Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Angeleno]

For meg ble det bare et av mange undertemaer. Hvorfor er ikke det relativt subtilt fremstilt i filmen?

[Dorian Gray]

Hva er budskapet?

 

At barna får svi for foreldrenes synder.

 

Jeg føler det kom ganske så klart fram.

Det var uten tvil en av mange ting som kom frem under filmen, men det var absolutt ikke noe jeg opplevde som et budskap. Kanskje et tema som gikk igjen i flere av historiene, men det er da mye mer å hente frem der. Crash sier "rasisme er fælt", mens denne filmen sier det du skrev i spoiler? Ikke sammenlignbart i mine øyne.

[Lawliet]

For meg ble det bare et av mange undertemaer. Hvorfor er ikke det relativt subtilt fremstilt i filmen?

Relativt subtilt fremstilt?

[Angeleno]

Ja, det virker som om du mener at Magnolia har et veldig klart og tydelig budskap? Synes du virkelig det?

[Lawliet]

Det var uten tvil en av mange ting som kom frem under filmen, men det var absolutt ikke noe jeg opplevde som et budskap. Kanskje et tema som gikk igjen i flere av historiene, men det er da mye mer å hente frem der. Crash sier "rasisme er fælt", mens denne filmen sier det du skrev i spoiler? Ikke sammenlignbart i mine øyne.

Det er helt klart mye å hente fram som du sier, men jeg føler "budskapet" som jeg nevnte var en tydlig gjenganger gjennom hele filmen som kom fram i samtlige historier.

 

Angeleno@ Ja det mener jeg, men jeg er med på at det er flere ting som står i fokus.

Endret 26. mars 2009 av Lawliet

[Dorian Gray]

Det er vel mer av et tema enn et budskap, vel? Regissøren prøver ikke å overtale seeren til å være enig i at barn lider pga foreldrene, det er bare noe av det han tok utgangspunkt i for å lage en film hvor mange historier flettes inn i hverandre. Det i motsetning til Crash hvor det er et sosiopolitisk budskap som prøver å vise at rasisme er mer relevant enn folk tror, og noe man burde ta alvorlig og prøver å kjempe. Blood Diamond har et budskap, Lord of War har et budskap, Crash har et budskap - Magnolia forteller historier.

[Dotten]

Twilight (2008): Vampyrfilmer er i vinden for tiden og har tatt en ny positiv vending. Først med den meget gode Låt den rätte komma in og nå med filmatiseringen av boken med samme navn. Ikke ha feil forventninger til denne filmen, for dette her er først og fremst hverken thriller eller action, men drama og kjærlighetskliss. En fortelling om den unge tenåringsjenten (Kristen Stewart, den søte jenta fra mesterverket Into The Wild) som forelsker seg i en vampyr. Det kan høres veldig mye ut som Buffy/Angel i ny versjon og det vil nok ikke overraske meg om spesielt Angel har vært en inspirasjon her. Eller kanskje omvendt, for jeg kjenner egentlig ikke særlig til hva som kom først. Jeg har ikke lest bøkene og således var det blanke ark når filmen ble konsumert. Noe som passet den godt. Leste en anmeldelse hvor den ble betegnet å være kun for fansen mens alle andre ville bli skuffet, jeg kan vel trygt konkludere med at den karen bommet grovt. Jeg ble smått oppslukt.

 

Regissør Catherine Hardwicke kjente jeg ikke til i forkant, hun skal ha ros for en veldig fin stemning og har strippet filmen for mye av overdreven maskulinitet. Det ble mer subtilt. The woman touch maybe? Ikke det at filmen er drama hele veien, for den har blant annet noe så merkverdig som vampyrer som spiller baseball i en sekvens som var himmelsk kul. Oppfølgerfilm er alt bestemt og det passer egentlig godt, for jeg er spent på å se hvordan dette ender for den unge jenta og hennes vampyrvenner. Det blir med ny regissør (Chris Weitz) denne gang, som jeg er mer skeptisk til.The Golden Compass var en middelmådig affære og han må heve standarden sin for ikke å rote dette til.

 

Twilight er en film du bør få med deg om du takler drama, likte tematikken til tv-seren Angel og satte pris på en ny tone satt av Låt den rätte komma in (selv om denne filmen her er veldig annerledes på flere områder). Bunnsolid og jeg er meget spent på denne franchisens fremtid. God film å ta med dama for å se, mens jentene fint klarer å lure med seg typen til å se denne her.

 

8/10 - Et godt bitt

[Lawliet]

Det er vel mer av et tema enn et budskap, vel?

Ja det vil jeg si, men det kan fint tolkes som et budskap etter min mening.

 

Men nå som vi er inne på Magnolia

 

Hva var meningen med disse tilfeldighetene?

 

Klarte aldri helt å flette samme dette med resten av historien.

[Dorian Gray]

Akkurat det er en større del av temaet (eller budskapet, som du kaller det) enn alt annet som er blitt nevnt.

[Lawliet]

Akkurat det er en større del av temaet (eller budskapet, som du kaller det) enn alt annet som er blitt nevnt.

Det forstår jeg, men hva jeg ikke forstår er hvordan det henger sammen med resten av historien. Noen som har noen ideer?

[Dotten]

: Arne Hobbesland har alltid ønsket seg superkrefter og lurer på om han vil finne dem ved å få sin egen Nemesis. Han henger da opp en lapp på Coop Mega med tittelen "Nemesis søkes". En kveld får han merkelig nok svar og kampen er i gang.

 

Denne kortfilmen er laget av Stian Hafstad, student ved UiB. Han serverer noen fornøyelige 7-8 minutter, med et par artige nikk til tv-serien Heroes. Tror de kunne fått enda litt mer humor ut av denne her, men bevares som jeg trakk på smilebåndet til tider. Lovende ung mann denne herr Hafstad. Klikk på linken over for å se den.

 

7/10

[Dotten]

Marley & Me (2008): Godt jobbet David Frankel, du lurte meg virkelig. Eller kanskje jeg skal skylde på fjolsene som laget traileren jeg så til denne filmen her. Jennifer Anniston og Owen Wilson i en film tilsynelatende om en hund. Med en trailer full av klipp av hva denne Hooch-typen bikkjen var i stand til å finne på. Alt peker mot en lettfattelig feelgood-komedie uten noe særlig mer på agendaen enn å skape smilet og halvannen time med avkobling for å trekke på smilebåndet.

 

Men neida, her ble jeg servert en tidvis fantastisk dramafilm om noe så enkelt som livet til en mann i en periode hvor han har en bikkje (Marley). Ikke noe høyere mening enn det, som med litt refleksjon nettopp gir ganske høy mening. Hele første akt satt jeg og undret meg over hva for en type film dette var, jeg kan være temmelig treg i avtrekkeren. Når lyset endelig kom ble det bare en reise som man ikke vil hoppe av. Owen Wilson har kommet sterkt tilbake fra sine personlige vansker, som drev han helt til å forsøke selvmord. Jeg kan forstå godt hvorfor han valgte denne rollen her, det er ikke tilfeldig og endel av scenene virker som om det er Owen Wilson som reflekterer og ikke en som driver skuespill. Her får vi se en manns ferd til økt forståelse, mens hunden Marley er mer som en bi-karakter som bare er der.

 

Det er bare noe underfundig og naturlig over hele det enkle plottet. For de observante så vil man se utrolig mye småting som gir mini x-faktorer. Som den gode kollegaen til hovedpersonen, som han alltid virker å misunne for sitt ungdommelige singelliv (mens han selv streber med familielivet), men hvor det i en subtil scene mot slutten av filmen med enkelt blikkfokus viser hvem som virkelig misunner hvem. Dette er en flott film om noe helt annet enn hva jeg først trodde. Ikke minst rørende, som vel ikke sier særlig mye siden jeg er av den sentimentale sorten. Veldig positivt overrasket, det ble jo rom for refleksjon her og en film som vil gi meg gode minner i livet som kommer.

 

8/10 - Voff Voff

[Dorian Gray]

Kind Hearts and Coronets

Den mest kyniske og kaldblodige filmen jeg har sett i mitt liv, og jeg nøt selvsagt hvert øyeblikk. En herlig hovedrolle, en historie som er så "diabolical" at man knapt kan tro det og en utførelse som aldri er svak men ofte er svært sterk. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente med denne, men det tok ikke mer enn to minutter før jeg visste at dette kom til å bli en solid opplevelse.

 

Kort oppsummert er hovedrollen vår en ung mann som er vokst opp i fattige kår (til en viss grad) og er nummer 12 i rekken til å bli en duke. Han gjør akkurat det alle fornuftige mennesker ville gjort i en sånn situasjon, nemlig å klekke en mesterplan om å myrde alle foran ham i rekken. Han er intelligent og sjarmerende, han virker ikke spesielt psykotisk men likevel kjøper jeg konseptet 100%. Dette er en komedie og en thriller om hverandre, noe som egentlig fungerer greit. Likevel er det enkelte ting å utsette på selve regien; jeg skulle gjerne likt at de fordelte tiden på de forskjellige familiemedlemmene litt bedre. Å ha samme mann i rollen som alle 8 forgjengerne skaper stort potensiale for at det skal bli tåpelig og at enkelte av karakterene blir stereotypiske og overdrevet. Dette følte jeg absolutt var tilfellet med kvinnen (også spilt av Alec Guinness), dødsscenen hennes ble litt for tåpelig. Det samme gjaldt også sjøkapteinen og dødsscenen hans, det hele ble veldig tullete og tegneserieaktig og passet ikke inn i filmens ellers mørke og kyniske stil og humor.

 

Guinness spiller kanskje 8 roller i filmen (The Duke, The Banker, The Parson, The Cook, The Thief Obi-wan Kenobi, Prince Feisal, Sherman Klump), men det er Dennis Price som er stjernen. Til tross for en voice-over som til tider kan bli litt tørr gjør han en bunnsolid rolle som karimatisk psykopat og elskbar seriemorder, og det var aldri et øyeblikk i løpet av filmens 106 minutter at jeg ikke håpet at alt skulle gå etter planen hans. Kjærlighetshistorien interesserte ikke i like stor grad som hovedplottet, men viste seg å være relevant mot slutten. Dette vil sannsynligvis gi en ny dimensjon til neste visning, selv om mye av det virket unødvendig nå for første gang. Alt i alt en knallgod opplevelse og en solid utførelse av et konsept som er så fantastisk at det hadde vært vanskelig å ikke få til noe bra med det.

8/10

 

edit: Filmen fortjener egentlig et halvt poeng ekstra på grunn av replikken: “It seems that an unaccountable number of these niggers are named D’Ascoyne.”

Endret 27. mars 2009 av Dorian Gray

[sch0n]

Reqiuem for a Dream (2000)

 

 

Requiem for a Dream kartlegger fire individers liv og deres felles avhengighet til narkotiske stoffer. Vi møter Harry Goldfarb, den typiske junkien, kun ute etter sitt neste skudd i lag med hans kjæreste, Marion, og hans trofaste venn Tyron. Sara, Harrys mor, finner ut at hun skal være deltaker på et TV-show. I den anledning ønsker hun å ta av 25 kilo på kortest mulig tid, for å få plass i den høyt verdsatte røde kjolen hennes. Med hjelp fra legevesenet introduseres hun for slankepiller (speed). Dermed har vi fire mennesker inne i syklusen, og som filmen progreserer ser vi hvordan skjebnene deres som avhengige, utfolder seg. Samtlige peker i negativ retning...

 

Livene deres kontrollert av rusens avhengighetsskapende effekt, illustreres veldig godt, samtidig som det er slående reelt i denne filmen. Når karakterene i filmen setter sine skudd, kjører de en fast sekvens med forskjellige bilder som handler om tilberedningen av heroin. Det er både stilig gjennomført og samtidig et aldri så lite lynkurs i hvordan man skal gå fram.

 

Om du av det sistnevnte fristes til tanken på å prøve det engang (det ser da lettvint ut), kan jeg garantere at du ikke er av samme oppfatning når filmlerretet blir svart. Hallusinasjoner, paranoia, infeksjoner, savn, og de grensesprengende situasjonene man må sette seg i for å bli stein, er alle påregnelige ting i rusmiljøet. Visualiseringen av alle de nevnte tingene satte ihvertfall en kraftig støkk i meg!

 

Blant serien av gode skuespillerprestasjoner, er det aller viktigst å trekke fram den av Ellen Burstyn. Hun står bak den rørende, desperate rollen som er Sara Goldfarb. Aller fremst er det hun som rammes mentalt av det å være avhengig, og det synes, for å si det rett ut.

 

Fantastisk opplevelse for min del, det er sånne filmer jeg trenger. Ikke bare som underholder, men i større grad etterlater meg helt paff og gir meg vondt i hodet. Klippingen er dødsbra attpåtil, noe jeg er veldig fornøyet med.

 

9/10

[Spetz]

Elsker den filmen. God anmeldelse. : )

[CypheroN]

Liker ikke genseren hennes.

[AvidGamer]

Liker ikke genseren hennes.

 

Å? Ikke noe armhule fetish for deg altså Cypheron? :!:

Endret 27. mars 2009 av AvidGamer

[Gunfreak]

The Magnificent Seven

 

Den filmen med kanskje mest gjenkjennlige them, ja selv mer gjenkjenlig enn GBU.

Folt musikk om noe typsik 50talls stor western.

Og for enrolle liste, jeg hadde ikke sett denne filmen på mer enn 16 år eller noe og da så jeg bare deler av den.

Siden jeg er raskt på vei til å bli en western fantatiker var det på tide å se denne igjen.

Flere av de kuleste og mest mannlige skuespillerne i bransjen er her i samme film.

Yul Brynner viser at menn uten år kan være kule, Bronson i sin mykeste rolle(som fremdeles ikke er spesielt mykt)

Coburn og McQueen er jo også ren kulhet.

 

Filmen har nær perfekt oppbygging til det siste slaget, det eneste jeg kunne ønske var at slutt slaget var noe lengre, ås man kunne nyte det enda mer. Filmen er flott action en god historie men ikke fantastisk, det er jo tross alt en remake, så man kan ikke si den er orginal, men den er fremdeles virklig flott.

 

Alt i alt, en av de beste amerikanske westerne.

 

Dette passet perfekt for meg, da jeg kom fra litt western skyting i går, og hadde "lekt" litt med revolvere, hagler og rifler

 

8.5/10

[Angeleno]

Stalker (1979)

It is so quiet out here, it is the quietest place in the world.

 

 

Etter å ha sett Tarkovsky hyllede dypdykk i menneskelig psykologi sitter jeg igjen med en følelse av ambivalens.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal synes om dette. På den estetiske siden er den meget god, på den psykologiske siden utarter den seg sakte fra å starte meget godt til å utarte seg i noe jeg er svært usikker på om jeg liker eller ikke. Men Stalker er for meg en god, gammeldags mindfuck. Den setter ufrivillig tankene i gang, og der har Tarkovsky lykkes.

 

Men det er på ingen måte en film jeg umiddelbart falt for, eller en film som vil gå inn blant mine favoritter. Den vil imidlertid vende tilbake som en påminnelse.

Karakter klarer jeg ikke å sette.

[CypheroN]

Og det bildet der er najs som fy. Kanskje det vakreste stillbildet fra en film ever. Kanskje bare slått av Vargtimmen med dette: http://i442.photobucket.com/albums/qq144/v...822345_4971.jpg

 

Liker ikke genseren hennes.

 

Å? Ikke noe armhule fetish for deg altså Cypheron? :!:

Dessverre

Endret 27. mars 2009 av CypheroN