Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Gjest Slettet-D7I5Gr2]

Kids these days

[Gunfreak]

Jeg skylder på dårlig oppdragelse, sånnt skjer når man lar ungene sine drikke og røyke fra de er 3.

[Gjest Slettet-D7I5Gr2]

I blame the internet.

[Tilsynsmannen]

Kids these days

 

Kids these days... forguder slike filmer... Skjønner at mange elsker den fordi den er en "klasikker".

Jeg synes biljakter og slikt er kjedelig, så er jo min mening Men noen gode replikker er det jo ^^

[Dorian Gray]

Yeah, jeg tror ikke folk synes filmen er god pga biljaktene.

[Gjest Slettet-D7I5Gr2]

Selv om den er direkte bra.

[CypheroN]

Jeg skylder på dårlig oppdragelse, sånnt skjer når man lar ungene sine drikke og røyke fra de er 3.

Uten å spore av helt (temaet i tråden) så må jeg si meg enig.

[Tilsynsmannen]

Jeg må tydeligvis se den en gang til

[CypheroN]

Nei, det må du ikke. Smaken er som bakeeeeen.

[Infenso]

Taegukgi Hwinalrimyeo (2004)

Jeg er rimelig målløs, men jeg får likevel prøve å presse frem noen ord mens jeg tørker vekk tårer. Fytti fasiken så skilla disse sørkoreanerne er på filmfronten. Her leverer Je-gyu Kang en av tidenes krigsfilmer, og gir meg en filmopplevelse verken Full Metal Jacket, Platoon eller Apocalypse Now var i nærheten av.

 

Vi får servert en uhyre velskrevet historie om et brødrepar som blir kastet inn i Korea-krigens grusomheter. Det filmtekniske er briljant og blodet renner nedover skjermen under de brutale slagene. Filmen sparer ikke på de grusomme detaljene når det kommer til det fysiske eller mentale. Man får virkelig føle på krigens ødeleggende effekt, og et glitrende lydspor krydrer scenene. Skuespillerprestasjonene er fabelaktige, og sammen med realistiske effekter og et solid plot blir det hele en svært så troverdig affære.

 

Jeg kommer ikke på en eneste film som har rørt meg mer følelsesmessig enn denne. Seeren blir godt kjent med brødreparet, og ønsker de selvsagt det beste. Dette er en følelse jeg ikke får i mange av de amerikanske krigsfilmene. Selvsagt blir ikke Korea-krigen en dans på roser for brødrene, og jeg slet flere ganger med å holde tårene tilbake. De siste 20 minuttene måtte jeg bare gi etter.

Taegukgi Hwinalrimyeo sparker rumpe!

9,5/10

Endret 13. februar 2009 av Infenso

[CypheroN]

Woooow. Jeg sitter nå og tar en kopp te med min bestevenn "Forventninger"

[Gunfreak]

Fantatisk film, kanskje den mest gripende jeg har sett

[JimRamse]

Taegukgi Hwinalrimyeo (2004)

 

Jeg er rimelig målløs, men jeg får likevel prøve å presse frem noen ord mens jeg tørker vekk tårer. Fytti fasiken så skilla disse sørkoreanerne er på filmfronten. Her leverer Je-gyu Kang en av tidenes krigsfilmer, og gir meg en filmopplevelse verken Full Metal Jacket, Platoon eller Apocalypse Now var i nærheten av.

 

Vi får servert en uhyre velskrevet historie om et brødrepar som blir kastet inn i Korea-krigens grusomheter. Det filmtekniske er briljant og blodet renner nedover skjermen under de brutale slagene. Filmen sparer ikke på de grusomme detaljene når det kommer til det fysiske eller mentale. Man får virkelig føle på krigens ødeleggende effekt, og et glitrende lydspor krydrer scenene. Skuespillerprestasjonene er fabelaktige, og sammen med realistiske effekter og et solid plot blir det hele en svært så troverdig affære.

 

Jeg kommer ikke på en eneste film som har rørt meg mer følelsesmessig enn denne. Seeren blir godt kjent med brødreparet, og ønsker de selvsagt det beste. Dette er en følelse jeg ikke får i mange av de amerikanske krigsfilmene. Selvsagt blir ikke Korea-krigen en dans på roser for brødrene, og jeg slet flere ganger med å holde tårene tilbake. De siste 20 minuttene måtte jeg bare gi etter.

Taegukgi Hwinalrimyeo sparker rumpe!

10/10

 

En veldig bra krigsfilm som kunne vært så mye bedre hvis den hadde vært litt kortere, og ikke fullt så "over-the-top" på slutten. Havner på en 7/10 hos meg.

[Merk.]

Taegukgi Hwinalrimyeo (2004)

 

 

Jeg skulle se denne eller Shichinin no Samurai i morgen, men nå tror jeg det ble Taegugki gitt. Griner du lett under filmer forresten? Har til gode å finne en film som får tårer til å komme ut av øynene, istedenfor å blokkere dem

[Infenso]

Er vel kun denne og Requiem for a Dream som virkelig har fått tårene til å presse på. Trenger ikke nødvendigvis å være trist, men bare at det er så forbanna dyktig gjennomført. Et glimrende og effektivt soundtrack pleier å hjelpe. Gjennomførte tilbakeblikk-scener er jeg nok også en sucker for. Dette fungerte svært bra i Taegukgi.

Endret 12. februar 2009 av Infenso

[Rajah]

The last movie I've seen is The Last Samurai (2003).

Herregud, jeg elsker den filmen (: Stemningen, musikken, rekvisittene, karakterene..

Jeg synes Tom Cruise spiller meget godt. Ken Watanabe gjør det samme, samt flere.

I mine øyner så er det ikke noe negativt med filmen.

10 av 10

Endret 12. februar 2009 av Rajah

[Geir M]

Taegukgi er den beste krigsfilmen jeg har sett, tror jeg må se den igjen snart. Det er vel sikkert et år siden sist.

[Gjest Slettet-D7I5Gr2]

Død snø.

 

It's awsome!

En av de bedre norsk film jeg har sett på kino(står mellom den og ja, kun den egentlig. Ser aldri norsk film på kino)

 

Vakkert soundtrack.

Og så mange referanser til andre filmer<3

Indiana jones

Pump Fiction

The descent

Planet Terror

og mange fler.

 

Og nok engang måtte norsk film presse inn minst en trønder.

Bjørn Sundquist er (as always) megakul

Endret 12. februar 2009 av Slettet-D7I5Gr2

[Stoop kid]

Paul Blart: Mall Cop

http://www.imdb.com/title/tt1114740/

 

Klisjéfylt Hollywood-komedie med tilfeldige fall/krasj (når skal filmfolket skjønne at det ikke er morsomt?) og platte vitser. Historien er veldig forutsigbar, selv om det var et par detaljer jeg ikke klarte å gjette. Jeg synes Kevin James har sine sjarmerende øyeblikk, og det redder filmen fra en bunnvurdering. Dersom man ikke liker han i typisk stil er det bare å styre unna.

[Hr. Jenssen]

Taegukgi lider av to ting for min del. Starten er nærmest homoerotisk. De to brødrene har ikke sett hverandre på noen timer, og det virker på reaksjonene deres som om de er klare til å lube inn stanga og sette i gang, så glade de er. Greit nok at filmskaperne prøvde å lage kontraster i forhold til slutten, men dette forsøket ble så overgjort at en VK1-medie-elev kunne gjort det bedre. Slutten er også, som andre her sier, alt for 'over-the-top'.