Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Spetz]

Funny Games U.S.

 

Kjedelig film. Tregt tempo, dårlig flyt og kjip historie med noen rare tvister. Skuespillet var heller ikke mye å skryte av. Når du ser coveret og traileren skjønner du nesten hva alt går ut på og hvem skurkene er. Hadde aldri hørt om filmen før jeg plukket den opp på Platekompaniet tidligere i dag, kun fordi den så en smule annerledes ut. Dog, helt grei underholdning en fredags ettermiddag.

5/10

 

Edit: Første anmeldelsen min, ikke noe å skryte av akkurat.

Endret 27. februar 2009 av Spetz

[Awesome X]

Funny Games U.S.

 

Kjedelig film. Tregt tempo, dårlig flyt og kjip historie med noen rare tvister. Skuespillet var heller ikke mye å skryte av. Dog, helt grei underholdning en fredags ettermiddag.

5/10

 

Funny Games underholdende? Tror nok du helt totalt har misforstått filmen.

[Spetz]

Funny Games underholdende? Tror nok du helt totalt har misforstått filmen.

 

Nåh?

[Awesome X]

Funny Games er en direkte kritikk på vestens forelskelse av vold, og da spesielt innen film og media. I motsettning til de vanlige skrekk-/action-/voldsfilmer innfører Haneke en menneskelig dimmensjon til karakterene. De er ikke lengre fiksjonelle karakterer, de er mennesker vi føler sympati og medfølelse for. Videre leker Haneke med mediet, ref. tilbakespolingsekvensen, som implifiserer at det er seerens skyld i at det som skjer, skjer.

 

Haneke hadde som formål at filmen skulle være ubehaglig for seeren. At du finnen filmen underholdende stiller seg i sterk kontrast.

[Spetz]

Jeg forsto meningen med tilbakespolingsekvensen og alt det der, og jeg innrømmer at alle terror-scenene var ubehalige, men jeg ser faktisk på de fleste filmer som underholdning, uansett hva budskapene bak filmene måtte være.

[BadSmile]

Skuespillet var langt ifra dårlig.

[Awesome X]

Velkommen til forumet forrestem.

 

At alle filmer, uansett hvor dårlig de er, er underholdning, er korrekt. Adjektivet underholdende har dog, i de alle fleste tilfeller, en noe mer spesifik definisjon. Det refererer i hovedsak til fornøyelsen en har av filmen. Å se fire timer med tortur er underholdning, Philosophu of a Knife, men jeg tviler på at mange vil finne det underholdende.

[AvidGamer]

Taegukgi hwinalrimyeo (2004) Brotherhood of War

 

Vrææææælll!

 

Ok, det var en eller annen som andmeldte denne filmen og sa at de satt der med tårer nedover ansiktet mens de skreiv....og gjett hva?? Jo pokker, her sitter jeg og gjør det samme! Har ikke hatt en så stor klump i halsen i mangen år! Skulle ønske jeg kunne hyle ut og gråte meg ihjel for å dempe smerten jeg har i halsen!

 

Shit for en mektig slutt.....

 

Jeg skal ikke forsøke å beskrive denne filmen, mitt dårlig ordforåd er ikke verdig...

 

Enaste negative jeg kan si at jeg ble litt repetativt. Samme jævla musikk refereng om og om og om igjen....og samme heldelsene om og om og om igjen mellom brødrene. Det ble litt plagsomt.

 

I slutt kampen satt jeg der som en zombie og brydde meg fint lite over hva som skjedde. Satt bare og tenkte "Herregud, der er de på ann igjen! Joda har forstått det nå! Brødrene er glad i hverandre!"...sukk.

 

Men slutten var som et slag i tryne og følelsene tok overhånd.

 

Huff, som tårene fyller øyene her....mektig greier....

 

9/10

[athorb]

Jeg finner nå Funny Games underholdende, men jeg regner jo ikke med at du mener at den ikke kan være det. Men underholdning er jo den viktigste delen av filmopplevelsen, hvis man kjeder seg vil muligens ikke filmens budskap komme fram engang.

[Awesome X]

Brotherhood of War er en av filmene jeg ikke har turt å ta et gjensyn av enda. Hovedsaklig grunnet at jeg er redd den ikke vil vise seg 10'eren verdig på andre visning. Uten tvil min favorittt krigsfilm.

[Awesome X]

*snip*

 

Funny Games er for all del underholdning, men den er ikke underholdende. At nyhetene viser at bestmor på 70 bli sparket og slått av 5 tenåringere er underholdning, men det er ikke akkurat det jeg anser for å være underholdende.

[athorb]

Det jeg mente var egentlig bare at den grunnleggende årsaken til at man gjerne ser film, er for å bli underholdt i et par timer. Ser ut som vi er enige.

 

Når vi er inne på Funny Games; er det overhodet noen vits å se remaken hvis man har sett originalen? Og når jeg i tillegg ikke liker Michael Pitt.

[Infenso]

Jeg så et kvarter av remaken før jeg slo den av. I tillegg til at manuset er idententisk, syns jeg filmen mister mye av sjarmen når man finner folk som Watts, Roth og Pitt på rollelisten.

Endret 27. februar 2009 av Infenso

[Spetz]

Velkommen til forumet forrestem.

 

Takk.

 

-

 

Hva slags film er Philosophy of a Knife?

[Hr. Jenssen]

Brotherhood of War er en av filmene jeg ikke har turt å ta et gjensyn av enda. Hovedsaklig grunnet at jeg er redd den ikke vil vise seg 10'eren verdig på andre visning. Uten tvil min favorittt krigsfilm.

 

Det gjør du rett i. Den er rett og slett ikke den samme når man ser den igjen. I alle fall om man ikke merket hvor "flawed" den egentlig er, og man får det opplyst i etterkant. Slutten er cheesy og starten er ultra-cheesy. Veldig billige triks som er brukt i disse sekvensene. Foruten det er filmen veldig god underholdning, med gode effekter og bra musikk. God actionfilm som kan lure en til å tro at den er mer episk enn det den kanskje er.

 

... Så ja, hold deg unna et eventuelt gjensyn. Det er jo egentlig bedre å huske filmen for bedre enn det den kanskje var, enn å se den igjen og bli skuffet.

[calimariae]

(ingen spoilers)

 

Copy pasta noe jeg skrev på et annet forum for et par minutter siden, gidder ikke oversette nå som klokka snart er 5.

 

Watchmen

 

I'll try to refrain from spoiling anything here, so I'll keep it shallow and superficial.

 

In short: Your home theater is far from worthy, regardless of how many camels you sold to afford it.

 

It's gritty, it's dark, it's completely politically and ethically incorrect, it's big, it's long, it's blue (pun for ze ladies), and Christ almighty, it's an orgasmic pleasure fest for both eyes and ears. ...Oh yea, and Malin Akerman is the best piece of ass to ever be in a superhero flick.

 

The film itself is a very solid watch, if not a must if you love these types of films.

The dialog is rather awkward at times, but I guess you have to expect that from cartoon to film adaption. It's also rather long at times, and could've easily been cut down some without compromising anything vital to the plot, which itself can be somewhat confusing. Other than that it's a pure and solid piece of cinema which is anything out of the ordinary.

 

After having watched a modest share of films throughout my wasted youth, I've learned to accept, and appreciate that some of them will try to question our moral and ethical values, if not even push those questions a bit too far over the line. This seems to be a growing phenomena in post-modernistic fiction, so for a story by today's standards, you kinda expect it. However, this story was published in 1986, and holy molly does it make you realize how far ahead of it's time it really was.

 

Ow, and did I mention how incredibly delicious Malin Akerman is?

 

- Cali.

 

 

9/10

 

(ingen spoilers)

Endret 28. februar 2009 av calimariae

[Dotten]

The Curious Case of Benjamin Button (2008): I en alder av 25 år opplevde jeg å få den litt mindre artige beskjeden om at kreft hadde invadert kroppen min. Noe flere av oss vil oppleve å få i løpet av livet, men det var allikevel som lyn fra klar himmel fordi jeg tross alt kun var 25 år. I tillegg var det mine søte små barn som den gang var 4 og 2 år. Jeg hadde, ikke overraskende, planer om å se dem vokse opp og være der for dem gjennom livets gleder og smerter. Den gang ble jeg fylt med en særdeles skremmende blanding av frykt, sinne og oppgitthet over at den muligheten kunne bli frarøvet meg. Det gikk virkelig gikk opp for meg at det å få oppfylt livets drømmer kommer med en pris. Det var en helt ny opplevelse for en som ikke kan skryte på seg noen tøff oppvekst, en boblesprekker av dimensjoner og noe som har gjort meg smått skrullete siden. Få hendelser, om noen, har definert meg mer enn den opplevelsen. Min ignorante boble ble erstattet med en ny og enda mer givende (ignorant) en. I en scene i slutten av The Curious Case of Benjamin Button så jeg Benjamin gå gjennom noe lignende og de samme følelsene kom strømmende tilbake. Det er ikke mye som er umulig å få til på det store lerretet, det var smått litt vanskelig å puste og jeg er glad jeg hadde hånden til madammen like i nærheten.

 

Det er nettopp denne kvaliteten med filmen som gjør den til noe eget. Den tar din egen bagasje her i livet og det blir en referanse som gjør det både emosjonelt og gripende. Filmen er fylt av det som er klisjeer for de fleste andre enn dem som har opplevd lignende. Jeg er 29 år og har erfart at kroppens storhetstid tilhører fortiden og ikke fremtiden, jeg har vært forelsket, opplevd sorg og glede, fått barn og gjennom 29 år fått opplevelser som gjør meg til den jeg er, på godt og vondt. Alt dette spiller inn. The Curious Case of Benjamin Button er en film som mer enn filmer flest er avhengige av din livserfaring. Jeg tenker da ikke på alder, den kan fint trollbinde en 15-åring. Jada, det er umulig å se en film med blanke ark, men i noen filmer er det mer gjeldende enn andre. The Curious Case of Benjamin Button har veldig mange likhetstrekk med The Wrestler, selv om formen er en helt annen. Den vekker de samme følelsene og opplevelsene. David Fincher har tidligere levert filmer som Se7en og Fight Club, han klarer her å toppe tidligere prestasjoner. Jeg er glad han ikke har gått den mørke sti nok en gang, det er godt å se han har et større repertoar.

 

Filmen kommer definitivt for tidlig for noen, men trolig aldri for sent for andre. Jeg så den på kino på min og min bedre halvdels 10-års dag. Jeg fikk en klokke av henne, selvfølgelig med sekundviser. Det er nesten som et tegn å regne og det bidro til en perfekt atmosfære for å se en storslagen film, som til tross for sine 2 timer og 45 minutter var noe kort. Det lille som kunne oppfattes som klisje skyldes forhåpentligvis min egen uvitenhet og ikke filmskaperens mangler, det gir meg bare håp om at jeg kan oppdage nye ting i denne her en gang i fremtiden. For jeg tror filmen vil bli bedre for hvert slag viseren på min nye klokke slår. Liker du ikke denne filmen i dag tror jeg sjansen er stor for at du kan gjøre det i morgen. Det er en film som står og faller veldig mye på hvem du er, for å servere en egen klisje. Eller «floskler og selvfølgeligheter» som Ari Behn ville sagt det. Jeg tviler på at han ville likt filmen, men det blir jo en smakssak. På sett og vis savner jeg tiden hvor jeg kunne avfeie mye av det som foregår i denne historien, men slik er nå livet. Man lever så lenge man lærer, eller hva?

 

Dette var en storslagen kveld og filmen var heller ikke så ille. Men så liker jeg slike filmer, det er vel heller ingen hemmelighet. Den er sammen med The Wrestler de to mest minnerike fra 2008. Det er vel også et sikkert tegn på at jeg begynner å bli gammal.

 

9/10 – En opplevelse kun demensen tar fra meg

[Angeleno]

Godt å se at det er noen som holder Benjamin Button like høyt som meg. Selv om jeg ikke kan skilte med den samme bakgrunnshistorien som deg, og en 10-årsdag på dagen er helt sikkert med på å gjøre opplevelsen enda mer givende, fikk jeg mye ut av filmen desto lengre ut jeg kom. Historien er relativt enkel, men rørende og dyp, og har en veldig sterk tematikk. Personlig holder jeg Se7en og Fight Club høyere, men Button er ikke milevis unna. Kanskje et gjensyn vil få meg til å like den ytterligere?

[CypheroN]

Rørende historie du forteller der Dotten. I dag skal jeg ikke krangle med noen

[Onyx]

Spennende lesning det der, Dotten, hvor du kan gjenkjenne deg selv i filmen med de følelsene du nevner. Kan tenke meg at stemingen for deg og madamen ble intet annet enn spesiell da hun ga deg den klokka. Av filmer jeg gleder meg mest til å se fra i fjor er nok denne, The Wrestler og Synecdoche, New York.

 

Fortsett med slike godsaker, Dotten.