Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Gouldfan]

Så Amsterdam, dette er en stjerne-fylt film, litt  løst basert på noen farlige hendelser i verden mellomkrigstiden.

Vi ser dannelsen av et trekløver en dame og to menn som blir bestevenner i Amsterdam. Deretter går ting nedover. Men humøret er vel fortsatt oppe.

Filmen starter ganske langsomt, men tar seg opp etter hvert.

Filmen minner litt om ting som The Prestige og The Black Dahlia.

The Prestige er bedre, men jeg synes Amsterdam er bedre enn The Black Dahlia.

Amsterdam bruker litt for lang tid på å bygge opp, selvom den bruker vel lang tid så kommer vi allikevel bare litt inn på en av hovedrollene...

 

 

[Gouldfan]

Så Krigsseileren.

Dette er nok for meg den beste norske krigs-filmen, fordi den er realistisk.

Vi følger livene til to venner som mønstrer på båt like før krigen når det er dårlige kår i Norge, for å få råd til mat til familien så må far "Joner" dra til sjøs for å tjene penger, og så kommer krigen.

Endret 7. november 2022 av Gouldfan

[Gouldfan]

Så Halloween Ends.

Jeg tror ikke jeg har sett alle Halloween filmene, men jeg synes denne "finalen" går mer i dybden, den har en kul twist...

Og slutten er en ganske god indikasjon på at dette er finalen.. Går ikke å melke mer blod av disse filmene nå typ.

Bra skuespill særlig fra nye fjes.

Den får godkjent av meg iallefall.

 

Endret 7. november 2022 av Gouldfan

[Frank.N.Steen]

Farligt Venskab (1995) av Jørn Faurschou

En eldre vitenskapsmann (Ulf Pilgaard) der lider av en dødelig sykdom, har nylig returnert fra Amerika, hvor han har bygd seg opp nok kunnskap rundt et banebrytende eksperiment, til å nå endelig kunne gi det et forsøk.
Alt han trenger nå, for å kunne bytte ut sin døende kropp, da til fordel for ei ung og frisk utgave. Er en villig og uvitende testkanin, som kan vise seg å bli den rette donor.

Plukka nylig opp via ei Dansk VHS kassett, dessverre uteksta. Og selv om det heldigvis gikk sånn noenlunde okei, mesteparten av tiden. Kommer en ikke unna med at dansk er lett å lese, men ikke alltids så lett å forstå, spesielt med en eldre videotape, med skurrende bilde og lyd.
Handlingen var jo i grunn umulig å ikke tenke seg som en blanding av lignende kropps-bytte filmer, ala Big (1988), Vice Versa (1987) eller 18 Again! (1988), men der også innehar litt Invasion of the Body Snatchers type stemning.

Skulle ønske den gikk litt mer mot sistnevnte, for potensialet for mer creepy scener, lå absolutt til rette her, men tja, den fungerte greit som søndagsfilm og ender så med en:

6/10

The Unnamable (1988) og The Unnamable II (1992) av Jean-Paul Ouellette

Ei gruppe studenter fra det lokale universitet Miskatonic, bestemmer seg for å trosse legenden om at et fælt beist visstnok stadig holder til i et eldre hus, og når de så finner ut at legenden er sann, starter et desperat forsøk i å unnslippe den sikre døden.

Nok ei left over fra forrige skrekkfilmmåned, og en man er glad en omsider fikk sett, tross av at den kanskje ikke er blant de beste av H.P. Lovecraft filmatiseringene, så har den masser av stemning, god kjemi mellom hovedrolleinnehaverne og et ufattelig kult monster.
En oppfølger kom ut 4 år senere, og fortsetter mer eller mindre der førstefilmen slapp, men har mer å spille på i form av flere karakterer og mulig større budsjett å boltre seg i.

Likte begge filmene, og definitivt noe en må vurdere å få tak i på DVD eller Blu-ray.
Langt unna Re-Animator og From Beyond, men som to stykk artige og underholdende monster-hjemsøkt hus skrekktitler, så kunne man helt klart endt opp med noe langt verre.

6/10 til film nummer 1

6,5/10 til oppfølgeren.

Endret 7. november 2022 av Frank.N.Steen

[Gouldfan]

Frank.N.Steen skrev (På 3.11.2022 den 20.40):

Var ikke klar over det. Men moro at boka/film og karakterene, stadig lever videre.

Spesielt og interessant å se hvordan Oslo sentrum var i ferd med å gjennomgå store forandringer, spesielt på tampen av 80-tidlig 90-tallet, der Pelle skryter av det "stilige tårnet" i neonlys, der er jo Oslo Sentralbanestasjonsskiltet, eller når gutta havner i trøbbel med Bjørn Sundquist og ut spretter selveste "Bruce Lee" taxisjåføren, og rimelig sikker på at det foregikk i byggeplassen som ble om til Oslo Spektrum.

Alt i alt, en uforglemmelig film å se som liten, og der Oslo by og dets innbyggere, ble ikke akkurat fremstilt som det skjønneste sted på jord. Også et meget godt år for barn og ungdomsfilm i Oslo by, der Herman var en annen fin og velspilt utgivelse man så med barneskolen, og omsider så igjen, mange år senere, når den ble utgitt på DVD, og holder seg seg fortsatt godt. Bjørn Sundquist spilte vel der også (eller så var det Bjørn Floberg), om en ikke husker helt feil.

Angående soundtracket, så føles det ut som flere steder ut, er noe Pink Floyd - Echoes aktig over gitarlyden.

 Introen skulle man gjerne likt ei forlenget versjon av, setter øyeblikkelig an stemningen:

 

Døden er bra den, men Schpaa er for meg en mer sosialrealitisk film om småbarn i kriminelle miljø. Idag er det skummelt særlig i Sverige og også Norge at miljøet er veldig mye hardere og brutalt for norske barnehjemsbarn og andre generasjons barn som havner utpå.

Jeg vokste opp blant flere slike selv, både norske og barn av krigen, ikke alle som overlevde for å si det sånn. Har mistet tellingen.

 

Endret 7. november 2022 av Gouldfan

[Frank.N.Steen]

Gouldfan skrev (18 timer siden):

Schpaa

Den filmen så vi med ungdomsklassen i høsten 1998, og gjorde selvsagt inntrykk, ettersom man var i samme aldersgruppe, men lenge siden forrige besøk. 

En karakter som definitivt huskes, mye fordi det var en del "kopier" rundt i ungdomsmiljøet man vanka i, var han i midten, var det Ali han ble kalt?, som var hele tiden sykelig opptatt av penger og respekt, og ja, en lærte kjapt, at aldri lån bort verken penger eller ting til slike typer, for du ville aldri få dem tilbake.

Mye bra musikk i Schpaa, ikke alt som er like lett å spore opp igjen, tror også veldig mye ble utelatt fra offisielle CD utgivelsen, (sikkert rot med rettigheter og lignende) men husker nå godt Fluke og Kitten Moon, samt et eller to spor av svenske Fleskvartetten, men det som gjorde mest inntrykk, var når en av karakterene blir nærmest slått i hjel, men aldri funnet ut navn på komponist/artist.

 

[Frank.N.Steen]

Strip Search (1997) av Rod Hewitt

Rimelig døll John Woo wannabe krim-action, hvor Michael Pare og Pam Grier spiller i hop, selv om sistnevnte knapt nok er med, og dukker opp litt her og der. Nevnte Woo og hans suksess over i Hollywood, sørget for en haug med fæle og elendige forsøke i å reprodusere lignende slow-motion action scenario, men uten samme talenter og budsjett, ble det noe flaut og bare tafatt over de elendige skyte scenene, der gamle trebord er skuddsikre, og helten trenger ikke en gang å gjøre et forsøk i å komme seg unna kulehaglet, men lite å se av hvite duer og fjær.

Sovna selvsagt, og våknet midt under slutt teksten, endte så med å spole tilbake dit man var og prøve seg på ny, og nesten så man falt i søvne gang nummer 2, så denne var mer kjedelig enn elendig.

4/10

[Frank.N.Steen]

Giftige Løgner (1992) av Martin Asphaug

"Er det hit du transporterer dritten din?"

Pelle og Proffen forlater storbylivet, til fordel for sørlandsk "idyll", og ikke minst ei gjenforening med Lena, som har bodd de siste 16 månedene i den lille byen Steinsund, da i håp om å bli rusfri. Dessverre er det ikke mangel på fristelser eller fare, og der en gruppe miljøvernere snart oppdager at et større firma, dumper giftig avfall i havet, og forsøker å dekke over svineriet.
Alt ligger altså til rette for ei ny runde med mysterier og problematisk romantikk i vente på Oslo gutta, der også får dratt med seg fattern på slep.

Ingen forbedring siden tidligere besøk, ei skuffende og ganske forglemmelig oppfølger, med for mye drama og romantisk kliss, og selv om serien og karakterene sikkert hadde godt av en pause fra Oslo, så virker denne ganske så forhasta, med unødig forsøk i humor og ofte som preller kjapt av, eller går ingen steder.

Pelle sliter med forholdet til Lena, og veldig av og på, syting, klaging og sutring, mens Proffen derimot havner plutselig i hop med ei jenteversjon av seg selv, og fattern da, har med seg noe goddrikke men mangler humøret, selv om en gammel flamme er å finne i byen.
Skurkene er ikke mye å juble over, og nei, et par latterlige one-liners får man nå likevel:

"Kan man ikke gå forbi, uten å få spruten rett i trynet?"

"Jeg trodde havneludder var vant til en sprut."

"At det er nødvendig å stresse så mye, for et par dager i syden."

"Vi kjøper ikke noe fra Narvesen!"

"Jævla til smelling da!"

"KA I SVARTE HÆLEVETE GJØR DERE HER?"

5/10

[Frank.N.Steen]

De Blå Ulvene (1993) av Morten Kolstad

"Jeg tror vi må begynne med begynnelsen."

Det går unna i fatterns jævla feite trestokkbusiness. Ettersom hans indianerkunst, virker å ha slått seg opp stort blant fiffen på vest.
Men lykken varer ikke lenge, særlig når en gruppe miljøvernaktivtister under navnet De Blå Ulvene, herjer rundt i gatene, og der ender med å skade moren til Proffen under en vill bilflukt. Bedre blir det ikke, når også Pelles foreldre havner i en større krangel, og hvorpå fattern plutselig flykter til København i hop med ei mørk og ung skjønnhet.

Det siste kapitlet om Pelle og Proffen på film, og ingen tvil om at denne var en langt mer underholdende opplevelse, enn den middelmådige forgjengeren. Både gutta og tonen virker langt mer voksen, enn tidligere vel, kanskje Lena er den som har vokst mest, selv om hun knapt nok er med denne gang, men kanskje like greit, for liker at fattern får litt mer tid.

Heller ikke så mange komiske og uforglemmelige one-liners å spore, utenom tidlig ut, der en av de kunstinteresserte, uttrykker stor "entusiasme" over fatterns overprisa indianerstokker:

"Største dritten jeg har sett i hele mitt liv!"

Proffen er fortsatt på sitrondropssuget, og knasker dem som aldri før, alt mens Pelle er bekymret over at foreldrene komme til å måtte skilles.
Likte godt nattpraten de to hadde under veis til Køben, der Proffen sa noe om at foreldrene hans er begynt å bli gamle, og han pleier å stå opp midt på nattetid, kun for å sjekke at de fortsatt puster. En fin liten scene, og litt synd at man ikke fikk mer tid når de først var over i Danmark, men alt i alt den nest beste av filmene om de unge detektivene, og en verdig avslutning på filmserien.

6/10

[Woff]

Akkurat ferdig med dagens to 'nyankomne' filmer:
Southland Tales
https://www.imdb.com/title/tt0405336/?ref_=ttfc_fc_tt
og
The Misfit Brigade
https://www.imdb.com/title/tt0093546/?ref_=fn_al_tt_1

Fant jo beklageligvis ut at den første (Southlands..) kommer på 4k, så da bestilles den, den jeg fikk i dag på dvd pensjoneres!
Den andre er en god gammel Sven Hassel film som absolutt er sebar! 🙂

[Gouldfan]

Woff skrev (3 timer siden):

Akkurat ferdig med dagens to 'nyankomne' filmer:
Southland Tales
https://www.imdb.com/title/tt0405336/?ref_=ttfc_fc_tt
og
The Misfit Brigade
https://www.imdb.com/title/tt0093546/?ref_=fn_al_tt_1

Fant jo beklageligvis ut at den første (Southlands..) kommer på 4k, så da bestilles den, den jeg fikk i dag på dvd pensjoneres!
Den andre er en god gammel Sven Hassel film som absolutt er sebar! 🙂

Si ifra om du liker Southland Tales, jeg og kameraten min digget den og synes The Rock spiller glimrende som nervevrak. Gøy å se Buffy dama også...

Jeg liker den fordi den er veldig annerledes, den er kanskje littegrann politisk men kødder med begge sidene i aksen...

Den tar av på en sær måte synes jeg, og du skjønner sikkert hva jeg mente med musikal vibber?

Men er mange som ikke liker den eller humoren dens, eller synes den er for fjern.

[Skurupu]

Terrifier (2016)

En klar visjon, som ble stoppet av lavt budsjett. Dårlig skuepill, men jeg klarte å se forbi det. Mange nikk til slasher-filmer fra sen 70-tall til tidlig 90-tall. Noen av dem så tydelige at de nesten bryter den fjerde veggen. Det er åpenbart at dette er en film laget av en fan av sjangeren. Jeg er selv fan, og fant denne rimelig underholdende. Anbefales om du er som meg.

Endret 12. november 2022 av Skurupu

[Frank.N.Steen]

Alien Raiders (2008) av Ben Rock

En av utallige impulskjøp fra i sommer, og en skrekk/sci-fi film, der åpenbart er sterkt inspirert av The Thing (1982), hvor et knippe uskyldige mennesker inne på et handlesenter, blir tatt til fange av ei gruppe væpna folk, der åpenbart ikke er ute etter å rane stedet, men langt mer viktige oppgaver på agendaen.

Åpner lovende, og alltids likt skrekkfilmer der tar sted i kjøpesentre, butikker og lokaler, så lenge man har ei interessant gruppe med mennesker, og riktig stemning. Dessverre faller filmen litt av, i det man nærmer seg slutten, men tja, kunne gått langt verre, og ender opp i en helt okei:

5,5/10

Superman/Batman: Public Enemies (2009) av Sam Liu

Med den triste nyheten om Kevin Conroys bortgang, burde en kanskje ha dratt frem noen episoder av Batman: The Animated series, eller en av de tidligere Warner Animated filmene fra 90 og tidlig 00-tallet. Men tja, aldri sett 2009 filmen, og vel, skjønte jo at det ble bomtur, da animasjonen er milevis unna mesterverk som Return of the Joker eller Mask of Phantasm, og selv om denne kanskje regnes mer som ei Supermann film, så er jo Batman med som hans likestilte "sidekick", så og si hele veien.

Men tross av ei spilletid på knappe 70 minutter, ble en rimelig lei av de gjentagende og dørgende kjedelige superfightene, og hvor er spenning og intensitet? Ja, Supermann blir slått i ansiktet 40 ganger på rad, hva så? Alle vet jo hva som skjer neste, han blir bare enda sintere og booom slår bad guyen pokker i vold, og så gjentas det igjen og igjen, med litt kompis-buddy cop opplegg mellom Supermann og Batman, før ny runde med generisk slossing, og nei, denne kunne man fint vært foruten.

Pluss for Clancy Brown som Lex Luthor, men kun for die hard fansen.

4/10

Tag: The Assassination Game (1982) av Nick Castle

Ei mildt sagt skuffende og tam forsøk i å lage en slags slasher-thriller møter krim parodi, hvor en rekke studenter er dypt inne i en lek ved navn The Assassination Game, og hvor hvem som helst kan henge seg på, så lenge du har tilgang til en lekepistol som skyter en plastdart mot din rival, helst før du selv blir et potensielt offer.
Dessverre er det noen som tar ting litt for alvorlig, og plutselig funnet ut at det er mer "moro" å bruke ekte ammunisjon, og dermed blir alt snudd til en kamp om overlevelse, ikke trofeer.

Nei, tross navn som Robert Carradine, Linda Hamilton og Bruce Abbott, samt han med den "artige" stemmen (Michael Winslow) fra Politiskole filmene, føles det ut som filmen aldri makter å finne ei vellykket balanse, eller hva den ønsker å være.
Forsøkene på komedie er bare småkjipe, og når den hopper over i å være ei psykologisk slasher-thriller, blir det også litt snålt, så nei, av lignende 80-talls underholdning, foretrekker jeg nok helt klart Gotcha! (1985) med Anthony Edwards, der maktet å gå fra en lignende opplegg, til å snu opp ned og ende i en mørkere og spennende thriller.

Likevel, nevnte Abbott er nå hvert fall en som ikke faller helt gjennom, visstnok hans filmdebut og minner litt om en yngre utgave av Travis Bickle, og veldig ulik hans senere og mer kjente filmroller i Re-Animator filmene.
Hamilton var jo 2 år unna suksess og gjennombruddet i The Terminator, men har fortsatt massive skulderputer (ser nesten ut som hun har rappa noe utstyr fra en fotballspiller) mens Robert Carradine er umulig (for meg da) å se i mer seriøse roller, da en alltids kommer tilbake til Revenge of the Nerds og Lewis Skolnick.

Den norske tittelen var Midt i Blinken, og både tittel og VHS coveret var langt tøffere enn de mange dølle og til dels gyselige variantene (dæven, ene mer jævlig enn den andre), der ser ofte ut som ei Pink Panther møter Animals House rip-off, likevel, fant noe humor i enkelte av disse veldig kreative (langt mer enn filmen) plakatene:

og nei, ble en små kjedelig og lite givende filmkveld, og ender med:

4,5/10

[Delvis]

Face/Off 1997

Aldri sett denne før nå. Hadde forventning etter å ha sett Con Air, og sett at denne skulle være rundt samme nivå av Cage-fimer.
Det er en ganske artig oppfinnsom sak, men kom ikke helt opp hos meg.
For det første syns jeg den var unvendig langdryg med det den inneholdt.
For det andre, kan ikke si at jeg liker fjeset på Cage noe særlig på den måten, så det ble "off" for meg å se så mye Cage nærbilde-tryner hele tiden.
Men akkurat de greiene der, går nok mye på personlig smak og sånt. Kunne nok likt denne en del bedre med litt andre typer enn Travolta og Cage.

6/10

Cowboys & Aliens 2011

Her ble det litt opptur. Så den en gang kort etter fødselen for 10/11 år siden, og hadde glemt nesten alt. 
Var bl. a. sikker på det var de vanlige alien-vesene ( de i Alien-filmene) som var her også, men det var noen helt andre.
Var bedre enn ventet dette. Har en del sans for western-filmer, og som selve det gjorde den seg godt også.
God handling og skuespill, spesielt av Craig, som jeg har sett veldig lite. Så den første bond-filmen han spilte Bond i, men det gav  ikke mersmak. Syns ikke han der er noen Bond-type i det hele tatt, men det er der nok delte meninger om.
Har ikke sett og brydd meg særlig om Bond etter at Roger Moore sluttet. Ikke at han heller var spesiell Bond-type da, men fungerte på sin måte. Syns der var egentlig bare en sikkelig Bond: Connery. Lazenby var ikke dum heller da.
Men her syns jeg Craig var framifrå, og Ford var som han pleier å være. Underholdene western sci-fi med mye dryss.

7/10
 

[Gouldfan]

Face off er jo en genial remake, skulle ønske jeg hadde sett originalen, har heller ikke sett Internal Affairs som The Departed er basert på.

Av alle Asia remakes så er det bare skrekkfilmene jeg har sett originalen av og disse er milevis bedre enn de sensurerte kastrerte Hollywood remakes. Men må jo stole på oversettelsen da, frykter mange gullkorn går tapt.

Cowboys and aliens er bare ok her. Predator Prey derimot var glimrende.

En annen film mange andre liker men som jeg gav bort til veldedighet er Bone Tomahawk Blu-ray som var uberdyr ny dvs over 200kr.

Endret 14. november 2022 av Gouldfan

[Frank.N.Steen]

Delvis skrev (2 timer siden):

Face/Off 1997

Aldri sett denne før nå. Hadde forventning etter å ha sett Con Air, og sett at denne skulle være rundt samme nivå av Cage-fimer.
Det er en ganske artig oppfinnsom sak, men kom ikke helt opp hos meg.
For det første syns jeg den var unvendig langdryg med det den inneholdt.
For det andre, kan ikke si at jeg liker fjeset på Cage noe særlig på den måten, så det ble "off" for meg å se så mye Cage nærbilde-tryner hele tiden.
Men akkurat de greiene der, går nok mye på personlig smak og sånt. Kunne nok likt denne en del bedre med litt andre typer enn Travolta og Cage.

6/10

Synd den ikke falt bedre i smak, men hos meg var det full klaff når en omsider så den i sommeren 1998 på leiefilm, og kom vel også godt med, at en da allerede hadde tidligere blitt storfan av Con Air og The Rock, mye grunnet utallige besøk gjennom bursdager hvor de ble leid inn som underholdning, men også det at man hadde vent seg til John Woos actionstil i Broken Arrow (1996) og det å se typer som Cage og Travolta som moderne actionhelter, noe de gjorde utrolig bra.

Husker også at (var det Warner eller Dressman?) som benyttet seg av den tøffe instrumentale theme låta, som ofte går igjen i Face/Off, i utallige av deres reklamesnutter utover 90 og tidlig 00-tallet.

[Danielzu]

Dressmann. ^^

[Jonas2k]

Gouldfan skrev (4 timer siden):

Face off er jo en genial remake, skulle ønske jeg hadde sett originalen, har heller ikke sett Internal Affairs som The Departed er basert på.

Er den en remake? Hva er i så fall originalen? Aldri hørt noe om at den er en remake. 

[Woff]

Jonas2k skrev (16 minutter siden):

Er den en remake? Hva er i så fall originalen? Aldri hørt noe om at den er en remake. 

Enig der gitt! Tror nok Gouldfan tenker på noe annet! 🙂

[Gouldfan]

Jonas2k skrev (56 minutter siden):

Er den en remake? Hva er i så fall originalen? Aldri hørt noe om at den er en remake. 

Nei jeg tenkte vel feil, Face Off var vel kulimineringen av John Woo i Hollywood.

Men de andre er vel bare remakes av nye ofte no name regissører i Usa....

The Departed var jo rå da, men det var Scorsese var det ikke?