Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Frank.N.Steen]

Blitt i overkant mye Miami Vice og Poirot på meg denne sommeren, så ikke fått sett på langt nær like mye film som en helst skulle ha gjort. Likevel en del hyggelige gjensyn og slikt har det jo blitt, samt noen tidligere usette:

Trespass (1992) av Walter Hill

"A fortune in gold and it's plain worthless."

To brannmenn snubler ved en tilfeldighet over et skattekart, der byttet ligger godt gjemt i en nedlagt fabrikk. Dessverre er området et kjent gjengterritorium, og selv om lykkejegerne skulle lete frem gull og rikdom, blir det å komme seg ut igjen helskinna, en helt annen sak.

En av de litt mindre kjente Walter Hill filmene fra tidlig 90-tallet, som er slettes ikke gæren kveldsunderholdning, og sett tidligere men håpet på kanskje en ørliten forbedring.

Kommer med et interessant galleri av kjentfolk som Bill Paxton, William Sadler, Ice-T, Art Evans og Ice Cube.
Det åpnes med ei meget solid innledning, og potensialet for ei langt bedre film lå til rette, men siste akt faller dessverre litt for lett gjennom med ei random skyte fest, og altfor mye Ice Cube, en fyr jeg aldri har likt som skuespiller.

Alt i alt, Paxton, Sadler og Art Evans har ei solid kjemi gående, og skulle ønske filmen valgte mer spenning og nerve, fremfor billig blast-off, men fikk nå hvert fall ei godkjent søndagsunderholdning på menyen.

6,5/10

 

Blow Out (1981) av Brian De Palma

"Now that's a scream."

I et forsøk på å fange inn noen nye og interessante opptak uti de sene nattetimer i anledning ei billig skrekkfilm, får lydteknikeren Jack (John Travolta) plutselig inn noe langt bedre når han blir vitne til en mistenkelig bilulykke.

En av de siste sette Miami Vice episodene tok for seg en eksentrisk lydteknikker (John Glover) som etter hvert begynte å bli litt små paranoid, og ga meg lyst til å se igjen De Palmas Blow Out, der har en del til felles med The Conversation (1974), men er nok ikke fullt like gjennomført hele veien ut.

Den åpnes og avsluttes med stil, men det blir også en del laaange og småfrustrerende scener innimellom, og som med tidligere besøk så vil en så gjerne få mer igjen, men sammenlignet med en annen tidlig 80-talls De Palma thriller i Dressed to Kill (1980) synes jeg den er minst ett hakk bak i kvalitet og underholdning.

Travolta og John Litgow er solide her, mye interessante kameravinkler og musikken er fin, men det svakeste kortet er helt klart Nancy Allen, som får litt for mye plass her, og slikt trekker helheten ned.

Så nei, ingen forandring siden forrige besøk:

7,5/10

Body Double (1984) av Brian De Palma

"Well, Sam, here's to a friendship I hope..."

Etter å ha mistet både jobben, dama og leiligheten på bare noen timer, så kan en fint si at Jake Scully (Craig Wasson) har en skikkelig bedriten dag. Da er jo alltids hyggelig med en hjelpende hånd eller to fra en fullstendig fremmed (Gregg Henry), som tilbyr Jake tak over hodet, i bytte om at han passer på å vanne plantene og holde ting sånn noenlunde ryddig de neste ukene. Og for å ikke kjede seg i hjel utpå de sene nettene, finner Scully raskt gledene av ei teleskoplinse, hvor det ikke tar lange tiden før han er helt besatt av ei mystisk og vakker kvinne, som lar fint lite bli igjen til fantasien. Men gleden blir nå heller kortvarig, spesielt i det en brutal innbruddstyv ankommer scenen i hop med ei svær elektrisk drill.

Nok et gjensyn med ei De Palma film, og må si jeg er glad en ga Body Double en ny runde.
Fikk den ikke helt til å sitte under første besøket, og mulig en ikke var fullt klar over hva en ville få igjen, men noe ga meg en følelse av at det kunne bli mer interessant ved ei ny runde.

Kanskje ikke like gjennomført som Dressed to Kill og Blow Out, men Body Double leverer så absolutt i det å blande eleganse, sleaze og campy scener til ei nokså spennende og uberegnelig affære. Det er også tydelig at Alfred Hitchcocks innflytelse er tung også denne gang, der Rear Window og Vertigo går igjen flere steder ut, men aldri slik at filmen blir ei ren rip-off, mer en fin hyllest.

På langt nære like stjernespekka som tidligere av regissørens 80-talls verker, men jeg har litt sans for Craig Wesson, en mer ordinær fyr enn Travolta og Michael Caine, mens Melanie Griffith var nok klokt å la ankomme mye senere ut.
Alt i alt, ei litt glemt 80-talls thriller, der jeg synes har ei bedre flyt enn nylig sette Blow Out, og så har man også den fantastiske musikken flere steder ut, som blander det forførende og det drømmeaktige mens en del mindre hyggelig ting foregår på skjermen:

 

8/10

Mænd & Høns (2015) av Anders Thomas Jensen

Når deres far dør, får plutselig to meget ulike brødre den overraskende videobeskjeden om at ikke bare har dem en helt annen pappa, men også 3 ukjente slektninger som er bosatt i et gammelt sanatorium, lokalisert utpå ei øde øy.

Fikk omsider sett denne småmorsomme sorte komedien der byr opp på noen ganske så ville karakterer, men ikke helt uten sjarm og varme. Mulig ei som vil bykse opp litt ved et nytt besøk, og ender så med en:

7,5/10

Villmenn (2021) av Thomas Daneskov

I søken etter å unnslippe hverdagens stadig trangere kår, bestemmer en vanlig familiemann seg for å leke fjellabe langt oppi den norske villmarka, samt kanskje finne et snev av de godt nedgravde vikinggenene.

Ei norsk-dansk drama komedie der aldri helt blir som en hadde håpet, savner en slemmere eller mørkere bruk av komikk samt en mye mindre tid på å vise frem norsk fjell og natur som enda et klisjefylt postkort.
Likevel, det som løfter den frem fra enda en midt på treet rating, er ene og alene legenden Bjørn da man Sundquist, og tja, et par små morsomme øyeblikk som dessverre det gikk altfor lang tid mellom, men ja, blir så med en veldig snill:

6/10

Whore (1991) av Ken Russell

Den tidligere småbarnsmoren Liz (Theresa Russell) har i løpet av sin korte karriere som gledespike, vært innom kilometervis med tvilsomme kunder, samt et tusentalls skitne toaletter. Og aller mest skulle hun gjerne få tilbragt en natt eller mer i en skikkelig seng til forandring. Dessverre for henne, lusker den hensynsløse halliken eller forretningsmannen Blake (Benjamin Mouton) alltids like bakom, stadig på jakt etter mer penger, og han har ingen interesse av å se sine ansatte bedrive dank midt i verste arbeidstiden.

Den norske VHS kassetten fremstilte filmen som ei seriøs og dyster drama, men det som møtte meg var jo langt nærmere en slags mockumentar eller parodi, da med ei meget vittig Theresa Russell i hovedrollen.
En som virkelig hadde mye interessante historier og beskrivelser på vent.

Slettes ikke gæren film, litt av samme sleaze og mørk komedie som regissørens tidligere verk i Crimes of Passion (1984).

6,5/10

Commando (1985) av Mark L. Lester

"If you want your kid back, then you gotta cooperate, right?"

I et forsøk på å presse en tidligere Oberst (Arnold Schwarzenegger) til å gjøre unna et aller siste oppdrag, beslutter en ond diktator seg for å likvidere John Matrix gamle team, samt sende inn en gjeng brutale leiemordere til å kidnappe det aller kjæreste John har i sitt liv. Men i stedet for å følge skurkenes plan, velger John å øyeblikkelig påbegynne en ankommende masseslakt, der vil ramme alt og alle som står i veien for at han og datteren kan gjenforenes.

"WRONG!"
 

Spoiler

Måtte nesten se igjen denne eksplosive og herlige 80-talls kult-action klassikeren, som for alvor satte Arnold Schwarzenegger på kartet, både som ei seriøs rival for Sly Stallone, men også en som tidlig ut hadde langt mer i tankene enn å være kun enda ei muskuløs actionhelt.

Selv om Conan the Barbarian (1982) og The Terminator (1984) hadde blitt store suksesser i forkant, var det fortsatt usikkerhet om Schwarzenegger navnet alene var nok til å overbevise både produsenter og ikke minst publikum om at han var ei kommende stjerne.

For mange var han jo mest kjent som skurk, en utvilsomt ond sådan i Terminator, mens i mellomtiden ble en mer nedvanna oppfølger til Conan utgitt i The Barbarian (1984) samt floppen Red Sonja (1985).

Men Joel Silver og co mente at de hadde funnet sin rette mann, alt han nå trengte var ei rett film og story som kunne matche Arnolds larger-than-life person, og da ble jo Commando kjapt omskrevet fra ei mer seriøs hevner film, til å bli en 90 minutters åttitalls klisjespekka enmannshær Best of video.

Pure cheese altså, og det funka som bare pokker. Alt av fysiske lover blir øyeblikkelig lagt til side, hvor helten introduseres sammen med et svært tre på skulderen og en motorsag i hånda, mens hovedskurken blåses i filler inni en rigga båt, men overlever uten en skramme.

Så da har man har ei meget interessant film på gang.

Selv om Tredje Verdenskrigs ikke starter før de siste 15-20 minuttene, så er resten av filmen såpass morsom, fartsfylt og underholdende at tiden flyr av sted, og hjelpes godt på av et herlig skurkegalleri med sleske drittsekker i alle slags størrelser, den ene mer komisk enn den andre.

David Patrick Kelly fremstår som ei liten munnrapp puddel sammenlignet med rottweileren Arnie, men Kelly leverer varene, og der til slutt ender med at han får ei gratis luftetur fra en ås uti Mulholland Drive.

Bill Duke er nok mer troverdig som en potensiell fysisk motstander for Arnie, men hans selvgode personlighet får seg en real knekk innpå et sleazy Motell, spesielt når et bordbein kommer i veien.

Dan Hedaya er vel heller ikke så truende fysisk, mer ei kjølig sjefsskurk som prater litt for mye, men er også med på actionbiten senere.

Likevel, Vernon Wells i rollen som Bennett, er og blir en av de mest uforglemmelig bad guysa fra 80-tallet.
Fyren ser ut som han kommer rett ut fra nattklubben The Blue Oyster i Politiskolefilmene, og ei slags vill blanding av Village People og i følge Wells selv: "Freddy Mercury på steroider".
Legger man til middelalderbrynje, hundekjede, altfor tette lærbukser og klær som åpenbart også har krympet, så har man ei fargerik type som også innehar noen umenneskelige talenter, som en må, dersom en skal gå mano-el-mano med John Matrix.

Men Bennett er ikke bare helgæren, han er også smart, og legger en til nærmest ustoppelig, da selv ikke en overdose med dødelig elektrisitet gjør det av med Bennett, for han blir bare enda sterkere og raskere.

Nei, det lages ikke actionskurker som disse lenger.

En annen viktig grunn til at komedien og flyten i filmen er såpass vellykket, er den sjarmerende, søte og observante kvinnelige sidekicken til Arnie, spilt av Rae Dawn Chong. For kjemien er på topp fra første stund av, der Arnolds dødsblikk og tørre vittigheter blir kjapt besvart av ei ung dame som ikke lar seg pelle på nesa, og tross hennes makker og hans nærmest uovervinnelige styrke, så kommer det godt med å ha ei som er flink i å lese bruksanvisninger eller fly ei kano med vinger.

"FLY OR DIE YOU PIECE OF SHIT!"

Kunne sikkert fortsatt ut hele natta, men ja, filmen skuffer aldri. Den perfekte lykkepille til kjipe dager, eller når en bare trenger en liten oppkvikker i humørbiten.
Flirer alltids godt av alt det utrolige som skjer, der kjøpesenteret The Galleria har flere vakter enn kunder, John Matrix løfter et helt fotball lag i lufta samtidig, før han plukker opp ei telefonkiosk med David P Kelly på innsiden, og kaster den i bakken, og nei, av typen film en må se for å i det hele tatt tro alt det vanvittige som skjer.

Legger en til alle de latterlige filmtabbene så har man ei perfekt b-film, og ingen forandring i rating fra tidligere besøk.

10/10

Endret 14. august 2023 av Frank.N.Steen

[Gouldfan]

Så Heart of Stone på Netflix, Hovedrollen er Wonder woman dama.

Og her spiller hun i kjent stil, storyen er en spion thriller med mye Action, jeg liker denne bedre enn Bond og Mission Impossible.

Ikke hør på Birger Vestmo i Nrk, eneste Nrk anmelder jeg har hatt litt respekt for er Pål Bang Hansen, fordi han var tydelig på sine preferanser og hadde god peiling, selvom jeg ikke alltid var enig med ham.

Britta møyseth går ikke an å finne en mer unormal filmanmelder. Og Birger burde ta seg en bolle.

Men Heart of Stone hadde mye action, og mye kul filming og en spennende story.

Jeg anbefaler den. Jeg gir ikke terningkast, bare anbefaler.

[Kjøleskap]

Synes Trespass fortjener mer enn 6,5 ass. Skikkelig fet action-thriller og den bør få minst ett poeng ekstra for å ha Ice Cube og Ice-T i samme film 😎

[ClarkGable]

Manhunter.

 

Ligger ute på Nrk. Siste jeg så der var Ål i Karry.

 

 

[Delvis]

ClarkGable skrev (På 7.9.2023 den 19.38):

Manhunter
Ligger ute på Nrk. Siste jeg så der var Ål i Karry.

Takk for tipset, så den nå. Ok men ikke så bra som The Silence of the Lambs. Virket som den er basert på samme historien?
Noe som trakk ekstra ned, var alle sangene hele tiden. Ikke min greie det, foretrekker vanlig soundtrack uten noe spesielt, men det er en smaksak da.
Gir den 6/10. 
The Silence of the Lambs har jeg enda ikke fått rangert, så det er på tide å se den igjen.

     
 

[ClarkGable]

Delvis skrev (På 9.9.2023 den 23.26):

Takk for tipset, så den nå. Ok men ikke så bra som The Silence of the Lambs. Virket som den er basert på samme historien?
Noe som trakk ekstra ned, var alle sangene hele tiden. Ikke min greie det, foretrekker vanlig soundtrack uten noe spesielt, men det er en smaksak da.
Gir den 6/10. 
The Silence of the Lambs har jeg enda ikke fått rangert, så det er på tide å se den igjen.

     
 

Serien med Mads M. og filmen Manhunter er mer sentrert rund Graham fra FBI. 

 

Filmen The silence of the Lambs er i samme univers.

Men Hopkins, Foster og resten gjorde den til en av historiens beste filmer. Og en av mine favoritter ( topp 20, topp 10 på alle personlige lister)

 

Manhunter er en film som blir bedre for hvert gjensyn føler jeg.

I dag har jeg gjensyn med 

 

First Blood. 

 

 

 

 

[oOF]

Etter å ha sett en omtale av Commando, bestemte jeg meg for å prøve Disney+ for å se filmen. Jøje meg. Et sant makkverk av forferdelig skuespill, middels effekter, maksimal ikke-realisme og Arnold-posering med stivt ansikt. Jeg gir den 4/10 for 80-talls heltefilmstatus og velger å se den gjennom tykke, tykke nostallgiglass på brillene og har det helt greit allikevel. Dette var fæle saker i grunn.

[Tomeito]

What, Commando er jo skamgøy!

[Skurupu]

52 minutes ago, oOF said:

Etter å ha sett en omtale av Commando, bestemte jeg meg for å prøve Disney+ for å se filmen. Jøje meg. Et sant makkverk av forferdelig skuespill, middels effekter, maksimal ikke-realisme og Arnold-posering med stivt ansikt. Jeg gir den 4/10 for 80-talls heltefilmstatus og velger å se den gjennom tykke, tykke nostallgiglass på brillene og har det helt greit allikevel. Dette var fæle saker i grunn.

Enig.

24 minutes ago, Tomeito said:

What, Commando er jo skamgøy!

Enig.

[oOF]

Ja, nettopp! Hadde det storsvært mens jeg så filmen.

[Kjøleskap]

Hvis du kosa deg med filmen synes jeg det blir feil å gi den 4/10. Filmer er jo laget for å underholde, så hvis du blir underholdt har filmen gjort jobben sin og da er det per definisjon en god film uansett om den er urealistisk og skuespillet ikke akkurat er oscar-verdig.

[ClarkGable]

Blir Elvis i dag. Åpningen er bra. Kan legge ved et terningkast litt senere. 

[Woff]

Denne bør folket få med seg:
https://www.imdb.com/title/tt15428940/

[Delvis]

Woff skrev (2 timer siden):

Denne bør folket få med seg:
https://www.imdb.com/title/tt15428940/

Bokmerka den forleden. Bumpet den igjen nå, har hørt flere som har anbefalt an.

 

[Reg2000]

On 11.9.2023 at 11:54 PM, ClarkGable said:

Serien med Mads M. og filmen Manhunter er mer sentrert rund Graham fra FBI. 

Filmen The silence of the Lambs er i samme univers.

Men Hopkins, Foster og resten gjorde den til en av historiens beste filmer. Og en av mine favoritter ( topp 20, topp 10 på alle personlige lister)

Manhunter er vel basert på den samme historien som The Red Dragon.

[Woff]

Det produseres fortsatt mye bra filmer, denne er en av de:
https://www.imdb.com/title/tt21940010/

[Skurupu]

Gjensyn med Evil Dead og Evil Dead II. Ikke sett dem på 10-15 år. Jeg husker toeren som den beste og mest underholdende, men trur jeg må endre mening. Den første er mye bedre. Bortsett fra de siste 20 minuttene var Evil Dead II langt kjedeligere enn jeg husket.

[Kjøleskap]

Syntes toern var den klart dårligste. Det er jo egentlig bare den kjipeste delen av enern dratt ut til en hel film.

[Frank.N.Steen]

Skurupu skrev (På 18.9.2023 den 8:45 AM):

Gjensyn med Evil Dead og Evil Dead II. Ikke sett dem på 10-15 år. Jeg husker toeren som den beste og mest underholdende, men trur jeg må endre mening. Den første er mye bedre. Bortsett fra de siste 20 minuttene var Evil Dead II langt kjedeligere enn jeg husket.

Satt igjen med samme oppfatning ved gjensyn av begge filmene for en del år tilbake. Har planer om å hente frem alle 3 for ei ny runde i Oktober, hvor fokuset blir kun skrekkfilm hele måneden.

[Frank.N.Steen]

Police Academy (1984) av Hugh Wilson

"Of all the guys who I thought were gonna make it, Hightower was the one. I mean, if all the cops looked like him there'd be no crime at all."

I et desperat forsøk på å hamle opp mot den stadig økende kriminaliteten, bestemmes det at politiet i samarbeide med deres nye ordfører, skal senke kravene til det nye kullet med kommende elever i retning politiakademiet.
Dette er gode nyheter for alle som har drømt om å tre inn i den blå uniformen, og som av fysiske eller psykiske årsaker, tidligere ikke ville hatt mye til sjanse i å bli vurdert egnet som politimann.

På høy tid med et gjensyn, og selvsagt starte opp fra begynnelsen og mest sannsynlig den aller beste.

Politiskolefilmene ble jo ei monstrøs suksess, en av disse klassiske åttitalls filmseriene som nærmest kom på løpende samlebånd. Hatet av kritikerne og filmsnobbene, men elsket av folket, og hvor de aldri virket å få nok av all moroa og galskapen som skjer utover de totalt 7 eventyrene.

I likhet med den Rosa Panteren, James Bond og Olsenbanden, var disse filmseriene alltids en uhyre populær gjenganger på lørdagskveldene på 90-tallet, ofte på TVNorge, og tror jaggu dem stadig sender repriser av disse filmene den dag i dag.

Selve oppskriften bakom Politiskolens suksess, skyldes nok hvor likandes og forskjellige de mange karakterene er, der alle kommer jo med åpenbare svakheter og styrker, der de alene utgjør et lett bytte, men samlet blir de om til en uovervinnelig flokk med "tapere".

Selvsagt ikke noe nytt, det er blitt gjort lignende komedier sikkert flere tiår tilbake, ofte med militærleir og utrente festglade folk som må lide i ørten måneder før de blir sendt ut på et seriøst oppdrag, for å vise hvor voksne og forbedret de har blitt. Man har alle de stereotypiske drittsekkene og bøllene som må overvinnes på ene siden, til de the good guys i form av klovnen, tjukkasen, den vennlige kjempen, den sjenerte og stille musa, den kåte pikenes Jens, den skyteglade wannebe Dirty Harry klonen, kløna som raserer halve universet, bimboen osv.

Mye av det som gjorde at en ble så glad i både originalen og dens mange oppfølgere, er jo at de fortsatt å kjøre på med minneverdige og urkomiske innslag, både i nyere kadetter til mer fargerike skurker.

Gjensynet med originalen, gir også ei påminnelse om at det var langt mer rølpe humor her, enn i de senere kapitlene.

Enkelte steder ut føles den ikke så langt unna Revenge of the Nerds (1984) eller Stripes (1981), med tits and ass, mulig full busk og haugevis av sex vitser og en del komedie som ville nok blitt igjen på klipperommet, dersom en nyversjon skulle blitt gjort i dag.

Alt i alt, jeg storkoste meg for ente gang, og kommer alltids i godt humør av å se igjen Politiskole gjengen, spesielt den første.

Målet er å tråle seg gjennom alle, inkludert den 7e som ankom en del år senere, men ingen forandring på hvordan en rater enern siden forrige besøk:

8/10

Police Academy 2: Their First Assignment (1985) av Jerry Paris

"Now, listen up, everybody. This is serious. We've got to do something. This is war! Now, we didn't start it, but we are going to finish it."

Etter å ha bestått politiskolen med glans, blir det nye kullet med betjenter satt til deres første oppdrag. Et som også raskt kan vise seg å bli deres siste. Da ettersom de blir henvist i retning en krigsherja bydel, der storebror Lassard håper at hans elever kan bistå i å redde lillebrors falleferdig politistasjon.

Det gikk ikke lange tiden før oppfølgeren smalt til på det store lerretet, og selv om en har mye av den samme gjengen tilbake, er det også åpenbart at det har blitt gjort forandringer innad i rekkene.

Løytnant Harris (G.W. Bailey) er ikke å se, mens hans to bøllete kompanjonger også er vekke, i mellomtiden har Art Metrano overtatt som den nye komiske skurken Mauser, mens Proctor blir en gjenganger for kjipe spøker.

Leslie Easterbrook som den barmfagre Debbie Callahan, er heller ikke med denne runden.

Har en følelse av at fokuset på Tackleberrys romantiske partner (Coleen Camp) og hennes sinnssvake familie ville kanskje oppta mye av tiden, og som guttunge trodde jeg alltids at det var Callahan og Tackleberry som sto på, og noe med etternavnet til Easterbrook som også ei referanse (vil jeg tro) til Dirty Harry og Harry Callahan.

Nå kan det tenkes at enkelte ikke helt hadde forestilt seg hvilken enorm suksess forgjengeren kom til å bli, samt at andre var typiske karakterskuespillere, og så nok ikke for seg at filmene ville holde det gående i nesten et tiår.

Av nye ansikter, så ville altså flere bli godt brukt utover, der nevnte Mauser og PROOOOCTAAAAAH til den komiske duoen mellom Sweetchuck og den høylytte gjenglederen Zed (Bobcat Goldthwait).

Politiskolen 2 er nok et eller to hakk bak originalen, der det blir åpenbart tidlig ut at det blir nærmest slapstick rutine fra første sekund, og joda, det er flust med latterlige scener, enkelte får meg fortsatt til å le, mens andre er bare forglemmelige.

Av de mer så-som-så, blir den feite nye makkeren til Mahoney, som har personlig "hygiene" høyt på agendaen, en smule irriterende tidlig ut. Hjelpes ikke på med rumpe og avføringshumor, der han eter søppel og holder ikke tilbake, selv etter at katta hans har driti i frokostblandingen.

Nostalgi har også sin del i at man er litt ekstra snill i ratingen, da 2ern var nok mest sannsynlig den aller første av filmene man så, og opptil flere ganger på VHS. Noe med enkeltscener som gjengskjulestedet i den forlatte dyreparken, Mauser som får hendene limt fast til hodebunnen, Zed og gjengens handletur og ikke minst den brautende saksofon melodien, som benyttes flere steder ut.

Selv om serien gradvis gikk lenger bort fra rølp og litt mer voksenhumor, så var det faktisk en liten dose med tits and ass her også, da ignoreres selvsagt Mausers nakenopptreden.

Alt i alt, jeg ser frem til mer av Sweetchuck og Zed, der førstnevnte bidro i noen av de mer minneverdige og morsomme øyeblikkene.

6/10

Police Academy 3: Back in Training (1986) av Jerry Paris

"I love America!"

Når det blir det klart at guvernøren strammer inn på budsjettet, høynes med ett konkurranseinstinktet til de to rivaliserende politiskolene. For der det før var to, kan det snart bli en igjen. Dermed må Lassards menn skru opp både sjarmen og innsatsen, om de skal ha sjanse i å ta opp kampen mot Mausers militante arme med utfordrere.

Vel, tredje runden ut, og det blir litt for åpenbart at gjentagelser av tidligere vitser og scener får dominere.
Enkelte er bokstavelig talt nøyaktig samme sketsj, bare hvor tempoet eller humoren er skrudd opp, men latteren sitter ikke nødvendigvis noe løsere av den grunn.

Likevel, vi får et gjensyn med flere av karakterene fra første film, deri blant Leslie Easterbrook som finner tonen med sin lille gule venn, Nogata.

Bobcat Goldthwait returnerer som tidligere gjengleder og nå politistudent Zed, og som "tilfeldigvis" blir romkamerat med sin mildt sagt lite imponerte venn Sweetchuck.

Mauser og Proctor er stadig en artig duo, og nei, denne er vel heller ikke helt på samme nivå som originalen, men nostalgi og slikt, pluss noen helidiotiske øyeblikk gjør at man blir i overkant gavmild denne runden også.

3ern innehar også langt mer action enn tidligere, men er nok den svakeste av de tre første.

6/10

Endret 19. september 2023 av Frank.N.Steen