Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[tjalla]

Jødepropaganda fra ende til annen. Inkluderer ikke Lillehammerdrapet en gang.

[Lawliet]

Vil gjerne ha kommentarer på om anmeldelsen var god. Er et yrke jeg sikter mot i fremtiden, dette. Vær så kritisk som overhodet mulig.

Over snittet for å si det sånn...

[Juleniss1]

Vil gjerne ha kommentarer på om anmeldelsen var god. Er et yrke jeg sikter mot i fremtiden, dette. Vær så kritisk som overhodet mulig.

Mye fine ord, totalt uinteressant å lese.

[Dorian Gray]

Vil gjerne ha kommentarer på om anmeldelsen var god. Er et yrke jeg sikter mot i fremtiden, dette. Vær så kritisk som overhodet mulig.

Veldig typisk anmeldelse. "tar tak i deg emosjonelt fra første sekund, fillerister deg og ikke slipper taket før rulleteksten har gått ned" <- Det har aldri skjedd med noen, det er overdrevet og forteller meg ingenting. Du har tydeligvis lært av alle andre anmeldere i verden, som vil si at du passer fint inn og ikke vil skille deg ut. Jeg hadde anbefalt en nisje.

[CypheroN]

Munich blir for meg en ganske laber opplevelse. Husker jeg ble ekstra irritert etter filmen var slutt, da en "kompis" sa "Men det er jo Spielberg, så da er den bra!". Ble litt av en diskusjon den kvelden.

[Angeleno]

Over snittet for å si det sånn...

Thanks.

 

Mye fine ord, totalt uinteressant å lese.

Det var også mine tanker da jeg skrev den, var helt greit fornøyd sett over ett. Når jeg skriver har jeg en tendens til å slenge på en hel del superlativer, mikse det sammen og håpe på det beste - og selv om det har gitt meg relativt god respons så langt kommer det nok ikke til å holde i det lange løp. Dog, gi meg 2 timer og jeg kan skrive en anmeldelse på en side mer utdypet og med mindre vås. Men jeg er bare 16, og satser på at jeg utvikler den delen av det språklige. ^^

 

Veldig typisk anmeldelse. "tar tak i deg emosjonelt fra første sekund, fillerister deg og ikke slipper taket før rulleteksten har gått ned" <- Det har aldri skjedd med noen, det er overdrevet og forteller meg ingenting. Du har tydeligvis lært av alle andre anmeldere i verden, som vil si at du passer fint inn og ikke vil skille deg ut. Jeg hadde anbefalt en nisje.

Takk for gode tips! Yeah, skiller meg nok ikke ut fra andre på noen spesiell måte, en særegen stil er vanskelig å utvikle når det kommer til anmeldelse av filmer.

[Dorian Gray]

Personlig foretrekker jeg Roger Ebert, fordi han er kort og konsis, han overdriver ikke, han er ærlig om hva han mener og han har sett mer film enn alle her inne til sammen. Jeg leser det han skriver og føler at han er kvalifisert, han er ikke bare anmelder fordi han vil men fordi han kan det. Han vet nok om film til å kunne bedømme hva som er bra og dårlig. Jeg vet ingenting om deg, så jeg har ingen grunn til å stole på deg. I løpet av anmeldelsen må du skrive noe som får meg til å stole på meningen din, sånn at jeg sitter igjen med et inntrykk. Det inntrykket kan være at vi har lik smak og likt syn på film og derfor hadde jeg også likt den, eller at du har helt ulik smak og syn på film og derfor vil jeg like den.

 

Du skal forklare til både de som liker filmen og ikke liker filmen hvorfor det er sånn. Jeg skal ikke bare lese hva du synes.

[Angeleno]

Ebert er dyktig, ja. Han tør å gå imot strømmen og sier gjerne sin ærlige mening selv om filmen i mainstreamkultur har blitt slikket bak. Og det er velbegrunnet og overbevisende. Du har kanskje rett når du skriver om anmeldelsen min at man ikke har noen grunn til å stole på det jeg skriver, og det er et godt poeng. Å underbygge poengene mine i en film i stedet for bare å slenge ut superlativer og liksom-vanskelige ord skal jeg prøve å øve på. Kan glatt innrømme at jeg er tidvis mer opptatt av at teksten skal høres kul ut når man leser den enn at den virkelig gir mening.

[Dorian Gray]

Personlig leser jeg anmeldelser for å vite noe om filmen. Jeg føler at flere og flere anmeldere skriver anmeldelsen for å vise hvor flink de er til å skrive. Noe som ikke gir meg noe som helst, da kunne de skrevet et kåseri. En filmanmeldelse har en funksjon, det er ikke kultur. Det var kanskje det en gang i tiden, da Peter Bogdanovich og hun fruen holdt på før i tiden.

[Angeleno]

Clever. Det gjelder å finne balansen mellom det velskrevne og det interessante. Ofte et veldig hårfint skille.

[athorb]

Det viktigste med en anmeldelse er å komme med brukbare argumenter. Nytter ikke bare å si "dette er bra/dårlig, bare fordi", det sier leseren ingenting. Leseren må kunne bedømme om dette er en film for ham uansett om du liker den eller ikke. Men samtidig gjelder det jo å overbevise leseren om ditt synspunkt, så argumentene må være gode.

 

Og man må gjerne være litt original og oppfinnsom, ikke bare skrive en slags pluss/minus-oppsummering. Det skal være interessant å lese, tross alt. Jon Selås skrev en gang en anmeldelse av en Shakespear-film i form av en ballade, f.eks. Man må bare sørge for at det ikke går på bekostning av anmeldelsens funksjon (som nevnt ovenfor). Selås klarte det ikke, men han skal ha for initiativet.

[Angeleno]

Dette med overbevisning er et absolutt godt poeng, og jeg skal ta det til meg. Når jeg ser på anmeldelsen min av Slumdog Millionaire på forrige side, ser jeg også at den er lite overbevisende og lokker ikke akkurat leseren til å ville se filmen, den er bare tillagt en masse positive kvaliteter som jeg mener den har, og min personlige opinion har, som Dorian Gray påpekte i sted, ikke veldig mye å si for leseren. Problemet er at å formidle overbevisningsevne i en anmeldelse er utrolig vanskelig.

 

Empire er et godt filmmagasin som, i mine øyne, er dyktige med metaforer og finurlig språk, samtidig som anmeldelsene sjelden blir kjedelige.

[anonymouse]

Religulous (2008)

 

Standup-komiker Bill Maher er ute på korstog for å gjøre narr av fundamentalistisk religion. Og han lykkes i svært høy grad. Som langvarig militant retorikk ateist er jeg langt over gjennomsnitlig interessert i emnet, men lærer alikevel mange nye argumenter og triks og fakta ifra denne filmen jeg ikke hadde den fjerneste anelse om. Filmatisk sett er det rotete og underholdningsverdien er stor. Alikevel er dette en av de beste dokumetarene jeg har sett fordi den FAKTISK preker sannheten istedet for å forsøke å moderere seg for å appellere til et større publikum, eller til andre dokumentarikere, eller en slags konsoliderende tanke om at alle meninger på død og liv MÅ respekteres. Noen meninger ER dumme! De ER idiotisk! Og Bill Maher sier det stort som det er. Det eneste som trekker ned som dokumentarfilm er at den antagelig er litt "uredelig" i måten den klipper og legger ting over på. Det blir ikke lett å finne religiøse som vil sette seg ned og se denne... men for alle som har en og annen tvil, eller sans for humor, kan denne anbefales.

 

8.5/10

Endret 3. februar 2009 av anonymouse

[mOkk]

Har vanskelig for å oppfatte Religulous som en seriøs dokumentar, synes det heller mer mot ren propaganda. Maher møter noen regelrette idioter i løpet av dokumentaren, men synes ikke akkurat inntrykket jeg fikk av Maher til tider var noe bedre. Noen gode poenger kommer riktignok frem, men måten det hele er presentert på falt ikke helt i smak hos meg.

[tjalla]

Det er først og fremst en humordokumentar i likhet med Michael Moore sine filmer, hvor Maher fremstiller sine "ofre" på en slem måte. Både ved hjelp av måten han snakker til dem samt klippingen. Samtidig så ligger det grunnleggende tanke i bunn - religioners absurditeter? For en ateist så er dette glimrende underholdning. For en religiøs vil dette sikkert føles som et overtramp, fordi man ikke vil vedkjenne at man føler seg eid av Maher. Man ler av folk som virkelig tror på julenissen, hvorfor kan man ikke le av de som er religiøse. Same shit.

Endret 3. februar 2009 av tjalla

[Thend]

Roger, sa du?

[Snurreleif]

Ja, de derre "hemmelig agent dokumentarene" hans vettu, skikkelige morosamme de.

Endret 3. februar 2009 av NiXx

[tjalla]

Fysjam fysjam.

[magnusbe]

The Spirit (2008)

 

Eg såg denne filmen i går, med eit lite håp om at dei låge forventningane mine skulle slå feil.

 

Diverre.

 

Eg elska teikneserien, men kjende meg lite att i filmen. Tekstane på t-skjortene til Octopus' klonar var det einaste som minte meg om humoren i the Spirit. The Spirit er ikkje sjarmerande, ein forstår ikkje kvifor alle damene fell for han. Byen er berre kulisse, den lever ikkje slik som i teikneserien.

 

Eg keia meg gjennom filmen, det var aldri noko nerve i den.

 

Til slutt: det var veldig teit med datamaskiner, mobiltelefonar etc i the Spirit-universet.

 

Eg gjev den 2/6

[AvidGamer]

Religulous (2008)

 

Bill Maher tar oss med på hans reise å finne ut hva og hvorfor folk tror på religion. Han er skeptisk til alt, og gjør narr av alt og alle som tror.

 

Jeg har gledet meg lenge etter denne filmen, og hadde høye forventinger. Jeg har studert relgion i flere år, og leser konstant bøker om det. Jeg er en ivrig entusist innenfor dette tema kan du trygt si.

 

Dessverre skuffer den. Den mangler troverdighet og seriøsitet i temaet den tar opp. Bill Maher har vansker å ikke ty til komedie og ”smart ass” kommentarer når han prater med folk. Samtidig som de viser små klipp med upassende musikk for å heve idiotien til religionen. Disse klippene hadde passet bedre etter samtalen for å motbevise det vi har hørt. Ikke etter hvert setning som til slutt vasker ut samtalen.

 

Jeg ser for meg at folk som er ikke solide i dette tema, og mangler kunnskap vil vikelig like dette og se på den som en verdig dokumentar som skal vise fornuften over hvor tullete religion tro er. Den er ikke annet enn en ”idiot dokumentar” i min meining. Og vil sikkert mate folk med masse hjernedøde smart-ass argumenter som de kan ta fra filmen siden de selv klarer ikke å snakke ut av egen kunnskap.

 

Han interviewer ingen av virkelig interesse, og det føles ut som om de har med vilje funnet de mest forstyrret personene å snakke med slikt at folk kan le.

 

Du ender opp å se filmen bare for å høre Bills komiske kommentarer. Filmen redigerer på en måte å få alle til å se dumme ut, og hopper litt frem og tilbake i diskusjonene. Selvfølgelig må vi regne med demme taktikken i en dokumentar, men det er så ofte at det begynner å føle at Bill ikke tror at publikum kan tenke selv.

 

Det er ofte han starter å dyppe inn i interessante tema, men så kutter de med en penis kommentar, viser et sjokkert eller tom blikk av den de prater med og går videre til noe annet der Bill presenterer med å legge tung satire og fornærmende komedie FØR vi snakker med folk bare for å forsikre seg at vi ikke tar motparten seriøst.

Vi får ikke oppleve en eneste samtale uten musikk og klipp fra film og annet humor. Det er som om han er redd for at vi skal tenke over hva de diskuterer om.

 

Den duger som underholdning, men ikke til den type som den er sikkert meint. Jeg liker religion ”bashing” som aller fleste atheists, men denne er en fornærmelse å se på for en person som tar dette tema seriøst (som megselv).

 

Dette er ikke annet en Michael Moore version av en relgion dokumentar (den skulle heller vært katagorisert som en komedie/dokumentar)…med andre ord, de hadde et mål og sørget for at resultatet ble akkurat som de håpet for.

 

Han avsluttet filmen med et svært bra dialog til oss over relgion, men så slår de til igjen midt i den med musikk og dramatiske klipp for å heve enda mer deres mål...så dem mister all troverdighet.

 

Dokumenterer som dette er automatisk humoristisk når vi selv ser at religionen er tåpelig og de snakker om (og tar seriøst) oppfatter VI som tåpelig og galskap. Vi trenger ikke Bill der med sin pompøse fnising, risting av hode mens han snakker med folk for å mate oss at dette er galskap.

 

Filmen hadde vært mye mye MYE bedre dersom han holdt seg på rett bane og gav oss en avslutting/referat og DA kan slenge ut med komedie og satire for å heve filmen.

 

Bill har tydeligvis laget filmen for å cashe inn på den stigende populariteten av Atheism.

 

3/10

 

Leiter du etter en sikkelig filmer anbefaler jeg heller å se:

- Root of all evil?

- The god who wasn’t there.

- The Enemies of Reason.

Endret 3. februar 2009 av AvidGamer