Flotte og herlige skoletekster!

[Jostaffa]

Jeg hadde bare så fryktelig lyst til å lage en thread om tekster som man har levert inn til skolen. Jeg har laget en del fine tekster. Jeg skal poste en nå og jeg synes andre skal poste sine.

 

Dette er en Nynorsk teks (tro det eller ei) som jeg fikk svært bra karakter på.

 

 

 

Oppgåve 6. Jostein F

 

 

Kroppsfiksering

 

Det var ein gong ei jenta som het Astma, ho hadde ein uvanleg stor og skallete isse, og klassekameratane mobba henna heila tida. Ein dag blei ho veldeg lei og bestemte seg for å ta ein plastisk operasjon. Ho diskuterte lenge og lengra enn långt med mora og fant til slutt ut at det villa være det beste. Legane sa ho måtta venta ei uke før det var ledig. Ho satt heime på rommet sitt heile den långe uka, men til slutt kom dagen. Hun vakna tildleg på morgonen og språng ned til speglet for å ta forvell med den gamla kroppen sin. Men da ho kom til speglet var ikkje kroppen der. Ho utstøtte eit lite spinkelt hyl men så oppdaga ho at ho hadde gløymt å åpna augo. Klokka blei 3 og tida kom for å fara til lekaren. Mora hadde kjøpt ein ny bil i anledning dagen, de køyrte i drøya 2 ukar men kom fram til slutt. Lekarens kontor var ei diger grå murbyggning med små tynne vinduar. Da Astma skulle dra opp den digra firkåntige døra hørtes eit hjartaskjærande skrik. Astma gulpet litt og fortsatte nølande inn. Overalt på veggane hang sagar og knivar, Astma begynnte å bli litt redd. Ut frå ei lita hundedør kom ein diger man som minst måtta veiga minst 400 hundre kilogram. Han hadde ein lång kvit drakt og et skilt på brystet der det stod Roger Moore. ”Hei, mitt namn er Roger, det er eg som skal operera deg.” sa den tykke mannen. ”Bare følg med meg inn hit du.” Astma truta mora farvell og fulgte legen inn. Etter bare 4 månadar var Astma tilbake på skulen igjen. Nå mobbar ikke klassekameratane hennar for hennes skallade isse, for legen hadde operert feil og fjernad begga føttane hennar og 4 fingrar på kvar hand så barna fikk nå anna å tenkje på.

Det visar bare ein ting, barn i dag er for kropsfikserte.

Og en liten ting til. Norske sjukehus er på trynet.

 

Moral: Den som slår har alltid rett.

[LarsP]

hehe, festelig opplegg og festelig tekst Johaffa!

 

Kaster inn en tekst jeg også. Oppgaven lød som følger: "Sommerferie - skriv en tekst.. blablabla". Den er på nynorsk og JA; jeg suger i nynorsk!

 

Sommerferie.

 

 

Ahh, sommerferie, der har du eit spennande opplegg. Kvart år rundt den 20. juni brakar det laus. All norsk ungdom blir sleppe ut fra dei provisoriske fengsla, eller skular som det også bli kalla. Som ein massiv straum drar nesten alle saman til søte små ferieøyer nedi i Grekenland. Kos, Ayanapa og Mitsubishi er alle namn som står på flybilletane til dei unge håpefulle.

  Akk, skulle ønske eg også var ein av dei som kunne ligge å vise fram min undereksponerte vikingkropp og drukne skoletankane i billig gresk vodka.

Men, skjebnen er lunefull. Det blei ingen tur til Ayanapa, det blei ikkje ein gong ein  tur til Løten Brænderi for å møte Cowboy-Laila. Den som berre var så heldig!

  Neida, mine radikale, patetiske foreldre dro meg med på alternativ bilferie til den polske storbyen Zielona Gora. Kordan skal eg prøve å forklare kor forferdelig det var.

    Altså, bilturen varte ikkje mindre enn 32 timar. Eg hadde ingen Minidisc og det einaste som mamma hadde i Cd-skiftaren var "Eilert Pilarm sjunger Elvis", "George Zamfir plays Movie Classics" og "David - Wild at Heart". David blei dessverre forkasta av fattern? og kasta ut av bilen da me runda Støren stasjon,

til vill begeistring fra underteiknede.(Det skal nemnas at den berre hadde stått på i 1:07) Men, det skal sejes at me har ein flott FM-radio i bilen og kven sett vel ikkje pris på danske landbruksmeldingar og tyske dagsrevyar? David blei nesten(!) eit samn.

    Når me endelig kom fram så sjekka me ikkje inn på eit fancy hotell eller noko liknande. Neida, me blei møtt av ein stor mann som het Ymir. Mamma og pappa hadde bestilt eit opphald på ein polsk arbeidsleir.Visstnok bra for karakteren. Den gjer nok underverk, joda det gjer Israels okkupasjon av Vestbredden også. Og i det me gikk inn inngangen til leiren kunne eg skimte eit ?Arbeit macht frei?-skilt over meg, så skjønte eg at dette ikkje ville bli ein fin ferie.

  Behandlinga eg fekk av Ymir får den spanske Inkvisisjonens metodar til å likne på Bjarne Betjents tallgjennomgang på Sesam Stasjon. Eg pløyde ingen jorder, eg plukka ikke noke jordbær. Nei, det var mykje værre enn som så.

  Jobben min gjekk ut på at eg skulle sitte å pakke inn IKEA-møblar som skulle bli sendt til Umeå, Sverige. Eg følte meg som Henri Charrières ?Papillon? der eg satt. Han hadde sitt rottehull på Devils Island, eg hadde sofaen ?Eva? og hylleseksjonen ?Bjarne?.

  Infernoet varte i heile tre veker. Og så var det 32 timar med polsk 3.divisjonsfotball, tysk reklame for sanitetsbind og Titanic-theme i E-dur på panfløyte.

  Mange veteranar ligg og kaldsvettar om natta, dei har ikkje sove på tre år. Vel, dette er mitt Vietnam, dette er mitt personlege helvete.

  Så når eg nå startar på skulen igjen så er det med heva hode, ingenting, absolutt INGENTING kan måles mot det eg møtte i Polen. Gi meg 3Fy, Øienrunden og østtyske verbøvinger, men for Guds skyld. Hold Ymir vekk fra meg!

 

Lars Pedersen

[darkness|]

Haha, LarsP! Må ha brakt inn minst en 5-, den der? Litt feilskriving her og der, men innholdet var jo svært så fengende

[Jostaffa]

Jeg fikk 2- på min Lærern min på 50 år holdte på å le seg ihjel. Hun sa jeg hadde fått e god svensk-karakter på den.

[Jostaffa]

Vel, jeg får vel poste en til da.. Dette er en engelskoppgave som lød: "Write a story about a dog's life." Jeg tolket det på min egen måte, og dette ble (det noe syke) resultatet:

 

 

There and back again.

 

A dog’s tale by

Jostein Fagerli

 

Once uppon a time there was a little dog called Borskarovarandaball who lived in a little village called Smegma. There he lived happily until one day, when a strange crowd arrived at his door. This story starts that day, when the adventure of Borskarovarandaballs life was about to begin.

It was a nice day and Borskarovarandaball sat in his favourite chair in the garden smoking his bong. ”What a lovely day”, Borskarovarandaball muttered for him self.

It was indeed a lovely day, the sky was cloudfree and the birds was singing. Untill the beutifull silence was broken by a angry scream. ”God damn!” Borskarovarandaball jelled and kicked a bird, ”No more weed for my bong?”. ”Better go inside and get some more” He mumbled as he walked trough his garden and in his door. While he stood refilling his bong a loud bang came from his hallway. He droped his bong and ran all he could to check out what had happened in his hallway. When he arrived after four hours of sprinting he fell on his back of the horrible sight he was seeing. Because in his hallway a big hairy wizard and 7 naked midgets were standing in his very own house and his door was busted open. ”This is totaly outrageus!” Borskarovarandaball jelled. ”Get the hell out of my house you god damned hippie, and your going to pay for that door!”

The wizard looked asking on Borskarovarandaball and said: ”Are you kidding me you little dog?” the wizard puked on the floor and continued, ”We are going on a adventure, and you are coming with us as our burgular. We are breaking into the outside toilets of Gizengard to get the holy TP, and you are the one going in to get it!” Borskarovarandaball was just rolling around on the ground for about 40 minutes, but finally he said: ”nice plan! Count me in!” The wizard, 7 naked midgets and Borskarovarandaball the little dog was sneaking like pigs down to the outsidetoilets of Gizengard. When they finally arived after months of intence sneaking they understood that the mission was hopeless, because on the toiletseat a big grumpy old farmer sat beating of to the sound of my drum, and i’ll cum in your back door and in your ear.

”Its hopeless, its fucking hopeless!” Borskarovarandaball studdered while he sniffed the wizards ass. ”We need a plan!” the wizard jelled as high as he could untill his black and white lungs danced out of his mouth while they sang God save the queen. Suddentley when Borskarovarandaball was about to be executed by a fartingsquad a big hairy russhian who had only one eye since a whore from Singapore had stabbed him in the eye whit a rusty fork so he had to rock a pirate patch for at least a month came out of the wizards ass and sang: ”dont do it! When you wanna come to it! Dont take your life Borskarovarandaball! I got a plan! But wake me upp before you gogo!” ”ok lets hear it” Borskarovarandaball said. ”ok it goes a little something like this,” the hairy rushian said while he took of his underwear, ”i’ll gogo knock on the door and offer my services to the grumpy farmer. While he is having his way with me you wil sneak passed the grumpy farmer and gogo for the TP, then get the hell out of there, he will probably rape my to death so you better make it to the top mister!” Now Borskarovarandaball was rolling on the floor again, it was a really bad habit he had. He rolled for about six months this time and wen he was finished rolling it was winter and the wizard, the hairy russhian, the 7 midgets and the grumpy farmer had all froze to death. Borskarovarandaball went in to the outsidetoilet and got the TP. After about 12 new years he was finally home and was smoking his bong in the garden again.

 

[LarsP]

Haha, LarsP! Må ha brakt inn minst en 5-, den der? Litt feilskriving her og der, men innholdet var jo svært så fengende

hehe, skylder på copy-paste fra word.

 

Fikk vel 5+ om jeg ikke husker feil. Har et par gullkorn på den andre PC'n. Noen noveller som jeg sanket inn 6'ere på. *skrytemodus: OFF*

 

Skal sjekke om jeg finner noe virkelig forferdelig. Det som er morsomt. Leverte inn en russisk kontaktannonse på en oppgave som het "kontakt". fikk to karakterer - 2 og 5. Ganske så sært.

[Togo]

Vil du virkelig springe Øienrunden for det der, LarsP? Øienrunden iz teh shit!

[sparks]

Vel, jeg får vel poste en til da.. Dette er en engelskoppgave som lød: "Write a story about a dog's life." Jeg tolket det på min egen måte, og dette ble (det noe syke) resultatet:

 

 

HISTORIEN OM HUNDEN

Selve historien sugde, og en del feil.. Men det med at alt tok så jævli lang tid fikk jeg til å le!

Endret 11. juli 2004 av sparks

[Jostaffa]

Vel, handlingen i historien er jo bare bull. Den skifter jo hele tiden, jeg ville bare skrive absurd tull. Her er en annen absurd historie jeg har levert som engelskstil:

 

Fox hunting

A love story

By

 

Jostein Fagerli

 

The sound of water was floating trough General Hampcock’s ears.

He had just got up from bed and was standing looking out the window then he noticed the strange water sounds. He went to the room next door. There his 90 years old grandma was standing peeing.

”What the hell are you doing?!” screamed General Hampcock.

His grandma turned around quick a squirted all over the floor.

”I was just brushing my theet” She studdered.

”Shut up old hag” General jelled as he kicked her in the spine.

Her spine snaped and she broke in a little pile on the floor.

”Stupid old hag, using my private toilet…” General muttered for himself as he kicked his grandmas corpse out of the way.

He finished up on the bathroom and went back to his bedroom.

There he stod looking out of the window for about three and a half months, untill he sudentley saw a fox running trough his garden.

”What is this that i see?” he tought. ”I want to kill one!”

He took of his pants and ran out in the stable,

”Sadle a horse” he jelled! ”No twenty horses!”

”I’m gonna need many horses if i’m gonna catch one of those!”

He took the twenty horses in a chain and went by foot himself to gain max speed. After 20 years when all hope had faded a fox suddentley fell dead down from a tree. ”Shoot it!” he comanded the horses.

But he had made a fatal mistake! He hadden’t given the horses guns.

The horses paniced when they saw the fox and jumped down from a cliff to sertaind death. There General stood, man to fox. General took a deep shit and sang.

”I’m gonna kill it myself then!” General made a run for it and jumped on the fox and started humping. He was so happy, he stood there humping the fox for 20 minutes. When he stopped humping, the fox was gone. He gave up and walked home to take his grandma good night.

 

 

Mere absurd tull

Endret 11. juli 2004 av Jostaffa

[Suppelars2k]

No offence Jostaffa, men hvor gammel er du egentlig?

[Jostaffa]

12

[Suppelars2k]

... Og hva synes læreren din om at du skriver om å knulle rever og fantasier om bestemor som pisser stående på gulvet?

 

(Ps. Jeg skjønner at du er eldre, men 12 passet ypperlig...)

Endret 11. juli 2004 av HalTan

[Jostaffa]

Lærern min er alkoholiker og ga meg en solid 6'er

[Suppelars2k]

Læreren din fortjener dødsstraff.

[Jostaffa]

hahaha.. mulig det

[Suppelars2k]

Men seriøst. Klassetrinn og alder?

Endret 11. juli 2004 av HalTan

[Jostaffa]

Hvorfor vil du vite det? Man kan da få være litt syk og barnslig?

[Suppelars2k]

Jeg bare lurte, siden du faktisk har levert den syke og barnslige teksten til en lærer, liksom.

[Jostaffa]

hehe... Joda, men jeg ville teste lærernes reaksjoner... Ble faktisk ikke så mye oppstyr. Men jeg har, og kommer alltid til å ha en syk og barnslig form for humor. Ikke noe jeg kan noe for

[LarsP]

Zz, prøver å holde oss på sporet her. kaster frem en tekst fra GK eller noe i den duren.

 

Rullett:

 

 

Mørket senket seg over den lille fjellandsbyen. Bilene fulgte sine sedvanlige kretsløp opp og ned x-og y-aksene som formet gatenettet i sentrum. Alt fungerte perfekt, som et velsmurt maskineri tøffet den lille byen mot en ny natt, en ny uvisshet om hva som den neste dagen ville bringe. Det var kun lyset fra de passerende bilenes Xeon-lamper og de halogenerte gateskiltene som holdt byen tilbake fra et totalt mørke. Men, når bilene sakte, men sikkert forsvant og reklameskiltene ikke hadde noen annen funskjon enn å gi fra seg et beroligende ?bzzzz?, da trådde den andre siden av den ?perfekte? hverdagen ut fra mørket.

   De kom sigende ut fra sidegatene som en hissig gepard ute på jakt etter et potensielt bytte. Men, det står ingen antilope på menyen denne sene høstkvelden og savannen er nå et asfaltlandskap der det yrende dyrelivet er byttet ut med storbyens kulde. Gepardenes vanlige grasiøsitet er heller ikke ivaretatt. Det lekne muskelspillet er nå erstattet med skjelvende hender og føtter. Det eneste kjennetegnet som er igjen fra Acinonyx Jubatus er de karakteristiske prikkene, opp og ned begge armene.

   Mens de andre er ute å jakter etter dagens måltid satt det igjen en ung gutt i 20-årsalderen i smuget. Han satt der urørelig over et lite bål som bestod av dagens aviser. De kunne like gjerne være greske for hans del. Papir har uansett ingen annen verdi enn varme og fremfor alt liv.

   Flammene slikket oppover de tynne armene hans, det utløste et lite smil. Ikke på grunn av smerten i seg selv, men den skjære gleden av at han fremdeles kunne føle smerte. Mange av de som hadde hatt residens i nærheten av han hadde mistet den følelsen oppetter årene.

   Han ble fremdeles jaget av de spøkelsene som de hadde etterlatt seg. Det skjedde mere enn en gang at han våknet svett og klam mens han strakte hendene opp mot himmelen i søken etter sine avdøde kamerater. Og nå var fortidens kalde gufs i ferd med å innhente også han. Men, denne gangen holdt de ikke kun hus i drømmene hans.

   Han hadde visst det en god stund nå. Han som så lenge hadde hatet tilværelsen sin sto nå der han for et par år siden hadde ønsket at han var, på slutten. Det var med en følelse av bitterhet han skylte kanylen i noe grumsete regnvann som han hadde lagret i en halvlitersflaske Dr. Pepper.

   Tenk å først innse nå mot slutten at alle de tankene han hadde båret på, alle holdningene til livet han hadde opparbeidet seg ikke stemte overens med den faktiske realiteten. Han ville byttet alle de tankene, alle de minnene mot kun den vissheten om han ville se den neste soloppgangen, kjenne den neste regnskuren og føle vinterens bitre kulde på kroppen.

Men, han visste at livet ikke fungerte som et casino der man kunne gamble med følelser og minner mot flere dager på jorda. Den eneste gamblingen han kunne bedrive var den å sovne. Der var det to mulige utfall. Det ene var å våkne opp i den samme miserable verden som for så mange år har pint og plaget han. Det andre er vel egentlig intet utfall, men en skjebne. Tanken på at han spiller en slags rullett der ingen av kammerene er tomme, men rettere sagt er fylt opp med hissige

9-millimetere bygd opp av utarmet uran fikk han til å bryte sammen.

   Hvorfor han? Han kunne ikke se hvorfor Gud hadde valgt ut han som en slags moderne Job. Hvorfor skulle han lide? Han hadde kanskje ingen utvendige byller og intet potteskår å skrape de av med. Men, sjelen og minnene fra fortiden var hans verkebyll og heroinen var den eneste måten å viske bort disse på.

   Han lot tankene fly vekk fra denne ville spekulasjonen og mot noe mere håndgripelig. Noe så enkelt som en skje, et bål og hans medisin mot alt det som var vondt og forferdelig. Hans frelse bestod av en pose med fem gram hvitt stoff.

    Nålen penetrerte det ytre hudlaget og senere trengte inn i en av venene hans.

Og i det morfinen ble sprøytet inn i blodet og kicket inn, ble hans treenighet komplett. Alt ble alltid så enkelt etter det tidspunktet. Den mørke gaten ble glemt, sirenene fra sentrum forstummet og kulden forsvant. Men, når han atter kom tilbake til virkeligheten var alt enda mere skittent og fryktelig enn det var før han satt skuddet.

   Han var atter alene, til og med den grønne dragen som for et par minutter siden hadde holdt han med selskap hadde nå forlatt han. Han trakk seg tilbake i smuget der det lå en møkkete gammel madrass og en Ajungliak sovepose. Madrassen hadde han fått tak i under en av de mange rundene på den lokale søppelplassen. Soveposen var han ikke helt sikker på hvordan han hadde fått hendene i, men han våknet opp med den og en tysk lommebok etter atter en gang å ha jaget den grønne dragen.. Og når han senket hodet mot den hullete madrassen var det med et fornøyd smil han lukket øynene, spant kamrene, spente hanen og trakk av.

Endret 11. juli 2004 av LarsP