Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Det som gjorde at jeg likte filmen, og som jeg følte passet med det jeg har lest av tegneseriene (langt fra alt) er at han her er veldig dyster og mørk.

 

Den er vel strengt tatt ikke så veldig dyster og mørk, ihvertfall ikke på en vellykket måte, og det var det som skuffa meg.

 

Nei hvis du ikke føler han er det, så skjønner jeg jo at du ikke helt likte filmen :)

 

Likte quote i signaturen din fra 24 btw

Endret av JimRamse
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Så den med Dolph er verdt å få med seg altså?

 

The Punisher ("filmen") - 1989

The Punisher (MAX-tegneserien) - 2000-tallet

The Punisher (filmen) - 2004

Filmen jeg pratet om er basert på MAX-serien. You do the math.

 

Den med Dolph regnes forøvrig ikke som film. Jeg snakker selvsagt om den første ekte Punisher-filmen. Den med Jane.

Endret av Hr. Jenssen
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-D7I5Gr2

The Punisher med Thomas Jane er en god film,som hos meg blir bedre for hver gang jeg ser den.

 

The Punisher med Dolph er morsom. Det er alt den er,morsom.

Lenke til kommentar

Stalker (1979, Tarkovsky)

stalker.jpg

Et filosoferende eventyr signert Andrei Tarkovsky. Visuelt sett en herlig perle, og det skitne miljøet er noe som falt i smak. Bildene er fantastisk vakre, og i samspill med et solid lydspor byr Stalker på en rekke uforglemmelige sekvenser. Jeg satt ikke pris på alt av dialoger som var å finne i filmen, da de til tider var på grensen til det svulstige. Historien er av det dype og filosoferende slaget. Den inviterer meg til å komme med egne tolkinger og teorier, noe som gjør at den vil surre rundt i tankene mine en stund fremover. Slikt liker jeg!

 

Diktopplesning, herlig musikk og visuelle godbiter. En sterk filmopplevelse!

 

84%

 

Aguirre, der Zorn Gottes (1972, Herzog)

Der Mann ist einen Kopf größer als ich, das kann sich ändern

aguirre.jpg

Dette var en svært positiv overraskelse! Et dempet og på grensen til surrealistisk mesterverk som byr på fantastisk foto og miljøskildringer. En rekke av scenene kommer til å stå som støpt i hodet mitt fremover. Jeg kan nevne en ensom hest og en uhyre bra sluttmonolog. De siste 15-20 minuttene er noe av det beste jeg har sett i mitt unge liv. Menneskets maktsyke vesen står i sentrum, og det er herlig å se på hvordan dette eventyret tærer på karakterene.

 

En poetisk og hypnotiserende film som går rett inn på topplista.

 

89%

Endret av Infenso
Lenke til kommentar

Bin-jip

Regi: Ki-duk Kim

Koreansk drama fra 2004

 

bin_jip.jpg

 

Bin-Jip, det rolige stykke film. Bin-Jip, en film man ser alene i rolighetens tilværelse.

Som ett frisk pust nedover nakkel, overasker denne med beroligende musikk, en stemning som man kun ser i koreanske filmer.

 

Første halvdel kan minnes litt om mesterververket "Last Life in the Universe", med tanke på den herlige stemningen. Begge 2 innholder svært lite dialog, som gjør filmen bare vakrere og regisøren kan fokusere mere på tingene rundt. Bin-Jip har enda mindre dialog enn last Life som påfører dette stykke film en herlighet. Alt rundt er vakkert, som naturen for.eks.

 

Andre halvdel trodde jeg filmen tapte seg litt, men tro er noe man ikke bør stole på. Filmen både beholdt den gode stemning, og gjorde den enna bedre. Musikk så avslappende at man kan sovne når som helst, dialoger som nesten ikke finnes og en fantastisk filming som ser ut som kan fly igjennom vegger.

 

Herlig Herlig film som jeg gir toppkarakter pga det faktummet at jeg intet ser noe minus med filmen.

100/100

Bin-jip er finfin ja. Og stemningen og tempoet er som nevnt det beste med den, herlig avslappende.
Bin-jip er en av tidenes beste filmer. Har aldri blitt så positivt overrasket over en film som første gang jeg så den.

 

[edit] Kan også trygt annbefale Spring, Summer, Fall, Winter... and Spring av samme regissør. Den synes jeg faktisk er like god.

Takk for dette! Akkurat i min gate, så filmene er notert.

Lenke til kommentar
Du over meg, var du han med Magnolia og P.T. Anderson-fetishen? Har kjøpt Magnolia nå, gleder meg enormt. :)

 

Jepp er jeg er han fyren du taler om.

 

Det varmer mitt hjerte hver gang noen kjøper det mesterverket. Håper du liker den da!

Endret av BadSmile
Lenke til kommentar
En poetisk og hypnotiserende film som går rett inn på topplista.

 

89%

3 plass på Listal også bare 89%?

 

Listen på listal er satt opp alfabetisk.

 

BadSmile: Følte ikke jeg var spesielt streng. 89% tilsvarer en solid 9er (95%> tilsvarer en 10er) og 84% tilsvarer sterkest mulig 8er. Stalker var flott, men langt unna perfeksjon i mine øyne. Den vil sannsynligvis tjene på et gjensyn, men den får ikke gratispoeng om den er signert Tarkovsky. Karakteren gjenspeiler filmopplevelsen.

Endret av Infenso
Lenke til kommentar

Step Brothers (2008)

 

Adam McKay, regissøren som laget den skamgøye komedien Anchorman: The Legend of Ron Burgundy, har laget denne. Jeg hadde noen forventninger til denne, i og med at Will Ferrell er utrolig gøyal, og at forrige film som de begge har vært med på, var utrolig artig.

Dog, det ble ikke helt innfridd. Det var en del artige scener, selvsagt. Søvngjenger-scenene var meget artige, noe som førte til tårer. Ellers var den som en noe typisk "idiot-komedie", rett og slett. Gøyal, men en har sett det meste før.

 

6,3 av 10

Lenke til kommentar

Sunset Blvd. (1950)

 

Nok en film på IMDb's topp 250 liste sett. Sunset Blvd ligger trygt plassert på topp 50 og med god grunn. Måten filmen blir fortalt på er eksepsjonelt bra, historielinjen er solid og interessant hele veien som blir toppet av narrasjonen til hovedpersonen Joe (William Holden). Karakterene er fantastiske og skuespillerprestasjonene likeså. Har virkelig kommet inn i S/h filmer for tiden og denne går inn blant de beste, kanskje sammen med 12 Angry Men. Har egentlig ikke mer å si om filmen bortsett fra grunnen til at den ikke får toppkarakter. I den første scenen blir du nesten fortalt åssen filmen ville ende, men hvordan det hele gikk til kunne du bare fantasere om. En herlig opplevelse.

 

Karakter: 9/10

Lenke til kommentar

Suspect Zero[2004]

 

MV5BMTMyNjk3NDk5NV5BMl5BanBnXkFtZTYwNzE0NTQ3._V1._SX485_SY307_.jpg

 

Dette er en film med et interessant konsept, men dessverre klarer ikke regissøren å utnytte dette. En seriemorder jakter andre seriemordere, og vi aner snart at det er mer ved morderen enn vi skulle tro. Filmen engasjerer i liten grad, man bryr seg rett og slett ikke om hva som skjer. Skuespillet er gjennomgående middelmådig, dog glimtvis godt av Aaron Eckhart og Ben Kingsley. Imdb sier at det er en crime/horror/thriller, men personlig syns jeg det var lite spenning, og absolutt intet skremmende. Den skal få for et interessant konsept, og middelmådighet. Bedre alternativer er Se7en og The Game. For ikke å nevne Zodiac

5/10

Endret av -MK-
Lenke til kommentar

Jeg poster en rekke mindre anmeldelser. Kvantitet>Kvalitet

 

Sukiyaki Western Django (2007)

 

Denne hadde jeg litt forventninger til, men den gang ei. En japansk spaghetti-western med tounge in cheek-humor jo ut som en perfekt underholdningsfilm. Og joda, humoren er tidvis kjempemorsom og action-scenene tøffe, men det hjelper fint lite når det høres ut som om hele ensemblet av skuespillere har vært døv siden barndommen. Regissør Takashi Miike bestemte nemlig at filmen skal være engelskspråklig.

 

Det beste med filmen var nok humoren, som var av varierende kvalitet. Blodsprut himmelen for å vise at enkelte av scenene var innspilt i et studio. En tråd som holder solen oppe og en Quentin Tarantino som plutselig bryter ut den helt irrelevante uttalelsen "In the end, I'm an Anime otaku at heart". Wut?

 

Svak 6/10

 

Sonatine (1993)

post-145786-1236197957_thumb.jpg

 

Jeg hadde kun sett noen få Takeshi Kitano-filmer før denne, og de var så-som-så. De var liksom så intetsigende og kjedelige, men denne filmen opplevde jeg som annerledes. "Skitten realisme" er et begrep som blir slengt rundt gjentatte ganger, men Sonatine vil jeg kalle "Vakker realisme". Det er en behagelig ro over hele filmen, som blir plutselig avbrutt av brutale voldsskildringer.

 

Kitano er kjent for å ha et steinansikt, men han er veldig karismatisk i denne filmen. Hans gjengmedlemmer var også minneverdige karakterer. Faktisk ønsker jeg at hele filmen hadde utspilt seg på stranden, og at yakuza-handlingen ble utelatt. Dette pga det behagelige tempoet og samspillet mellom karakterene som utspilte seg her var kjempebra. Selve plottet ble ikke bra før etter en time er gått

 

Sterk 7/10

 

Rambo (2008)

 

Akk, jeg savner slike action-filmer. Filmer som ikke blir laget etter PG-13 ratingen. Her blir barn slaktet i nærbilder, kvinner blir voldtatt og det som verre er. Likevel er ingenting av dette ubehagelig da Rambo er gladvold. Kynisk gladvold. Karakterutviklingen er utrolig nok tynnere enn tidligere, men Stallone er bredere enn noen gang før. Plottet er heller ikke noe å skryte av, selv om konflikten er aktuell

 

Vakre naturbilder, slemme asiater og en krigsveteran er det som trengs for å gi deg en heidundrandes underholdende film. Jeg skal være så grei og gi den en

7/10

 

The Wrestler (2008)

 

En ikke fullt så god film som alle skal ha det til, men det er Mickey Rourke. Hadde noen andre spilt The Ram, hadde nok filmen falt ned på litt-over-middelmådig. Det hele var ganske trist, men jeg synes at han kunne blitt "mer knust" slik at han hadde møtt total fortapelse. In a way at du blir skikkelig deprimert når du går ut av kinosalen

Svak 7/10

 

Requiem for a Dream (2000)

 

Se dette var det jeg snakket om. Total fortapelse. Fallet ned i dophelvetet har aldri blitt så godt skildret som dette. Filmingen og Clint Mansells musikk kaster oss inn i en surrealistisk verden, som sikkert er veldig realistisk for de som har opplevd noe lignende. Noen av scenene er virkelig forstyrrende og ekle, og man sitter og vrir seg litt i stolen mens man ser på. Men det er likevel noe jeg ikke klarer å sette fingeren på: Noe som mangler. Denne mangelen fører til at filmen Pi, som er veldig lik i musikk/bilde, er ovelegen.

 

Uansett er Requiem en riktig så "fin" filmopplevelse

8/10

Lenke til kommentar
Stalker (1979, Tarkovsky)

Jeg satt ikke pris på alt av dialoger som var å finne i filmen, da de til tider var på grensen til det svulstige.

 

84%

 

Aguirre, der Zorn Gotttes (1972, Herzog)

En rekke av scenene kommer til å stå som støpt i hodet mitt fremover. Jeg kan nevne en ensom hest og en uhyre bra sluttmonolog. De siste 15-20 minuttene er noe av det beste jeg har sett i mitt unge liv.

 

89%

 

Interessant, dette er de to filmene jeg har gått rundt i det siste og tenkt at jeg må ta et gjensyn med. Er helt enig så godt som alt du sier, spesielt de linjene jeg har quota.

 

Stalker er svulstig, og det er litt tungt å fordøye til tider. Men samtidig er dette en av disse overambisiøse filmene som lykkes med nærmest alt de prøver på, og dette var for min del en unik filmopplevelse. Men jeg føler at jeg må få hodet rundt hva filmer prøver å si før jeg bedømmer de ordentlig, så jeg har egentlig fortsatt ikke bestemt meg for rating. Ga den 8.5, altså nesten det samme som du, bare for opplevelsen. Fikk en whoa-opplevelse et par måneder etterpå, da hele poenget liksom gikk opp for meg. Slo meg temmelig greit ut, aldri vært borti noe lignende. Har ikke helt oversikt over hva jeg "kom fram til", ergo må jeg se den igjen snarest.

 

Når det gjelder Aguirre så kjedet jeg meg litt under første 1/3, siste 1/3 var klar 10/10, kanskje klareste ever. Må se den igjen, ganske enkelt fordi jeg vil like hele filmen.

Kinski har aldri vært bedre enn her, sistescenen m/ monologen er helt sjuk.

Endret av athorb
Lenke til kommentar

Slumdog Millionaire (2008)

 

Litt oppskytt film i min meining. Men det var en fantasktisk reise/opplevelse med en virkelig fengende fortelling fortalt på en engasjerande måte.

 

Det var veldig forutsigbar, og gav meg lite følelser for personene involvert.

 

7/10

 

 

Seven Pounds (2008)

 

Gledet meg å se denne, men det tok ikke lang tid før du forstod hva han pønsket på å gjøre. Det føltes ut som hele målet med filmen var bare å lage noe trist. Så da legger dem inn alt som de kunne finne på som ville rive i tåre trådene på folk. Fortapt kjærlighet, tragisk hendelser, rørende glede, hjerte varmende gjerninger, vanskele dilema, osv osv. Alt er der.

 

Skuespillingen var veldig bra, men som nevnt hele filmen føltes anstrengt for å være mest mulig trist.

 

6/10

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...