Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Angeleno]

Da får jeg være den som vender tilbake til topic med et par kjappe anmeldelser:

 

Ladri di biciclette (1948)

 

Sjarmerende og søt fortelling fra 1948 som med et vakkert lydbilde og godt skuespill fremdeles klarer å fange ens oppmerksomhet, Dette er den første av Vittorio De Sicas såkalte neorealistiske filmer jeg har sett, og om sjansen byr seg kommer jeg definitivt til å se flere. Lamberto Maggiorani i hovedrollen var faktisk ikke profesjonell skuespiller før denne perlen av en film med en høyst overraskende slutt og en trist tematikk.

 

Nei, jeg gir den ikke en høy karakter bare fordi det er en italiensk klassiker i sort/hvitt fra 1948, men fordi jeg virkelig nøt filmen.

 

8/10

 

The Wrestler (2008)

 

Mickey Rourkes gjenoppstandelse er så god som de sier. I The Wrestler byr han på seg selv, åpner opp og leverer en av tidenes rolleprestasjoner på lerretet. Darren Aronofsky serverer en melankolsk og overbevisende historie som virkelig brenner seg fast. Rammen med lengselen etter kjærlighet og et liv utenfor smertehelvetet er enkel, men likevel gir den en sjeldent sterk opplevelse. Rourke skal helt klart belønnes med en Oscar.

 

9/10

[HeHauken]

Ander (Spania, 2009)

 

Filmen skildrer homofili på en fortreffelig og nyskapende måte. Hovedpersonen Ander er gårdsdriver, og får etter en ulykke en mannlig arbeidsvenn. Forholdet mellom dem viser seg å bli mer enn vennskap.

Filmen er delt inn i tre forskjellige akter. Hver akt har en tittel, som øker med antall personer som dukker opp. Dette gjør at filmen får et teatralsk preg over seg, som er typisk i spansk melodrama.

Stilistisk er det lite å trekke ned på, da kameraføringen er solid, med lange, tankevekkende sekvenser. Den engelske teksten på versjonen jeg så, forsvant i forteste laget, siden spansk er et språk som er langt hurtigere enn norsk.

Regissør Castón forsøker å vise hvordan en homofil familie til slutt kan leve i harmoni. Dette lykkes han med, på trass av at det er hans første helaftens spillefilm. Temaet er absolutt relevant og er viktig i den stadig mer dømmende vestlige verden. Filmen engasjerer, rører, sjokkerer og får deg til å tenke, selv om jeg oppfatter den som noe langtekkelig.

8/10

 

Afterschool (USA, 2009)

“You want to say so much, but you´re not saying it”

 

Filmen starter lovende. Anslaget er prydet av morsomme og smertefulle Youtube-klipp, noe som tyder på kritikk mot det voksende mediefenomenet. Protagonist Robert er tilsynelatende normal, og filmen sklidrer godt hans vansker med å innrette seg i skolesamfunnet. Han liker å se på porno og har en glødende interesse for film.

Han finner tonen med en jente han møter på en videogruppe og det ser endelig ut å løse seg for Robert. Kameraføringen er spennende, med håndholdt kamera og underlige vinkler. Hodene er ofte kuttet og ellers er det mye undervinkler. Det virker som om det er uerfarne folk bak kamera, noe som skaper en spennende effekt.

Så langt, så bra. Det hele minner om en annerledes highschool-film. Helt til Robert på mystisk vis filmer to jenter som dør pga en overdose av kokain med rottegift. Her går filmen i en totalt ny retning. Manuset virker svært lite gjennomtenkt. Det virker nesten som om regissøren bare har funnet på nye sekvenser etterhvert som de har filmet. Den interessante kjærlighetshistorien forsvinner mer og mer, da resten av filmen fokuserer på dødsfallet til jentene.

“Afterschool” inneholder noen interessante sekvenser, og begynnelsen på filmen er direkte vakker. Dessverre flyter manuset litt vel mye, noe som gjør at troverdighet til subplotene forsvinner.

6/10

 

Aguas verdes (Argentina, 2009)

 

Dette er en skikkelig gladfilm, med en alvorlig undertone. Filmen skildrer en familieferie til feriestedet Aguas verdes. Tidlig i filmen får en kjennskap til protagonisten Juans overbeskyttende holdninger. Datteren Laura møter den sjarmerende Roberto på en bensinstasjon, noe som får Juan til å se rødt. Han blir ikke videre bli da han finner ut at Roberto har fulgt dem til ferieplassen.

Filmen er tidvis svært humoristisk og Alejandro Fiore spiller fantastisk som den paranoide faren til en tenåringsdatter. Sluttsekvensen er poetisk og nydelig. Paranoia har sjeldent blitt skildret på en mer humoristisk eller bedre måte.

9/10

[Dotten]

Greit nok at mannen har gjort et par severdige filmer, "Reservoir Dogs" samt "Pulp Fiction", men å anklage han for å være original tyder på at man har misforstått hva det egentlig innebærer. Mannen er ingen visjonær, men en pastisjmester. Hans forte ligger i å surfe på andres ideer, resirkulere og spytte det ut under eget navn. Copycattendensene har han utvist gjennom hele karrieren sin.

 

"The secret to creativity is knowing how to hide your sources."

 

At Tarantino, i motsetning til endel andre, ikke skjuler dette er jo dumt å bruke mot han. Med mindre du er uenig i Einstein da. Det må da være lov til det

 

Sammenligninger mellom Tarantino og Bergman/Kurosawa orker jeg ikke kommentere - slike historieløse utsagn faller på sin egen urimelighet.

 

Det er flott å se noen kommentere noe de ikke kommenterer. Et fint triks for å slippe en "fordi..."

 

Heldigvis er det andre i tråden som vet å gi utfyllende svar. Det hjelper på. Men det gjør ikke så mye, jeg mistenker du har tatt det hele ut av sin sammenheng. Men det vil vi vel aldri finne ut av, siden du ikke kommenterer det du kommenterer. Eller hvordan det nå var

[Dotten]

RocknRolla (2008): Guy Ritchie fikk velfortjent med ros og status etter Snatch og Lock, Stock and two Smoking Barrels, som også fikk han på Madonnas radar slik at hun kunne bedrive litt barnerov før han ble sendt på hue ut igjen med en fet sjekk. Kanskje ikke så dumt, da han får tid til å konsentrere seg litt mer om å lage film og litt mindre tid på en merkelig primadonna av en aldrende popdronning. Uten at jeg har sett de siste par filmene, så registrerer jeg at de har fått litt hard medfart. Så Ritchie har gått tilbake til vinnerformelen sin.

 

Noe rustent er det i starten, karakterer som skal gjøres så kule at det blir kunstig selv for denne settingen, kombinert med et karaktergalleri jeg ikke tør begi meg ut på å holde styr på, gjør at det ikke går så bra. Lang setning var det der også. Litt som første halvdel av filmen. Lang setning uten komma med mye tekst men lite informasjon som gjør at man lurer på om dette er en bomtur samtidig som man kan lure på hvorfor Madonna blir nevnt i en filmanmeldelse av en film hun ikke er med i. Før det roer seg litt, kommaene kommer på plass og til og med et punktum. Eller to. Fornøyelig blir det og det kan vel konstateres at Richie kan dette her. Toby Kebbell er et godt bekjentskap, som en litt røff versjon av Joseph Fiennes. Mark Strong så jeg nylig i Body of Lies, hvor han imponerte mye. Han fortsetter i samme spor her, et godt år for den mannen. Som en bonus har vi Gerard Butler, som så ut til å kose seg i filmen. Endel av de andre skuespillerne slet mer, tidvis veldig tydelig at det var mer som manuslesing fremfor skuespill som ble framført. Smått forstyrrende, men som bagateller å være.

 

Spørs hvor mange ganger han kan melke formelen da. Men så lenge jeg er fornøyd når det hele er over, så bør jeg vel heller ikke surmule for mye. Dette er en god film og den vil være enda bedre om du ikke har sett Richies første fra før.

 

7/10 - God replica.

[Montag]

Greit nok at mannen har gjort et par severdige filmer, "Reservoir Dogs" samt "Pulp Fiction", men å anklage han for å være original tyder på at man har misforstått hva det egentlig innebærer. Mannen er ingen visjonær, men en pastisjmester. Hans forte ligger i å surfe på andres ideer, resirkulere og spytte det ut under eget navn. Copycattendensene har han utvist gjennom hele karrieren sin.

 

"The secret to creativity is knowing how to hide your sources."

 

At Tarantino, i motsetning til endel andre, ikke skjuler dette er jo dumt å bruke mot han. Med mindre du er uenig i Einstein da. Det må da være lov til det

 

Sammenligninger mellom Tarantino og Bergman/Kurosawa orker jeg ikke kommentere - slike historieløse utsagn faller på sin egen urimelighet.

 

Det er flott å se noen kommentere noe de ikke kommenterer. Et fint triks for å slippe en "fordi..."

 

Heldigvis er det andre i tråden som vet å gi utfyllende svar. Det hjelper på. Men det gjør ikke så mye, jeg mistenker du har tatt det hele ut av sin sammenheng. Men det vil vi vel aldri finne ut av, siden du ikke kommenterer det du kommenterer. Eller hvordan det nå var

Hehe, du kaller det kreativitet, jeg kaller det plagiat. QT stjeler som en ravn - jeg avviser ikke at det kan avstedkomme interessante ting, men siden 1994 har han i alle fall ikke klart å komme opp med noe som klarer å fenge min interesse.

Når det gjelder siste del av innlegget ditt, gidder jeg ikke bite på. Gakk heller å se litt mer s/h film fra de virkelige mesterne, folkens. QT er i min bok ikke annet en en døgnflue som for lengst har utspilt sin interesse.

Endret 18. februar 2009 av Montag

[Angeleno]

Du svarte ikke en gang på innlegget mitt. Er jeg ikke verdig et svar?

[Jonas2k]

Mongol (2007)

 

 

Første gangen jeg så traileren for denne filmen tenkte jeg "denne ser ganske heftig ut, denne må jeg få sett!" Har en vane/uvane for å ofte "måtte" lese litt om filmen før jeg ser den. Etter å ha lest litt om filmen fikk jeg enda mer lyst til å se denne filmen fordi den virket veldig relevant til et lite mini-prosjekt jeg skulle ha om Djengis Khan på skolen.

 

Jeg var fullstendig klar over at denne filmen konsentrerte seg mye om hvorfor denne mektige herskeren ble som han ble. I filmen blir det snakket mongolsk, noe som fører til at historien virker mer realistisk enn en random historisk krigsfilm fra hollywood, der de snakker engelsk uansett hvor handlingen utspiller seg. Det negative med at det ikke blir snakket engelsk er at man må stole blindt på oversettere og du får kanskje ikke med alt som blir sagt. I tillegg er ikke alle oversettere gode til å få frem følelser og det hele kan virke litt stakkato til tider.

 

Filmen gir et godt innblikk i mongolske leveregler som gjør at det blir lettere å forstå hvorfor folk handler slik de gjør. Og det blir formiddlet formidabelt hvorfor han ble slik en mektig hersker. Hele tiden satt jeg å ventet på at nå skulle de skikkelig slagene komme, men de starter egentlig aldri. Og når vi så kommer til slagscenene er det en ting jeg reagerer på, kanskje fordi jeg har sett for mye av hollywoodske krigsfilmer, men Djengis Khan sitt kamprop/klarsignal synes jeg det låter ganske tamt, noen ganger høres det ut som om han mumler, men det gjør ikke noe for alle hører det uansett. Ellers har jeg ikke noe særlig å klage på i slagscenene. Det må også nevnes at det blir vist mye vakker og variert natur.

 

Dum som jeg er, glømte jeg å spise før jeg satt meg ned med filmen og måtte se halve filmen mens magen rumlet som et uvær. Det er nok mulig at dette påvirket min mening, men har troa på at filmen vil gi enda bedre inntrykk med full mage og skikkelig anlegg. Men alt i alt synes jeg dette var en god film, og hadde filmen vært en halvtime eller en time lengre fyllt med lengre og flere slagscener ville nok karakteren steget ytterligere

7/10

[Dotten]

Hehe, du kaller det kreativitet, jeg kaller det plagiat. QT stjeler som en ravn - jeg avviser ikke at det kan avstedkomme interessante ting, men siden 1994 har han i alle fall ikke klart å komme opp med noe som klarer å fenge min interesse.

Når det gjelder siste del av innlegget ditt, gidder jeg ikke bite på. Gakk heller å se litt mer s/h film fra de virkelige mesterne, folkens. QT er i min bok ikke annet en en døgnflue som for lengst har utspilt sin interesse.

 

Ikke enig med Einsteins budskap altså?

 

Regissører liker å si de har hentet inspirasjon fra forskjellige kanter. Blant annet flere av mesterne har gjort dette, som jo er noe av Einsteins poeng (som jeg deler). Jeg har registrert fenomenet med å anklage Tarantino for ikke å hente insirasjon, men å plagiere. Det er en påstand som er populær å gjenbruke. Personlig finner jeg det heller smålig. Og jeg er ikke engang Tarantino-fan, jeg tror et par brukere lusket i buskene mine klar til å likvidere meg etter noen mindre flatterende utbrudd fra min side om Kill Bill-filmene. Men hele plagiat påstanden syntes jeg fint lite om.

 

Du går ut anonymt på en global arena og anklager en mann for plagiat. Syntes du det er rederlig? Eller er det bare dårlig valg av ord?

[Cuneax]

Det skal mye til før jeg kaller noe for plagiat (det er vel stort sett Tyler Bates som har gått gjennomgå), for det meste slekter på noe fra før. Man beskylder vel ikke verker som har begynnelse-midtdel-slutt for å plagiere f.eks. Aristoteles?

[Angeleno]

Du går ut anonymt på en global arena og anklager en mann for plagiat. Syntes du det er rederlig? Eller er det bare dårlig valg av ord?

Enig, plagiat er et veldig sterkt ord når det kommer til film.

 

Jeg tror ikke plagiat er ordet Montag var ute etter heller, det må bare ha vært et dårlig ordvalg. Jeg tror skillet mellom meningene våre går der Montag mener at filmene til Tarantino har et preg av å være copycats og der jeg mener at det er en glimrende pastisj. Filmen Furyō anego den: Inoshika o-Chō, på godt engelsk Sex & Fury, inneholder etter det jeg har lest en kamp i snøen som kan likne kampen mellom The Bride og O-Ren Ishii, mens Shurayukihime, Lady Snowblood, skal være inspirasjonskilden hans.

 

Vel, det er mye kopiering godt skjult i hyllester i Kill Bill - det er derfor jeg liker å kalle det den ultimate filmen. Det er en herlig, forfriskende blend av samuraifilm, spaghettiwestern, Hong Kong-action og flere elementer fra neo/film-noir, og jeg elsker det. Kill Bill er et bevis på at en fantastisk film estetisk sett kan gjøre susen uten at det er fullstendig originalt. Tarantino har aldri hevdet å finne opp sjangeren på nytt, de to filmene er reinspikka underholdning enhver kan kjenne igjen elementer fra andre sjangere i.

 

...så gjenstår det å se om Montag virkelig henviste til KB for hva plagiatet angår - eller om han f. eks snakker om Jackie Brown - en ren hyllest til blaxploitation.

 

Ja, jeg kjeder meg.

[Montag]

Plagiat blir muligens litt krasst - la oss i stedet kalle det QT bedriver med den termen han selv foretrekker - "homage". QT er svært glad i å "låne" fra andre filmer, og da gjerne fra sære kultfilmer. Homage til ens forgjengere i mediet er en kurant affære, og mange filmskapere gjør det en eller annen gang i løpet av sin karriere. QT derimot gjør ikke stort annet, han bringer ikke selv noe nytt til torgs. Mitt ankepunkt med QT er at han ofte får æren for å være original ( og da gjerne fra de yngre, som mangler de filmhistoriske referansene) - en originalitet han selv altså ikke er opphavsmann til. Når det i tillegg forholder seg slik at det han rører sammen ikke er noen særlig forbedring fra originalen, ser i alle fall ikke jeg noe poeng med å kaste bort mer tid på ham. Å dømme ut fra hans senere verk (jmf over) samt trailern til hans siste magnum opus ser dette ut til å være en sunn vurdering.

Endret 18. februar 2009 av Montag

[Angeleno]

Da er det heller et spørsmål om hvorvidt man verdsetter en god homage eller ikke.

 

Originalen - hva tenker du på da? Det er snakk om mange sjangere, mange filmer. Du er for generell, synes jeg.

[athorb]

Jeg er uenig i at man kan kalle det QT driver med plagiat og jeg liker alle filmene hans opp til Death Proof; men jeg skulle virkelig likt å se ham gjøre noe annet enn "homages" snart. Begynner å bli en lei gimmick etterhvert.

[AvidGamer]

Syens at vi alltid faller over til en sverm av Tarantino diskusjon her...kan ikke noen bare starte en Tarantino film diskusjon tråd for å diskutere den overhypet møkka ressisøren?

Endret 18. februar 2009 av AvidGamer

[Angeleno]

Jeg er uenig i at man kan kalle det QT driver med plagiat og jeg liker alle filmene hans opp til Death Proof; men jeg skulle virkelig likt å se ham gjøre noe annet enn "homages" snart. Begynner å bli en lei gimmick etterhvert.

Pulp Fiction var vel mer en stor hyllest til diverse popkultur. Men, ja, er egentlig enig.

[Juleniss1]

Si hva man vil. Tarantino har ikke prøvd å skjule at han henter mye fra andre filmer, og har på denne måten hentet svært mange klassikere ut i lyset igjen. Bare det synes jeg høres ganske positivt ut.

 

Kill Bill er nesten kun en samling referanser, men det funker. Jeg synes Kill Bill er meget underholdende, samtidig som jeg elsker flere av filmene han har hentet mest inspirasjon fra.

 

Men når det er sagt må jeg si meg enig med athorb -- fint om han prøvde noe annet for en gangs skyld.

[athorb]

Jeg sier ikke at det ikke er gode filmer, og at de ikke står på egne bein uten alle referansene (da jeg så PF for første gang som 14-åring syntes jeg den var dritkul uten å ta en eneste en av dem, og jeg digger den ennå). Men nå har han lagd homage til 70-tallskrim, kung-fu-filmer, blaxploitation og grindhouse, og nå sist 70-talls-b-krigsfilmer. Det blir som sagt en kjedelig gimmick i lengden, selv om filmene i seg selv er kule.

[Montag]

Da er det heller et spørsmål om hvorvidt man verdsetter en god homage eller ikke.

 

Originalen - hva tenker du på da? Det er snakk om mange sjangere, mange filmer. Du er for generell, synes jeg.

 

 

Jeg er uenig i at man kan kalle det QT driver med plagiat og jeg liker alle filmene hans opp til Death Proof; men jeg skulle virkelig likt å se ham gjøre noe annet enn "homages" snart. Begynner å bli en lei gimmick etterhvert.

 

Som sagt: de fleste unge mangler de filmhistoriske referansene og ser derfor ikke hvor forslitt mye av det Tarantino driver på med er. Her trengs det tydelig mer folkeopplysning; se f.eks. HER

 

@Athorb: Det er jo akkurat det som er mitt poeng - har denne karen virkelig ikke annet å komme med enn halvveis vellykka bearbeidinger av andres verk?

[athorb]

@Athorb: Det er jo akkurat det som er mitt poeng - har denne karen virkelig ikke annet å komme med enn halvveis vellykka bearbeidinger av andres verk?

 

Hvor vellykka de er kan jo diskuteres - alle unntatt Death Proof scorer 7-9/10 hos meg. Jeg tviler ikke på at han kan lage en god "homage-fri" film, det faller vel mer på om han kanskje synes "greia si" er for kul til å gi opp. Kanskje han tenker at det er dette som anerkjenner ham som auteur. Sånne pompøse ting kan jeg se for meg at Tarantino henger seg opp i.

[Angeleno]

Som sagt: de fleste unge mangler de filmhistoriske referansene og ser derfor ikke hvor forslitt mye av det Tarantino driver på med er.

Jeg er relativt ung når det kommer til film, og mange av referansene fra Tarantino går meg hus forbi, det er jeg sikker på. Men jeg plukker opp mange og kjenner igjen flere av filmene du har listet opp. Battle Royale, Ichi the Killer og Zatoichi har jeg fått med meg, mens noe av det andre har jeg helt sikkert sett halvveis på. Har sett litt Chiba og Bruce Lee uten å tenke mye over det. Poenget er uansett at det er knakende god underholdning, og at det i mine øyne ikke er forslitt.

 

Kill Bill var da forfriskende. Men jeg er enig i at det snart burde være slutt på hyllestfilmene, man ser med Inglorious Basterds at han melker vel litt mye ut av enkelte sjangere som i utgangspunktet ikke er blant de mest interessante heller. 70-talls-b-krigsfilmer bryr meg midt der bak, og jeg kommer til å se filmen nesten bare på grunn av at den kan bli bra, at det er Pitt, og at det er Tarantino. ^^

 

@Athorb: Det er jo akkurat det som er mitt poeng - har denne karen virkelig ikke annet å komme med enn halvveis vellykka bearbeidinger av andres verk?

Der går skillet mellom meningene våre: jeg mener at de er særdeles vellykkede.

 

Hvor vellykka de er kan jo diskuteres - alle unntatt Death Proof scorer 7-9/10 hos meg. Jeg tviler ikke på at han kan lage en god "homage-fri" film, det faller vel mer på om han kanskje synes "greia si" er for kul til å gi opp. Kanskje han tenker at det er dette som anerkjenner ham som auteur. Sånne pompøse ting kan jeg se for meg at Tarantino henger seg opp i.

Well said.