Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[CypheroN]

Must...watch....mirror..

[Badering]

Er vel den filmen, kanskje sammen med Sombre, som jeg gleder meg mest til å se akkurat nå.

[tjalla]

Kan virkelig ikke fordra Zerkalo, uansett hvor mye man skal elske den når man er... "filminteressert". Er det dog to sekvenser som er fantastiske så er det når hu dama vasker håret og låven som brenner. Setter Ivan's Childhood foran anyday.

Endret 3. mars 2009 av tjalla

[CypheroN]

The Man Who Shot Liberty Valance

10/10

Såpass.. fett. Fikk litt mer forhåpninger nå.

[sch0n]

Eternal Sunshine of the Spotless Mind

 

 

Filmen introduserer kjæresteparet Joel Barish og Clementine Kruczynski, henholdsvis portrettert av Jim Carrey og Kate Winslet. Joel finner ut at Clementine har benyttet seg av et lokalt, nyopprettet firmas tjenester; bortvisking av ens minner av en bestemt person. Clementine ønsket, som du kanskje gjettet, å fjerne Joel fra hukommelsen sin totalt, når forholdet mellom dem ikke fungerte lenger. Han beslutter å gjøre det samme med henne, og vi følger han igjennom prosessen. Nokså forhastet skal det vise seg at avgjørelsen han tok, var. Det er nemlig gjennom bortviskingen av Clementine han finner ut hvor mange gode stunder og hvor god kjemi det var mellom de...

 

Først og fremst er det relevant å spørre seg: Jim Carrey? Kongen av grimaser - her!? Han utfyller rollen sin overraskende bra, faktisk, og får vist et vidt spekter. Den godt innrulerte barnslige versjonen av ham kommer periodevis fantastisk godt til nytte, og seeren blir til tider utsatt for vittige situasjoner. Samtidig viser han seriøse sider, og i karakteren han spiller får han brukt mye av seg selv der vi ser den innebesluttede og isolerte Joel, med utrolige vansker for å uttrykke seg.

 

Clementine, derimot, har en impulsiv og utagerende personlighet, som til gagns kompenserer for Joels manglende evne til å knytte bånd med andre mennesker. I begynnelsen så er det nok nettopp måten de utfyller hverandre på som leder dem sammen. Filmens hovedsakelige kjærestepar bunner i solide skuespillerprestasjoner, hvorav resten ikke imponerer på nært like mye.

 

Handlingen er interessant, og nyskapende, ikke minst. Den blir presentert på en måte som tilfredsstiller de fleste følelsestilstander hos seeren, mener jeg. Størst mener jeg angsten over tanken på hvordan det må kjennes i kroppen når en selektivt går inn i hukommelsen på en og tar bort det som er i utgangspunktet uønsket, som illustreres på en god, skremmende måte her. Kort sagt er ESotSM en film som kan virke forvirrende underveis, og gir - ihvertfall meg - en liten mindfuck, den har slående gode skuespillerpresjatsjoner - dog noen ikke mer enn brukbare. Den er, som Joel Barish ville sagt det:

"Nice."

7/10

Endret 3. mars 2009 av excel

[Infenso]

The Sweet Hereafter (1997, Egoyan)

A place with its own special rules and its own special laws. A town of people living in the sweet hereafter.

En saktegående film som gir deg tid til å oppleve historien og virkelig kjenne på stemningen. Karakterene vi møter i den canadiske småbyen er svært troverdige, og det er forholdene dem i mellom som står i stemtrum. Narrasjonen er solid og orginal samtidig som det er lite å utsette ellers på det filmtekniske. Svært bra gjennomført uten å nærme seg jåleri.

The Sweet Hereafter er en kald og dyster opplevelse man vil kjenne på kroppen også en god stund etter rullteksten er over. Herlig!

 

84%

 

Salinui chueok (2003, Bong)

En nervepirrende krim-thriller fra Sør-Korea, hvor en ukjent galning trekker frem i regnvær for å drepe kvinner på landsbygda. Filmen starter med en lys og humoristisk tone, for så å gå over i en mer mystisk og mørk drakt som den kler en god del bedre. Den visuelle er småpent og musikkbruken likeså. En av de bedre seriemorder-filmene der ute.

 

78%

 

 

EDIT: Inspirerende og god anmeldelse, Speik. Venter Ivan's Childhood i posten denne uken, og ender nok opp med at jeg bestiller Zerkalo ved neste lønning - om ikke før.

Endret 3. mars 2009 av Infenso

[Geir M]

The Conversation

 

Langtekkelig, kjedelig og poengløs. Noen kule detaljer her og der, men denne filmen fenget meg ikke i det hele tatt.

 

3/10

[Dotten]

The Man Who Shot Liberty Valance

 

James Stewart slår aldri feil

 

 

 

Bolt (2008) - Norsk tale: En bikkje som innbiller seg han har superkrefter, hvor isopor er hans kryptonitt og hans lojale sidekick er et hamster i en plastboble. Det skal i hvert fall ikke stå på kreativiteten. Walt Disney sin nye animasjonsfilm begynner uansett ganske middelmådig, med et slags The Truman Show-type konsept. Bikkjen Bolt er en tv-stjerne uten å vite om det, hvor regissøren må være Michael Bays animasjonsklone. Bolt ender etterhvert ute i den virkelige verden som en sinnsforvirret firbent kar som undres over hvorfor metall ikke smelter når han stirrer intenst på det.

 

Som nevnt begynner det ikke helt som det store, men filmopplevelsen blir jevnt bedre. Den spiller på de riktige strengene og den har en humor for alle. En god del animasjonsfilmer bruker mye satire, med komiske poeng myntet på voksne men hvor ungene ikke skjønner bæret og lurer på hvorfor mamma og pappa ler. Shrek og co. er gode eksempler på dette. Flotte filmer, men det blir tidvis for mye fokus på å tilfredsstille de voksne. I Bolt har Walt Disney unngått dette, alt man ler av her ler man av sammen. Det blir bedre følelse når både far og sønn gapskratter av den absurde karakteren Rhino (hamsteret i boblen) og selv om slutten er av den forventede sorten så er gjennomføringen prima. Walt Disney kan dette her. Det er rett og slett en veldig god familiefilm, her har man ikke latt humoren gå på bekostning av de yngres latter. Endte opp med å bli veldig fornøyd, det plaget overraskende nok ikke med norsk tale heller. Selv om jeg skulle likt å høre John Travolta og Mark Waltons stemmer. Dette er en animasjonsfilm verdt å få med seg, spesielt om det er småfolk i familien. Eller man eventuelt er en forvokst unge.

 

8/10 - Le med de minste

[DoktorBacon]

Salinui chueok (2003, Bong)

En nervepirrende krim-thriller fra Sør-Korea, hvor en ukjent galning trekker frem i regnvær for å drepe kvinner på landsbygda. Filmen starter med en lys og humoristisk tone, for så å gå over i en mer mystisk og mørk drakt som den kler en god del bedre. Den visuelle er småpent og musikkbruken likeså. En av de bedre seriemorder-filmene der ute.

 

78%

 

Det er nok det som gjør at filmen havner litt unna toppsjiktet av krimthrillere for min del. Heldigvis blir det bedre og bedre utover.

Endret 3. mars 2009 av DoktorBacon

[Dorian Gray]

The Man Who Shot Liberty Valance

 

James Stewart slår aldri feil

Det er helt riktig, men dette er uten tvil min favorittrolle fra mannen, sammen med Mr. Smith. Virkelig, virkelig enestående, men likevel overskygger han ikke. De mindre karakterene som Valance, avismannen, "the marshall" til og med den svenske familien spilte kjempebra, og støttet bare opp under Wayne og Stewart. Jeg tenker fortsatt på filmen mange timer senere, helt utrolig. Hvordan man kan se denne og GBU og ikke foretrekke denne forstår jeg ikke.

[Montag]

Hvordan man kan se denne og GBU og ikke foretrekke denne forstår jeg ikke.

Hehe, fordi GBU er i farger?

 

For ordens skyld: Det er da ikke snakk om enten eller her. I min bok heter det både og.

Endret 3. mars 2009 av Montag

[Bear^]

Babylon A.D.

 

Filmen begynner med et brak og Vin Diesel's monotone stemme rundt et eller annet vagt før deretter å bruke den gamle klisjéen "Bråvåkne, hovedfokus på øynene". Historien forteller om leiesoldaten Toorop (Diesel) som lever bokstaveligtalt en dag om gangen. Han blir leid inn av "stygginge" (Bokstavelig talt) Gorsky til å frakte en jente ved navn Aurora (Mélanie Thierry) til New York. Med seg får han våpen i massevis, et pass og en Nonne som kan kung Fu, Sister Rebeka (Michelle Yeoh).

 

Første problem oppstår så snart filmen starter, Vin Diesel's Karakter Toorop føles så likt hans andre karakterer at det er vanskelig å distansere mellom hvem som spiller i hva. Om man satte enkelte scene mot hverandre hadde det vært vanskelig å skille mellom Riddick og Babylon A.D.. Hadde det ikke vært for "The Pacifier" hadde jeg trod at Vin Diesel ikke kan spille annet enn hardkokt egg. Problemet er at eggene er så lik at hønen burde ha medalje for så mange like unger. Mélanie har jeg faktisk ikke hørt om før nå og Michelle er vel kjent for dem som, uheldigivis, har sett Mumien 3 der hun spiller kickass Guardian.

 

Filmen er heller ikke noe flink å formidle historien, først er det snakk om å frakte Aurora fra A til B, nettet forsøker å snøre seg sammen med kriker og kroker av mystikk men ender opp på bøljane blå og man legger fra seg historien for bare å forsøke å få med seg actionscenene. Men dessverre selv disse føles brukt. Barkamp og slagsmål fra Riddick, kjøring og susing fra The fast and the Furious og en snøskuter scene som kopiert fra xXx. Det er forferdelig lite i filmen som føles nytt eller er gjort noe spesielt bra. Samt at når du tror alt er over kommer det et forsøk på filosofisk plunder og et febrilsk forsøk å nøste opp i historien men det feiler totalt.

 

Alt i alt er Baylon A.D en actionfilm alla Wanted, du setter den ikke på om du er ute etter dyp historie. Men er jeg ute etter meningsløs action setter jeg mye heller på Wanted fremfor å denne filmen.

Vin Diesel er nødt å forandre skuespillerstilen sin fra film til film, han kan hvis han vil (The Pacifier) men i dette tempoet ender han opp med å bli denne årstidens Steven Segal.

 

karakter: 2/5

Endret 3. mars 2009 av Bear^

[Dotten]

The Man Who Shot Liberty Valance

 

James Stewart slår aldri feil

Det er helt riktig, men dette er uten tvil min favorittrolle fra mannen, sammen med Mr. Smith. Virkelig, virkelig enestående, men likevel overskygger han ikke. De mindre karakterene som Valance, avismannen, "the marshall" til og med den svenske familien spilte kjempebra, og støttet bare opp under Wayne og Stewart. Jeg tenker fortsatt på filmen mange timer senere, helt utrolig. Hvordan man kan se denne og GBU og ikke foretrekke denne forstår jeg ikke.

 

Sett The Philadelphia Story? Der er Stewart virkelig i slag

[Bob_3 The Builder]

Hadde det ikke vært for at Babylon A.D ble voldtatt i klipperommet, kunne resultatet vært meget interessant. De første 40-50 min falt i smak her, men så gikk det straka vegen ned etter det.

 

Plukka forøvrig med meg The Man Who Shot Liberty Valance på biblioteket i dag, finne ut hva Dorian gnåler sånn om.

[Dorian Gray]

Hvordan man kan se denne og GBU og ikke foretrekke denne forstår jeg ikke.

Hehe, fordi GBU er i farger?

 

For ordens skyld: Det er da ikke snakk om enten eller her. I min bok heter det både og.

Svart/hvitt-filmer pleier å lide av ganske dårlig bilde (jeg vet, du er enig, det går bra), men jo senere filmen er fra, jo mer aktuelt det er å se filmen i bw. 20 år etter fargefilm kom ut skjønte de hvilke styrker bw faktisk hadde, og dette kommer spesielt godt frem i Liberty. I svært mange bw-filmer er det bare det alternativet man hadde, mens i denne filmen følte jeg virkelig at det var en styrke. De fleste filmene du anbefaler som er svart/hvitt hadde nok tjent på farger, mens denne er bedre som den er.

[Jonas2k]

Werewolf of London (1935)

 

 

En botaniker på reise i Tibet blir angrepet av noe i det han skal ta med seg en veldig sjelden blomst som kun vokser i månelys. Han bringer blomsten med hjem, og finner etterhvert ut at blomsten er en motgift mot lykantropi. Men er han alene om å ønske at blomsten skal blomstre?

 

Denne filmen er mye bedre en Frankenstein (1931). Det kan kanskje og ha noe med min forkjærlighet til varulver. Noen av de tekniske finessene i filmen imponerte meg med tanke på hvor gammel filmen var, eller så er det kanskje jeg som har sett for lite "gamle" filmer. Filmen trøkket heller ikke alt inn med teskje og man måtte nesten tenke litt. Skuespillet og slåsscenene var flere hakk over Frankenstein, noe som gjorde filmens helhetsuttrykk mye bedre. Skummel blir den vel aldri, men jeg ble underholdt og tiden fløy.

 

8/10

Endret 3. mars 2009 av Jonas2k

[CypheroN]

The Man Who Shot Liberty Valance

 

Jeg ble overbevist av Dorian og satte meg ned med denne i kveld.

 

Fantastisk film.

 

Skuespillet er bra på samtlige og det er absolutt ingenting å klage over. John Wayne er selvfølgelig dritkul, Stewart spiller kjempebra som alltid, og de fleste er troverdige å både se og høre på. Manuset er ganske genialt og jeg digger mye av vinklene som brukes med kameraet. Hele filmen er rett og slett vakker, det samme er siste linjen i filmen. Vakkert, vakkert.

 

Og innpå det "GBU vs. Liberty"-temaet, så må jeg innrømme at jeg er usikker. Spaghetti-western vs dette her. Det er jo to helt forskjellige ting. GBU er mer eventyr mens dette er mer ekte western. Jeg trekker ingen konklusjon og sier som Montag: Thumbs up to both.

 

Uansett, kongefilm. 8.5/10

[Bytex]

GBU er hvordan italienere mente ville vesten var. John Wayne er mere sånn det faktisk var.

[Juleniss1]

og sier som Montag: Thumbs up to both.

Of course you do.

[Xanman]

Werewolf of London (1935)

 

 

En botaniker på reise i Tibet blir angrepet av noe i det han skal ta med seg en veldig sjelden blomst som kun vokser i månelys. Han bringer blomsten med hjem, og finner etterhvert ut at blomsten er en motgift mot lykantropi. Men er han alene om å ønske at blomsten skal blomstre?

 

Denne filmen er mye bedre en Frankenstein (1931). Det kan kanskje og ha noe med min forkjærlighet til varulver. Noen av de tekniske finessene i filmen imponerte meg med tanke på hvor gammel filmen var, eller så er det kanskje jeg som har sett for lite "gamle" filmer. Filmen trøkket heller ikke alt inn med teskje og man måtte nesten tenke litt. Skuespillet og slåsscenene var flere hakk over Frankenstein, noe som gjorde filmens helhetsuttrykk mye bedre. Skummel blir den vel aldri, men jeg ble underholdt og tiden fløy.

 

8/10

Shame on you. Hvis du liker gamle varulvfilmer så burde du forresten sjekke ut The Wolf Man (1941) om du ikke allerede har sett den. Den er mye bedre enn WoL. Du burde forresten også se Bride of Frankenstein, som jeg syntes er bedre enn eneren.