Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

V for Vendetta

 

Gjensyn med en av mine aller største favoritter. Fantastisk film som har det meste, alt fra en spennende historie til hat, kjærlighet og kule fighting skills som virkelig får deg til å trekke på smilebåndet. Filmens moral er nokså lett å forstå, men på et dypt nivå. Skuespillet er fantastisk, spesielt med tanke på Hugo Weavings rolle. Musikken er fantastisk, og det grafiske er rett og slett vakkert. Alt sitter som støpt her, og selv om jeg bare så den på oppskalert DVD kvalitet var bildet meget bra. Manus er velskrivd og poetisk (V's dialog er til tider litt for dypt for meg, slik at jeg ikke får med meg alt som blir sagt, men det er bare småting som slipper unna. Hadde dessverre ikke norsk tekst heller). Jeg finner ikke noe negativt her, og filmen blir bare bedre og bedre etter hver visning.

Absolutt et stykke film som alle bør få med seg, selv om jeg ikke garanterer at alle kommer til å falle for den slik som jeg gjorde.

That the world needs more than just a building right now. It needs hope.

 

10/10

Lenke til kommentar

Deep Blue Sea

 

DeepBlueSea.jpg?t=1240002130

 

Dette er virkelig en bra film! Jeg har ikke sett den på en god stund, men masse er festet til hodet mitt og jeg husker følelsen jeg hadde under filmen hele tiden - det var en digg følelse!

 

PLOTT:

 

På en avsidesliggende, topphemmelig, konstruert øy kalt «Aquatica» leter en gruppe forskere etter en behandlig for Alzheimers. En av dem, Dr. «Susan McCallister» (Saffron Burrows), bryter de etiske kodene og genmodifiserer tre makohaier for å forsøke å øke hjernekapasiteten deres nok til at forskerne kan høste vevet som kan benyttes som en kur mot Alzheimers. Uheldigvis gjør den økte hjernekapasiteten haiene også smartere, raskere og farligere.

 

For å kunne bevise at forskningen nytter greier forskerne å fjerne litt av hjernevevet fra den største haien. En ulykke fører imidlertid til en rekke begivenheter som gjør at haiene kan rømme, samt at den interne strukturen i øya blir oversvømt. Haiene kan således komme seg inn i boligkvarteret der forskerne holder til, og jakte på mennesker. Forskergruppen må komme seg ut av det synkende forskningssenteret og unngå å bli drept, uten å la haiene nå åpent hav!

(Hentet fra wikipedia.no)

 

---------------------------------------------

 

Jeg anbefaler denne filmen sterkt!

En av haiene klarer nemlig å knuse en gigantisk rute i forskningssenteret laboratorium (som da befinner seg under vann!) og det blir en eneste stor kamp om å komme seg opp til fastlandet igjen - i live!

 

Du kan tenkte på dette som en blanding av Poseidon og Haisommer!

 

Jeg elsker den som bare det og det er virkelig en film som har gledet meg siden første gang jeg så den.

 

045905_ph2.jpg

 

Ta å se den, da vel!

Endret av FredrikH
Lenke til kommentar
Vi bør seriøst ha en generell "diskuter hvordan anmeldelser bør skrives"-tråd som vi kan flytte over slike diskusjoner som dette. Så blir det mer ryddig :)
Det bør vi så aldeles ikke. Det vil drepe et hvert forsøk på kreativitet.

 

Tull og tøys. At folk diskuterer en anmeldelses form medfører ikke at folk vil følge en mal. En diskusjon har aldri hemmet kreativitet, en diskusjon er grunnlaget for bedre innsikt og forståelse.

 

Poenget er at formen til anmeldelse diskuteres veldig mye, folk er interessert i å diskutere det. Da kan det være greit å flytte over i en egen tråd slik at anmeldelsestråden ikke drukner helt. I hvert fall for de lengre diskusjonene som kan finne sted :)

Lenke til kommentar

Alvorlig talt! Kan dere holde dere til tema nå? Hvem er den sløve Moderatoren som ikke fikser opp i dette? Antall med antall innlegg nå med diskusjoner hit og dit... Dette er ment til å være et forum hvor vi ANMELDER FILMER!

 

Beklager off-topic, men fikk lyst til å si ifra...

 

Jeg elsker å lese anmeldelser, men alle disse off-topic innleggene ødelegger og gjør det rotete! Slutt med det!

Endret av FredrikH
Lenke til kommentar

Ja, la oss drite i å diskutere folkens.

 

Interessant anmeldelse-diskusjon dette. Kan også på en måte se tedenser til det dere sier her, selv om det kanskje ikke er så forferdelig svart-hvitt heller. Kommer heller ikke på så mange eksempler når jeg tenker meg om.

 

Objektive anmeldelser finnes som sagt ikke. Jeg liker godt disse personlige anmeldelsene, og selv om diverse overdrivelser, interne saker og forskjellig smak gjør dem "mindre nyttige" for meg objektivt sett (v_v), er de mye morsommere å lese, og skaper bedre blest og hype. På en annen side er anmeldelser som virkelig argumenterer bra de beste å lese. Min favorittskribent her er Dorian for eksempel. Props!

Lenke til kommentar

hehe

 

The Boat That Rocked (2009)

Director: Richard Curtis

 

b-The-Boat-That-Rocked-4d91a9b213a2.jpeg

 

Denne filmen hadde ett ganske godt lydspor, alltid digg å høre god gammeldags pop/rock musikk. Noen scener var ganske morsomme, så skal ikke klage på humoren. Skuespillet var også såklart veldig godt. Filmen lidet desverre av med for mye klisjéer, slutten var helt forferdelig. Men nå er det da en slik film, så skal vel ikke klage. Hadde det ikke vært for skuespillerne i denne filmen, så hadde jeg aldri sett den pga feel-good filmer er noe av det verste jeg vet.

 

Men jeg ble underholdt, og som sagt så hadde den god musikk, skuespill og humor.

7/10

Lenke til kommentar

Brick (2005)

 

Kombofilmer er ofte artig. Sci/Fi pluss horror = Alien. Thriller og en dæsj western blir til No Country For Old Men. Brick sin miks er derimot langt mer vågal; Film noir møter High School-drama! Ikke parodisk vel og merke, mer en slags hyllest til Dashiell Hammett og 40-tallets krimslagere.

 

Det er tydelig at regissør og manusforfatter har sett ihjel noir-sjangeren og lest sin andel detektivromaner. Bortsett fra en whiskeyhes fortellerstemme er alle klassiske elementer inkludert. Historien velter kanskje ingen båter, men mysteriet er spennende nok til å holde interessen oppe de knappe to timene.

 

Lenge leve kreativiteten!

 

8/10

Endret av DoktorBacon
Lenke til kommentar

Tyson (2008)

 

En tett og personlig film om "Iron" Mike Tyson. Det som er flott at filmen fokuserer på HAN og hans tanker og følelser opp i karierer. Han forklarer mye og alt kaoset i media, damene, stoff, fengsel, den berømte "øre bittet".

 

Tyson åpner virkelig opp, og ofte sliter han å snakke fordi han er tydelig rørt over emnen. Det satt Tyson i et nytt lys for meg.

 

Det som var endelig godt å hører (og se) var Hollyfield kampene. Takket til slowmotion, og Tyson som forteller får vi se at Hollyfield var den som startet å sloss "dirty" med headbutts mot Tyson. Dette fikk Tyson til å se rødt, og dyret i han våknet opp og han ville bare, i hans egne ord: "I wanted to destroy him, I wanted him to feel pain"

Jeg tror at Hollyfield var fulstendig klar over hva han gjorde og var en taktikk å få Tyson til å bli ukonsentrer.

 

En flott film som minner oss alle på hvorfor Mike Tyson var så rå, og var verdens mest fryktet bokser. Og stod blande de beste i historien.

 

8/10

Lenke til kommentar
Brick (2005)

 

Kombofilmer er ofte artig. Sci/Fi pluss horror = Alien. Thriller og en dæsj western blir til No Country For Old Men. Brick sin miks er derimot langt mer vågal; Film noir møter High School-drama! Ikke parodisk vel og merke, mer en slags hyllest til Dashiell Hammett og 40-tallets krimslagere.

 

Det er tydelig at regissør og manusforfatter har sett ihjel noir-sjangeren og lest sin andel detektivromaner. Bortsett fra en whiskeyhes fortellerstemme er alle klassiske elementer inkludert. Historien velter kanskje ingen båter, men mysteriet er spennende nok til å holde interessen oppe de knappe to timene.

 

Lenge leve kreativiteten!

 

8/10

Synst virkelig den kunne spart seg for den lange "oppsummeringen" på slutten. Folk må da kunne tenke selv.

Lenke til kommentar
Håper "Deep Blue Sea" anmeldelsen var ironisk ment.

 

Hehe, er jo fint å se at noen faktisk klarer å like den. Jeg ble helt målløs av hvor dårlig den faktisk var. Ventet bare på at haien skulle få muterte armer og ben for så å bruke kjøkkenutstyret til å kutte opp sine ofre før de ble spist.

 

Nei, jeg tror nok jeg holder meg til Jaws og Jurassic Park. :)

Lenke til kommentar

Venter på Not so blue, or deep, or realy a sea.

 

Der noen onde svenske forskere har en hemmelig base på bunnen av Vänern, der de driver med muterte gjedder, som blir 14 meter lange, de kommer seg løs og spiser opp den svenske kongefamilien som tilfeldigvis var på båt tur den dagen.

 

Det hele utvikler seg til en politisk sci-fi thriller når det viser seg at det er en klausull i loven som sier at den som spiser opp svenskekongen blir den nye kongen, denne kjempe gjedda blir da kongen av sverige, noe som fører til krig med norge da gjedda tar hevn for alle fiskene norge fisker opp og spiser.

 

Nato blir da involvert og usa nuker sverige, noe som fører til at den 14 meter lange muterte gjedda muterer igjen og blir 75km lang og begynner da å spise opp resten av europa.

Det er da John McClane og Ash Williams må slå seg sammen for å ta ut mega gjedden.

 

Filmen forventes å bli sluppet på Cannes og det er allerde snakk om oscar for fisken som spiller den dobblet muterte gjedda

Lenke til kommentar
Man har Infenso som med en velskrevet pennestrek systematisk tar for seg gode og dårlige sider ved en film, noe som fra tid til annen gir meg en følelse av at jeg leser en avhandling og ikke en filmentusiasts opplevelse av en god film.

Dette kommer som oftest som et resultat av latskap og/eller hastverk. Det å sette filmens gode og dårlige sider opp mot hverandre i en anmeldelse er i mine øyne en fin måte å gjøre det på, men da minster anmeldelsen fort det personlige preget. Noe av det viktigste med en anmeldelse er at den skal gjenspeile den personlige opplevelsen av filmen. Jeg føler at flere av anmeldelsene på forumet ikke holder seg til dette, og det kan virke som enkelte ikke våger å rakke ned på en film som generelt blir regnet som solid. På den andre siden er det de som ikke kan gå i mot stimen, og slå til med toppkarakter på en film de fleste regner som svak.

Blood Simple. (1984, Coens)

Gimme a call whenever you wanna cut off my head. I can always crawl around without it.

Blood_Simple.jpg

I 1981 fikk en talentfull Joel Coen sin første ”store” jobb innen filmmediet. Sam Raimi så etter en assistent til klippearbeidet rundt Evil Dead, og Joel Coen viste seg å være den rette mannen. Tre år senere er Joel og lillebror Ethan Coen klare med sin første spillefilm. Blood Simple skulle vise seg å være starten på en lang og suksessfull karriere for de dyktige brødrene.

 

Blood Simple er ikke filmen du setter på etter en lang og tung dag på jobben. Dette forsøkte jeg selv natt til i dag, men jeg feilet. Filmen går svært langsomt fremover og den kan neppe beskrives som dialogdrevet. Setter du derimot filmen på i opplagt tilstand vil du sannsynligvis ha en flott opplevelse foran deg.

 

Coen-brødrenes første film er neo-noir av beste sort. Dette er kjølig, lavmælt og intenst. Karakterene og handlingen fra det øde cowboyland er spennende og uforutsigbare. Når en gretten ektemann og bareier hyrer inn en leiemorder, ikledd finstas selv Bjøro Håland ville vært stolt over, for å gjøre slutt på hans frittgående kone og hennes elsker. Komplikasjoner og overraskelser oppstår, og Blood Simple utvikler seg til en svært intens og pulserende opplevelse.

 

De trege tempoet er dessverre filmens største svakhet. Det er lett å miste interessen, men forsøk for all del å holde på den. Når filmen først er skikkelig i gang er den uhyre spennende og interessant. Jeg skulle gjerne sett litt bedre arbeid rundt lydsporet, som til tider føles malplassert og lite spennende. At det er brødrenes debutfilm er kanskje en av årsakene til at lydsporet ikke er like imponerende som det er i de fleste av deres senere filmer. Kameraarbeidet er derimot flott, og fungerer som ekstra krydder på den kalde atmosfæren. Man finner kanskje ikke like mye humor som i brødrenes senere verker, men også Blood Simple glimter til med flott humor av den sorte typen.

 

Jeg kan konkludere med at Blood Simple er en svært imponerende debutfilm av Coen-brødrene, som er på høyde med deres beste. Det skal godt gjøres å finne et mer likbart brødrepar enn Coens, og jeg ser ikke bort fra at vi har flere flotte filmopplevelser foran oss med deres signatur.

 

78%

Endret av Infenso
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...