Livet mitt er tilbake! (OBS! Langt innlegg!)

[Bandidos-Pelle]

Før du leser videre skal du vite at dette ikke er en historie, men noe som har skjedd meg.

 

Det hele startet 8. januar, 2004. Jeg hadde kommet hjem fra en Afrika-tur et par dager før, og begynte å trene som normalt igjen. Etter å ha drevet med normal aktivitet, la jeg meg den 7. januar med god samvittighet. Dagen etter var det fremførelse av et prosjekt vi hadde hatt, og alt var timet og tilrettelagt.

 

Jeg står opp dagen etterpå, beveger meg ut av sengen, og skal begynne å gå. Jeg faller pladask. Smertene i mine høyre hofte er så store at jeg umiddelbart presser ut noen tårer. Jeg humper ned trappen på det ene beinet, og forteller min mor og far hva som skjer. Jeg må bli hjemme, for smertene er ulidelig. På toppen av det hele får jeg noen nokså sarkastiske meldinger fra folk i klassen: ”Oj, syk i dag – i dag som det var fremføring og greie, greier”. Svarer at jeg har vondt i høyre hofte, men de tror ikke på meg.

 

Dager går. Jeg kommer meg utrolig nok på skolen med krykker, fortsatt rimelig smertefullt. Et par uker går, jeg slipper krykkene, og jeg tror jeg er bra igjen. Bare noen dager senere må jeg få frem krykkene igjen, for smertene er tilbake.

 

Så gikk det noen måneder hvor jeg kunne gå, dog ikke helt normalt. Jeg kunne ikke være med i gymmen, dro bare rett til personlig trener på et senter. Slik gikk det i fire måneder. I begynnelsen av juni følte jeg at jeg var rimelig pigg, og jeg prøvde meg på min første fotballtrening siden desember året før. Det gikk ikke så bra, fikk litt vondt.

 

Dagen etterpå skulle jeg på skolen. Jeg syklet (som jeg fikk beskjed om fra min trener) til skolen, og kom til den vanlige, lange oppoverbakken. På toppen hører jeg et lite klikk i hoften jeg har vondt i, og kjenner plutselig ingenting der og da. Jeg beveget meg på treningen senere den dagen, og det gikk knirkefritt. Jeg jobbet hardt, trente ulidelig mye. Var på løkka 6-7 timer hver dag i to uker, kjente ingenting. Problemene mine er over – nesten i hvert fall. Det eneste jeg kjenner er litt smårusk når jeg tøyer ut, ellers ingenting.

 

Store deler, om ikke hele, av livet mitt har blitt viet til trening. Det er livet mitt. Når jeg da fikk skaden ble jeg utrolig deppa. Har vært sur på alt og alle, har vært furten, har grått, har vært forbanna, men nå er jeg tilbake. I går spilte jeg min første kamp. Etterpå bare la jeg meg ned og tenkte. Gjennom alt jeg har gått gjennom, det verste halvåret i mitt liv hvor mye sosialt liv ble sterkt begrenset på grunn av mitt handikap. Jeg er overlykkelig. Livets glød er tilbake. Innerst inne føler jeg meg heldig, på en annen måte føler jeg meg uheldig. Poenget er: Jeg er tilbake. Jeg har slitt for dette. Det er dette jeg vil gjøre. Livet, per i dag, har nådd sitt vendingspunkt for min del.

 

Følte at jeg bare måtte dele dette med andre, i tilfelle noen har opplevd noe av det samme. Egentlig bare fordi jeg ville snakke om det, men det er en annen sak. Selvisk? Muligens.

 

Vel, la meg ikke kaste bort tiden din mer…

[b-real]

Good to have you back

[tor_erik]

Solskinnshistoire! Fint at det fikset seg selv da, ellers kunne du vel tatt en opereajon eller lignende?

 

Gratulerer!

[Marti]

*Snufs* Rørende historie...

 

 

### Trenger ikke å Quote HELE inlegget ###

 

Greit. Sry B|Real.

Endret 19. juni 2004 av Marti

[JR Ewing]

Funnet ut hva som feilet deg eller? Altså.. hvorfor ble du slik in the first place..?

[Bandidos-Pelle]

Takker for kommentarer. Poenget med dette er at ingen leger kunne si hvordan eller hva som feilte meg. Eller om det evt. fortsatt feiler meg noe. Derfor er det vanskelig å operere på noe man ikke vet hva er.

 

Ja, det har vært tøft for meg, men det er ikke noe synd på meg. Har gode venner og støttende familie bak meg. Det er nesten enda viktigere.

[sweetness]

Jeg står opp dagen etterpå, beveger meg ut av sengen, og skal begynne å gå. Jeg faller pladask. Smertene i mine høyre hofte er så store at jeg umiddelbart presser ut noen tårer. Jeg humper ned trappen på det ene beinet, og forteller min mor og far hva som skjer.

Hadde jeg hatt så vondt i hofta at jeg måtte GRINE så hadde jeg "gått" til lege.

Var du hos fysoterapaut eller lignede (medisinsk utdanning)?

 

Hyggelig å ha deg tilbake :slåsaltomortale:

[Kultom]

Det var tøft... Bra historie... Fikk litt sånn Hallmark følelser jeg nå.

 

Btw: Trening er digg.

[Bandidos-Pelle]

Jeg står opp dagen etterpå, beveger meg ut av sengen, og skal begynne å gå. Jeg faller pladask. Smertene i mine høyre hofte er så store at jeg umiddelbart presser ut noen tårer. Jeg humper ned trappen på det ene beinet, og forteller min mor og far hva som skjer.

Hadde jeg hatt så vondt i hofta at jeg måtte GRINE så hadde jeg "gått" til lege.

Var du hos fysoterapaut eller lignede (medisinsk utdanning)?

 

Hyggelig å ha deg tilbake :slåsaltomortale:

Gikk til lege umiddelbart. Muttern ordnet det. Treneren min på senteret er fysioterapeut. Han maserer og andre øvelser. Han gjorde det, men jeg har ikke vært der på en måned nå, siden det har vært massevis av heldagsprøver o.l. på skolen.

 

Ellers:

Endret 18. juni 2004 av Bandidos Pelle

[Putekos]

Ååååh! Så fint du har blitt frisk igjen. Trening er en STOR del av livet mitt også. Uten aerobicen hadde jeg antakeligvis gått helt fra vettet - eneste måten å få ut damp på. Supert, Bandidos! *klemme på*

[MagE]

rørende historie, bra det gjekk bra med deg!

[Dr.X]

dakar liten.. *blåse på hofta*

[ZkedaR]

Tror nok det bare må ha vært en forkalkning eller noe slik...

 

Har selv en skade i nakken som ødelegger mye for meg, uansett hvordan jeg sitter, står eller ligger blir jeg helt ødelagt til tider...

Men det var mye verre før, for ca 2 år siden hadde jeg skikkelig bodybuilder muskler i nakken, de er fortsatt så harde at det ikke går an å klemme de "inn"... Harde som stein.

Skaden hendte på ett LAN 3 Desember 2000, da jeg ble syk og ikke fikk tak i skyss hjem, sovan på betonggulvet og våknet av en grusom smerte, klarte ikke å snu på hodet skikkelg i flere månedrer etterpå.

 

Det morsomste med det hele er at jeg ikke har fått en dritt med hjelp for skaden, var til fysioterapi men dt var bortkastede penger og tid.

 

Skal komme meg til en kiropraktor eller lignende snart og fått skjekka med dem, får nå er jeg lei av å ha vondt 24\7

 

Dette er ikke for å stjele "glansen" din Bandidos, men dette var den perfekt tiden for meg å skrive dette for nå er det ille og jeg er egentlig ganske irritert.

[Bandidos-Pelle]

Glansen? Det er sånt jeg vil høre. Andre med skader. Jeg vet AKKURAT hvordan du har det. Utrolog irriterende og frustrerende. Dog, jeg har vært mer heldig enn deg. Du har jo slitt i årevis.

 

"Kondolerer", ZkedaR.

Endret 18. juni 2004 av Bandidos Pelle

[MagE]

Tror nok det bare må ha vært en forkalkning eller noe slik...

 

Har selv en skade i nakken som ødelegger mye for meg, uansett hvordan jeg sitter, står eller ligger blir jeg helt ødelagt til tider...

Men det var mye verre før, for ca 2 år siden hadde jeg skikkelig bodybuilder muskler i nakken, de er fortsatt så harde at det ikke går an å klemme de "inn"... Harde som stein.

Skaden hendte på ett LAN 3 Desember 2000, da jeg ble syk og ikke fikk tak i skyss hjem, sovan på betonggulvet og våknet av en grusom smerte, klarte ikke å snu på hodet skikkelg i flere månedrer etterpå.

 

Det morsomste med det hele er at jeg ikke har fått en dritt med hjelp for skaden, var til fysioterapi men dt var bortkastede penger og tid.

 

Skal komme meg til en kiropraktor eller lignende snart og fått skjekka med dem, får nå er jeg lei av å ha vondt 24\7

 

Dette er ikke for å stjele "glansen" din Bandidos, men dette var den perfekt tiden for meg å skrive dette for nå er det ille og jeg er egentlig ganske irritert.

3 år med vont i nakken det er ikke så veldig kult nei

[ZkedaR]

Glansen? Det er sånt jeg vil høre. Andre med skader. Jeg vet AKKURAT hvordan du har det. Utrolog irriterende og frustrerende. Dog, jeg har vært mer heldig enn deg. Du har jo slitt i årevis.

 

"Kondolerer", ZdekaR.

ZkedaR...

 

Men det er fint at det var det du ville da

 

og nei, 3.5 år med vondt i nakken er ikke mye morro, nærmere ett helvette uten like

[ahpadt]

Så bra at du ble fin igjen!

[kaiern]

Synes synd på dere jeg

Bra du ble frisk igjen da Pelle

Så får vi håpe at allt går bra med deg da ZkedaR

Endret 18. juni 2004 av kaiern

[Bach]

Snålt det der med helsa.

Gikk med skranglete (mer eller mindre bokstavelig ) galleblære i noen år.

Ble trilla inn på akkutten flere ganger. Men jeg er ikke "kjærring, feit og femti" så jeg fikk bare en "sinnasprøyte" i skinka og blitt sendt hjem.

I fjor ble det bare værre og værre helt til det butta. Skjønte forsåvidt hva det var, men gallesteinsanfall er uansett jækla vondt.

Heldigvis har jeg flytta i mellomtiden. Der jeg bor nå er det flinke folk på legevakta og fastlegen kan jobben sin.

Fikk fjærna galleblæra på Volvat for et snaut år siden.

Blir fort litt "blhærhg" å snakke om "før og etter", men dæggærn!

Som Pelle skriver er det helt utrolig å være tilbake igjen.

ZkedaR: Gjør det du kan for å få fiksa den nakken. Kroniske smerter er ikke bare vondt. Det er urettferdig, dønn meningsløst og en skikkelig trivselsvampyr.

 

Om noen lurer på hvor grensa går uten galleblære; et sted mellom tre wienerbrød og fem ostepølser.

[Jon@s]

Ja det verste som finnes er å være syk eller ha en skade. Det er først da man merker hvor avhengig man er av at kroppen fungerer som den skal. Har selv hatt problemer med knærne. Nå kjenner jeg det bare når jeg løper ned bratte bakker (stor belastning for knærne), men for noen år tilbake gjorde det vondt bare å gå vanlig, og å gå opp en trapp var et sant helvete. Synes det er ålreit å ha muligheten til å gå, så jeg er glad det ble bedre etter en tid.