Gå til innhold

Hva leser du nå og hvordan går det liksom


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Cathedral of the Sea by Ildefonso Falcones - historisk roman fra Barcelona på 13-1400 tallet. Ikke lett å være menneske på de tidene.

 

 

Hvordan er den boken? Jeg leter sånn halvveis etter bøker lignende Labyrinten av Kate Mosse, også en historisk roman i området rundt Carcassonne.

 

Har ikke lest eller hørt om den boken du nevner, men tror du kommer til å like boken om du har sansen for historiske romaner av denne typen. I slutten av boken kommer også forfatteren med hvilke historiske øyeblikk han har brukt som inspirasjon også; morsomt.

 

Se om du finner utdrag av boken på feks amazon.com og les kommentarer der for mer info :)

Lenke til kommentar

Jo Nesbø - Snømannen

 

Tenkte at eg ikkje skulle lese så mykje krim, siden det blir for likt og keidsamt (og dette inntrykket vart forsterka etter at eg las Arnaldur Indridasons "Myren"), men steikje så god Jo Nesbø er. Erindrer såvidt at jeg las både Sorgenfri og Kakerlakkene for ein del år sidan, blir nok gjenlesing av dei.

 

Alt eg les ser eg for meg, nok beskrivelser til at det ikkje går fort fort og heller ikkje så mykje at det blir langdrygt, Karakterane er alle ulike og spennande, eg vil vitje meir om dei. Eg er spent på om boka greier å halde seg like god ut heile, for no er eg litt over halvveis og følar at det kanskje burde ende snart.

Lenke til kommentar

Nettopp lest ut Aleister Crowley - The Nature of the Beast av Colin Wilson, og for et menneske! Virkelig inspirerende å lese om alle hans reiser og mål, for ikke å snakke om den forstyrrede personligheten. Anbefaler et hver dypdykk i Crowleys liv.

 

Startet rett på "Drømmer androider om elektriske sauer?" av Philip K. Dick. Betraktelig lettere å lese denne, har ikke lest aktivt siden i fjor sommer, men ettersom jeg kom meg igjennom Crowley-boka ble det stadig mer fornøyelig, og Dicks roman, som andre kanskje kjenner igjen som filmadaptasjonen "Blade Runner", er noe jeg allerede merker vokser på meg som et slags Isaac Asimov-schtøkke. Gleder meg videre!

Lenke til kommentar

Ferdig med Bell nå (endelig forsåvidt, den ble litt tung)

 

så gikk videre i min vandring i amerikansk litteratur til Faulkner og As I Lay Dying. Dette skal bli spennende! Har ikke lest noen stream-of-consciousness forfattere før - merker allerede etter 20 sider det kan bli krevende, men ikke minst spennende.

Lenke til kommentar

Jo Nesbø - Snømannen

 

Tenkte at eg ikkje skulle lese så mykje krim, siden det blir for likt og keidsamt (og dette inntrykket vart forsterka etter at eg las Arnaldur Indridasons "Myren"), men steikje så god Jo Nesbø er. Erindrer såvidt at jeg las både Sorgenfri og Kakerlakkene for ein del år sidan, blir nok gjenlesing av dei.

 

Alt eg les ser eg for meg, nok beskrivelser til at det ikkje går fort fort og heller ikkje så mykje at det blir langdrygt, Karakterane er alle ulike og spennande, eg vil vitje meir om dei. Eg er spent på om boka greier å halde seg like god ut heile, for no er eg litt over halvveis og følar at det kanskje burde ende snart.

 

Hvis man ser bort ifra de to første bøkene Nesbø har skrevet, Kakkerlakkene og Flaggermusmannen, så synes jeg Snømannen er den dårligste av hans romaner.

 

Rødstrupe or Frelseren er i mine øyne de soleklart beste av Nesbø. Marekors og Panserhjerte like etter, og Sorgenfri og Gjenferd hakk i hæl. Snømannen er enormt bra skrevet på sett og vis, men føler dette er boken der Nesbø har feilet mest med plottet. Synes handlingen er kjedelig og til tider litt forutsigbar.

Lenke til kommentar

Hvis man ser bort ifra de to første bøkene Nesbø har skrevet, Kakkerlakkene og Flaggermusmannen, så synes jeg Snømannen er den dårligste av hans romaner.

 

Rødstrupe or Frelseren er i mine øyne de soleklart beste av Nesbø. Marekors og Panserhjerte like etter, og Sorgenfri og Gjenferd hakk i hæl. Snømannen er enormt bra skrevet på sett og vis, men føler dette er boken der Nesbø har feilet mest med plottet. Synes handlingen er kjedelig og til tider litt forutsigbar.

No som eg har lese boka ferdig kan eg vel si at slutten var litt vel.. tjaa... småteit. Men ellers må eg sei at eg likte boka særs godt om man ser bort i frå nokre teite ting på slutten av boka. No har eg den meininga at bøker ikkje treng å ha eit så forbanna bra plot for at ho skal fungere, men språket er alfa og omega, og Jo Nesbø har et meget godt språk.

 

Frelseren har eg liggjande. Så blir nok lesing av ho snart.

Lenke til kommentar

A Game of Thrones: Byrja på bokserien etter eg så TV-serien. EIn får eit mykje betre bilete av korleis relasjonane og tin fungerar i boka en ein gjer i TV-serien, noko som er litt lettande fordi det var ofte såvidt eg greidde å fylgje meg på handlinga TV-serien. Veit jo kva som hender så er ikkje så spennande, men det er svært godt skreve, så eg blir underhaldt.

 

American Psycho: Me får innblikk i Patrick Bateman si noko spesielle tankerekkje. Alt frå middager med kollegaer, musikkandmeldingar og groteske drap. Tok si tid før boka byrja å fengje sida det ikkje skjedde noko av interesse i den fyrste biten, men no slit eg med å leggje boka frå meg. Eg har sett filmen, men han tok berre essensen av boka, så sjølv om eg veit sånn cirka kva som kjem til å hende så er det ein heil bråte med hendingar som filmen ikkje tok med (med god grunn, det skjer mykje). Boka portretter yupie-miljøet godt (trur eg, har ikkje så mykje kunnskap om emnet), eit miljø der status er alfa omega, overfladiske verdiar som pengar og hvor fancy visittkort ein har er det som teller.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...