Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Bruktbilen]

Watchmen

 

Hadde ikke hørt om Watchmen før jeg så traileren for en liten stund tilbake, hadde ingen forventninger i det hele tatt så jeg kan ikke kommentere hvor bra den levde opp til tegneserien, det var derimot en interessant film.

 

Jeg syntes de gjorde en god jobb å flette bakgrunnen til personene inn, det føltes naturlig ut og det var lett å følge med. De som aldri har hørt om Watchmen trenger ikke bekymre seg, du får forklart det meste. Rorschach(Blekk-maska) var den personen som jeg alltid gledet meg å se igjen, han var underholdende og bare rett og slett rå. De kunne godt lagd en film bare om han.

 

Handlingen var orginal, jeg likte at det endelig kom en litt annerledes superhelt-film. Selv om det er veldig mye som skjer så er det så bra framstilt at det er enkelt å følge med. Slutten hadde en fin vri, men en viss anime hadde akkurat samme slutt så det kom ikke akkurat som et sjokk for meg.

 

Masse action, der det ikke var action var det istedenfor spenning så jeg mistet aldri taket i filmen. En veldig snodig, men fasiterende og orginal film.

 

7,5/10

[NightKeeper]

Er du mafiageek så er det vel mulig å skjønne at den treffer deg midt i hjertet?

 

Er mafiageek jeg, men GoodFellas får ingen toppkarakter av meg. Første halvdel er fantastisk. Selve oppbyggingen, og historien, og den naturlige progresjonen er filmkunst. Andre halvdel av filmen blir for min egen del litt uengasjerende.

 

Gudfaren I & II vil alltid trone på mafia-toppen for min egen del.

 

Syntes forøvrig Casino er bedre enn GoodFellas.

[CypheroN]

Er ikke den basert på en sann historie da? Isåfall er det jo litt vansklig å gjøre om slutten.

 

Jojo, men uførelsen av slutten av filmen er utført ganske laber med voice-over og mye surr og frem og tilbake. Dette kunne Scorsese gjort annleredes, uavhengig av historien.

 

[SgtKabukiman]

Syntes forøvrig Casino er bedre enn GoodFellas.

Ja...enig! Har vel sett Goodfellas 1 gang, så jeg bør vel sikkert se den igjen snart. Men synes å huske, i likhet med deg, at 2 delen var litt uinteressant.

[AvidGamer]

Mye intersant om Goodfellas folkene som boken/filmen er basert på her: http://www.chasingthefrog.com/reelfaces/goodfellas.php

[Hr. Jenssen]

Er du mafiageek så er det vel mulig å skjønne at den treffer deg midt i hjertet?

Såklart, men jeg elsker mafiafilmer og følte aldri at Goodfellas nådde de store høydene.

 

Men så må du spørre deg selv hva din definisjon av begrepet "mafia" betyr i denne sammenhengen. Om du ser en "mafiafilm" for å få det du får i Gudfaren-spillet - rattende Tommyguns og prating om vendetta og lojalitet med teatralsk italiensk aksent, så skjønner jeg at du ikke synes GoodFellas er så god.

Om du vil ha en realistisk, "down-to-earth" tolkning av mafiaens historiske utvikling, så... nei, det nekter jeg å tro at du vil. For da hadde du følt det samme som oss GoodFellas-fanbåjs. Jeg har aldri vært god til å forklare, men det trenger jeg ikke gjøre når det gjelder GoodFellas. Den er rett og slett bare den beste gangsterfilmen jeg noen gang har sett, og jeg får en veldig god følelse når jeg ser den. Basta. "C'mon fuckos, let's go for a ride".

 

Mye intersant om Goodfellas folkene som boken/filmen er basert på her: http://www.chasingthefrog.com/reelfaces/goodfellas.php

 

Boken heter forøvrig Wiseguys, og ikke GoodFellas.

 

Edit: Rettelse, etter en kjapp titt i bokhylla: Den heter Wiseguy. Uten S på slutten.

Endret 9. mars 2009 av Hr. Jenssen

[bandreas]

The Wrestler

Handler om den aldrende wrestleren Randy "The Ram" som lever på gode gamle dager i det vaklende wrestler-miljøet. Randy elsker alt av dette rundt wrestlingen og han storkoser seg med det han driver med. Uheldigvis er det dårlig betalt og det tærer på kroppen, noe som skildres fint i filmen. Når kroppen har fått nok og han må legge opp finner han ut at et normalt liv tærer minst like mye på han. Han sliter med å komme seg igjennom hverdagen. Det er langt imellom lysglimtene, men stripperen Cassidy og datteren hans Stephany er noe av det som holder han gående.

 

Når Randy blir tilbudt muligheten til å gjennoppleve sin storhetstid ved en gjennforeningskamp med sin erkemotstander i ringen blir han stilt i et etisk dilemma. Med den helsa han har risikerer han å miste alt han har bygd opp med Cassidy og Stephany ved å gjennomføre denne kampen.

En manns kjærlighet for sin livsstil gjennom flere tiår blir stilt opp imot verdien av relasjonene med kvinnene i hans liv.

 

 

Oscar-filmen jeg gledet meg mest til av alle. Men jeg syns ikke filmen var så sterk som det har blitt uttrykt om så ofte. Micky Rourke gjør en bra rolle, men ikke noe mer enn det. Heller ikke noen av de andre skuespillerne klarte å påvirke meg noe særlig. Story'n er god og måten personligheten til Randy blir bygd opp igjennom filmen liker jeg.

 

7/10

 

Watchmen

Filmen tar for seg historieforløpet til Watchmen fra glansdagene og frem til den kalde krigen. Etter flere år i rampelyset har Watchmen trukket seg tilbake til et moderat liv da behovet for dem ble borte. Vi følger alle de seks heltene i deres kamp for å skaffe verdensfred (hvis jeg kan kalle det dette).

 

Uten at jeg kan skryte på meg mye Watchmen erfaring før filmen hadde jeg visse forhåpninger etter å ha gransket litt før jeg skulle se filmen. Filmen er visuelt sett bra, men det ble litt for mye hanky panky og lang, blå, glatt penis for min del. Skulle heller sett at fokuset ble lagt til å se heltene i aksjon litt mer. Rorschach gjør filmen verdt å se alene og var for meg den eneste som levde opp til forventningene.

Selve historieforløpet til filmen syns jeg var bra, men utenom det som er nevnt over blir filmen ødelagt av noen idiotiske sangvalg i filmen der jeg kjente at jeg himlet med øynene og begynte å se andre steder i salen istedet for på lærretet.

Helt sikkert et mesterverk av en tegneserie, men filmen syns jeg ble for dårlig rett og slett.

 

3/10

[Gunfreak]

Er du mafiageek så er det vel mulig å skjønne at den treffer deg midt i hjertet?

Såklart, men jeg elsker mafiafilmer og følte aldri at Goodfellas nådde de store høydene.

 

Men så må du spørre deg selv hva din definisjon av begrepet "mafia" betyr i denne sammenhengen. Om du ser en "mafiafilm" for å få det du får i Gudfaren-spillet - rattende Tommyguns og prating om vendetta og lojalitet med teatralsk italiensk aksent, så skjønner jeg at du ikke synes GoodFellas er så god.

Om du vil ha en realistisk, "down-to-earth" tolkning av mafiaens historiske utvikling, så... nei, det nekter jeg å tro at du vil. For da hadde du følt det samme som oss GoodFellas-fanbåjs. Jeg har aldri vært god til å forklare, men det trenger jeg ikke gjøre når det gjelder GoodFellas. Den er rett og slett bare den beste gangsterfilmen jeg noen gang har sett, og jeg får en veldig god følelse når jeg ser den. Basta. "C'mon fuckos, let's go for a ride".

 

 

 

Edit: Rettelse, etter en kjapp titt i bokhylla: Den heter Wiseguy. Uten S på slutten.

 

What he said

[Batnobbit]

Nosferatu

 

Dette er historien om.. Count Orlak. Dette er altså, etter som jeg har forstått det, den første Dracula filmen. Denne filmen er kvalitet selv om den er gammel. Noe jeg fant ganske så morsomt i den første halvdelen er at det fantes jo ikke lyd. Så skuespillerene spiller bare på kroppsspråket. Scenene der de viser at de er glade eller ler av andres overtro er virkelig lattervekkende(

0:55->)

 

Dracula, eller Nosferatu ser ondere ut en noen gang selv om han har hoggtennene framme. Scenen der Hutter(hovedpersonen) møter Nosferatu er elsk. Jeg vedder på at alle ehr har sett scenen der han går opp trappen, der du bare ser skyggen. Eller den når han går igjennom den døren som mystisk nok passer akkurat nok.

 

For alle filmsfans, se denne filmen.

 

Dracula(Bela Lugosi)

 

Kaller den bare det selv om den ikke heter det. Dette er nok det folk forbinner med Dracula. Svart hår, en slags dress, lang svart kappe, håret kjemmet bakover, hjørnehoggtenner, ond aksent og et ansikt som kan sjarmere samtidig som det skremmer vettet av deg. Bela Lugosi er den ultimate Dracula. I og med at han ikke var amerikansk(tror han var hungarsk) så var han ikke så god i engelsk. Det eneste engelske han kunne, var repilikkene hans. Den aksenten han bruker ble Draculas talemåte for all tid fram over, alt Lugosi gjør ble en standar.

 

Men ikke bare han er god, alle er fantastiske. Godt skuespill, god kjemi, godt manus, alt er fantastisk. Replikkene er utrolig klassiske(Feks Listen to them. Children of the night. What music they make).

 

Dette er film alle bør se en gang. Jeg ble helt forelsket i den, jeg har sett den før, men av en merkelig grunn så var detaljene veldig få. Eneste jeg kan pirke litt på er mangelen på musikk, uten om en herlig opening theme. Men, så øker det litt av spenningen, den skummle stillheten.

 

Anbefaler dere å se denne også.

 

Ja, de ble nok ikke de beste anmeldelsene siden ejg skriver dem fort, fikk plutselig så lyst og se Dracula(1992)

[Isbilen]

Har du den Nosferatu-versjonen hvor det går an å velge å ha et skreddersydd midi-lydspor i bakgrunnen? I så fall går du glipp av noe stort hvis du ikke ser filmen med det påskrudd en gang.

 

Jeg er en mann av de store anledninger, og derfor har jeg, kanskje mye ut av ærefrykt, unngått å se noen av Gudfaren-filmene hele mitt liv. Men nå har jeg dem på BD, og på lørdag var det på tide. Anmeldelse på tre bokstaver: OMG!

[Batnobbit]

Lastet den ned

Skal kjøpe den selv, mene rlitt short on cash

[Isbilen]

Se forresten også Werner Herzogs Nosferatu med gromgutten Bruno Ganz i hovedrollen.

[Batnobbit]

Se Shadow of the Vampire og så Nosferatu, ellar først Nosferatu også SOTV. Handler om at de skal lage Nosferatu og leier inn en ekte Vampyr. Blir dobbelt så skummelt da

[Rajah]

Jeg ble just ferdig med Funny Games U.S. (2007)..

 

Jeg sitter litt igjen med en "wtf" følelse. Velspilt - ja. Syk - ja. Spesiell - ja. Men hva var det hele egentlig om?

Noe tilfeldig, syk vold? Psykisk syke folk som torturerer og plager hvem som helst? Gi meg en oppklaring, så jeg kan skjønne det litt mer. For, inntrykket jeg sitter med nå er at det var en film som.. Var litt småtreig til tider (det tolket jeg som å få frem.. realitet?), som var spesiell, og som ikke helt gav mening.

Dog, den samtalen på båten gav meg en tanke på filmen sin fokus på vold, eller noe?

Gah!

 

5.5 av 10

[Infenso]

Funny Games er kritikk/ en kommentar til voldens rolle i film og media. Jeg har kun sett originalen, og der syns jeg det fungerte suverent.

[Speik]

La Cité des enfants Perdus

 

Jeg vil så gjerne gi denne filmen en mye høyere rating på grunn av dens FANTASTISKE mise-en-scene, visuelle stil og spennende, kreative grep. Men av en eller flere grunner var filmen som en helhet veldig kjedelig, jeg ble aldri grepet. Filmen hadde sine øyeblikker, men det er grenser for hvor mye foto og farger kan underholde, og resten traff meg ikke i det hele tatt. Det er litt synd, for dette er den type film jeg egentlig elsker. Jean-Pierre Jeanet er en veldig interessant regissør som jeg definitivt skal sjekke ut mere av. Hittil er Amélie helt overlegen, den har det spennende fotoet og scenografien til Jeunet + det som manglet i City of Lost Children.

 

Men jeg anbefaler likevel filmen til alle som er ute etter et fantastisk visualisert mørkt eventyr. God særing dette her.

 

65/100

[Infenso]

La Cité des enfants Perdus var en liten skuffelse for min del. Den første halvtimen var svært lovende, men den klarte ikke å holde på stemningen og mystikken.

[salamiking]

Er du mafiageek så er det vel mulig å skjønne at den treffer deg midt i hjertet?

 

Er mafiageek jeg, men GoodFellas får ingen toppkarakter av meg. Første halvdel er fantastisk. Selve oppbyggingen, og historien, og den naturlige progresjonen er filmkunst. Andre halvdel av filmen blir for min egen del litt uengasjerende

 

Det er mange som ikke liker den andre halvdelen, og det kan jeg forstå. Det er jo da ting begynner å falle sammen for Henry, med dop og ting som ikke går helt etter planen, og da mister filmen mye av den lekne stilen i den første halvdelen.

[tjalla]

Spoilere...

 

Funny Games er som tidligere nevnt i tråden en kommentar på hvordan vold glamouriseres i film. Ved å vri og vende på den velkjente thrillersjangeren og dens normer, så får det virkelig en helt annen effekt enn om det hadde endt godt. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg forventet at det skulle gå bra, iallefall når en av gutta blir skutt. Slike vendepunkt er svært vanlig i sjangeren. Med en direkte hendvending til publikum og tilbakespolingen, så viser guttene oss seere nærmest fingern. Fingern til våres forventninger og sjangernormer.

Endret 9. mars 2009 av tjalla

[Merk.]

La Cité des enfants Perdus

 

65/100

 

 

Dette er en av mine favoritter, selv om det er lenge siden jeg har sett den. Er litt redd for gjensyn da jeg tror karakteren kommer til å falle