Gå til innhold

Tid og teorier


Anbefalte innlegg

Det som virkelig er gøy er definisjonen på et sekund:

Sekund, i SI-systemet grunnenhet, enhet for tid lik 9 192 631 770 perioder av den stråling som svarer til overgangen mellom de to hyperfin-nivåene i grunntilstanden for cesiumatomet 133Cs

 

Tid er vel intervallet mellom to hendelser?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er kanskje lettest å sammenligne tid med romdimensjonene. I tillegg kan vi tenke oss at all tid som har vært, og all tid som kommer, allerede "eksisterer" og vil alltid gjøre det.

 

Men den tankegangen åpner for tidsreiser, og alle paradoksene vi da vil møte gjør jo saken ganske vanskelig igjen.

Lenke til kommentar

Jeg går forøvrig heller for teorien om at verden er en datamaskinsimulert verden. Den teorien er faktisk mer logisk enn de andre teoriene vi har.  :D

Ja,det kan hende at vi er hjerner på tank i en datasimulert verden der hvor vi kan kommunisere med hverandre,men egentlig ligger i et labaritorium uten noe kropp eller muskler,bare hjernen.

 

 

Hvem vet?

Dette minnet meg på denne linken:

 

http://jamaica.u.arizona.edu/%7Echalmers/papers/matrix.html

Lenke til kommentar
Det er kanskje lettest å sammenligne tid med romdimensjonene. I tillegg kan vi tenke oss at all tid som har vært, og all tid som kommer, allerede "eksisterer" og vil alltid gjøre det.

 

Men den tankegangen åpner for tidsreiser, og alle paradoksene vi da vil møte gjør jo saken ganske vanskelig igjen.

joda, men det blir fortsatt veldig vanskelig, da ingen vet åssen man skal komme fra ett sted i rommet til ett annet, noe jeg tviler på er mulig, og hva med sted, du reiser tilbake i tid, så vet man jo ikke hvilke sted man havner, man kan jo havne i midten av sola hvis man reiser...

 

og med den teorien må alt som har skjedd og kommer til å skje være fast, altså hvert sandkorn har en plass til en hver tid, alt er planlagt til den minste detalj, og all den informasjonen er i dette rommet...

 

btw, ingen fra fremtiden har kommet hit enda, det hadde vært en stor sannsynlighet for at noen hadde kommet hit hvis all tid er i ett rom og alt som har skjedd og kommer til å skje er i det rommet..

 

--tid eksisterer ikke--

Lenke til kommentar

Tid er en del av sted og hastighet:

 

s = v * t

v = s / t

t = s / v

 

* s er sted.

* v er hastighet.

* t er tid.

 

Virker, i hvertfall for meg, som om en ikke kan snakke om disse tingene hver for seg.

De er på en måte avhengig av hverandre, eller samme sak.

Lenke til kommentar

oki...

 

s = v * t

 

sted = hastighet * tid

 

jeg vet hastighet og tid, men ikke hvor jeg er..

 

s = 20km/t * 1300

s*t = 20km * 1300

s*t = 26000km

s = 26000km/t

 

dvs at kl 13:00 i 20km/t er jeg 26000km/t

 

der stopper det...

vet ikke helt hva du får ut av det, men jeg får ingenting...

 

og hvis 2 stk er på i samme hastighet til samme tid, så er de også på samme sted fordi sted = hastighet * tid :nei:

 

og hvis 2 stk er på samme sted i samme hastighet, så er de der også samtidig :scared:

 

try to think before you type :tease:

Lenke til kommentar
s = 20km/t * 1300

s*t = 20km * 1300

s*t = 26000km

s = 26000km/t

 

dvs at kl 13:00 i 20km/t er jeg 26000km/t

 

[...]

 

try to think before you type :tease:

Vil driste meg til å si at du dreit litt på draget der.

 

s = 20 m/s * 40 s <- Se, tid har en enhet

s = 800 m

 

og hvis 2 stk er på i samme hastighet til samme tid, så er de også på samme sted fordi sted = hastighet * tid 

 

og hvis 2 stk er på samme sted i samme hastighet, så er de der også samtidig 

 

Dette var en mer gjennomtenkt kommentar.

 

Jeg antar allikevel at dette problemet vil bli løst om man behandler både sted, fart og tid vektorielt. Men jeg kan ikke bevise det, fordi jeg vet ikke hvordan man kan behandle tid vektorielt. (Her kommer hele konseptet med at tid er en dimensjon inn)

Lenke til kommentar
Jeg antar allikevel at dette problemet vil bli løst om man behandler både sted, fart og tid vektorielt. Men jeg kan ikke bevise det, fordi jeg vet ikke hvordan man kan behandle tid vektorielt. (Her kommer hele konseptet med at tid er en dimensjon inn)

at tid er en dimensjon støtter jeg

 

mener jeg har nevnt det i en tidligere post her...

Lenke til kommentar

Nå er ikke jeg noen ekspert på dette, men om jeg ikke tar feil så består vektorer av lengde, eller relativ forflytning og retning, og de kan representeres i 3 dimensjoner slik:

 

v1 = [x, y, z]

 

Hva om det finnes "universal tid", altså en rad til, den 4., med et element som øker med likt intervall for alle punkter i universet, ettersom "tiden går":

 

v2 = [x, y, z, t]

..og man da bare tar:

||v2|| = kv.rot(v2.x^2 + v2.y^2 + v2.z^2 + v2.t^2)

..for å finne lengde f.eks.?

 

For meg virker det sprøtt at vi ikke på ett eller annet plan ikke har en tid som går i "takt" alle steder; lys eller ikke-lys.

 

Sikkert naívt dette, tror t.o.m. at jeg leste et sted at universal tid ikke eksisterer, men virker liksom ikke som om det kan stemme. :]

 

I den forrige posten så er vel s mer forflytning enn sted, så spm. og tingen er da forflytning fra hvor (relativt).

Lenke til kommentar

Jeg tror tiden er den 4. dimesjon. Man kan oppfatte en dimensjon høyere enn det man er selv, men ikke forstå den helt. Derfor vil vi aldri kunne helt forstå tiden heller. Akkurat som en person i 2D vil ane at det er 3D-vesener/-gjenstander, men det har bare en rar form personen ikke forstår helt. Tenk om du tar en utsnitt av armen din; du ser ikke hva det egentlig er, bare at det er noe...

Lenke til kommentar

Ah, dette med dimensjoner er spennende. Og du har helt rett Mad Wolf Magnux, det er nesten umulig å forestille seg en dimensjon høyere enn de man er i selv. Men, en fjerde dimensjon kan illustreres på enkelte, primitive, måter.

 

For å forstå en fjerde dimenson, må vi først se på de dimensjonene vi allerede forstår (til en viss grad).

 

Om man lever i en endimensjonal verden, ville alt oppfattes som en prikk. Skjer det ting i den endimensjonale verdenen, vil for eksempel fargen på prikken endre seg. Det som er i denne verdenen kan bevege seg fram eller tilbake, alt i samme bane. Ser man på den endimensjonale verdenen "utenfra", så vil man se en rett strek hvor alt foregår, og hvor det som er i den endimensjonale verdenen vil bevege seg fram og tilbake.

 

Om man lever i en todimensjonal verden, vil alt oppfattes som en strek. En strek som går 360 grader rundt en. Ser man på denne verdenen "utenfra", vil den se et plan hvor alt foregår. De som lever i denne verdenen kan bevege seg fram, tilbake og til siden.

 

Om man lever i en tredimensjonal verden, vil alt oppfattes som vi gjør det. Dette trenger jeg vel ikke å forklare. :D Hvordan denne verdenen ser ut "utenfra" er vanskelig å forklare. Det blir vel noe lignende et rom som man på en eller annen måte kan bevege seg utenfor og observere ved hjelp av de ekstra dimensjonene som observatørene har.

 

Å leve i en fjerde dimensjon vil være neste trinn på "stigen", hvor alle egenskapene til denne verdene er et steg høyere enn den forrige.

 

Slik kan man "gå" fra en verden med færre dimensjoner til en verden med flere. Man kan også illustrere hvordan man kan "gå" fra en verden med flere dimensjoner til en verden med færre: (nedover på "stigen")

 

Tenk deg en tredimensjonal kube. Det kan vi lett forestille oss og forholde oss til (en terning, ikke sant). Denne kan deles opp i seks todimensjonale sider. (kvadrater)

 

En firedimensjonal kube, som vi ikke kan forestille oss, kan på samme måte deles opp i seks tredimensjonale kuber, som vi kan forestille oss.

 

Dette gir oss et bilde av hvordan en fjerde dimensjon vil fungere.

 

EDIT: Jeg tror forøvrig også at tiden er en fjerde dimensjon.

Endret av HolgerLudvigsen
Lenke til kommentar

Om to og tre dimensjoner og problemer med å operere med flere dimensjoner på en gang...

 

Dette er sakset fra Illustrert Vitenskap:¨

 

 

---------------

---------------

Gabriels trompet er en matematisk figur. Den oppstår hvis vi tegner kurven for funksjonen y = 1/x i et koordinatsystem som begynner ved x = 1. Så roterer vi kurven rundt x-aksen slik at det fremkommer en figur som med litt godvilje minner om en trompet. Musikanten må imidlertid stå uendelig langt unna, fordi trompeten fortsetter i all uendelighet ut langs x-aksen. Kurven nærmer seg aksen mer og mer, men vil aldri komme helt ned til den. Det spesielle ved Gabriels trompet er at den har et endelig volum, men en uendelig overflate. Beregner vi volumet, viser det seg å være n ganger pi. Hvis enhetene på x-aksen er for eksempel én cm, er volumet cirka 3,14 cm3. Derimot vil vi kunne øke overflaten stadig mer uansett hvor langt vi kommer ut langs x-aksen. Det betyr at hvis vi forestiller oss trompeten som et beger, kan vi bare fylle den med en viss mengde maling, mens vi må bruke en uendelig mengde maling for å få dekorert den utvendig! At det virkelig forholder seg slik, er det lett å vise matematisk, men vanskelig å innse. Det henger sammen med at i uendelighetenes verden må vi passe godt på når det gjelder antallet dimensjoner. En uendelig overflate i to dimensjoner kan ikke uten videre sammenliknes med et volum i tre.

---------------

---------------

 

Slitsomt å tenke på...

Lenke til kommentar

Wow! Skulle virkelig likt å se det matematiske beviset for volumet av trompeten, om det ikke er for avansert.

 

Ja, dette med uendelighet kan fort bli vanskelig. Og om alle dimensjoner er uendelige, så blir det vanskelig å tenke logisk rundt dem.

 

Eneste eksemplet jeg kan tenke meg, som lar oss forholde oss til uendelighet på en vag måte, er min teori om at summen av alle reelle tall er null.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...