Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Angeleno]

Neko no ongaeshi er nok Studio Ghiblis svakeste film, Blur. Den er så desidert ikke like sjarmerende og engasjerende som deres andre filmer - personlig holder jeg Tonari no Totoro som deres beste film etterfulgt av Sen to Chihiro no Kamikakushi. Har enda ikke sett Mononoke-hime som sies å være Miyazakis aller beste og mest intense opplevelse, men som sagt: Neko no ongaeshi / Katteprinsen var heller uengasjerende og tam. Blir spennende å se om sønnen Gorō Miyazaki klarer å følge arven etter faren.

 

Road to Perdition (2002)

Bak en stiv, strømlinjeformet fasade skjuler det seg et sterkt menneskelig drama med en perfekt Tom Hanks i hovedrollen. Dialogen er ypperlig, og Sam Mendes som med glimrende cinematografi alltid sørger for å holde stemningen ved like serverer med Road to Perdition en mafiafilm med følelser involvert vi ikke har sett maken til siden Gudfaren. At filmen er noe forutsigbar og ikke byr på de største overraskelsene er noe en klarer å leve med når den er så velspilt og gjennomført til fingerspissene. Et gjensyn med Paul Newman skader heller ikke.

 

9/10

 

The Curious Case of Benjamin Button (2008)

Det hele starter i reneste Tim Burton-stil med en rekke hjertevarmende, bisarre scener før det gradvis utvikler seg til en imponerende tårevåt og romantisk seanse. På veien frem til det uungåelige har Fincher skapt en facinerende, detaljrik verden. Enkelte deler av filmen føles unødvendige og gir meg tidvis en sterk følelse av apati, men med en alltid god Brad Pitt og et enda bedre sluttparti er dette en minneverdig, unik filmopplevelse. Om Hollywood-modellen i kritikernes øyne følges sømløst til punkt og prikke er det i så måte noe jeg nyter.

 

9/10

 

For meg står Slumdog Millionaire (10/10) klarest frem som den beste av årets "Oscar-filmer", etterfulgt av The Wrestler, Gran Torino og Benjamin Button som jeg alle har gitt 9/10. Satan, for et filmår 2008 har vært, på rappen etter et godt 2007. Snakker vi 1994 all over again? Synes dette er desto bedre.

[DoktorBacon]

Egentlig ganske uenig i at 2008 har vært et spesielt godt filmår. Særlig etter 2007 føles det noe tomt. Benjamin Button var i bunn og grunn en stor skuffelse fra mester Fincher, Slumdog var god, men appelerte ikke helt til meg, mens Gran Torino ble skjemmet av blant annet noen horrible skuespillerprestasjoner.

 

En rekke gode filmer som Milk, Revolutionary Road, Frost/Nixon, Changeling, In Bruges, og noen glimrende, TDK og The Wrestler først og fremst, men det er litt skralt sett imot ifjor.

Endret 21. februar 2009 av DoktorBacon

[AvidGamer]

JCVD var kremen på 2008 for meg. Stor overraskelse. Gud den filmen var bra! Endret 21. februar 2009 av AvidGamer

[Angeleno]

Jeg tror Benjamin Button er slik som man selv vil at den skal være. Med Se7en, Zodiac og Fight Club friskt i minne er det nok mange som ble skuffet da Fincher slapp en mer familievennlig og søt film i sterk kontrast til den skitne, nesten kontroversielle trioen av filmer jeg listet opp. Jeg slapp alle fordommer, forventninger og hemninger løs før jeg satte meg ned med Benjamin Button og nøt filmen. Fikk for første gang på lenge en god klump i halsen da det uungåelige skjedde på slutten.

 

Slumdog elsket jeg. Definitivt en av mine all-time favoritter allerede. Gran Torino var jeg helt høy på etter å ha sett den, og desto mer jeg tenker over det, desto dårligere var birollene. Men for all del en fantastisk film.

 

Milk har jeg enda ikke sett - etter å ha sett Road to Perdition frister Revolutionary Road veldig. Frost/Nixon og Changeling skal jeg også få sett. In Bruges var meh, mens TDK og Wrestler begge var superbe.

[HeHauken]

Mr. Bacon: Jepp.. ingen filmer i 2008 kommer i nærheten av TWBB og NCFOM.

 

Benjamin Button var minst en halvtime for lang og kjedelig til at jeg fikk glede av den.

Endret 21. februar 2009 av HenHau

[CypheroN]

Jeg skal få sett Benjamin Button straks, men hittil jubler jeg kun for The Wrestler og Slumdog Millionaire. Resten er OK eller meh.

[Angeleno]

Det spørs hvordan man ser på det. NCFOM er en av mine største favoritter noensinne, TWBB var elskbar. ^^

 

Jeg synes likevel Slumdog Millionaire var en bedre film enn Andersons epos. Yeah, I'm a sucker for heartbreak stories. Blir veldig lett påvirket av enkle virkemidler.

[Angeleno]

Hva var egentlig for langt i Benjamin Button? Partiet med Elizabeth Abbott var til tider svært uengasjerende, men jeg synes det utfylte historien såpass at jeg kan tilgi det.

[DoktorBacon]

Jeg skjønner hyllelsen for Slumdog. Det er flotte saker, men jeg tror det var Dorian som påpekte at temaet nesten må engasjere fra før for at filmen nå de store høydene. Og en indisk gategutt som fant lykke og rikdom i en nokså usansynlig historie gjorde det ikke helt for meg. Men for all del, jeg ser hva folk elsker.

 

Benjamin Button derimot skuffet. Jeg digger Fincher, Pitt, trailerene og konseptet med å eldes baklengs, men etter å ha virkelig latt filmen sige inn så klarer jeg ikke gå høyere enn 6/10. Den føles for lang, for tom, for mye prakkende livsfilosofi og for mye ubrukt potensiale. Teknisk imponerende, men en middelmådige affære som ikke levnet det store inntrykket.

 

Gran Torino var til tider ganske fet, men jeg irriterte meg over Hmong-amatørskuespillere, noe crappy dialog og kjipe gjengmedlemmer. Jeg burde kanskje latt det gli lettere forbi, men jeg klarte det ikke.

Endret 21. februar 2009 av DoktorBacon

[Angeleno]

Gran Torino var til tider ganske fet, men jeg irriterte meg over Hmong-amatørskuespillere, noe crappy dialog og kjipe gjengmedlemmer. Jeg burde kanskje latt det gli lettere forbi, men jeg klarte det ikke.

Det var rimelig trist, ja. Hadde ikke Eastwood, tematikken og historien vært såpass god hadde jeg neppe likt den.

 

Men Clinter'n bærer filmen på sine skuldre - og det gjør han glimrende. ^^

[HeHauken]

Hva var egentlig for langt i Benjamin Button? Partiet med Elizabeth Abbott var til tider svært uengasjerende, men jeg synes det utfylte historien såpass at jeg kan tilgi det.

Kunne vært kuttet ut for min del. Kunne også kuttet vesentlig ned på scenen til sjøss...

 

Benjamin Button derimot skuffet. Jeg digger Fincher, Pitt, trailerene og konseptet med å eldes baklengs, men etter å ha virkelig latt filmen sige inn så klarer jeg ikke gå høyere enn 6/10. Den føles for lang, for tom, for mye prakkende livsfilosofi og for mye ubrukt potensiale. Teknisk imponerende, men en middelmådige affære som ikke levnet det store inntrykket.

Har den selv på en 6/10. Vet at problematikken er tatt opp i anmeldelser og på forumet her, men det hele minner om en langsommere og dårligere versjon av Forrest Gump. BB burde vært byttet ut med The Wrestler.

[Angeleno]

Scenen på sjøs følte jeg til tider en viss likegyldighet til, men jeg har en lite flatterende evne til å virkelig la meg henføre av en film om slutten bare er god nok. Når det er sagt synes jeg Benjamin Button var en eventyrlig, nydelig film med nesten perfekt cinematografi. Den har alt, den startet med en nesten trolsk, Tim Burton-aktig stemning og utviklet seg gradvis uten markante dødpunkter til en virkelig elegant kjærlighetshistorie. Det er dog en helt annen film enn Fight Club - derfor kan jeg skjønne at de som forventet en ny, mørk Fincher-film føler seg snytt.

 

Vet ikke om den skulle ha vært i kategorien beste film eller ikke, men det skulle nok The Wrestler. Har enda ikke sett The Reader eller Milk.

[HeHauken]

Filmen skal ha for god sminke og kameraføring. I tillegg til at Brad Pitt spilte veldig bra. Manuset er interessant nok, og stemningen er der i store deler av filmen. Men den er desverre for lang. Det er ikke ofte jeg ser på klokken når jeg er på kino, noe som var tilfelle med BB.

[Angeleno]

Jepp, den var 15-20 minutter for lang. Derfor ga jeg den 9/10. Tror den hadde fungert desto bedre uten Elizabeth Abott som for noen må ha føltes som en eneste stor filler.

[Bob_3 The Builder]

Benjamin Button var for lang, samtidig som den var for kort. If ya feel me. For å favne et helt liv, holder det ikke med 3 timer. Filmen var altfor overfladisk, den pirka bare rundt i overflaten for det meste, og enkelte sekvenser kunne vært kutta betraktelig ned. I tillegg ble det for mange kvasi-filosofiske replikker for min del, og den kolibri-"symbolikken" var til å spy av. Utover det scorer den for skuespill, sminke, noen gode partier og kurant håndverk.

[NightKeeper]

The Wrestler av Darren Aronofsky

 

Mickey Rourke spiller en wrestler som hadde sin storhetstid på 80-tallet. Han bor i en trailerpark i et slitent New Jersey-strøk, og får hjulene til å gå rundt ved å wrestle for mindre forbund.

 

Det var litt om handling, nå over til selve høydepunktet. Mickey Rourke er fantastisk. FANTASTISK. Han leverer en av de sterkeste rolletolkningene jeg har sett på et lerrett på mange år. Man føler virkelig med hans rollefigur, og det engasjerer. Det blir aldri klisjee-fylt, selv om det er mange klisjeer her.

 

Aronofsky bruker mye fokus på Rourke, gjerne i scener der hans rollefigur Randy "The Ram" Robinson trasker rundt, noe som forsterker inntrykket av den slitne rollefiguren hans. Man føler virkelig at Rourke har det vondt, med den slitne og overbolte kroppen.

 

Marisa Tomei (Seinfeld, anyone? ) gjør en veldig god rolle som den "eldre" stripperen Pam, men Rourke stjeler showet her.

 

Hvis ikke Rourke tar hjem Oscaren for denne, så er det et ran, intet mindre.

 

9/10

Endret 21. februar 2009 av NightKeeper

[BadSmile]

Jeg er vel dene eneste som synes Benjamin Button var for kort. Kjedet meg ikke ett sekund, og sluttet føltes utrolig rusha ut. Hadde gjerne kunne ha sett 1 time ekstra.

[DoktorBacon]

Det at slutten var rusha betyr ikke at andre deler av filmen kunne vært betydelig kutta ned.

 

[name=NightKeeper' date='21/02-2009 : 03:24' post='13163044]

Hvis ikke Rourke tar hjem Oscaren for denne, så er det et ran, intet mindre.

 

Ikke nødvendigvis. Penn er ca like imponerende i Milk. Jeg tror det blir jevnt mellom disse to.

[NightKeeper]

[name=NightKeeper' date='21/02-2009 : 03:24' post='13163044]

Hvis ikke Rourke tar hjem Oscaren for denne, så er det et ran, intet mindre.

 

Ikke nødvendigvis. Penn er ca like imponerende i Milk. Jeg tror det blir jevnt mellom disse to.

 

Fair enough, jeg har ikke sett Milk enda, så burde vel egentlig ikke ha uttalt meg om den saken. Men Penn har tilfeldigvis en Oscar fra før av, så det taler vel til Rourke sin fordel? Frank Langella er dog fantastisk i Frost/Nixon, men ikke bedre enn Rourke i The Wrestler.

 

Brad Pitt? Meh, han burde ha vært nominert i fjor i stedet for.

[Uin Viel]

Harold and Maude (1971)

 

 

Harold and Maude er til tider hysterisk morsom, samtidig som den rører noe dypt inne i deg. Er man i humør til det, blir man sittende og le og gråte om hverandre - i hvert fall gjorde jeg det. Harold er en innesluttet, velstående gutt i tenårene med en sterk fascinasjon for døden. Harold og Maude, en eksentrisk dame på 79 år, støter tilfeldigvis på hverandre i flere av de mange begravelsene av ukjente mennesker de overværer, og et helt spesielt forhold utvikler seg mellom dem.

 

Denne filmen hører ikke hjemme i èn bestemt sjanger; den byr på så mye, på så mange forskjellige plan. En unik, om ikke helt realistisk, kjærlighetshistorie, fortalt på en veldig fin måte. Cat Stevens musikk bidrar kraftig til å gjøre opplevelsen fullstendig.

 

Anbefales på det varmeste. 9/10