Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Juleniss1]

Hvem bryr seg om oscar-filmene?

 

Barbarella

Man vet at filmen er god når den begynner med at en smellheit Jane Fonda kler av seg i vektløs tilstand. I resten av filmen følger vi Jane Fonda mens hun tester ut hele sin enorme garderobe med 'skanky' klær, mens hun reiser rundt i lavalampeland til non-stop groovy sekstitallsmusikk.

 

Brabra

 

 

Brain Damage

En stor bendelorm med et enda større underbitt gir Brian 'the time of his life' ved å sprøyte en blå væske inn i hjernen på Brian. Til gjengjeld vil ormen bare ha hjelp til å mette sin enorme appetitt for hjerner (braaains!). Overbruk fører raskt til avhengighet og mye tapte hjerner.

 

Har et par virkelig uforglemmelige scener (blowjob-scenen), og en flott slutt.

 

Bra

 

 

The Giant Claw

En av de første linjene i denne filmen:

Narrator: An electronics engineer, a radar officer, a mathematician and systems analyst, a radar operator, a couple of plotters. People doing a job, well, efficiently, serious, having fun, doing a job. Situation: normal. For the moment...

 

Nok sagt.

 

Brukbar.

 

 

A Boy and His Dog

En gutt og hans snakkende hund vandrer rundt i en post-apokalyptisk verden på jakt etter mat og sex.

 

Fin film, med kanskje tidenes slutt.

 

Brabra.

[Rajah]

Pineapple Express (2008)

 

 

Handling; Dale (Seth Rogen) har en simpel jobb. Han leverer "advokat-dokumenter", og han røyker mariuana dagen lang. Hans doplanger Saul (James Franco) har fått et helt unikt dop. Dale prøver det ut mens han venter på å få levert et dokument til en Ted Jones. Dale vitner et mord, utført av Ted og en korrupt politikvinne. Han stikker av i panikk, og mister røyken. Ted klarer å spore opp hvor røyken med det spesielle dopet kommer fra, og det sender Dale og Saul ut på en tur/rømningstur, hvor begge stort sett ikke har så mye peiling på hva de driver med.

 

Vurdering; Genial! Dette er etter min mening den beste av Apatow-komediene som har kommet ut i de siste årene. Rogen og Franco spiller utrolig bra sammen, hele filmen har et dritartig manus, en morsom handling (To dophuer som surrer rundt med trøbbel.. Dritgøy!), og den har i tillegg en ganske stilig og underholdene action i filmen også! Helt diggbar film. Dette var forresten et gjensyn med filmen, og den gjorde meg like glad som sist gang jeg så den. Det tar jeg som et veldig godt tegn, og gir den helt klart 9/10 i karakter. (:

[Dorian Gray]

Rashomon (1950)

Den første filmen av Kurosawa som jeg virkelig så frem til, og den første timen er enestående. Likevel må jeg trekke frem det samme som jeg alltid gjør. Hvorfor må de le som idioter? Står det [laughs] i manuset eller står det "HA HA HA HA [point and laugh]"? Det er så utrolig irriterende å se på en film med normalt lydnivå som man plutselig må skru drastisk ned fordi japanske skuespillere enten skriker eller ler som idioter og ingen involvert i produksjonen har tenkt "jøss, dette var da fælt - skal vi be dem roe seg ned litt?". Overspilling er enhver films død i mine øyne, og denne lider fælt av det i flere segmenter. Riktignok ikke alle, da karakterene oppfører seg annerledes i hver historie, noe jeg synes er en utrolig smart idé. Utførelsen er grusom, men tanken er virkelig god.

 

Problemet med denne filmen er at jeg liker tanken. Jeg liker at det er fire versjoner fortalt fra forskjellige perspektiver, hvor hver karakter får utfoldet seg og bli tredimensjonal med gode og dårlige trekk, og at man ikke er sikker på hva som skjedde til slutt (men likevel har en mistanke som sikkert er individuell for hver person). Jeg liker at hver historie inneholder løgn for å redde egen ære og at den endelige sannheten er at kanskje ingen er uskyldig. Det jeg derimot ikke liker er hvordan skuespillet er så dårlig og overdrevet for å vise karakteren som god, ond, sympatisk, svak, osv eller at poenget til slutt blir så åpenbart ("Jeg har fått troen på menneskeheten tilbake").

 

Jeg vet det ikke burde trekke ned, men jeg mister også litt interesse for filmen når den hviler på: a) Alle parter involvert er enig i at en kvinne som har ligget med to menn (der det ene samleiet var voldtekt) burde skamme seg, men at en logisk løsning på dette som tilfredsstiller alle er at enten kvinnen eller en av mennene dør og b) Rettsaken OG filmen hviler på at jeg godtar at døde mennesker kan snakke gjennom levende "mediums", at folk på den tiden trodde på alt sånne et medium sa og at en mann som er død og snakker gjennom en slik kanal ville lyget for å beskytte æren sin som samurai.

 

Karakter er vanskelig, da jeg forstår hvorfor den er så viktig og populær, men jeg kan ikke si at den er underholdende, behagelig å se på eller spesielt god. Det blir som å bedømme T-Forden; den var essensiell, nyskapende, fantastisk - men også en drittdårlig bil som ingen som lever i dag ville synes var behagelig å kjøre, og som hadde blitt totalt ignorert hvis den kom ut i dag.

[Speik]

Jeg irriterer meg også over teatralske japser, og derfor er jeg litt redd for å utforske mer av Kurosawa.

 

Magnolia

 

 

The regret.

 

Hatten av for Paul Thomas Anderson. Dette er en av de filmene hvor man ser hvor sterkt regissørens grep er; Magnolia er et verk skapet ut fra visjonæren PTA's syn, en skulptur finslipt på alle kanter. Alt fra lydsporet til mise-en-scene er så utrolig gjennomført og virkningsfullt at jeg etter halvspilt film satt med haken godt plantet på bakken.

 

Magnolias univers bergtok meg. Karakterene, meget velskrevet og velspilt på alle måter, holder på interessen fra start til slutt. Dette er den desidert korteste 3-timers filmen jeg har sett. Et par av sekvensene er virkelig perfekte! Nydelig filmfoto, spesielt steadicam-skuddene, men også generelt fantastisk visuelt. Pluss for Supertramp på lydsporet.

 

Som en helhet er filmen ikke like perfekt som den virker innimellom, desverre. Spesielt slutt-sekvensen, etter klimakset, likte jeg ikke. Den ble for glad og hollywood; selvsagt er det nok av tragedie i løpet av filmen, men med tanke på hva filmen prøvde å formidle passet det ikke med en slik pick-you-up helt til slutt. Jeg likte dog at noen av historiene og fremtiden til noen av karakterene forble uvisst.

Er ikke sikker på om jeg likte froskene, det virket bare rart. All in all en fantastisk film, det er veldig lite å trekke for.

 

93/100

Endret 24. februar 2009 av Speik

[Bytex]

Kinesere er hakket værre på overgjort fliring. Spesiellt i Kung Fu-filmer fra 70/80-tallet. Der er det alltid med en sånn drit annoying "comic relief" karakter som hyler og flirer hele tiden. Selv de legendariske Street Fighter-filmene til Sonny Chiba har en slik karakter som følger etter ham overalt og hyler og skriker og flirer. Men der er det i det minste ei søt jente.

 

Man får vondt av henne, for hun gjør alt hun kan for at Sonny skal like henne, men han er bare dust og gidder ikke se på henne engang, hun redder til og med livet hans flere ganger, og han bare "Hrmf! kvinnfolk bør holde seg på kjøkkenet"-attitude tilbake.

Endret 24. februar 2009 av Bytex

[BadSmile]

Flott anmeldelse Speik, fint du like den. Jeg finner ingenting dårlig med den, så for min del er det 100/100. 93 er dog også en fantastisk karakter.

 

Synes ikke den har noe glad slutt akuratt, men heller ingen trist slutt. Er vel midt imellom.

[Dorian Gray]

Man merker det spesielt når amerikanere har dubbet en kinesisk film, og dialogen er "Ha ha ha, you will die, ha ha ha". ^^

[Dotten]

Kanskje One Night at McCool's vil falle bedre i smak Dorian?

 

Ellers må jeg si at Rashomon sliter veldig grunnet crappy kvalitet på gjennomførelsen. Han unnskyldes en del grunnet en nytenkende ide, som senere har preget både film og tv-serier, så filmen i seg selv er en viktig del av filmhistorien. Men alt i alt ikke en film som vil imponere folk flest vil jeg tro.

[Dorian Gray]

One Night er rimelig middelmådig den også, men på en annen måte.

[Dotten]

Ja det er en middelmådig (og smått forglemmelig film), men den kjører jo på samme prinsippet (vitnebeskrivelser). Men uten leende asiater

[Bob_3 The Builder]

Magnolia

 

Hatten av for Paul Thomas Anderson.

 

Magnolias univers bergtok meg. Karakterene, meget velskrevet og velspilt på alle måter, holder på interessen fra start til slutt. Dette er den desidert korteste 3-timers filmen jeg har sett. Et par av sekvensene er virkelig perfekte!

 

Er ikke sikker på om jeg likte froskene. All in all en fantastisk film, det er veldig lite å trekke for.

Fin anmeldelse, Speik. Trakk ut noen sitater hvor du traff spikeren på hodet. 9/10 i min bok.

[CypheroN]

Er enig med Dorian angående den irriterende latteren, men så er dette faktisk det eneste jeg mener er negativt om filmen. Ja, noen av skuespillerne overspiller, men jeg synes mye av Kurosawa virker som et magisk skuespill man bare blir sittende og se på, tenker litt av det samme med Bergman, derfor har jeg ingen problemer med det teatralske. Rashomon er herlig.

[Speik]

Fear and Loathing in Las Vegas

 

Et stort rot av et narrativ, med surrealistiske syretripper filmatisert bedre enn noen gang. Rolletolkningen til Johnny Depp er blant hans beste. Denne spennende saken likte jeg, den vil garantert bli husket lenge.

 

80/100

[Infenso]

Gummo (1997, Korine)

Life is beautiful. Really, it is. Full of beauty and illusions. Life is great. Without it, you'd be dead.

Et særs interessant white-trash-miljø som blir fremstilt på skittent og motbydelig vis. Her møter vi på en rekke uforglemmelige karakteren som gjør seg bemerkede både ved handlinger og utseende (Hvor har Korine funnet disse menneskene?). Gummo kan beskrives som en plotløs film der karakter- og miljøstudie står sentralt. Det hele blir fremstilt på en så realistisk måte at det nærmest føles surrealistisk.

 

Med sine ”stygge” karakterer og vemmelige miljøskildringer og handlinger blir dette på mange måter en frastøtende opplevelse. Samtidig er det noe vakkert over det hele, og klippingen og den varierende kameraføringen fungerer som ekstra krydder. Lydsporet med sine black metal-innslag var også en positiv overraskelse. Jeg følte filmen dabbet av litt før slutten, men heldigvis var slutten fantastisk bra. Gummo hopper fra den ene uforglemmelige sekvensen til den andre.

 

Gummo er en uhyre interessant, original og hypnotiserende film. Jeg gleder meg allerede til å ta et gjensyn med Korines uforglemmelige fremstilling av Xenia, Ohio.

 

87/100

Endret 19. mai 2009 av Infenso

[CypheroN]

Hell yeah!

[Speik]

Skulle likt å sett casting sessionene til Gummo. "Beklager, du er ikke stygg nok."

[CypheroN]

Casting sessionene til Freaks da. Hehe. Enda verre ^^

[Movieheart]

Gran Torino

- Get off my lawn!

Clint Eastwood slår til igjen. Mannen har nok en gang bevist at han duger like godt bak kamera som forran. Dette må være en av de bedre rolletolkningene jeg har sett av Eastwood, om ikke den beste. Han har noen tendenser til å overdrive litt i starten av filmen, men han vokser mer og mer utover i filmen. Resten av rollebesetningen er det ikke så veldig mye å juble for, men heller ikke noe særlig å klage mye over. Helt greit med andre ord.

 

Det er relativt lite handling rent genrelt i filmen, men det skorter ikke på spenningen av den grunn. Man sitter ikke på pinebenken, men filmen blir ikke kjedelig heller. Du får hele tiden lyst til å se hva som skjer videre og du utvikler etterhvert et veldig godt forhold til både Eastwoods karakter og resten av rollene i filmen. Særlig morsomt er det å se utviklingen til Eastwoods karakter som går fra å være gatas store grinebiter til å bli en mann med medfølelse for andre. Glitrende skuespill fra Eastwood.

 

En fantastisk film av en mann som aldri blir gammel. Håper bare han lever i lang tid fremover og produserer filmer. Fordi det kan han!

 

Vurdering: 9/10

Endret 24. februar 2009 av Movieheart

[Juleniss1]

Vil si det er ganske mye å klage over når det gjelder de øvrige (*host*) skuespillerne.

[Movieheart]

Var ikke noe jeg tenkte over. Selvsagt er de ikke noen fantastiske skuespillere, men jeg syntes de klarte jobbene sine ganske bra.