Imperalisme

[Thlom]

Du påstår vel ikke at enhver kan kjøpe og selge det han ønsker i et kommunistisk samfunn?

Nei, man kan ikke kjøpe og selge arbeidskraft, men man kan selvfølgelig selge gullreøttene man dyrker i hagen. Forsåvidt så var ikke det poenget, men at å flytte på varer kan være hensiktsmessig.

 

Tror du noen gidder å finne oppskrifter på kjeks hvis du stjeler den fra dem?

Kjeks er godt. Forsåvidt så har jeg ingen ønsker om å stjele kjeksoppskrifter.

 

Det er ikke sløsing med ressurser, snarere tvert imot. Man sparer penger på å utføre arbeidskraftintensiv produksjon i land med billig arbeidskraft.

Vel, penger er ingen ressurs, men ett betalingsmiddel. Drivstoffet er en ressurs. Du har forsåvidt helt rett, så lenge det er i ett kapitalistisk samfunn, men vi diskuterer ett kommunistisk samfunn.

 

Ja, det er selvsagt "kapitalen" som får de 70 prosentene staten tar fra en gjennomsnittlig nordmann hvert år.

Jeg trodde vi snakka om verden. Forsåvidt så blir en god del av skattepengene kanalisert direkte til kapitalmakta ja.

 

Jeg foretrekker å bli "utbyttet" når alternativet er å sulte i hjel eller å bli skutt av en kommunistisk diktator. Nå er det jo strengt ikke snakk om noen "utbytting" heller. Merverditeorien sier at arbeidstakerne får mindre i lønn enn det det arbeidsgiverne tjener på dem, og dette stemmer selvsagt; hvis ikke dette hadde vært tilfelle, ville ingen ha betalt folk for å arbeide. Men dette impliserer ikke utbytting. Arbeidstakeren får ikke betaling for produksjon, men for arbeid. Hva arbeidsgiver tjener på produktet, er ikke relevant. Dessuten hadde ikke arbeidstaker hatt mulighet til å produsere noe som helst uten at arbeidsgiver først investerte, tok risiki, fant en god forretningsidé. Fortjener han ikke belønning for dette? Arbeidsgiver tar hele risikoen.

Vel, det er dette som skaper klassesamfunnet. Forsåvidt så har du rett i at arbeidskjøper tar en stor risiko i mange tilfeller, så lenge det er en nyoppstartet bedrift som lever på bankens nåde. Nyoppstartede bedrifter lider like mye under storkapitalen som det arbeidsselger gjør.

Arbeidsselger har full mulighet til å slå seg sammen med andre arbeidsselgere og produsere noe og selge det, men vil mest sannsynlig bli slått ned av storkapitalen.

 

Forøvrig er kapitalisme det rettferdige samfunnssystem, ettersom enhver får det han gjør seg fortjent til.

Mener du en aksjemegler med ett par mill i gjennomsnittlig utbytte gjør en viktigere jobb enn ca 8 sykepleiere?

 

 

Hvilke iboende motsetninger er det som vil føre til kapitalismens undergang?

Bl.a. motsetningen mellom lave lønninger og kjøpekraft i arbeiderklassen. I tillegg så vil kapitalspekulasjon og finanskapitalismen bidra til at kriser oppstår. Og den borgerlige statens måter å løse de økonomiske krisene på kan bidra til enda flere og større kriser.

 

Dette er åpenbart feil. I en planøkonomi er det kun én aktør, staten, og dersom denne tar feil, blir det enten overskudd eller underskudd på varer, i verste falll med den konsekvens at det blir hungersnød. I en markedsøkonomi er det mange aktører, og dermed fordeles risikoen. Om noen tar feil, går de konkurs, men det går ikke ut over hele samfunnet, fordi noen andre hadde rett. Planøkonomi er det samme som å legge alle eggene i samme kurv. Dersom det hadde vært en allvitende gud som satt på toppen og bestemte hva man skulle satse på, ville planøkonomi ha vært perfekt, men all den tid fremtiden er uforutsigbar, må risikoen fordeles på flere instanser. Dette skjer i en markedsøkonomi.

En planøkonomi vil bli mye styrt lokalt og man vil kunne forutsi omtrent hvilke behov man vil ha i året og årene som kommer, men man vil også ha nødløsninget i tilfellet avlinger går ad-undas, brann i kornlageret osv. Om det blir produsert for lite korn i ett fylke vil ett annet fylke som produserte for mye kune overføre korn. En demokratisk planøkonomi er mye sikrere enn en udemokratisk markedsøkonomi, både på kort sikt, og spessiellt på lang sikt.

 

Det er i alle fall friere enn under kommunismen. Men Kina er jo heller ikke noe rendyrket kapitalistisk samfunn. Selv om de har en stor grad av økonomisk frihet, er den politiske friheten omtrent fraværende.

Kapitalisme er ett økonomisk system, og mange påstår dette økonomiske systemet fører med seg frihet etc, tydeligvis ikke i Kina. Kan forresten tenke meg at de fleste vestlige ledere misunner Kina det strømlinjeformede politiske systemet.

 

Det er naivt å tro at fagforeningene kan øke lønningene reallønnen i samfunnet. Lønninger avhenger av produktivitet, og om fagforeningene krever høyere lønninger enn det produksjonsnivået tillater, vil det kun føre til arbeidsledighet, inflasjon, og dessuten dårligere kjøpekraft for de som får minst lønnstillegg. Interesserte kan lese mer om dette i Økonomi på 1-2-3 av Henry Hazlitt.

Det er naivt å tro at markedet selv vil holde arbeiderlønningene på ett akseptabelt nivå. Det er ett faktum at det er fagforeningene som har KJEMPET fra både lønna, arbeidstida og arbeiderrettighetene. I mange tilfeller er rettighetene tatt, f.eks. 8-timers dagen blei tatt. Uten fagforeninger ville arbeiderne i Norge jobbet for en slikk og ingenting i 16 timerskift omtrent uten rettigheter.

 

Jeg forstår ikke dette argumentet. Dersom man er for kapitalisme, er det jo bra at velferdsstaten bygges ned? Ikke dermed sagt at jeg er enig i at dette skjer i alle vestlige land.

At velferdsstaten bygges ned er kjempebra for borgerskapet som får mange nye sektorer å tjene penger i, men ikke så bra for arbeidere som ikke har råd til legge seg inn på sykehus.

[Gjest medlem-23990]

Blant de straffedømte var de svrte overrepresentert. I denne gruppen stod også demokratene sterkt. Tiltaket med å nekte disse stemmerett ble innført like før valget og det var folk tilknyttet Bushs kampanje som stod for det.

1. Svarte er overrepresentert som kriminelle til å begynne med.

2. Tiltakene startet langt før valget og pga problemer man hadde hatt med et valg i 1997.

Her er en ganske lang artikkel om dette:

http://www.commondreams.org/headlines01/0527-03.htm

 

Florida lovgivningsmakt ville få en slutt på et problem de hadde i tidligere valg: at forbrytere og døde mennesker fikk stemme.

 

Dette førte til valgbedrageri ved at folk som var i slekt med de døde som fikk stemme sendte inn stemmesedler under deres navn, i tillegg til at forbrytere fikk stemme, noe som ikke er lov i Florida (siden 1868).

 

De vill få en slutt på dette, og involverte selskapet DBT for å rydde opp i dette slik at forbrytere og døde mennesker ble slettet fra registeret.

 

Her ser vi at grunnen dette ble gjort var pga et problem som eksisterte før valget i 2000. Men du klarer å vri det om selvfølgelig til å bety at dette ble gjort for valget i 2000, du overser faktaene i saken.

 

Også om antall svarte tatt av listen har vi følgende:

Blacks accounted for 44 percent of those removed from the rolls, though they make up only about 11 percent of Florida's voters.

Men:

Blacks make up nearly 49 percent of the felons convicted in the state, according to the FDLE, so any purge of felons would include a disproportionate number of blacks.

49% av forbrytere i Florida er svarte, men bare 44% av de som ble slettet fra registeret var svarte (aller flest av de var slettet korrekt).

 

Og:

Acknowledging the problems, the state set up an appeals process for those who claimed they had no criminal past.

 

Most people singled out by DBT's computers were alerted months before the election that they could complain to the FDLE.

 

The FDLE fielded more than 5,400 appeals, and found that more than 2,500 people on the list were not felons.

 

Det var et system på plass for de som ble tatt av listene ved feiltakelse kunne anke dette måneder før valget. Med andre ord, de som ikke var forbrytere kunne fikset dette måneder før valget.

 

Men nei da. For all del, det var Bush-supportere (og ikke lovgivningsmakten i Florida) som innførte dette systemet for å rense vekk svarte fra listene fordi de stemmer vanligvis demokrat, siden de visste på forhånd at valget i Florida kom til å handle om et par tusen stemmer, og at det kom til å være en stat som kunne avgjøre valget. Dette visste de i 1998, før Bush engang hadde blitt valgt som presidentkandidat for republikanerene...

 

Jeg skjønner ikke hvordan det går an å være så trangsynt og overse alle fakta i saken.

[dessessop]

Har gått veldig over i ein debat rundt kommunisme / kapitalisme denne debaten, men det er vel lett for. Eg vil no forsat gå tilbake til utgangspunktet. Om det er noken mulighet for ein krig mellom usa og ein framtidig supermakt som eks EU.

Eller vil usa holde sitt gjerngrep med den svært agresive utenrikspolitiken og knuse all motstand før den for bygd seg opp?

[OeO]

Det tviler jeg sterkt på, det er ikke ofte det er krig mellom 2 demokratiske land.

Først må EU bli en supermakt, og det er ikke sikkert skjer, i tillegg til det har USA eksremt mye å tape på å gå til krig mot Vest-Europa.

USA er avhengig av handel og import.

 

En gang langt inn i fremtiden kan dette KANSKJE, bare kanskje skje, men båndene mellom Europa og USA er så sterke, spesiellt i øst-europa, at det tviler jeg på.

[Decline]

Tviler på at det blir noen krig mellom europa og usa i nærmeste fremtid ihvertfall, tror heller det blir en form for en økonomisk kald krig!

[dessessop]

Selfølgeli må Eu først bli ein sterkere makt, men med den nye grunnlåven som dei har tenkt å lagge + ein eigen hær så vil dei snart kunne bli ei supermakt. Økonomisk er dei på høgde med usa. Det er militært dei mangler styrke.

Begge parter har og store intereser i midtøsten med oljen som er ein stor nødvendlighet for begge parter.

[Feynman]

En krig mellom USA og EU ville være idioti og nærmest umulig å gjennomføre. Begge parter har alt å tape på en slik krig. Hvis de har tenkt å vinne verdensherredømme eller noe slikt vil en krig ødelegge alt håp.

 

Når det gjelder oljen er det USA som har det største behovet. Den er viktig for Europa også, men EU satser mer på alternativ energi og energisparing enn amerikanerne. Oljen vil bli mindre viktig i fremtiden.

 

Økonomisk krig har vi konstant. Så jeg tror ikke fremtiden vil være noe unntak.

[FiskePinna]

Skulle tro sosialister og kommunister ønsker en krig mellom USA og EU, bare for å skape "mer likhet". Idiot. Folk hadde det godt i Romerriket, og folk har det godt idag, selv uten flere "jevnbyrdige" nasjoner.

[Decline]

Skulle tro sosialister og kommunister ønsker en krig mellom USA og EU, bare for å skape "mer likhet". Idiot.

Hvordan skaper en krig mellom to supermakter likhet? Det blir ikke mer likhet av å ødelegge hverandre...

 

Folk hadde det godt i Romerriket, og folk har det godt idag, selv uten flere "jevnbyrdige" nasjoner.

ENKELTE hadde det godt i romerriket. og ENKELTE (litt flere her naturligvis...) har det godt i dag. Mener du vi skulle stoppet utviklinga ved romerriket, og latt romerriket tatt over verden? Eller mener du nye samfunnsformer og flere land er nødvendig? Om du er så dum at du virkelig støtter romerriket, ja da synes jeg virkelig synd på deg.

[FreeBSD]

Folk hadde det godt i Romerriket, og folk har det godt idag, selv uten flere "jevnbyrdige" nasjoner.

Du har tydeligvis ingen åpenbart god kunnskap om antikk historie. Brorparten av det romerske folk var slaver, og de fleste slaver ble behandlet umenneskelig - med noen enkelte unntak hvor husherren var av den mer sindige typen. Dessuten har vi de gamle proletarene, "de husløse" i slummen i utkant-Roma som levde et svært begredelig liv.

 

I romerriket levde aristokratiet godt, aristokratiet er "de ledende", og dem som hadde reell innflytelse.

[Decline]

Aristokrater støtter aristokrater.

[FiskePinna]

Folk hadde det godt i Romerriket, og folk har det godt idag, selv uten flere "jevnbyrdige" nasjoner.

Du har tydeligvis ingen åpenbart god kunnskap om antikk historie. Brorparten av det romerske folk var slaver, og de fleste slaver ble behandlet umenneskelig - med noen enkelte unntak hvor husherren var av den mer sindige typen. Dessuten har vi de gamle proletarene, "de husløse" i slummen i utkant-Roma som levde et svært begredelig liv.

 

I romerriket levde aristokratiet godt, aristokratiet er "de ledende", og dem som hadde reell innflytelse.

Det var slaver både før og etter Romerriket. Det var jevnt over godt å leve i Romerriket, både for den romerske slakteren og garveren i Smyrna. Et enormt rike med en forholdsvis desentralisert styring gjorde dette til en bra "nasjon". Hvorfor? Ikke fordi de bygde et velferdssystem, folk klarer seg stort sett helt fint. Dette synes mange å ha glemt idag. Romerriket sørget for sikkerhet og til en viss grad et rettssystem som ga vanlige folk trygghet. Romerriket var stabilt, økonomien fikk vokse fritt, lave/ingen skatter. Sosialdemokratiske røverhistorier om de slemme "romerne" som skulle banke Astrix og Co har ikke rot i virkeligheten, men er et resultat av fransk nasjonalisme. Da romerriket gikk til grunne ca 400 ac (vestromerske) gikk vesteuropa inni den mørke middelalderen, og var preget av krig, pest og kirkemakt til langt ut på 1400-tallet. Romerriket er et eksempel på et samvelde/føderasjon som fungerte godt etter datidens målestokk.

[Decline]

Vel, egentlig overrasker det meg ikke at du støtter et imperie.

[FreeBSD]

Folk hadde det godt i Romerriket, og folk har det godt idag, selv uten flere "jevnbyrdige" nasjoner.

Du har tydeligvis ingen åpenbart god kunnskap om antikk historie. Brorparten av det romerske folk var slaver, og de fleste slaver ble behandlet umenneskelig - med noen enkelte unntak hvor husherren var av den mer sindige typen. Dessuten har vi de gamle proletarene, "de husløse" i slummen i utkant-Roma som levde et svært begredelig liv.

 

I romerriket levde aristokratiet godt, aristokratiet er "de ledende", og dem som hadde reell innflytelse.

Det var slaver både før og etter Romerriket. Det var jevnt over godt å leve i Romerriket, både for den romerske slakteren og garveren i Smyrna. Et enormt rike med en forholdsvis desentralisert styring gjorde dette til en bra "nasjon". Hvorfor? Ikke fordi de bygde et velferdssystem, folk klarer seg stort sett helt fint. Dette synes mange å ha glemt idag. Romerriket sørget for sikkerhet og til en viss grad et rettssystem som ga vanlige folk trygghet. Romerriket var stabilt, økonomien fikk vokse fritt, lave/ingen skatter. Sosialdemokratiske røverhistorier om de slemme "romerne" som skulle banke Astrix og Co har ikke rot i virkeligheten, men er et resultat av fransk nasjonalisme. Da romerriket gikk til grunne ca 400 ac (vestromerske) gikk vesteuropa inni den mørke middelalderen, og var preget av krig, pest og kirkemakt til langt ut på 1400-tallet. Romerriket er et eksempel på et samvelde/føderasjon som fungerte godt etter datidens målestokk.

En slik romantifisering av Romerriket som dette må du tilbake til facisimens tid i Italia for å finne. Romerne hadde bygget et samfunn på frykt, først i kampen mot etruskerne i Nord-Italia, så mot punerne og fønikerne. Etter Caesars død i 44. f. Kr bygget tremannjuntaen et rettsystem over de såkalte proskripsjonene, likvidasjonslister over personer man trodde var i fare for å skade riket. Alt var basert på rene forhåndsdømmelser, og de skapte en voldsom frykt i folket.

 

Den sikkerhet som du mener, hadde sin pris. Det er ikke noe idealsamfunn. Det er et totalitært samfunn.

[baldviking]

Jeg vil protestere på at Romerriket var et totalitært samfunn. Et totalitært samfunn hadde man rett og slett ikke administrativ kapasitet til å lage i antikken. Det var en republikk, som med Octavian ble et militærdiktatur. At det endte slik skyldes primært de endeløse, sen-repulikanske borgerkrigene. Sammenlignet med våre dagers stater var dog statens innflytelse meget begrenset over vanlige folks hverdag, som i alle stater på den tiden.

 

Hva Romerriket ellers var og ikke var kan man skrive side opp og side ned om - grusomt, humant, grådig, storslått, nådeløst, fredelig, krigersk, trygt, opphavet til så godt som alt av europeisk identitet - men noen totalitær stat, nope.

[PelsJakob]

Nei, man kan ikke kjøpe og selge arbeidskraft, men man kan selvfølgelig selge gullreøttene man dyrker i hagen.

Så det du sier er at man kan drive med forretningsdrift så lenge man ikke ansetter andre til å gjøre arbeidet? Dersom jeg bygger meg opp en stor formue på å selge gulrøtter som jeg dyrker i hagen min, vil du ikke ta pengene fra meg?

 

Og den borgerlige statens måter å løse de økonomiske krisene på kan bidra til enda flere og større kriser.

En kapitalistisk stat «løser» ikke økonomiske kriser. Derimot holder den seg vekke fra økonomien.

 

Uten fagforeninger ville arbeiderne i Norge jobbet for en slikk og ingenting i 16 timerskift omtrent uten rettigheter.

Dette stemmer ikke. Grunnen til at folk tror fagforeningene har æren for reallønnsøkningene de siste hundre årene, er at fagforeningene har økt i takt med reallønningene. Men dette er en tankefeil av typen post hoc ergo prompter hoc. Lønningene har økt på grunn av at produktiviteten har økt; hva gjelder fagforeningene, er det grunn til å tro at de heller har begrenset reallønnsveksten, heller enn å øke den, blant annet fordi de ved å kreve lønninger over markedslønnen, skaper arbeidsledighet, med den konsekvens at det blir tilbudsoverskudd på arbeidskraft. Dette fører til lavere lønninger.

[Thlom]

Så det du sier er at man kan drive med forretningsdrift så lenge man ikke ansetter andre til å gjøre arbeidet? Dersom jeg bygger meg opp en stor formue på å selge gulrøtter som jeg dyrker i hagen min, vil du ikke ta pengene fra meg?

Hvorfor skulle jeg gjøre det? Forresten så skal det godt gjøres å bygge opp en formue på å selge gulrøtter du dyrker på fritiden.

 

En kapitalistisk stat «løser» ikke økonomiske kriser. Derimot holder den seg vekke fra økonomien.

En stat hvis eneste oppgave er å fengsle forbrytere eksisterer ikke og vil ikke eksistere da en slik stat hverken gavner arbeiderklassen eller borgerskapet. En borgerlig stat, som den i f.eks. USA løser økonomiske kriser ved bl.a. krigføring.

 

Dette stemmer ikke. Grunnen til at folk tror fagforeningene har æren for reallønnsøkningene de siste hundre årene, er at fagforeningene har økt i takt med reallønningene. Men dette er en tankefeil av typen post hoc ergo prompter hoc. Lønningene har økt på grunn av at produktiviteten har økt; hva gjelder fagforeningene, er det grunn til å tro at de heller har begrenset reallønnsveksten, heller enn å øke den, blant annet fordi de ved å kreve lønninger over markedslønnen, skaper arbeidsledighet, med den konsekvens at det blir tilbudsoverskudd på arbeidskraft. Dette fører til lavere lønninger.

Vel, historien tilsier at det er fagforeningene som har kjempet fram 8-timersdagen, alle rettighetene arbeidere har, lønnsveksten og arbeiderbevegelsen har kjempet fram rettigheter for kvinner.

 

Grunnet økt prouktivitet har lønningene økt en smule for å styrke kjøpekraften i arbeiderklassen ved økt produksjon. Men uten fagforeningene ville lønnsveksten vært betydelig lavere. Hvordan skaper økte lønninger arbeidsledighet? Norge har en sterk arbeiderklasse og samtidig blant de landene med lavest arbeidsledighet i verden. OM økte lønninger skaper arbeidsledighet så er det fordi kapitalisten får for lav profitt, akkurat samme grunnen til at arbeidsplasser blir flyttet til Asia. Streik og økte lønninger er bare ett påskudd.

[PelsJakob]

Dersom jeg bygger meg opp en stor formue på å selge gulrøtter som jeg dyrker i hagen min, vil du ikke ta pengene fra meg?

Hvorfor skulle jeg gjøre det?

«Yte etter evne, få etter behov.»

 

En kapitalistisk stat «løser» ikke økonomiske kriser. Derimot holder den seg vekke fra økonomien.

En stat hvis eneste oppgave er å fengsle forbrytere eksisterer ikke og vil ikke eksistere da en slik stat hverken gavner arbeiderklassen eller borgerskapet.

Alle tjener på frihet.

 

Vel, historien tilsier at det er fagforeningene som har kjempet fram 8-timersdagen, alle rettighetene arbeidere har, lønnsveksten og arbeiderbevegelsen har kjempet fram rettigheter for kvinner.

Som sagt er jeg ikke enig i dette.

 

Men uten fagforeningene ville lønnsveksten vært betydelig lavere.

Den ville heller vært høyere.

 

Hvordan skaper økte lønninger arbeidsledighet?

Lønninger som øker mer enn produktiviteten skaper arbeidsledighet. Arbeidskraft er ikke vesensforskjellig fra andre varer og tjenester. Når prisen går opp, går etterspørselen ned og tilbudet opp. I et fritt marked løses dette ved at det oppstår en likevektspris, en pris der det er likevekt mellom etterspørsel og tilbud. I arbeidsmarkedet vil dette si full sysselsetting. Når lønningene settes over likevektslønnen, oppstår det arbeidsledighet.

 

Norge har en sterk arbeiderklasse og samtidig blant de landene med lavest arbeidsledighet i verden.

Det kan diskuteres hvor høy sysselsettingen er i Norge. Myndighetene skjuler mye av ledigheten ved å sette folk på uføretrygd. Fagforeningene har dessuten ofte, i alle fall under Hågensen, sørget for at lønnsveksten er i samsvar med prisøkning og produksjonsvekst.

 

OM økte lønninger skaper arbeidsledighet så er det fordi kapitalisten får for lav profitt

Når fagforeningene krever mer i lønn, er det ikke arbeidsgivers profitt disse pengene kommer fra, men fra alle andres arbeidere sine lønninger. Dersom lønnsøkningen kun skjer innenfor én bedrift, vil denne ikke kunne øke prisen på produktene sine, på grunn av konkurransen fra andre bedrifter, men lønnsøkninger gies som oftest i hele bransjer, ikke i enkeltbedrifter. Da vil bransjen kunne skyve de økte utgiftene over på kundene, med mindre den er konkurranseutsatt og går konkurs istedenfor.

 

akkurat samme grunnen til at arbeidsplasser blir flyttet til Asia.

Dette er utelukkende positivt, både for oss og de fattige landene. Globalisering er et plussumspill.

[Radhoo]

Men uten fagforeningene ville lønnsveksten vært betydelig lavere.

Den ville heller vært høyere.

Hvorfor hadde den vært høyere? Som jeg har fått med meg nyhetsbildet så syter arbeidsgiverne over den store lønnsveksten her i Norge. Tror neppe den hadde vært høyere uten fagforeningene.

 

akkurat samme grunnen til at arbeidsplasser blir flyttet til Asia.

Dette er utelukkende positivt, både for oss og de fattige landene. Globalisering er et plussumspill

 

Er det positivt for oss når bedrifter flagger ut og 1000-2000 personer mister jobben? Det er da bedrifter som har flagget ut, selv om de har gått med store overskudd. Bare for å få større overskudd. Synes det er litt illojalt å flagge ut når det er i Norge de har klart å gjøre seg store. Det er kun positivt for bedriftene å flagge ut. Vi i Norge får billigere varer, men er de av den samme kvaliteten? Hvem i Norge skal kjøpe disse varene når mange mister jobbene sine pga utflagging?

Endret 8. juni 2004 av Radhoo

[PelsJakob]

Som jeg har fått med meg nyhetsbildet så syter arbeidsgiverne over den store lønnsveksten her i Norge.

Det er ingen som syter over stor lønnsvekst. Det som er problemet, er hvis lønnsveksten er større enn produktivitetsveksten skulle tilsi.

 

Tror neppe den hadde vært høyere uten fagforeningene.

Som jeg skrev over:

[...] hva gjelder fagforeningene, er det grunn til å tro at de heller har begrenset reallønnsveksten, heller enn å øke den, blant annet fordi de ved å kreve lønninger over markedslønnen, skaper arbeidsledighet, med den konsekvens at det blir tilbudsoverskudd på arbeidskraft. Dette fører til lavere lønninger.

 

Er det positivt for oss når bedrifter flagger ut og 1000-2000 personer mister jobben?

Ja, fordi denne arbeidskraften da kan overføres til mer produktive næringer. Det er ingen grunn til at vi i Norge skal drive med kapitalintensive næringer, når det er helt andre steder vi har være komparative fortrinn.

 

Det er da bedrifter som har flagget ut, selv om de har gått med store overskudd. Bare for å få større overskudd.

Bedrifter har som eneste oppgave å skape størst mulig overskudd til aksjonærene. Dette tjener både de og resten av samfunnet på.

 

Synes det er litt illojalt å flagge ut når det er i Norge de har klart å gjøre seg store.

Det synes ikke jeg. Det er derimot illojalt overfor aksjonærene å ha mindre overskudd enn mulig.

 

Det er kun positivt for bedriftene å flagge ut. Vi i Norge får billigere varer, men er de av den samme kvaliteten? Hvem i Norge skal kjøpe disse varene når mange mister jobbene sine pga utflagging?

Det er ikke slik at det finnes en statisk mengde med jobber. Det er hevet over enhver tvil at alle i et samfunn tjener på arbeidsdeling; hvorfor skulle det være annerledes for global arbeidsdeling? Når jobber forsvinner fordi de er for lite produktive, frigjøres arbeidskraft til mer produktive virksomheter.