Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Atald]

Det er mye på grunn av coveret at min utgave av Capote fortsatt er innpakket i plast. Det finnes ikke fristende å rive av plasten. Speik gjorde noe med innstillingen min, så regner med at det blir en mindre plastinnpakket film når morradagen har passert.

[Danielzu]

Jeg har også en uåpnet Capote i hylla.

[Spetz]

 

Ganske sterkt til cover å være i mine øyne. Eneste minuset er fonten.

[BadSmile]

Capote

 

Jeg ble, helt ærlig, rørt til tårer av Phillip Seymour Hoffmans perfekte og kraftfulle portrettering av Truman Capote. Dette tror jeg ender opp som å bli en av mine favoritt skuespillerprestasjoner noensinne, Hoffman er en mester i sitt yrke. Jeg har ikke hatt et så stort hakeslepp siden Brad Pitts Jesse James-tolkning.

 

Capote tok meg litt på senga. Den holdt et solid grep om både oppmerksomheten og følelsene mine. Makan til undervurdert film!

 

90/100

 

Kan ikke si meg mere enig, Phillip Seymour Hoffman spiller helt sinnsykt bra i den filmen. Filmen er også meget god, skikkelig god stemning under hele filmen.

[HeHauken]

Makan til undervurdert film!

Undervurdert og undervurdert. Han vant jo tross alt Oscar for sin rolleprestasjon.

[Speik]

Brad Pitt i Jesse James-rollen? Jeg la nesten ikke merke til Pitt i den filmen, det var Casey Affleck som virkelig imponerte der. Jeg ser gjerne filmen på nytt da første visning ikke var ideell, men jeg husker ikke Pitt som noe særlig.

 

Det kommer seg på neste visning. Casey Affleck er mer iøyenfallende med én gang, men etter en stund skjønner man hvor bunnsolid og dyp Brad Pitt er. Hans karakter er ikke like utagerende og "enkel" (æsjda, det stemmer ikke) som Bob Ford, alt foregår på innsiden, og Pitt lar det sile ut litt etter litt på perfekt vis.

[Angeleno]

Jeg vet ikke hva det var ved Jesse James som ikke traff meg. Da jeg så den synes jeg det var en god film, men intet mer enn pen underholdning, og lot meg sjarmere mer av Casey Affleck og et bunnsolid drama enn Brad Pitts prestasjon. I mine øyne var han bedre i Benjamin Button. Jeg skal likevel ta et gjensyn med Jesse James om ikke alt for lenge, og hvem vet - kanskje karakteren har høynet i takt med at filmsmaken min har modnet?

[Speik]

Benjamin Button blekner til hviteste grad av blenda-hvitt i forhold til Jesse James. Tror jeg hadde den samme opplevelsen med BB som du hadde med JJ.

[Angeleno]

May be - jeg ga BB en soleklar 9/10. For meg var den helt spesiell. Men da jeg så Jesse James for første gang hadde jeg ikke en særlig utviklet filmsmak, så jeg har sterk tro på at et gjensyn vil gjøre den bedre.

 

På samme måte som jeg er redd for at et gjensyn med Finchers film vil gjøre den svakere.

[Merk.]

Jeg føler meg som en fanboy når jeg begynner å snakke om JJ så jeg skal ikke begynne, men den må ha gitt meg en av de beste filmopplevelsene undertegnede har hatt.

 

En 10/10 mer soleklar enn 2001

 

EDIT: Holy shit... Angeleno = Badering??

Endret 29. mars 2009 av Merkwürdichliebe

[Badering]

Nei. Eller, jeg kan jo ha schizofreni da, men jeg tror ikke det.

[BadSmile]

Forvirrende

[Angeleno]

Har bare hatt det bildet i hodet etter at jeg så deler av Sans Soleil.

[Geir M]

Reprise

 

Helt absurd å se en norsk film som er så bra. Jeg fatter ikke hvorfor jeg ikke har sett denne før. Skuespillerne er knallgode, manus er brilliant, og filmen fremstår til tider som en estetisk nytelse. Jeg visste at filmen har fått mye god kritikk, både i denne tråden og av anmeldere. Men jeg hadde aldri trodd den skulle være så fantastisk. Det er sjeldent jeg ser filmer som treffer så bra med det meste. Karakterene er bunnsolide og realistiske, humoren er glimrende, og selv om dette er en trist film som tar for seg et alvorlig tema blir den aldri klein. Nå begynner det å bli en stund siden jeg så "Den Brysomme Mannen", men jeg tror faktisk denne er enda bedre.

 

Soleklar 10/10

[Badering]

Veldig fin film ja, jeg vil faktisk si fabelaktig. Norges stolthet? Det er nesten trist, men slikt er det. Litt ukonsentrert, litt preg av debutt-med-hundre-idéer-man-vil-bruke til tider, men herregud så bra det egentlig fungerer. Kafé-scenen er jo 10.0, faen meg poesi satt på film. Klippen, voice overen, bildene. Fantastisk!

[Geir M]

Veldig fin film ja, jeg vil faktisk si fabelaktig. Norges stolthet? Det er nesten trist, men slikt er det. Litt ukonsentrert, litt preg av debutt-med-hundre-idéer-man-vil-bruke til tider, men herregud så bra det egentlig fungerer. Kafé-scenen er jo 10.0, faen meg poesi satt på film. Klippen, voice overen, bildene. Fantastisk!

Litt ukonsentrert, ja. Men det passer bra inn, og bidrar til å heve filmopplevelsen for min del. Idéene fungerer, og da er det egentlig greit at man har mange av de. Jeg hadde litt høye forventninger (regnet vel med en 7/8 av 10), og ble likevel utrolig positivt overrasket.

[Merk.]

Vel, da var det oppklart. Begynte å lure litt i og med at ingen av postene til Angeleno inneholdt stikkordene "Days of Heaven", "Sátántangó" eller "Gummo".

 

Minner meg på om at jeg må få sett disse snart. Lite tiltak å kjøpe Criterion. 3-400 kr for en film jeg kanskje ikke liker frister ikke altfor mye

[Angeleno]

Bah, det blir for etterliknende. Dropper den inntil videre, lads.

 

Selv har jeg ingen filmer fra Criterion Collection hjemme. Jeg har en eller annen syk tanke om at Criterion er for folk som Montag som får reisning bare han ser coveret på en latvisk stumfilm fra 1949. De er også alt for dyre. Artificial Eye er derimot en utgiver jeg kan tenke meg å kjøpe filmer fra. Men coveret til Fear and Loathing in Las Vegas må være noe av det peneste jeg har sett som cover til en DVD. Har lenge hatt lyst til å se den filmen, så da blir det bare en bonus med et seksuelt opphissende cover.

[Hr. Jenssen]

Brad Pitt i Jesse James-rollen? Jeg la nesten ikke merke til Pitt i den filmen, det var Casey Affleck som virkelig imponerte der. Jeg ser gjerne filmen på nytt da første visning ikke var ideell, men jeg husker ikke Pitt som noe særlig.

 

Genial film. Twisten var jo sjokkerende. Hadde aldri trodd at Jesse James kom til å bli drept - i alle fall ikke av Robert Ford!

 

 

 

... OK, litt ironisk. Men filmen er genial. En av ganske få filmer som er veldig lange, men likevel føles ut som om de er for korte. Slike filmer kan vare i evigheter uten at de blir kjedelige.

 

 

[Badering]

Hehe. Man må jo hylle sine favoritter ^^;

 

Criterion er jo på mange måter ikke utgaver man kjøper på måfå, selv om det var faktisk det jeg gjorde med Days of Heaven (shit, disse filmene er virkelig i alle innleggene mine). De er jo ikke bare filmutgaver, det er jo også et designobjekt liksom. Noe mer en bare et cover.