Hva leser du nå og hvordan går det liksom

[Bear^]

Kjenner meg ikke særlig igjen i det du skriver om at det hoppes i historien og fortelles i flashbacks?

 

Uansett, serien når sin zenit rundt bok 5-6 før den begynner å bli virkelige kjedelig. Har flere ganger prøvd å lese serien. Kommer til bok 10 før jeg ikke orker mer. Litt synd egentlig. Får nok prøve igjen når serien er avsluttet.

 

F.eks, i siste delen av "Eye of the world" reiser noen med hest til en bygd, noen med båt nedover ei elv og noen vet man ikke helt hvor de er. Så kommer man til bok 2, og plutselig er man en helt annen plass, noen har forsvunnet, andre er "Darkfriends" og man har ingen indikasjon på hvorfor det er slik. Så plutselig begynner det i mikles inn hva som skjedde, noen fikk en dagger som er farlig etc, noen har død eller hva enn som har skjedd ..

 

I det hele, det fortelles "flashbacks" gjennom historien til de forskjellige hovedpersonene. I tilegg er karakter galleriet irriterende, samt at forfatteren lider av typisk psykodelisk fantasy illusjon der navn må være total umulig å utale (Aes Sedai, Nynaeve) fordi det er "kult". Nynaeve skal for øvrig være den mest irriterende personen jeg har sett i en fantasy setting, tett etterfulgt av Egwene og deretter Moiraine.

 

Har bare kommet vel 20% inn i bok 2 og jeg har allerede lagt den fra meg. Ufattelig kjedelig.

 

Wheel of time er ungdomslitteratur. Og selvfølgelig, ikke noe bra, så vet ikke hvor du har hørt noe godt om serien, som er en stående vits i miljøet. Skal du lese epic fantasy ala Wheel of Time, bare bra, bør du kanskje holde deg til Tolkien. (Setter Steven Erikson, Martin, Rothfuss, Abercrombie osv i en annen kategori, siden den eneste fellesnevneren er episk verdensbygging.)

 

Robert Jordan hadde verdens verste editor: sin kone. Derfor bøkene er så langdryge, og gjentar seg selv hele tiden. Selv syntes jeg de første fire bøkene var best. Hoppes i historien? Stiller meg bak Benbjo på den.

 

Spurte for en tid tilbake siden ang. nye fantasy bøker å lese, og fikk da lovord om Wheel of Time. Skulle kanskje tatt hintet når de fleste som anbefalte serien og er ihugga fans av The inheritance cycle.

[vikingkylling]

Etter en liten anbefaling av en venninne droppet jeg Indy for nå (bare lest første kapitlet uansett) og fortsatte med Hunger Games Book 2: Catching Fire. Det gikk ganske tregt i starten, men tok seg drastisk opp etterhvert, og så langt er den faktisk bedre enn den første. Hele serien er absolutt anbefalt. Filmen basert på den første boken kom for en liten stund siden.

[Benbjo]

Kjenner meg ikke særlig igjen i det du skriver om at det hoppes i historien og fortelles i flashbacks?

 

Uansett, serien når sin zenit rundt bok 5-6 før den begynner å bli virkelige kjedelig. Har flere ganger prøvd å lese serien. Kommer til bok 10 før jeg ikke orker mer. Litt synd egentlig. Får nok prøve igjen når serien er avsluttet.

 

F.eks, i siste delen av "Eye of the world" reiser noen med hest til en bygd, noen med båt nedover ei elv og noen vet man ikke helt hvor de er. Så kommer man til bok 2, og plutselig er man en helt annen plass, noen har forsvunnet, andre er "Darkfriends" og man har ingen indikasjon på hvorfor det er slik. Så plutselig begynner det i mikles inn hva som skjedde, noen fikk en dagger som er farlig etc, noen har død eller hva enn som har skjedd ..

 

I det hele, det fortelles "flashbacks" gjennom historien til de forskjellige hovedpersonene. I tilegg er karakter galleriet irriterende, samt at forfatteren lider av typisk psykodelisk fantasy illusjon der navn må være total umulig å utale (Aes Sedai, Nynaeve) fordi det er "kult". Nynaeve skal for øvrig være den mest irriterende personen jeg har sett i en fantasy setting, tett etterfulgt av Egwene og deretter Moiraine.

 

Har bare kommet vel 20% inn i bok 2 og jeg har allerede lagt den fra meg. Ufattelig kjedelig.

 

Wheel of time er ungdomslitteratur. Og selvfølgelig, ikke noe bra, så vet ikke hvor du har hørt noe godt om serien, som er en stående vits i miljøet. Skal du lese epic fantasy ala Wheel of Time, bare bra, bør du kanskje holde deg til Tolkien. (Setter Steven Erikson, Martin, Rothfuss, Abercrombie osv i en annen kategori, siden den eneste fellesnevneren er episk verdensbygging.)

 

Robert Jordan hadde verdens verste editor: sin kone. Derfor bøkene er så langdryge, og gjentar seg selv hele tiden. Selv syntes jeg de første fire bøkene var best. Hoppes i historien? Stiller meg bak Benbjo på den.

 

Spurte for en tid tilbake siden ang. nye fantasy bøker å lese, og fikk da lovord om Wheel of Time. Skulle kanskje tatt hintet når de fleste som anbefalte serien og er ihugga fans av The inheritance cycle.

 

Hmm, du har ikke bare lest første del av bok 1 da? Noen utgaver av den boka er nemlig delt i 2. Det du beskriver høres veldig ut som det som skjer ca halvveis. Lenge siden jeg har lest disse nå, men mener at boka avslutter med at alle er samlet i en by nær The Blight.

 

Uansett, det er helt greit å skippe WoT. Kan anbefale first law trilogien til Abercrombie og også Song of Ice and Fire serien av George R.R. Martin. Hvis du ønsker å begi deg ut på fantasy

[Bear^]

Sier du det ja, må sjekke om det er det som har skjed, har nemlig Kindle på tableten min hvor jeg laster ned bøkene fra, og lastet da ned det som jeg mener skal være "Eye of the world" som står beskrevet som bok 1 i Wheel of time serien.

 

Seriøst irriterende hvis E-book opplegget til Kindle selger delte bøker uten at dette kommer frem.

[CypheroN]

Fullfører for tiden God Is Not Great, en relativt interessant bok med en del spennende temaer som blir tatt opp.

[TurtleSquirtel]

Jeg holder på med A Dance With Dragons av George R.R Martin, som er den sist utgitte boken i fantasy serien hans A Song of Ice and FIre. Det går ganske bra, språket kan være litt vanskelig innimellom men det går som oftest greit. Boka skrives i karakterens POV, men hvis du ble redd nå så frykt ikke! Karakterne varierer fra kapitell til kapitell så du får mange synspunkter i løpet av boka!

[Error]

Leste nettopp "The Hunger Games" etter å ha fått den anbefalt av veldig mange. Jeg synes boken absolutt var morsom å lese, men den ga meg ganske lite. Litt som å se en James Bond film. Kort, actionfylt og morro, men all form for dybde er totalt utradert.

 

Vil dere anbefale meg å lese de neste bøkene også, eller er de like overfladiske?

[vikingkylling]

Jeg er godt i gang med bok nr to, og personlig synes jeg den er bedre enn den første. Men det spørs jo hva du er ute etter. Likte du ikke den første boken liker du ikke neste heller, logisk nok.

[osse-mon waits for alice]

Jeg er i gang med et lite leseprosjekt. Jeg holder på med Discworld-serien til Pratchet. Planen er å lese dem i rekkefølge. Så langt har jeg lest de 18 første bøkene, av totalt 39, og holder på med bok nummer 19, feet of clay.

 

Jeg er glad i pratchet, og synes det er moro å lese dette kronologisk på denne måten

 

For de som vil ha en liten oversikt: http://en.wikipedia.org/wiki/Discworld#Novels

[Bobbylove]

Tenkte å lese litt ringenes herre, leser nå the hobbit å tenkte å gå videre på serien etter det.

 

Men etter et par kapitler er det litt meh, så vurderer å heller lese a song of fire and ice på nytt.

[Kakebakelate]

Hobbiten er jo lest ut på 2 dager, så er jo bare å fullføre. Var iallefall en koselig bok sist jeg leste den.

 

Selv har jeg akkurat lest ut Guy Gavriel Kay sin Sailing to Sarantium og angrer stort på at jeg ikke kjøpte oppfølgeren i samme slengen. For boka var fengslende og språket var like rikt og vakkert som i de andre verkene jeg har lest av han.

[osse-mon waits for alice]

Leste nettopp hobitten, og du leser den ut på en litt lang kveld. Det er jo tross alt en barnebok

[thadon]

Eg las Hobbiten for nokre månader sida, og eg vert overaska over kor "barnsleg" ho var. No har eg aldri lese Ringenes Herre, men filmane er jo ganske mørke. Det er jo tross alt ein del svartmetallband som har teke inspirasjon derifrå. Korleis er Ringenes Herre i forhold til Hobbiten når det gjeld stemning?

 

Nett no haldar eg på med Word War Z, som fylgjer ein slags krigsdokumetarbok-mal. Intervjuer med overlevande som greier ut om korleis dei oppfatta "zombie-krigen". Ganske så underhaldane, men er spent på kor lenge eg halder interesse dersom den går i samme spor heilt i gjennom.

[Bobbylove]

Ja, syntes den er litt vel barnslig, men er bare 20% ut i boken. Usikker på om jeg skal lese ringenes herre.

 

Jeg hørte på World war Z på lydbok, var ganske bra. Men har fått sansen for zombie bøker som følger et litt mer dagbok lignende beskrivelse. Day by day armageddon likte jeg.

[haarod]

Hobbiten er en del mer barnslig enn Ringenes Herre, men jeg har lest den flere ganger og synes det er en spennende historie. Gleder meg stort til filmen!

 

Ringenes Herre er som du sier en mørkere bok som ikke er fullt så lettlest, men selv om den krever litt mer innsats er det en av mine favorittbøker som har blitt lest flere ganger.

 

For tiden leser jeg Zen and the Art of Motorcycle Maintenance av Robert M. Pirsig som er en kult-klassiker (?). Den handler om en motorsykkeltur ispedd med masse original filosofi fra forfatteren.

[NgZ]

Hobbiten er i stor grad skrevet som en klassisk eventyrfortelling. Ringenes Herre har en ganske annerledes stil/språk.

[Error]

Skal sies at Hobbiten har mange undertoner som ikke nødvengivis barn klarer å plukke opp. Ja, den er skrevet som et eventyr, men er en del ting å plukke opp der for voksne, så fremt du gidder å se etter.

 

Derfor den er perfekt å lese for barn/småsøsken osv. Begge parter får glede av å lese/høre den

[Verktoya]

Jeg leser dette akkurat nå, og det går greit.. Men er litt tungt stoff men absolutt verdt å lese for intereserte:

 

 

 

Wenche Elisabeth Arntzen: Vi er nå kommet fram til Breiviks forklaring, og jeg vil be om at tiltalte tar plass i vitneboksen.

(Tiltalte går fram til vitneboksen)

Arntzen: Du kan sette deg. Som tiltalt i en offentlig straffesak så har du ikke plikt til å gi forklaring. Men du har en rett til å forklare deg, dersom du ønsker det. Dersom du benytter deg av denne retten, så vil jeg be deg om å forklare deg sannferdig. Du vil først få anledning til å forklare deg sammenhengende om forhold som du mener har betydning for din sak. Jeg har forstått det slik at du har forberedt et innlegg som du ønsker å fremføre. Jeg har forståelse for at du vil begynne din forklaring med et forberedt innlegg. Jeg ber deg likevel holde deg innenfor den tidsrammen som din forsvarer anga i går. Og du må også være forberedt på at jeg vil kunne komme til å stille deg spørsmål under din opplesning. Du må også være forberedt på at jeg kan komme til å avbryte deg, dersom du beveger deg utenfor det som har betydning for saken.

Det som kommer til å skje etter at du har fremført ditt forberedte innlegg, det er at aktor vil overta og stille deg spørsmål knyttet til ulike temaer. Du har gjennom dine forsvarere sikkert blitt formidlet hvilke temaer dette er. Du vil da dels få åpningsspørsmål, og du må også være forberedt på en del konkrete spørsmål. Dine forsvarere vil deretter få anledning til å stille deg spørsmål og likeledes de koordinerende bistandsadvokatene, de sakkyndige og retten. Vær så god, da kan du begynne.

Anders Behring Breivik: Kjære dommer Arntzen. Lippestad indikerte i går at det vil ta cirka 30 minutter pluss muligens lengre tid. Det som aktoratet gjorde i går, de la rammene for aktoratets arbeid, og jeg føler at jeg må også få lov til å legge rammer for mitt forsvar. Og det klarer jeg ikke å gjøre hvis jeg ikke får fremført denne punktlisten, eller oversikten, over min forklaring. Så jeg håper at jeg får lov å forklare meg relatert til årsaker og motiver for 22.7. Og jeg håper at du ikke avbryter meg.

Arntzen: Du får lov til det. Det jeg snakket om, det var ren opplesning. Dersom du har en punktliste med momenter som du vil holde deg til, så står du friere enn ved en ren opplesning.

Breivik: Det er sant. Jeg har en punktliste, men den vil jeg starte på etter jeg er ferdig med å legge rammene for forsvaret mitt. Så spørsmålet er om jeg får din tillatelse til å legge rammene for mitt eget forsvar. Jeg skal minne deg om at jeg har formidlet 1.100 sider avhør, og det er så massive mengder informasjon at jeg klarer ikke å legge rammene for mitt eget forsvar uten hjelpemidler.

Arntzen: Nei, det forstår jeg. Du kan begynne å legge de rammene.

Breivik: Ja.

Mette Yvonne Larsen: Administrator, jeg får beskjed fra overføringsdomstolene om at de hører ham ikke så godt. Må ta mikrofonen litt lenger ned, Breivik, sånn.

Breivik: Ja, ok.

Arntzen: Klarer du å snakke litt høyere?

Breivik: Jada, det er helt i orden. Jeg skulle også nevne at jeg har tonet ned retorikken av hensyn til de fornærmede og de pårørende. Så jeg tror det skal være innenfor akseptable rammer, som også retten kan stå inne for.

Jeg står her i dag som en representant for Den norske og europeiske antikommunistiske og antiislamistiske motstandsbevegelse, forkortet Den norske og europeiske motstandsbevegelse. Og som representant for Knights Templar-nettverket. Når jeg snakker, så snakker jeg på vegne av svært mange nordmenn, skandinaver og europeere som ikke ønsker at våre etniske urfolksrettigheter, våre kulturelle og territorielle rettigheter skal fratas oss.

Norsk media og aktorene har hevdet og kommer til å fortsette å hevde at årsakene til at jeg gjennomførte angrepene 22.7. var en tilfeldighet og fordi jeg var en patetisk og ondskapsfull taper som ikke har integritet, ikke har verdighet eller tillit, at jeg er en notorisk løgner, at jeg mangler moral, at jeg er sinnssyk og at jeg derfor bør umiddelbart ignoreres og glemmes av andre kulturkonservative og nasjonalister i Norge og Europa.

De forsøker å påstå at jeg er falt ut av arbeidslivet, at jeg hadde farslengsel, et manglende nettverk, at jeg er ondskapsfull og sinnssyk person, som kun er ute etter oppmerksomhet rundt min egen person. Alt dette har de hevdet. De har også hevdet at jeg er narsissistisk, antisosial, psykopatisk, at jeg lider av bakteriefobi og har gått med munnbind daglig i mange år, at jeg kun liker røde gensere og at jeg har et incestforhold til min egen mor. De har også hevdet at jeg er ynkelig, patetisk, babymorder, en barnemorder til tross for at jeg ikke er tiltalt for å ha drept noen under 14 år. At jeg er feig, innavlet, homo, pedofil, nekrofil, rasist, sosiopat, fascist, nazist, sionist og anarkist. Alt dette er blitt hevdet. De har også hevdet at jeg er både fysisk og mentalt tilbakestående med en IQ på rundt 80.

Jeg er selvfølgelig ikke overrasket over disse karakteristikkene. Før operasjonen så beskrev jeg i detaljer hva jeg forventet at de kom til å si og skrive, og alt dette viser seg tydeligvis å stemme. De fleste der ute forstår at dette kun er løgnaktig propaganda, og det grenser til komedie. Men det er viktig at alle forstår hvorfor disse kulturelitene, journalister, redaktører, og til og med aktorene i denne saken, kommer til å fortsette med å latterliggjøre, håne og lyve om meg.

Svaret er enkelt: Jeg har gjennomført det mest sofistikerte, spektakulære, og det mest brutale politiske attentat begått av militant nasjonalist i Europa siden andre verdenskrig. De gjør dette fordi de frykter militant nasjonalisme. De frykter at vi skal klare å påføre den kulturmarksistiske ideologien skade, og multikultur og flerkultur er altså det samme begrepet. Og de vil gjøre alt i sin makt for å hindre dette. Jeg og mine revolusjonære, nasjonalistiske brødre og søstre manifesterer deres verste mareritt. De ønsker å forsøke å skremme andre fra å gjøre det samme. Dette er årsaken til den massive demoniseringen og sykeliggjøringen som har vært og som kommer til å fortsette. Og jeg håper alle nasjonalister og kulturkonservative der ute ikke lar dere bedra av denne propagandaen.

Jeg skal fortsette med å fortelle hvordan det hele startet, og hva som skjedde etter andre verdenskrig. Norge og Vest-Europa har ikke hatt et reelt demokrati siden mellomkrigstiden. Ytringsfriheten i Norge og Europa er et begrep uten reelt innhold. Norge og Europa er kvalt av nærmest total konformitet og er derfor et diktatur. Norge og andre land i Vest-Europa er ikke demokratiske land, og de har ikke vært demokratiske land siden mellomkrigstiden, altså mellom første og andre verdenskrig.

Hva skjedde sist gang det var ekte demokrati i Europa? Jo, Hitler kom til makten. Og dette er noe av årsaken til at liberalistene og kulturmarxistene etter andre verdenskrig aldri har ønsket å innføre et ekte demokrati og ytringsfrihet. Liberalistene og kulturmarxistene har etter andre verdenskrig samarbeidet om holde nasjonalistene og de kulturkonservative unna makten, da deres ultimate frykt at nye Hitler-er skal dukke opp og starte tredje verdenskrig. Så det som i dag kalles et demokrati, er i realiteten et liberalistisk og kulturmarksistisk diktatur.

Kulturmarxismen, som vant fram i Norge og Vest-Europa, og etter aksemaktenes og kulturkonservatismens fall, ble opphøyet kort tid etter krigen, til den hellige og eneste sannhet. Kulturmarxistene ble opphøyet til det hellige bidrag, som oppløfter sin røst til støtte for internasjonal solidaritet, og som bidrar til et menneskehetens fremskritt. Multikulturalisme, altså flerkultur, inngår nå i denne opphøyde og hellige sannhet. Det skal ikke være lov til å kritisere den hellige sannhet. Kulturkonservatismen og nasjonalismen ble i midlertidig redusert til det forbudte bidrag, som var preget av barbari og av idealer som var formet av hat og umenneskelighet. Disse sannhetene, som ble skapt og vedtatt i 1945, ble senere forsterket under 68-revolusjonen, som jeg skal fortelle litt om nå.

Nasjonalistene og kulturkonservative lå med brukket rygg etter andre verdenskrig og aksemaktenes fall. Europa hadde aldri noen McCarthy, så marxistene fikk stort spillerom. De brukte tiden til å infiltrere mediesektoren og skolesektoren. Den første generasjonen marxistiske infiltratører fokuserte imidlertid mest på skolesektoren, spesielt etter at de samme marxistene hadde fått beskjed av de sosialdemokratiske partiene i Europa om at de var for ekstreme til at de kunne få direkte politiske posisjoner. Dette skjedde ikke bare i Norge, men over hele Vest-Europa. Det var mange marxister som ble universitetslærere, da de mente at dette var den meste effektive metoden å utøve makt.

Marxistiske 68-revolusjonen i Norge og Vest-Europa skjedde som et direkte resultat av at vi hadde noen antikommunistiske ledere som McCarthy, som forhindret at marxistene fikk infiltrere mediene og skolesektoren. Men problemet var at selv McCarthy var altfor moderat. Han vurderte faktisk på ett tidspunkt å deportere alle amerikanske marxister til Sovjetunionen, men gjorde det dessverre ikke. Kulturinstitusjoner i Vest-Europa var et lett mål for marxistene å infiltrere, da de borgerlige økonomisk-liberale var mest fokusert på å styre og administrere økonomien. Det lå dermed an til en ny maktfordeling i Europa. Marxistene, som snart skulle kontrollere kulturen, og de borgerlig-økonomiske liberale, som kontrollerte og administrerte økonomien.

Dekonstruksjon er stikkordet. Og de marxistiske, kulturelle reformene introduserte feminisme og kvotering, den seksuelle revolusjon, transformering av kirken, skolene i oppdragelse, i moral, i væremåte, for å nevne noe. 1968 var den marxistiske kulturrevolusjonens år. Resultatet ble fallende autoriteter og en systematisk dekonstruksjon av samfunnsbærende prinsipper og normer. Det ble skapt et sosialistisk, egalitært samfunn i Norge og Vest-Europa, der alle gruppene som ble ansett som offer, fikk makt. Jo større offer du ble sett på, jo lenger opp i det nye hierarkiet kunne du komme. Nasjonalistene og kulturkonservative forble maktesløse.

En konservativ kritiker sa følgende i 1968: Om noen år vil marxistene ta seg av kulturen, mens liberalistene og de borgerlige administrerer økonomien. Og han fikk rett. I dag styres kulturen av marxistene. De liberale administrerer økonomien, mens nasjonalistene og kulturkonservative har blitt holdt vekk fra makten siden andre verdenskrig. Som et resultat av dette, lider i dag Norge og mange andre europeiske land av kulturell selvforakt, som skyldes marxistiske doktriner og den flerkulturelle ideologi.

Et par spørsmål, som kanskje er de viktigste i vår tid, og som alle journalister, stortingspolitikere og akademikere burde spørre seg om er følgende: Syns du det er udemokratisk at det norske folk aldri har blitt spurt gjennom en folkeavstemning om de aksepterte at Norge ble transformert om til en multietnisk og multikulturell stat? Er det demokratisk å gjøre dette uten å spørre folk om råd? Det andre spørsmålet er følgende: Syns du det er udemokratisk at det norske folk aldri er blitt spurt gjennom en folkeavstemning om de aksepterer at Norge tar imot så mange afrikanske og asiatiske innvandrere, at de i fremtiden risikerer å bli gjort til en minoritet i egen hovedstat og eget land? Og da vil noen svare: Nei, det er uproblematisk fordi det er frie valg.

Men da blir neste spørsmål følgende: Siden dere mener at frie valg er nok, forutsetter ikke dette da at de politiske partier og norsk presse har en opplysningsplikt overfor folket om at dette vil bli konsekvensen? Nordmenn og europeere har blitt bedratt og manipulert av de venstrevridde politikerne og journalistene. Og de er aldri blitt forklart hva som blir konsekvensen, nemlig at de kommer til å miste sin etniske gruppe, sin kultur, sine tradisjoner, kristendom og sitt land. Nasjonalistiske og kulturkonservative politiske partier i Europa blir boikottet. Mange har sett ved flere anledninger i Norge og Europa at nasjonalister og kulturkonservative i Norge og Europa ikke får ta del i demokratiet.

Våre meninger blir sett på som mindreverdige. Og vi som mennesker blir sett på som annenrangs borgere. Slik har det vært helt siden andre verdenskrig. Det finnes ikke noe reelt demokrati i Norge og Europa, når de liberalistiske og marxistiske elitene regulerer dette. Når de føler for det, så boikotter de demokratiet, Dette gjør de hver eneste gang nasjonalistiske partier er nær ved å ta makten.

Jeg skal ta et eksempel fra Østerrike for noen år siden. Da Jürg Haiders nasjonalistiske parti, ØVP, tok plass i koalisjonsregjeringen, ble landet boikottet av 14 land i EU. De sa følgende: Vi kan ikke tillate at et nasjonalistisk og kulturkonservativt parti får innflytelse, fordi politikken deres er intolerant, ondskapsfull og inhuman. Nasjonale og internasjonale nyhetsbyråer la på eget initiativ stort press på Østerrike og kalte dem rasister og nazister. Og de forsøkte dermed å presse dem til å endre mening. Og det samme skjedde når det sveitsiske folk stemte mot minaretforbud for noen år siden.

Internasjonale nyhetsbyråer gjorde det samme her, startet store propagandakampanjer og kalte sveitserne rasister og nazister. Igjen så omtalte de som, gjett hva, intolerante, ondskapsfulle og inhumane. Det samme skjer nå i Ungarn, der den nasjonalistiske alliansen er et offer for den samme demoniseringen. Også her boikotter marxistene og liberalistene demokratiet og forsøker å presse ungarerne til å endre mening ved å kalle dem fascister, nazister, intolerante. Svenske nyhetsbyråer fortsetter å gjøre det samme mot det politiske partiet Sverigedemokraterna i Sverige. Norske nyhetsbyråer har gjort det i 20 år i Norge mot Frp. Også her boikotter de demokratiet og forsøker å presse nordmenn og svensker til å endre mening ved å kalle dem rasister, intolerante, ondskapsfulle og inhumane.

Norske og europeiske politikere og journalister bør spørre seg følgende spørsmål, da dette er svært viktig: Har norsk presse noen gang drevet kampanjejournalistikk mot Frp før valg, med den hensikt å påvirke valgresultatet negativt? Svaret er ja. De har drevet systematisk svertekampanje mot Frp i 20 år, og dette kommer de til å fortsette å gjøre. Og det samme pågår rundt omkring i hele Europa. Kan Norge kalles et demokrati hvis 100 prosent av norske nyhetsbyråer forfekter den multikulturalistiske ideologi og systematisk sensurerer individer som støtter etnisk og kulturell proteksjonisme? Svaret er nei. Norge kan ikke kalles et demokrati så lenge denne systematiske sensuren pågår.

Spørreundersøkelsen til Frank Aarebrot i Norge viser at kun én av hundre journaliststudenter stemmer Frp, og at mer enn 60–70 prosent stemmer venstrevridde politiske partier. Hva tror du årsaken er til dette? Svaret er at journalistfakultetene på høyskolen i Volda og Universitetet i Oslo er totalt dominert av marxistiske lærere. Dette har blant annet ... (ikke hørbart) skrevet om. Og disse marxistlærerne bidrar til å indoktrinere elevene. I alle tilfeller så er det nødvendig å innføre en kvoteringsordning for journalister og redaktører i europeiske nyhetsbyråer. Dette er en én av få muligheter til å få en fri og objektiv presse.

En undersøkelse fra Storbritannia viste at 69 prosent av briter ser på innvandring som enten et stort problem eller som et veldig stort problem. Kildereferansene er i kompendiet. En annen undersøkelse fra februar 2010, fra Storbritannia, viste at massive 70 prosent er misfornøyd med multikulturalisme og islamisering. 70 prosent misfornøyd med multikulturalisme og islamisering. Den siste av disse undersøkelsene, fra Storbritannia, viste at tre av fem briter, det vil si 70 prosent av briter, mener at Storbritannia har blitt et dysfunksjonelt land, som et resultat av multikulturalisme. Kilde er The Times februar 2010.

Arntzen: Breivik.

Breivik: Ja.

Arntzen: Det du leser opp nå, er det en opplesning fra ditt manifest?

Breivik: Nei, overhodet ikke,

Arntzen: Eller er det en opplesning fra din forberedelse?

Breivik: Ja. Dette er kun sitater som understreker poenger.

Arntzen: Ja

Breivik: Og det var de foreløpige eksempler. Norge og Europas journalister er antinasjonalistiske, politiske aktivister. De lar muslimene, liberalister og marxister fylle avisene med innlegg, mens de kaller alle andre trangsynte og islamofober, rasister og nazister. De 70 prosent av briter mener at landet sitt har blitt et dysfunksjonelt land, som et resultat av multikulturalisme, hvor mange tror du deler samme oppfatning i Norge, Sverige, Tyskland og Frankrike? Hvorfor gjennomfører ikke norske, svenske, tyske og franske journalister det objektive. Men de er ikke objektive. Det er et ufravikelig forutsetning for å få lov til å kalle seg selv en journalist. En journalist som ikke er objektiv og som velger å støtte en multikulturalisme er ikke en journalist, men en politisk aktivist. Cirka 30 prosent av nordmenn og europeere er motstandere av multikulturalismen, men det er ikke et eneste nyhetsbyrå som representerer vårt syn. I et ekte demokrati så skulle i virkeligheten 30 prosent av nyhetsbyråene talt vår sak, og representert våre standpunkter. Men i stedet så er 100 prosent av alle nyhetsbyråer tilhengere av multikulturalisme.

Det eksisterer ikke noe fundament for demokrati og alle vår statsinstitusjoner som skoler og universiteter gjennomsyres av kulturmarxistiske og multikulturalistiske pensum. Flere og flere nasjonalister og konservative innser, slik som jeg har innsett, at demokratisk kamp ikke nytter. Det er ikke mulig å vinne når det ikke eksisterer reell ytringsfrihet, og når flere innser dette de neste tiårene, så er veien kort til våpen. Når fredelig revolusjon umuliggjøres, så bli voldelig revolusjon den eneste løsningen. Det er ingen hemmelighet at motstandere av kulturmarxisme og multikulturalisme ikke har fått ytret seg etter andre verdenskrig.

Dette meningstyranniet er den virkelige terroren. Den ulevelige urettferdigheten som resulterte i at jeg og andre mistet troen på demokratiet, og valgte å bli militante nasjonalister. Det er disse ulevelige urettferdighetene som skapte meg, «lasermannen 2» i Sverige og MSU i Tyskland. Folk som kaller meg ondskapsfull, har misforstått forskjellen mellom brutalitet og ondskap. Brutalitet er ikke nødvendigvis ondskap. Det å kalle noen ondskapsfull forutsetter at du vet noe om en persons intensjoner og motiver. Det er like ignorant å kalle meg ondskapsfull som å kalle USAs militærledere under andre verdenskrig for ondskapsfulle, som bestemte at 300.000 japanske sivile skulle atombombes.

De gjorde det ikke fordi onde, men fordi de kalkulerte med at å ende krigen tidlig, ville spare millioner av liv. De drepte derfor 300.000 uskyldige liv for å kanskje redde flere millioner mennesker. Dette var dermed gode intensjoner og motiver, altså godhet og ikke ondskap. Selv om metodene de brukte var brutale. Jeg og andre militante islamister bruker nøyaktig den samme logikken. Hvis vi kan tvinge Arbeiderpartiet til å endre innvandringspolitikk, og stoppe dekonstruksjonen og koloniseringen, hvis vi kan tvinge dem til å endre retning ved å henrette 70 folk, eller på andre måter bidra til å ødelegge den multikulturalistiske ideologi, så vil selvfølgelig dette bidra til at vi ikke mister vår etniske gruppe, vår kristendom og vår kultur. Dette vil derfor bidra til å forhindre en fremtidig borgerkrig i Norge, som kan resultere i flere hundre tusen døde nordmenn.

Jeg og andre militante nasjonalister i Europa, er 100 prosent overbevist om at hvis vi klarer å stoppe den multikulturalistiske eksperiment i Europa i tide, så vil vi bidra til å redde hundretusener, kanskje millioner, av fremtidige liv, da en stor borgerkrig vil bli avverget. Og vi har dessverre ikke den luksusen at vi kan vente lenger med konfrontasjonen. For hvis vi venter tjue, tretti, førti år til, så vil etniske nordmenn og europeere være i minoritet. Vi har derfor ikke mulighet til å vente lenger, som eksempelet ovenfor, så er intensjonene og motivene basert på godhet, og ikke ondskap. Hvis det er noen som er ondskapsfulle, så er det sosialdemokratene og andre multikulturalister som ikke bare bedriver systematisk etnisk- og kulturell dekonstruksjon.

Siden sosialdemokratene og andre partier i Norge og Vest-Europa valgte å fullstendig transformere landene våre om til multietniske og multikulturelle samfunn, uten engang å spørre folket sitt gjennom en folkeavstemning, så har det kommet tusenvis, titusenvis av trusler om at konsekvensene vil bli svært blodige. Det eneste som bør overraske Norge og Europa, er hvorfor en så stor handling ikke har skjedd tidligere. De har tilrettelagt for konflikt. Norge og Vest-Europa balkaniseres, og som Balkan så vil det hele ende i et blodbad. Og ja, jeg ville ha gjort det igjen. Fordi forbrytelse mot mitt folk og min kultur er tusen ganger så barbariske.

Gjennomføringen av et lite barbari er noen ganger nødvendig for å stoppe et mye større barbari. Distribusjonen av kompendiet 2083, dog å trigge og fremprovosere en heksejakt på moderate kulturkonservative, var nødvendig for å presse fram mer sensur. Som igjen vil øke polariseringen og som igjen vil bidra til økende radikalisering. Kortsiktig så vil det virke selvdestruktivt fordi moderate får så mye negativ oppmerksomhet. Men når disse moderate blir forfulgt, så vil mange av dem bli radikalisert. Og provosere fram en heksejakt var derfor kritisk viktig for saken vår, på lang sikt.

Kulturmarxistene og multikulturalistene har fått hundrevis, kanskje tusenvis av muligheter, til å forandre politisk kurs siden andre verdenskrig. Men de har nektet å endre kurs gang på gang. Spørsmålet er da: Gjør AUF og Arbeiderpartiet dette fordi de er ondskapsfulle, eller fordi de er naive. Og hvis de bare er naive, skal vi tilgi dem, eller straffe dem. Svaret er at de fleste av AUF-ere er naive og indoktrinerte, altså hjernevaskede. Mange har blitt indoktrinert og hjernevasket av voksne Arbeiderpartifolk, eller fra venstrevridd mediene. Alle andre har blitt indoktrinert av norsk skolepensum, eller også av sine foreldre.

Dette var allikevel ikke uskyldige sivile barn, men politiske aktivister som aktivt jobbet for multikulturalisme og kulturmarxisme. Så mange som 44 av 65 AUF-ere hadde lederposisjoner i AUF, og mange var med i andre politiske styrer, og var nominert til fylkesstyrer for Arbeiderpartiet. AUF er svært likt Hitlerjugend. Utøya er en indoktrineringsleir for politiske aktivister, og de hadde den 20. juli blitt indoktrinert i flere timer av en av de mest ekstreme kommunistene i Norge: Marte Michelet, datteren til erkekommunisten Jon Michelet. Hun hadde blitt invitert av AUF sin ledelse som foredragsholder.

Kommunistledere av dette kaliberet, Marte Michelet, til tross for at vår etniske gruppe, som er så sårbar og presset, føler et så stort hat mot vår kulturelle arv at hun valgte å konvertere til islam og få et berberarabisk avkom med en muslim. Og det er kommunistiske foredragsholdere og ledere som dette, som indoktrinerer AUF.

Arntzen: Breivik ...

Breivik: Ja.

Arntzen: Du sa innledningsvis at du hadde moderert din retorikk.

Breivik: Ja.

Arntzen: Av hensyn til de pårørende og etterlatte.

Breivik: Ja. Det blir ikke verre enn dette.

Arntzen: Kan du innrette deg etter det?

Breivik: Jeg skal gjøre det.

Breivik: Før jeg fortsetter, så ønsker jeg å lese et sitat fra John Stuart Mill, en tidligere engelsk parlamentsmedlem og filosof. «En person kan påføre ondskap mot andre, ikke bare gjennom sine handlinger, men gjennom sin uvillighet til å handle. Og i begge tilfeller så er han faktisk ansvarlig for skaden han påfører dem.»

Alle politiske aktivister som forfekter kulturmarxisme og multikulturalisme, bør forvente å bli ansvarliggjort for sine handlinger i fremtiden. Nå vet dere hva prisen for dette er, og dette vil ikke være siste gang Norge og Europa, at dette skjer. Vi militante nasjonalister vet hva som venter når vi velger å kjempe. Vi gjennomfører det ultimate offer, men blir ikke anerkjent.

Du forsøker å redde ditt folk, et folk der majoriteten er så indoktrinert at de tror at de ikke behøver å reddes. Du forsøker å redde ditt folk, men majoriteten svelger propagandaen som pumpes ut av at du er en morder og terrorist, og ikke en nasjonalhelt. Alt dette vet vi jo selvfølgelig på forhånd, så vi klager ikke. Jeg skrev i kompendiet før operasjonen, at jeg ville bli demonisert som en sinnssyk ondskapsfullt monster og terrorist. Det er ikke vanskelig å forutse, så lenge Europa blir styrt av multikulturalister.

Det er en del av prisen vi betaler, det er en del av offeret. Og bli fengslet resten av livet, eller å dø som martyr, for denne viktigste av alle saker, for sitt folks og sin kulturs overlevelse, er den største æren en mann eller kvinne kan oppleve i sitt liv. Dette er ikke bare vår rett, men også vår plikt. Vissheten om at jeg skal fengsles skremmer ikke. Og svaret på dette er enkelt. Jeg ble født i et fengsel, og har levd hele livet i et fengsel. I et fengsel der det ikke er mulig å ytre seg politisk. Et fengsel der det ikke eksisterer ytringsfrihet og der jeg har vært tvunget til å se på mens min egen etniske gruppe og kultur sakte, men sikkert blir dekonstruert av marxister og liberalister. I dette fengselet er det ikke lov å gjøre motstand, og det er til og med forventet at jeg skal applaudere mitt folks og min kulturs undergang.

I dette fengselet så har ledelsen bestemt at hvis man kritiserer, så vil man brennmerkes offentlig, demoniseres, latterliggjøres, dehumaniseres. Dette fengselet heter Norge. Det spiller ingen rolle om jeg er innelåst på en isolatcelle på Ila, eller om jeg bor på Skøyen eller Frogner. Denne ulevelige urettferdigheten er like pressende uavhengig av hvor i Norge du bor. Fordi du sitter med vissheten om at alle bygder og byer til slutt vil ende opp som det multikulturelle helvete som vi kaller Oslo.

Og du sitter der med viten om at demokratisk kamp er nytteløs, fordi de som styrer bruker udemokratiske metoder. Den siste rapporten fra Statistisk sentralbyrå som viser at innvandrere vil komme i flertall i 2040, er svært misvisende og løgnaktig. Den forteller veldig lite om forholdet mellom etniske nordmenn og ikke-norske. Grunnen til at rapporten er verdiløs, er at de bevisst har utelatt alle asiater, afrikanere og ikke-nordiske europeere som er adoptert. De har i tillegg utelatt tredje generasjons innvandrere, ulovlige innvandrere og barn der den ene av forelderen er fra Afrika, Asia eller et annet ikke-nordisk område. Rapporten er bestillingsverk fra multikulturalister, der de forsøker å skjule at etniske nordmenn vil bli gjort til en minoritet i Oslo i løpet av fem år. Dette kommer til å skje.

I tillegg så viser statistikk fra 2010 at så mye som 47 prosent av de som blir født på sykehus i Oslo, ikke er etnisk norske. En annen undersøkelse viser at etniske nordmenn allerede er en minoritet blant førsteklassinger på grunnskolen i Oslo. Dette er dagens Oslo, og ikke Oslo om 28 år. Statistisk sentralbyrå bør derfor bli omdøpt til Arbeiderpartiets sentralbyrå. Mange har hevdet at ultranasjonalister som meg, ønsker å innføre og bygge opp et terrorregime. Dette er feil. Jeg støtte den japanske og sørkoreanske kulturelle modell, ikke noe mer, ikke noe mindre. Er virkelig Japan og Sør-Korea så fryktelige regimer? Nei, de er ikke det. De er høyteknologiske, suksessfulle og monokulturalistiske nasjoner. Samtidig som de sa nei til multikulturalisme og masseinnvandring på 70-tallet.

De er levende beviser på at nasjoner kan være suksessfulle, om ikke mer suksessfulle, hvis man sier nei til masseinnvandring. Disiplin, æreskodekser og stoltheten over sin egen herkomst, og sin kultur, er essensielle i Japan og Sør-Korea. Kvinner har en sekundær rolle i yrkeslivet. Dette er det mest perfekte samfunn i verden i dag. Så det er derfor helt feil at folk som meg ønsker å innføre et ondskapsfullt terrorregime.

Dagens mest vellykkede nasjoner er Japan og Sør-Korea som har prioritert både økonomisk proteksjonisme, men også etnisk- og kulturell proteksjonisme. Denne modellen er i dag den mest perfekte av alle politiske modeller. I Europa derimot, har alliansen mellom marxister og liberalister etter andre verdenskrig, i prinsippet ødelagt Europa, ved at vi har overført hele industrien og flere titalls millioner arbeidsplasser til Asia, på grunn av manglende proteksjonisme.

I tillegg så har Europas marxister sørget for at vi har fokusert alle våre ressurser på trygd, sykepenger og fritid for europeere. På motsatt hold, har Japan og Sør-Korea fokusert i mye større grad på forskning, høyteknologi, eksport og kommersialisering av høyteknologiske produkter.

Arntzen: Breivik ...

Breivik: Ja.

Arntzen: Nærmer du deg nå en avslutning på dette skriftlige innlegget ditt?

Breivik: Jeg er på side seks. Av 13. Jeg har kommet halvveis.

Arntzen: Ja, det er veldig mye. Og nå har det gått tretti minutter, så jeg foreslår at du forbereder en avslutning av ditt skriftlige opplesning. Og så kan du komme tilbake til momentene.

Breivik: Det er ikke mulig. Dette danner rammene for hele forsvaret. Hvis jeg ikke kan få lov til å lage rammene for mitt eget forsvar, så er det ikke vits i at jeg forklarer meg i det hele tatt. Men det er seks sider igjen, og alt er relevant. Og ...

Arntzen: Det har begrenset relevans det du sier om Japan og andre land. Kan du i det minste holde deg til din mening om norske forhold?

Breivik: Ja. Greit. (Pause). Skal bare avslutte det resonnementet. Både Japan, Sør-Korea og til dels Taiwan og Kina er levende beviser på at land som sier klart nei til multikulturalismen og masseinnvandring, på lang sikt gjør det bedre og har mer suksess. Jo Benkow, lederen i Høyre på 70- og 80-tallet, kom for noen timer siden med følgende utsagn: «Et etnisk homogent samfunn, er et harmonisk samfunn».

Jo mer kulturelt og etnisk fragmentert et samfunn blir, jo mer svekket blir den nasjonale samholdskraften.

Et kulturelt og etnisk fragmentert samfunn blir derfor et lavtillitssamfunn, der mangelen på tillit mellom innbyggerne reduseres hver eneste dag inntil man ender opp som eksempelvis Hellas, der nesten kun offentlig ansatte betaler skatt. Dette vil ikke bare påvirke samspillet mellom de ulike gruppene, men vil på sikt føre til konfrontasjon. Dette vil garantert skje, når man samtidig ser at islam allerede er så dominerende i Norge og Europa.

Det er blitt hevdet at europeiske venstrevridde politikere, akademikere og journalister, at de aller fleste europeiske muslimer er fredelige og tar avstand til vold. Disse menneskene hevder at så mange som 99,9 prosent av muslimer er godt integrerte og tar kraftig avstand fra vold. Dette er selvfølgelig bare løgn og propaganda. Koranen og Hadith krever at alle muslimske menn har plikt til å støtte eller kjempe jihad. En undersøkelse fra Storbritannia viste at nesten 25 prosent av britiske muslimer sier at London-bombingen 7.7., der 52 mennesker omkom, kan rettferdiggjøres på grunn av NATOs tilstedeværelse i Afghanistan. En annen undersøkelse fra Storbritannia viser at 40 prosent av britiske muslimer – 40 prosent – mener at 9/11 kan rettferdiggjøres. Kilde: Aftenposten 2006.

Den offisielle løgnen er derfor at 99,9 prosent av muslimer ikke støtter vold. Men sannheten er at så mange som 25 til 40 prosent av muslimer støtter jihadistisk vold. Marxistiske organisasjoner som Arbeiderpartiet og andre venstrevridde og liberale politikere, akademikere, journalister og politiske kommentatorer er intelligente mennesker som kjenner til denne sannheten. Årsaken til at de lyver om dette ved å ignorere, underdekke eller manipulere relevant informasjon, er at det eksisterer en konsensus. Altså et indirekte samarbeid mellom europeiske eliter, som går på å systematisk føre det norske og europeiske folk bak lyset, med den hensikt å beskytte det flerkulturelle eksperiment.

De få eksemplene som jeg nevner her, og de hundre andre eksemplene som jeg dokumenterer gjennom kompendiet, er kun toppen av isfjellet, som beviser at marxistene og liberale politikere, akademikere og journalister indirekte samarbeider om å dekonstruere norsk og europeisk kultur. Og som muliggjør videre islamisering. Men nå er altså alt snudd på hodet. Norsk presse har definisjonsmakten, og de har bestemt at de onde er de gode, og at de gode er de onde. Ifølge dem er multikulturalistene de gode, mens jeg og andre som kjemper imot, er de onde. Nasjonalister og kulturkonservative behandles like dårlig som islamister ble behandlet i Midtøsten før den arabiske vår. Ole Wilhelm Klüwer, talsmann for Foreningen av norske NS-barn, har sagt følgende: «Hvordan kan politikerne tale om flerkultur når de ikke engang kan godta kulturforskjeller innenfor egen befolkning?»

Det finnes flere hundre tusen etterkommere av medlemmer av Nasjonal Samling i Norge. Spørsmålet han stilte var: Hvor mye lenger skal europeiske nasjonalister og kulturkonservative straffes for andre verdenskrig? Norge har ikke kommet lenger enn 1945, krigsoppgjøret mot nasjonalister og kulturkonservative ble aldri avsluttet, men pågår fortsatt den dag i dag. Det er på tide at Europas liberalister og marxister slutter å straffe dagens nasjonalister og kulturkonservative for det som skjedde under andre verdenskrig.

Vi aksepterer det ikke lenger. En svak og fragmentert etnisk gruppe vil resultere i en svak kultur, som igjen resulterer i en svak nasjonal samholdskraft. En etnisk gruppe er selve hjertet i en kultur, og man vil se at etter hvert som etniske gruppen blir mer og mer fragmentert, jo svakere blir kulturen. Dette ser man tydeligvis tegn på allerede i Oslo og andre europeiske storbyer. I en slik setting vil aggressive kulturer og politiske ideologier som islam dominere mer og mer. De muslimske enklavene i Europa vil vokse like aggressivt som kreft, inntil de en dag utgjør en dominant kraft. Er dette virkelig så vanskelig å forstå? Av alt vårt folk har anskaffet seg gjennom tidene, så er alltid vårt folks frihet vært direkte knyttet til integriteten og styrken til vår etniske gruppe. Dette er det mest dyrebare og samtidig det mest skjøre. Vår etiske gruppe er selve hjertet i vår kultur. Kulturen vår kan ikke overleve uten et sterkt hjerte. Å ivareta denne etniske gruppen, vår kultur, i tillegg til vår frihet og vår uavhengighet er det våre forfedre dedikerte sine liv til. Og det som hundretusener av vårt folk opp gjennom tidene har ofret livet for.

Saken oppdateres

 

Endret 17. april 2012 av Jørgen
Lang tekst satt i spoiler.

[kim009]

The Magicians av Lev Grossman. Har sett boka før,men den har ikke blitt prioritert. Men etter at den ble annbefalt på showet Sword and Laser på youtube kanalen Geek and Sundry så ble jeg interisert nok til å gi den en sjans. Hittil så er det en kul bok, burde ha starta på den før. Etter jeg starta med Harry Potter for mange åer siden så har jeg alltid syntes det har vært kult med bøker om magikere som går blir lært opp på en skole. Denne boka er bedre her siden de starter på collage, så den er litt mer voksen.

[vikingkylling]

Er halvveis i Fugl Fønix, den siste boken i Hunger Games-trilogien. Likte man de to første vil man like denne også, selv om stilen er litt annerledes enn de første. Absolutt verdt å lese. Men har ikke peiling på hvordan de har tenkt å filmatisere denne boken. Jeg grøsser med tanken. Budsjetter en ting, men det er absolutt ikke en bok som vil bli bra som film. Det er alt for mye som foregår i tankene til hovedpersonen, og i store deler sitter hovedpersonen i et skap.

Endret 18. april 2012 av vikingkylling