Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Montag]

Rolling Thunder

 

 

Paul Schraders klassiske hevndrama skuffer ikke - dette er et fenomenalt bidrag til sjangeren. William Devane er fjellstø som traumatisert Vietnamveteran på hevntokt etter at hans kone og barn er blitt drept av en gjeng bøller; jeg vil endog gå så langt som å si at dette er en av Devanes aller beste roller. Interessant er det også å se en ung Tommy Lee Jones, som gjør en fin innsats som sin majors trofaste våpendrager. Både Tommy og i særdeleshet Devane gir sine rollefigurer en psykologisk dybde som hører til unntakene i denne typen filmer, og dette bidrar definitivt til å løfte filmen høyt over den gemene hopen.

 

 

Anbefales.

Endret 24. mars 2009 av Montag

[Angeleno]

Jeg synes begge er veldig gode filmer (Sympathy: 9.5, Oldboy: 8.5), men førstnevnte er bedre som en helhet. I Oldboy begynner Park å bli litt mer ambisiøs, og det er ikke alt som funker like bra. Men det som funker, funker til gjengjeld helt ypperlig.

Jeg synes det er omvendt, Oldboy fungerer bedre som en helhet. Fortellerstilen baserer seg på den samme; den er ikke strømlinjeformet og er noe uortodoks i forhold til den klassiske Hollywood-modellen, men jeg synes Oldboy fremtoner seg riktigere. Sympathy for Mr. Vengeance ble for meg et kaos, et tidvis meget facinerende kaos, som bygger seg opp mot en pen slutt. At ambisjonene vokser i henhold med populæriteten skader absolutt ikke Oldboy. For meg er den en klar 8.5, mens Sympathy som du ser fikk 6.2.

 

Men Oldboy har uansett den beste scenen, dvs den legendariske hammerfighten i gangen. Den hadde blitt så hypet opp på forhånd at jeg var sikker på at jeg skulle bli skuffet, men det var altså ikke tilfelle.

Den scenen er fabelaktig. For meg var sluttscenen i Boksuneun en liten skuffelse. Det var liksom den jeg ventet på gjennom store deler av filmen etter å ha hørt alt for mye skryt om den. Den var oppklarende og før der intens, men ikke noe mer.

[athorb]

Men Oldboy har uansett den beste scenen, dvs den legendariske hammerfighten i gangen.

 

*Cough* Must I remind you?

OBS! Spoiler. Sluttscenen tross alt

 

Der har vi også en veldig god kandidat, den hadde jeg glemt. Om ikke beste, så snakker vi en god nummer to, minst.

[athorb]

For meg var sluttscenen i Boksuneun en liten skuffelse. Det var liksom den jeg ventet på gjennom store deler av filmen etter å ha hørt alt for mye skryt om den. Den var oppklarende og før der intens, men ikke noe mer.

 

Sluttscenen ja, det er den som holder filmen fra å bli en 10er for min del. Det er den forbanna voice-overen, ffs. Der tryner filmen totalt på målstreken.

[Angeleno]

Der har vi også en veldig god kandidat, den hadde jeg glemt. Om ikke beste, så snakker vi en god nummer to, minst.

Får også legge til åpningsscenen i Sympathy. Den ga meg veldig høye forhåpninger selv om det gikk nedover med tiden.

[Merk.]

Sluttscenen ja, det er den som holder filmen fra å bli en 10er for min del. Det er den forbanna voice-overen, ffs. Der tryner filmen totalt på målstreken.

 

Og det faktum at slutten ikke var overraskende i det hele tatt trakk ned. En hel karakter for å være nøyaktig

[CypheroN]

Sluttscenen i Sympathy er da overaskende? Man forventer jo absolutt ikke det.

 

 

Jeg jobber for en terror-organisasjon! *yeah right..*

 

[Merk.]

Klikk for å se/fjerne spoilerteksten nedenfor

Ja ja, jeg ble iallefall ikke overrasket. Det blir liksom hennes ord mot politiets, og det er et ganske vanlig virkemiddel å nevne noe, deretter avvise det slik at det blir glemt og til slutt la det komme overraskende tilbake mot slutten.

[athorb]

Jeg er enig med dere begge to egentlig, men:

 

 

Det kommer overraskende at hun faktisk snakket sant, og at hele seansen blir avbrutt av en gjeng terrorister. Men samtidig var det jo akkurat det hun sa kom til å skje, man forventer bare ikke den slutten.

Hvis voice-overen hadde vært droppet (for det første overforklarer den jo scenen til det patetiske, dessuten gjør den hele avslutningen forferdelig billig), hadde vi fått en dyster slutt en noir-film verdig, hvor du, selv om du vinner slaget, må høste det du sår og likevel taper krigen. Noe som hadde passet veldig godt inn i helheten.

 

[Angeleno]

 

Voice-overen var tragisk, ja, det hadde kledd filmen bedre om han bare ble slaktet. Litt mer stilistisk og litt mer uttrykksfullt også, kanskje? Det var i tråd med resten av filmen, men det hadde skapt en fin kontrast - på samme måte som åpningsscenen i mine øyne gjør. Jeg var faktisk ikke så skeptisk til Yeong-mi sine påstander om at hun tilhører en terrorgruppe da hun først sa det, man fikk servert gjentatte ganger det faktum at hun tydeligvis tilhører en venstreradikal gruppering.

 

Uansett synes jeg Sympathy for Mr. Vengeance er mer uklar enn Oldboy - ikke mer subtil - kun uklar.

[athorb]

Jeg var faktisk ikke så skeptisk til Yeong-mi sine påstander om at hun tilhører en terrorgruppe da hun først sa det, man fikk servert gjentatte ganger det faktum at hun tydeligvis tilhører en venstreradikal gruppering.

 

 

Det var ingen tvil om at hun var raddis nei, men man var jo ikke helt sikker på om det bare var tomme trusler-

 

 

Uansett synes jeg Sympathy for Mr. Vengeance er mer uklar enn Oldboy - ikke mer subtil - kun uklar.

 

Hehe, her må jeg faktisk si det eksakt motsatte.

[Angeleno]

 

Såklart, det kom bare ikke på meg som et sjokk at det var hennes terrorgruppe.

 

Hvordan kan du egentlig si at Oldboy er mer uklar enn Sympathy for Mr. Vengeance? Da sikter jeg ikke til fortellerstilen - for den har klare paralleller i begge filmer; den er uortodoks og ikke lineær - men til hvordan handlingen fortoner seg. Jeg er nødvendigvis ikke den som liker strømlinjeformede filmer, men i Oldboys tilfelle, da den er rimelig søkt fra før av, synes jeg det kledte filmen bedre. Mr. Vengeance ble til tider bare en suppe. Temaet hevn kommer også bedre til syne i Parks andre.

[Geir M]

Enig, Oldboy er definitvit mindre uklar enn Sympathy for Mr. Vengeance. Jeg synes Oldboy er den overlegent beste filmen i hevntrilogien. De andre to er gode filmer, men personlig synes jeg Oldboy er et mesterverk av de sjeldne. Den er lett inne på min topp 10 liste.

[athorb]

Ok, dårlig formulert av meg. Poenget mitt var først og fremst at jeg heller anser Sympathy som subtil enn uklar, og derav ikke mer uklar enn Oldboy. Jeg synes ikke Oldboy er spesielt uklar heller (langt mindre subtil dog), og jeg anser den jo å være en veldig god film, så jeg er ikke ute etter å jekke den ned på noen måte; bare forsvare Sympathy.

 

Jeg må si meg uenig i at den er en suppe, i alle fall. Det som først og fremst imponerte meg var hvor utrolig godt gjennomført den var, fra det tekniske til historie og struktur, og ned til hver minste detalj. Kanskje en av de mest "solide" filmene jeg har sett.

Oldboy er til sammenligning mer ambisiøs, det safes ikke like mye, om jeg kan si det slik. Og på samme måte som alltid når det siktes høyt blir det gjerne et par bomskudd, men så er det helt spektakulært når det treffes. Og Oldboy treffer jo særdeles ofte, og er på sitt beste bedre enn Sympathy. Men den føles litt mer ujevn i forhold, helhetlig sett.

Tematikken er forøvrig såpass åpenbar i begge to at det blir litt irrelevant her.

Endret 25. mars 2009 av athorb

[Angeleno]

Jeg stiller ikke spørsmålstegn ved tematikken, vi vet alle at det dreier seg om hevn, jeg mener bare at den fremheves på en sterkere måte i Oldboy. Det er mer simpelt og helhetlig mindre komplekst, og i mine øyne lykkes det bedre. Jeg kan også si meg enig i at Oldboy er veldig ambisiøs i forhold til Sympathy for Mr. Vengeance som legger seg på et roligere nivå også bokstavelig talt. Eksplosiviteten kler Chan-wook Parks regissørstil til de grader. Nå gleder jeg meg til Lady Vengeance som visstnok skal være desto mer stilistisk og fremheve estetisk filmvold enda mer.

[athorb]

Spent på Lady Vengeance selv. Veldig elsk/hat virker det som, kanskje Park blir for ambisiøs for sitt eget beste. Men som sagt, når han treffer, så treffer han godt.

[BadSmile]

Lady Vengance likte jeg ihvertfall svært godt. Må nesten ta ett gjennsyn, men tror jeg hadde elsket den enna.

[Angeleno]

Han er i alle fall ambisiøs med sin neste etter Lady Vengeance, I’m A Cyborg, But That’s OK; "En ung kvinne som tror at hun er en morderrobot legges inn på en psykiatrisk klinikk der hun treffer andre med lignende problemer. En dag faller hun for en mann som påstår å kunne stjele folks sjeler." Hoho, det kan enten bli kleint absurd, eller rett og slett kanonbra. Infenso anbefalte den på det varmeste og ga den så vidt jeg husker 8/10, så jeg er rimelig spent på hvordan den er.

[Merk.]

Lady Vengeance er svakest i trilogien, selv om det ikke sier mye. Den er nok mindre ambisiøs enn Oldboy, men mye mer enn Sympathy igjen. Tror jeg havnet på en 7 eller 8 av 10. Klarte liksom ikke å binde meg med karakterene som jeg gjorde i de to tidligere filmene.

[Tilsynsmannen]

Følte det var på tide å sjekke ut noen filmer som er nevnt ofte her.

 

The Evil Dead (1981)

 

Fet intro var det første jeg tenkte. Filmen begynner creepy og ender creepy, med morsomme innlegg støtt og stadig. Historien er ganske enkel, fem ungdommer drar til en hytte og blir nysjerrige på en gammel bok (Book of the dead), som selvfølgelig åpner skumle krefter i skogen. Hun ene blir voldtatt av et tre til og med, så her er det mye rart. Koste meg under denne, absolutt ikke kjedelig. Denne likte jeg.

7/10

 

Kjeda meg under hele filmen jeg... var litt skummel to ganger, kanskje? Den tre-voldtekt scena var morsom da ^^

Jaja, nå er jo ikke jeg akkurat skremfilm typen da..