Gå til innhold

Backstage - pensjonert diskusjonstråd for musikk


Ueland

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det er nyttår og da ser man på kongelig varité etter raketter, kruttrøyk og korditthoste. Årets avsluttning var en godbit for oss som har vokst opp med 007-filmer i kjellern med far. Shirley Basset sang Goldfinger.

Så jeg starta å tenke (mens jeg ennå kunne), dame Basset er dame som kan *synge*!

Jeg syns det er så mange av dagens "syngedamer" som draaaar sånn på ordene, stavelsene, og tonene når de synger. Får inntrykket at de ikke klarer å utnytte "rommet mellom tonene", alt blir på en måte opera-wannabe "whining". Mange som kan synge og har flotte stemmer, men de skal alltid synge så eksplisitt, dra ut tonene og vise verden at de har stemme og lungekapasitet til det uavhengig av om sangen krever det eller i det hele tatt passer til den slik sangstil.

Trur det er derfor jeg hater Jan Werner (den syngende hvalen), han draaaar også ofte ut tonene i alt han synger.

 

Her mener jeg er forskjellen på en god sanger (Celin Dion, Jan Werner) og en fantastisk sanger (Shirley Basset). En god sanger kan synge, men synger meget ofte på en overtydelig måte. Mens en fantastisk sanger ikke bare synger, men tar sangen til seg som sin egen, og klarer å utnytte "rommet mellom tonene".

Noen som er enige eller er dette bare nyttårs-røvvel ??

 

Nytt vått år!

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...