Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Jeg har alltid kimset av Dotten fordi han holder så lange prekener om livserfaring i forhold til film. Men denne senile, sentimentale gamle gubben har et poeng, om enn litt vel druknet i følelser. Selv har jeg sjeldent kunne trekke livserfaring inn i min lesning av film, men det skjedde med Chasing Amy. Kanskje litt abstrakt, men jeg kjente meg virkelig igjen i spørsmålene som dukker opp når du finner deg en jente som mot alle odds liker deg. Jeg har ofte lurt på hva hun har i bagasjen som Marit Larsen, lizzom.

 

Og det var da jeg innså at Dottz har et poeng en gang i blant. Dine rablerier var utgangspunktet for en særdeles spennende fyllesamtale i går.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Gran Torino

gran-torino-movie.png

En film jeg har sagt jeg skal se lenge, men det ble med ordene en lang stund. Noe jeg nå angrer litt på.

 

Filmen tar utgangspunk i Walt Kowalski, en pensjonert krigsveteran som akkurat har mistet sin kone. Han er bitter og sta, og han er 100% ærlig på godt og vondt. Som om ikke det er nok opplever tradisjonelle Walt at nabolaget hans, som han en gang kunne si at var helamerikansk, blir bebodd av flere og flere innvandrere. Det eneste han holder kjært i starten er sin herlige Gran Torino.

Ved et uhell "redder" Walt naboens sønn fra et gjengmiljø, noe som gir han en slags heltestatus blandt nabolagets innvandrere. Dette er starten på en ny fase i livet til Walt, en side av livet han aldri selv har opplevd.

Filmen skildrer livet, døden, raseforskjeller og viktigheten bak verdier/respekt for andre personers verdier gjennom overlappinger mellom livet til Walt og hans koreanske naboer.

 

Personlig falt jeg pladask for filmens dialoger, Clint Eastwood og "Sue's" prestasjoner. Filmen formidler en sterk historie og er gjennomført bra. Slutten syns jeg var perfekt for filmen.

Det eneste jeg trekker ned på er prestasjonene til "Hmong-gjengen" som jeg syns var svak.

 

9/10

Lenke til kommentar

Raging Bull

 

xmmsuf.png

 

He's the world's leading middleweight contender.

The Bronx Bull. The Raging Bull! Let's hear it for Jake LaMotta!

 

Dette er for meg en av de filmene jeg har tenkt "Wow, så sinnsykt bra denne filmen er." Den er en av de, som er så bra at jeg ikke tenker på om plotet er svakt engang, eller hva filmen handler om. Jeg bare nyter det som vises på skjermen. Sinnsykt sterke skuespillprestasjoner fra samtlige og herlig kameraføring. En fantastisk godbit på det tekniske. Jeg har hørt mye dritt om den, og jeg kan skjønne at den blir kjedelig for noen, men for meg traff denne filmen meg midt i hjertet. Det er en av de beste filmene jeg har sett, og jeg ble gripet fra intro credits'a til siste ending scenen. Men det er ikke bare det tekniske og skuespillet som slo an, som du kanskje har skjønt, for stemningen jeg fikk av denne filmen når opp til noe av det samme jeg fikk av Vargtimmen (selv om de er helt forskjellige) og første gang jeg så The Godfather-filmene.

 

Fantastisk. 10/10

Lenke til kommentar
Raging Bull så jeg aldri helt det store i. For meg er det GoodFellas som gjelder. Ikke bare er den Scorsese's beste, men den er jommen meg den beste gangsterfilmen noen sinne produsert også.

 

Quote the truth

 

 

Jeg har sett Way og the gun

 

En spesiel film, litt Reservoir Dogs, litt heat, litt såpe opera, litt Hong kong film

 

Filmen begynner flott, jeg mener hva har ikke ville slå til Sarah Silverman, senen i spermbanken er også veldig fin, men også veldig tarantino.

Filmen har masse action og er fin, våpen bråker som de skal, man ser til og med folk som lader om våpen rett som der er(men fy faen så mange magasiner de hadde med seg) Jeg kjøpte denne filmen for lenge siden, så den en gang og ikke siden før nå, vet egentlig ikke hvorfor da den er veldig underholdene og spening, god action, fine dialoger osv.

Rett gjennom en veldig fin film

 

8/10

Lenke til kommentar

For meg var ikke Goodfellas den helt store opplevelsen. Joe Pesci er herlig munnrapp, og filmen har en høy underholdningsverdi, men det ble med det. Når det gjelder mafiafilmer synes jeg C'era una volta in America, de to første av Gudfaren og, ja, Road to Perdition er de beste. Goodfellas er i mine øyne heller ikke Scorseses beste, det er det Gangs of New York og The Departed som er. Men så har jeg enda ikke sett Raging Bull, og med DeNiro som for hver klassiker får en større stjerne i min bok, er jeg rimelig sikker på at jeg vil like den. Nå en anmeldelse.

 

C'era una volta in America (1984)

I like the stink of the streets. It cleans out my lungs. And it gives me a hard-on.

 

C'era una volta in America er epikk på sitt beste. Den føles overveldende der den presenteres sømløst uten dødpunkter. Den er intelligent, kompleks, melankolsk, vakker og underholdende. Den gir meg for mange superlativer. Men først og fremst er den en helhet, en stemningsfull mafiafilm i sterk kontrast til Leones tidligere filmer. I likhet med Ennio Morricones soundtrack, hans kanskje beste noensinne, gir den en drømmende følelse, en følelse av den amerikanske drømmen. Det er med andre ord alt for lett å la seg omfavne - jeg siterer CypheroN: "Den er en av de, som er så bra at jeg ikke tenker på om plotet er svakt engang, eller hva filmen handler om. Jeg bare nyter det som vises på skjermen."

 

I tillegg til å ha en fantastisk innpakning og visuelt sett å være et kunststykke er den på det menneskelige plan en film til ettertanke. Den utforsker flere av livets store temaer - blodsbånd, kjærlighet, ære og lyst - og livets løp og omfang. Dette er noe av det som gjør den til en film de fleste kan nyte. Til tross for at mafiaelementene er tydelig til stede er det mang en scene og mang en tematikk som kan fange oppmerksomheten til enhver. Filmens sterkeste punkt; dens rolige tempo og behagelige atmosfære, kombinert med Morricones mesterlige sound, gir deg tid til å tenke. Ingen alvorlig mindfuck - du føler at du flyter med Noodles i tidens reise.

 

Scenene i 1920 er blant de beste, selv om Sergio Leone som sagt gir oss en velfungerende helhet der de 229 minuttene enkelt og greit beviser at ett mindre minutt ville vært fatalt. Sjarmen når Noodles smugtitter på Deborah - sjarmen ved Dominic (som til forveksling kan minne om, både i figur og rolle, Ladri di biciclettes Bruno Ricci) - sjarmen med scenen med kremkaken... det er scener som dette som får en til å tenke over livets små finurligheter og hvor vakkert ting kan være.

 

Jeg beklager all den tomme filosofien. Let's put it simple: bare sett deg tilbakelent i godstolen og nyt en fabelaktig, intens film.

 

9.5/10

Lenke til kommentar

Natural Born Killers (1994)

 

post-163913-1235861771_thumb.jpg

 

Handler om Mickey and Mallory Knox som dreper 52 mennesker på 3 uker langs route 66 og den amerikanske glorifiseringen av seriemordere.

 

På den visuelle siden er det ingen ting å klage på. Her er det nytelse fra start til slutt. Musikken til Leonard Cohen er tøff fra før, men i denne sammenhengen blir den skamrå. Det eneste som trekker ned er litt tynn historie, men gjør ikke så mye. Tøff film, rett før jeg går ut og tar livet av et par folk. Anbefales!

 

8/10

Lenke til kommentar
C'era una volta in America (1984)

 

Det er med andre ord alt for lett å la seg omfavne - jeg siterer CypheroN: "Den er en av de, som er så bra at jeg ikke tenker på om plotet er svakt engang, eller hva filmen handler om. Jeg bare nyter det som vises på skjermen."

Hell yeah, mann. Word. Genial han som sa det der :wee:

 

Scenene i 1920 er blant de beste,
Enig. Samma som Slumdog; det er best når de er barn.

 

 

kremkaken
<3
Lenke til kommentar

Var i kjede meg humør i dag så jeg så denne:

Zabriskie Point (1970)

 

Artsy film fra 70tallet som visst nok skal ta for seg noen studenter som ikke liker veien samfunnet tar. Historie messig er den kanskje ikke veldig sterk, men på det cinematiske plan leverer den. Viss du bare skal slappe av og se film er dette den du bør se.

 

post-91963-1235873383_thumb.jpg

Lenke til kommentar

Sin City

 

Jeg har lenge hatt lyst til å se denne filmen, og etter ganske mange utsettelser tok jeg og kjøpte den, og fikk endelig en fin og rolig kveld slik at jeg fikk lene meg tilbake og nyte filmen. Og herre, for en opplevelse;

 

Filmen tok tak i meg med en gang den startet, og slapp ikke taket før rulleteksten hadde gått over skjermen i urovekkende lang tid, og jeg snudde meg ikke bort en eneste gang i løpet av filmen, noe som er ganske uvanlig da jeg ofte ser etter om der er noe viktig som har skjedd på PCen den siste halvtimen (men aldri i den grad at jeg detter ut av filmen). Mulig noen syns jeg tar litt hardt i nå, men jeg vil tørre å påstå at filmen er et moderne mesterverk av en annen dimensjon, rett og slett en god kandidat for verdens 8. underverk (ok ok kanskje jeg overdriver litt).

 

Filmen har perfekt casting, skuespill, manus, effekter, og mange ting som jeg ikke finner ord på. S/H (+ noen sterke farger) passet filmen perfekt, og stemningen og skildringen av byen var fantastisk, og jeg levde meg såpass inn i alt som skjedde at pulsen min lå på rundt 80 hele veien, og har ikke nådd normal hvilepuls enda.

 

Nå sitter jeg allerede og gleder meg til et gjennsyn, og håper at det blir like episk som mitt første møtet, men kan det bli noe annet? (Retorisk spørsmål)... Jeg har ingen topp-10 liste, men jeg vil uten tvil si at Sin City ville havnet veldig høyt oppe på en eventuell liste.

 

Det er sikkert en del som er usagt, men jeg gidder ikke å ta frem noe av handlingen, da dere uten problemer kan søke frem den på nettet om dere er interresert.

Det eneste jeg trenger å si er: "Turn the right corner in Sin City, and you can find anything..."

10/10

Lenke til kommentar

Jeg så nylig Sin City for andre gang, første gang så jeg den vel på kino da den var ny. Jeg husket lite fra første gang, annet enn at jeg på en måte kun likte den fordi "det var meningen". Når jeg så den på nytt nå - episodevis - likte jeg den utrolig mye bedre, rett og slett fordi den er en fantastisk kul film. Gleder meg skikkelig til oppfølgerne kommer.

 

Angeleno, hva var egentlig så bra med Gangs of New York? For meg var denne en langtrukket, kjedelig - og meningsløs - film. Totalt meningsløs, faktisk. Jeg fant ingen ting nytt, viktig, eller i det hele tatt underholdende med den. The Departed er bare en remake, så til tross for at den er flott vil jeg aldri sette den oppe på hylla med de største filmene hans. Rett og slett fordi jeg ikke ser på den som en hel film.

Endret av Hr. Jenssen
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817234daf

Punisher: War Zone

 

Lexi Alexander har lagd denne filmen. Jeg skal bade foreldrene hennes i glass og svi av øynene hennes med batterier. Deretter skal jeg dyppe barna hennes i plumbo og vente noen måneder før jeg stjeler gravsteinene deres og knuser dem med kraniet til faren. Etter å ha trykket en septiktank i hvert øre, skal jeg ta bilde av henne og publisere det på tusen blogger med navnet "she actually has a snowball's chance in hell, because she really is the devil's bitch" og andre varianter.

 

Frank Castle

Endret av Slettet+9817234daf
Lenke til kommentar
Punisher: War Zone

 

Lexi Alexander har lagd denne filmen. Jeg skal bade foreldrene hennes i glass og svi av øynene hennes med batterier. Deretter skal jeg dyppe barna hennes i plumbo og vente noen måneder før jeg stjeler gravsteinene deres og knuser dem med kraniet til faren. Etter å ha trykket en septiktank i hvert øre, skal jeg ta bilde av henne og publisere det på tusen blogger med navnet "she actually has a snowball's chance in hell, because she really is the devil's bitch" og andre varianter.

 

Frank Castle

 

OK, men kva tykte du om filmen?

Lenke til kommentar

Scanners (1981, Cronenberg)

We're gonna do this the scanner way. I'm gonna suck your brain dry!

cronenberg.png

I utgangspunktet et plot med mye potensial, men gjennomførelsen er dessverre ikke interessant nok. Cronenberg er regissør jeg har bestemt meg for å dedikere mye tid til fremover. Videodrome var en flott opplevelse, og også i Scanners hopper filmer fra de cheesy sekvensene til håndverk av det solide slaget. Dette er noe som faller i smak hos meg, men Scanners manglet dessverre en god del av det geniale.

 

Musikkbruken er intens og svært passende. Howard Shore har helt klart gjort en god jobb her. Scanners er ikke så veldig mye mer enn grei underholdning, men likevel en film man bør få med seg - i det minste for å få med seg en flott hodeeksplosjon.

 

60%

Endret av Infenso
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...