Filmprat - vårt lille tilholdssted.

[ttd]

At en holder oversikten og oppdaterer første post med masse sikletilbud over lengre tid er som å tro på julenissen. Glem det. Hva er i veien med å hele tida lage en ny post i en fast tråd? Blir vel ikke akkurat en postcount på linje med SO uansett... Det arbeidet du (Master D) beskriver med å oppdatere førsteposten er jo ivertfall en 50% stilling verdig...

[Dorian Gray]

Jeg melder meg til å ta meg av førsteposten, mot at alle 40% blir fjernet.

 

Seriøst, jeg gjør det gjerne. Jeg gjør ikke noe annet om dagen.

[LarsP]

Så litt i aftenpostens nettavis i kveld. Under "Oslopuls" fant jeg en rekke anmeldelser. Jeg sluttet å lese etter de to første:

 

Doom

The Aristocrats

 

Hvordan er det mulig? Håper ingen betaler den klovnen der...

[Cuneax]

Det var vel litt spesielle anmeldelser, ja. Men jeg tolker anmeldelsen av Doom som at den prøver å være like dårlig som filmen.

Endret 24. november 2005 av cun

[Ceaucescu]

Jeg, for min del, har ingen problemer med å påstå at Haddal er Norges beste, mest kunnskapsrike filmanmelder.

 

Kommersialisering av anmeldelser har dessverre sterk medvind, så det går gjerne lengre perioder mellom hver virkelig gode, kritiske vurdering. Tabloidformat er skummelt, men enkelte ganger helt på sin plass.

[LarsP]

For meg virker han som en ignorant klovn.

 

Hvordan går det an å anmelde Doom uten å ha spilt spillene? Det blir jo rett og slett dumt.

 

Norske anmeldere er forresten en vits.

De eneste anmelderne jeg virkelig hører på er Harry Knowles (og resten av aintitcool) og gutta fra Badmovies.org.

[Cuneax]

Jasså, du lytter ikke til Roger Ebert? Selv om han ikke likte Lost Highway og Fight Club. Men mannen er visst en av USAs mest anerkjente filmkritikere, er han ikke? Er det en grunn til det?

 

Den eneste filmanmelderen jeg lytter til er denne karen.

[Dorian Gray]

Den eneste filmanmelderen jeg stoler på er denne mannen. Han er den eneste som faktisk har ment det samme som meg, uansett film. Alle andre har vist seg å være uenig med meg opp til flere ganger.

[Cuneax]

Litt for påvirka av Lost Highway og Fight Club, kanskje?

[Hr. Jenssen]

Så litt i aftenpostens nettavis i kveld. Under "Oslopuls" fant jeg en rekke anmeldelser. Jeg sluttet å lese etter de to første:

 

Doom

The Aristocrats

 

Hvordan er det mulig? Håper ingen betaler den klovnen der... 

5204033[/snapback]

 

Kan ikke si at DOOM er noen veldig bra film. Heller en relativt middelmådig action-film som muligens prøver på noe mer (i såfall feiler de totalt).

 

The Aristocrats har jeg ikke sett enda, men jeg rekner med at det er en av de kontroversielle filmene som noen hater, og andre elsker. Denne fyren har klart oppgjort sin mening. Problemet med fyren her synes jeg er at han er så forbanna subjektiv. Han har ingen spesielle argumenter, annet enn sarkasme og ironi som han bruker støtt og stadig. Det virker mer som en blogg. Hadde det vært en blogg (er det det?) hadde det jo vært greit. Der skal man jo si sin egen mening.

Men om dette er en anmeldelse, ja da synes jeg virkelig at denne fyren bør finne ei norsk forklaringsordbok, og slår opp på "omtale" eller "anmeldelse".

[Svankmajer]

Er jo kanskje ikke å vente at alle liker The Aristocrats da?

 

S,

[Ceaucescu]

Vis meg én anmelder som ikke er subjektiv, da, Metallic. Altså, gjennomført objektiv. Da skal du få en kjeks. Sarkasme og ironi er for øvrig de mest effektive måtene å få frem sin forakt for noe på, føler jeg. Hvordan skal man kunne gå i dybden på en film man finner så overfladisk?

 

Og, forresten, hvorfor skal du/ei ordbok bestemme hva en anmeldelse skal inneholde?

 

- Jf. cuns, og etter hvert Svankmajers òg, fantastiske én-setnings-anmeldelser, for eksempel. De var jo nærmest dybdeløse.

Endret 25. november 2005 av Zaeira

[Juleniss1]

Jeg, for min del, har ingen problemer med å påstå at Haddal er Norges beste, mest kunnskapsrike filmanmelder.

 

Kommersialisering av anmeldelser har dessverre sterk medvind, så det går gjerne lengre perioder mellom hver virkelig gode, kritiske vurdering. Tabloidformat er skummelt, men enkelte ganger helt på sin plass.

5204097[/snapback]

Anmeldelsene over er jo bare skrevet med en tanke - å underholde. Det eneste han presterer å si er jo hvor kjedelig han synes filmene var. Anmeldelser vil alltid være subjektive, men det er lov å tenke at noen har litt annen smak enn en selv når man anmelder filmer i en av Norges største aviser.

 

Uten å ha lest andre anmeldelser av han, virker han mer som en lite kunnskapsrik anmelder, som prøver så mye han kan å redde seg ved å gjøre anmeldelsen "morsom". Hvis ikke er han vel en som kan svært mye om neste "store" filmproduksjon fra en liten landsby i Jugoslavia, og som gremmer seg hver gang han ser på "det hjernedøde Hollywood-mølet".

[Svankmajer]

Selås er ihvertfall veldig kristen og har derav et veldig deontologisk syn på livet, der filmvold og perversiteter er utelukkende kun svaret på en moralsk og forfallen verden som Jesus gråter blod over. At han ser på Doom, en film basert på vold, som et eksempel på dette er ikke akkurat overraskende. For noen år siden angrep han jo Herodes Falsk og Tom Mathisen for å være "farlig".

 

Samme med The Aristocrats, som jo i segselv er en film som vil ryste svært mange andre enn bare kristne fundamentalister(men likevel SPESIELT kristne fundamentalister): Du kan se Cartman fra South Park fortelle den sterkt omdiskuterte vitsen her;

South Park - The Aristocrats

*Advarsel. Veldig mange vil bli rystet av den osv.*

 

S,

[Dorian Gray]

Personlig leser jeg ikke anmeldelser og forventer sprengmorsomme kåserier, jeg forventer å lære noe om filmen. Den vanlige filmanmelders arroganse er, for meg, kvalmende. Ironi og sarkasme må gjerne finne sted i diverse forsøk på morsomme anmeldelser, men jeg fant verken cuns, svankmejers eller noen andres "se så morsom jeg kan være mens jeg anmelder drittfilmer"-anmeldser noe særlig underholdende.

 

No offense, heart you all.

[Hr. Jenssen]

Vis meg én anmelder som ikke er subjektiv, da, Metallic. Altså, gjennomført objektiv. Da skal du få en kjeks. Sarkasme og ironi er for øvrig de mest effektive måtene å få frem sin forakt for noe på, føler jeg. Hvordan skal man kunne gå i dybden på en film man finner så overfladisk?

 

Og, forresten, hvorfor skal du/ei ordbok bestemme hva en anmeldelse skal inneholde?

 

- Jf. cuns, og etter hvert Svankmajers òg, fantastiske én-setnings-anmeldelser, for eksempel. De var jo nærmest dybdeløse.

5205018[/snapback]

 

Nå sa jeg ikke at alle anmeldere skal være objektive. Helt objektive. Men jeg synes de i det minste bør komme med noen litt mer kloke utsagn og argumenter istedet for slik barnslig drittkasting som han fyren der driver med.

Han forteller jo ingen ting om filmen. "Kvalmt! Drittkjedelig! OMG LOL STFU!!11" hjelper ikke mye. For det er vel det som er hele poenget med omtaler? At man skal få vite om dette er noe for en selv?

Sarkasme og ironi er hjertlig velkomment i slike anmeldelser, da får man ofte en god latter også.

Men når hele greia bare blir noe sutre-møvel fra en fyr som høres ut som han ikke er ferdig med ungdomsskola enda, da synes jeg det blir litt vel snålt.

Synes ikke han over hodet klarer å forholde seg saklig og voksen her. Blir bare sutter.

[Ceaucescu]

Du spør etter uttrykkelse av hva filmen tilbyr? Det er jo akkurat det han gir - dette er ikke noe for seg selv. Og med fare for å være repeterende: Hvordan skal man kunne gå i dybden på en film man finner så overfladisk? Nemlig ved konsis tabloidisering.

 

Sutring? Heller en fortvilelse, som jeg kan kjenne meg igjen i. Uansett, hvorfor fremtre som glad og lykkelig, når filmene har gjort deg i stikk motsatt humør?

 

Du vil ikke ha spydigheter fra anmeldere, men ønsker samtidig sarkasme og ironi velkommen? Snodig.

[Ed Hunter]

Såg nett Requiem for a dream. Ingen feel-good film akkurat.

Men synes den fekk fram eit viktig budskap, verdt å sjekke ut for

dei som ikkje har sett den.

[Dorian Gray]

Sutring? Heller en fortvilelse, som jeg kan kjenne meg igjen i. Uansett, hvorfor fremtre som glad og lykkelig, når filmene har gjort deg i stikk motsatt humør?

5206907[/snapback]

Hvorfor virke barnslig og uten poeng bare fordi filmen er det? Det finnes maaange forskjellige, klassike eksempler på en dårlig film. Hvis denne anmelderen skulle anmelde to av de verste filmene noensinne (Plan 9 og Paycheck), kunne han skrevet akkurat det samme om begge to. Han kunne skrevet om hvor dårlig humør han fikk av filmene, hvor teite og poengløse filmene var, komme med spydigheter i hytt og pine, uten at man hadde klart å skille mellom anmeldelsene.

Det blir som å skrive en anmeldelse der man kun skriver "bra skuespill, bra regi, bra historie"; dette kan gjelde alt fra Adaptation. til Toy Story til Heat til Godfather. Det må være noe spesifikt om filmen, en begrunnelse og en forklaring, i stedet for artige metaforer og sarkastiske spydigheter, sånn at man faktisk kan forstå om dette er en film for deg, til tross for at anmelderen ikke likte den.

[Hr. Jenssen]

Précisément! Anmelderen sier jo ingen ting om selve innholdet i filmene; HVA som er bra, og HVA som er dårlig! Han kviner bare i vei om hvor elendige de to filmene er! "Herregud så kjedelig!" sier ikke mye, gitt.

 

EDIT: Grov Fransk-feil.

Endret 25. november 2005 av MeTa][iC