Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[vikingkylling]

Lørdag, litt på fylla, kjeder meg og kjører på med hjernedød action på sitt beste.

 

Return of Godzilla (1984)

 

Tretti år er gått siden sist (og dermed ignorerer vi de femten (!) filmene som kom i mellomtiden), og svært få husker Godzilla. Det vil si, helt til en fiskebåt blir tatt av en merkelig strøm og dratt mot en øy, og den eneste overlevende sier han så et digert monster stike opp fra øyen. Det virket nesten som om selve øyen var levende. Men Godzilla er jo død? Eller...?

 

Denne filmen kom i 1984, altså tretti år etter den første filmen og handler kun om Godzilla. Historien er på mange måter den samme gamle. Godzilla våkner til live, drar til fastlandet (dvs Japan) og går berserk. Men når det er sagt tar det neste en time før han endelig begynner ødeleggelsene, og frem til da fokuserer det mye mer på ting rundt ham som hvordan han kan stoppes, hvorfor han er tilbake nå og så videre. Selv når han begynner å ødelegge er det relativt lite forkus på selve øglen (selv om vi selvsagt får møte ham i små sekvenser gjennom store deler av filmen), men mer på hovedpersonene.

 

Var litt skeptisk til denne, men vil påstå det er en av de beste i serien. Vil man ha Godzilla i slosskamp med et annet monster har vi mer enn nok, men det er få filmer som bare fokuserer på gode, gamle Godzilla. Det hever denne et par hakk over de andre filmene.

 

Vurdering: 7/10

[Bob_3 The Builder]

Jeg har editet innlegg mitt, er det noen som merker det?

Endret 3. september 2009 av Bobolomeus Nathaniel III

[athorb]

Second that. Fjorårets nest beste for min del. Fantastisk film.

 

Franskkanadierne utmerker seg på Kosmorama, Mommy is at the Hairdresser var minst like bra.

 

6

Endret 3. september 2009 av athorb

[Onyx]

Antar dere bruker 6-er-skalaen her, gutta?

 

- The Last Samurai.

 

Kommet tilbake fra en vel overstått spontan-filmkveld hos en bekjent. Valget falt på The Last Samurai, som var en vakker opplevelse om de siste gjenværende Samuraiene på slutten av 1800-tallet. Her får vi servert Cruise og Watanabe i gode roller der ingen av de to nevnte skuffer. Musikken som Zimmer står bak øker stemninga, og passer godt til kampscenene blant annet. Videre kan jeg si at japsene alltid har fascinert meg - deres holdning, moral, kultur og disiplin. Dette her vil jeg påstå kjennetegner den gjennomsnittlige japse der ute.

 

Blanding av mild romantikk, bittelitt humor, drama og krig ble dette en hyggelig afære for min del.

 

8/10.

[Bob_3 The Builder]

Klart vi bruker 6er-skalaen. Du også?

[athorb]

Antar dere bruker 6-er-skalaen her, gutta?

 

Stemmer det. 9/10 på begge for min del, hvis man skal bruke den skalaen også.

[Onyx]

Klart vi bruker 6er-skalaen. Du også?

Har holdt meg til 10-er-skalaen fordi da har jeg et større område å bevege meg i. Gode ord du og athorb har om de filmene der. Har vel intet valg enn å notere de på lista.

 

Har noen av dere for øvrig sett Okuribito? Mens vi enda er inne på filmer fra det fjerne østen.

[Bob_3 The Builder]

Bruker hovedsakelig terningen fordi jeg må det på filmbyen. Men det er en finfin skala, absolutt. Ikke sett filmen du linker til, desverre. På tide å komme seg i seng snart, men internett eier<3 Er fullt kjør i morgen også, lurer på om det ikke er 3 filmer jeg skal se på kino. Og da skal jeg kun anmelde èn av de. Sier det jeg, tropper opp.

[BadSmile]

Everything is fine (Tout est parfait), hørtes ut som en god film. Må sjekke ut snarest.

[Speik]

Fanny och Alexander (theatrical cut)

 

 

En meget flott film, men jeg ble noe skuffet. Da filmen var ferdig satt jeg egentlig igjen skuffende inntrykksløs. Det følelsesmessige klimakset ble for meg et antiklimaks. Når det er sagt, er dette en veldig god film. Ypperlige skuespillerprestasjoner av samtlige, fantastiske karakterer og en finpusset progresjon. De tre aktene vi kan dele filmen inn i fungerer veldig bra; spesielt julefeiringen, den første delen av filmen, var jo virkelig storslått. Vi ser handlingene i filmen tilsynelatende objektivt, men i visse perioder subjektivt gjennom øynene til Alexander. Vi føler en dyp medfølelse for ungene gjennom hele filmen, Bergman har lykkes godt med det meste. På noen måter synes jeg filmen er allerede for lang, men jeg har veldig lyst til å se 5 timer-versjonen da jeg leser overalt at de beste scenene ble kuttet i den versjonen jeg så. Kanskje er det rett og slett mer tid sammen med karakterene som gjør at det følelsesmessige fungerer bedre, hvem vet.

 

Fanny och Alexander inneholder mye mindre poetiske taler og stive, teatralske scener enn det jeg tidligere har fått servert av mestersvensken, karakterene er mer levende og ekte. Sven Nyquist har gjort en skuffende ordinær jobb, dog et par av innrammingene var meget pene. Scenografien var himmelsk, ingen tvil om at fargene i Ekdahl-huset og den tomme, grå paletten i biskop-huset fungerer mot hverandre. Jeg ble veldig nysgjerrig og fikk stor kontakt med Alexander, forøvrig en av tidenes skuespillerprestasjoner av barn, så jeg tror jeg skal skaffe meg TV-versjonen, men det må bli om en stund for denne filmen var ganske utmattende.

 

85/100

Endret 8. mars 2009 av Speik

[tjalla]

Slumdog Millionaire

Drøye 12t har gått siden jeg så denne filmen, og jeg lå i flere timer i natt og funderte på hvorfor denne har blitt skutt så høyt opp i skyene. Filmen var for meg høyst forglemmelig. Klart den svakeste av Oscarfilmene jeg har sett så langt. Konseptet med at alle svarene kommer på bakgrunn av en opplevelse faller helt i grus for min del. Det blir så masete og repeterende at jeg ikke kunne bry meg mindre hva som skjedde mer karakterene. Boyle vil både ha den brutale realiteten med vold/død og den sukkersøte kjærlighetshistorien verdig en real-life Disneyfilm. Han feiler så totalt på begge deler. Han feiler også å skape en spenning rundt forhøret - har han jukset? Vi vet jo at Jamal er en liten snik og en tyv. Boyle kunne på en måte sprekt ballongen, nærmere sagt Bollywoods Askepottdrøm ved å ha implisert at Jamal faktisk hadde jukset. I stedet blir vi servert en "feel-good-ending", som jeg var totalt likegyldig til. Den klassiske flashbackmontasjen som vanligvis gjør meg noe stram i halsen, ble bare en anledning til å sette et stempel med "failed" på billetten. Barneskuespillerne var det klasse over, men Dev Patel syns jeg var helt pyton. Han hadde noe ufyselig kjedelig over seg. Jeg hadde mye heller foretrukket en indisk oppveksthistorie med en blanding mellom City of God og Stand By Me, blandet med en spennende collagestil som Boyle til tider dunka innom. Er det ellers noe filmen skal ha creds for er det foto og klipp - det er lekent, men det blir for eksentrisk til å kunne svelge historien og bli engasjert i karakterene.

 

5/10

Endret 8. mars 2009 av tjalla

[htaule]

De siste filmene jeg har sett er Speed 1 og Speed 2.

Først litt om den første:

Den filmen handler hovedsaklig om at noen har plassert en bombe på en buss som kjører gjennom byen. Bomben blir armert når bussen kjører fortere enn 80 kilometer i timen. Når bussen kjører saktere enn det igjenn vil bomben sprenge. De som sitter på bussen er ikke klar over det, så han må ta igjenn bussen og få vekk bomben eller få passagerene av uten at den som har plassert bomben får vite det.

 

Dette er en veldig nervepirrende film og det er den beste filmen jeg har sett så langt.

Annbefales på det varmeste! Karakter: 10 av 10.

 

Etter en så bra film er det klart jeg forventer en veeeldig bra film når jeg setter i toeren i datamaskinen og kobler til projektoren.

Handlingen på den filmen er på et stort cruise skip.

Det er en som skal ta skipet og har hacket seg inn i datamaskinene.

Det er en politi om bord på båten og han prøver å få tak i den mannen...

Det er tydeligt at filmskaperne har prøvd å få till en like bra film som den første, men de har ikke greid det etter min mening.

 

Det er en grei film, men ikke i nærheten av like god som den første.

Karakter 8 av 10.

 

Om de hadde sluppet Speed 2 først, og så Speed 1 som en oppfølger eller jeg hadde sett 2 først og skrevet annmeldelse av den og så sett eneren ville også toeren fått toppkarakter, men den er ikke i nærheten av det som oppfølger av Speed 1...

 

De kunne også lagd den som en annen film og ikke oppfølger av den første Speed filmen. Da hadde også begge fått toppkarakter...

Endret 8. mars 2009 av htaule

[SirUstinov]

En grei film og 8/10?

[htaule]

Som oppfølger er den en grei film, men om du ikke har sett eneren er den veldig bra.

Så om du har sett eneren får den 7 eller 8 av meg, og om den ikke hadde vært oppfølger 9 eller 10...

[Angeleno]

Blue Velvet (Lynch, 1986)

I have a part of you with me. You put your disease in me. It helps me. It makes me strong.

 

La det være klart at dette er min første film av Lynch, så om jeg skryter den opp i skyene kan det være fordi jeg er overveldet av filmkunsten. Blue Velvet er nok en av de mer moderate filmene med et preg av mystikk og surrealisme der ute. For min del var mengden av begge akkurat nok. Historien er simpel nok, men det er utførelsen som griper tak i meg fra første stund. Angelo Badalamentis vakre lydbilde kompletterer den mystiske stemningen på en perfekt måte, og selv om filmen som helhet kanskje ikke er dypere enn det den viser på det ytre, og ingen stor mindfuck, var det likevel noe som bergtok meg. Den tar opp til dels tabubelagte emner som sadisme og menneskets lyst. Dennis Hopper står helt i stil med karakteren, og i all sin enkelthet er Kyle MacLachlan også perfekt for filmen.

 

Dette er neo-noir av en annen, mer tolkningsvennlig dimensjon. Mystisk... og absolutt intenst herlig.

 

9/10

[Dotten]

The Far Country (1954): Det er slutten av 1800-tallet og historien om gullfeberen som råder i Klondike når Jeff Webster (James Stewart). Sammen med sin trofaste partner setter de så kursen mot Canada. Der hvor det er gull er det trøbbel. Filmen dveler ikke så mye på akkurat dette, som er greit nok da det alt er utforsket grundig av Chaplin i The Gold Rush og Hustons The Treasure of the Sierra Madre. Det er en ganske rett-frem fortelling med en lettvint karakterutvikling. Eneste grunnen til å se denne filmen er vel om man er James Stewart-fan. Han er som alltid knall, denne gangen som en egoistisk og smått munnrapp revolvermann.

 

Du går ikke glipp av noe historisk ved å unngå denne filmen, men samtidig er det ikke noe dårlig film. Musikken er tidvis forferdelig overdrevet og den kunne spilt litt annerledes på strengene når det kommer til historien. Forutsigbar, men allikevel god film som leverer det den lover. Og fint lite annet.

 

6/10 - Nokså god, men ikke verdt sin vekt i gull.

[SirUstinov]

Enig i den karakteren Dotten!

[CypheroN]

Blue Velvet (Lynch, 1986)

9/10

Bare å pløye seg videre i Lynchs verden nå. Eraserhead er min favoritt.

[Angeleno]

Går nok videre med The Elephant Man og deretter er det fritt frem.

[BadSmile]

Slumdog Millionaire

5/10

 

Endelig en som har skjønt det.