Universet og dets situasjon

[djgudleif]

Som noen sa i en post tidligere.. Hvis universet er uendelig, så er det uendelig med saker der.

 

JIPPII da finnes det katter med 34 haler!

Det er da en uendelig stor sjanse for det...

[Royo]

Etter hva jeg har forstått, er den gjeldende hypotesen at universet vil dabbe ut til å bli et svært mørkt og kaldt sted (fordi entropien går i retning av kaos, dvs. at brukbar energi gjøres om til ubrukelig).

 

 

Men har du noen gang undret deg om det går an å sende informasjon til andre universer? (Informasjon kan jo gjøres om til binære impulser.) Tror dere menneskeheten vil klare å sende informasjon om oss selv ut av vårt eget univers (gjennom huller/tunneler av ymse slag)? Vil de som mottar signalene ha teknologi og forståelse nok til å skjønne hva vi sier? Kanskje kan man sende over den komplette verdenshistorien vår, sammen med alle arters DNA-sekvenser.

 

Ikke det at jeg ser noe poeng i å gjøre det, men tanken er jo litt artig.

 

 

Og dette med starten på universet - hva om det skjedde gjennom kosmologisk naturlig seleksjon? At universet vårt har strømmet ut fra "den andre siden" av et svart hull i et annet univers. At dette hele tiden pågår som en kollosal, universell og evigvarende syklus.

 

 

Hvem aner hvor mange dimensjoner naturen egentlig består av? Vi vet forløpig bare om fire, men det kan jo være en god del flere (kvanteteorien foreslår 11 har jeg hørt)... Uansett er det temmelig umulig for våre begrensede hjerner å forestille oss begreper som "uendelighet" og "andre dimensjoner". Ikke rart man ikke får sove om natten når man tenker på universets mange mysterier.

[Rebel-Rider]

Jeg er glad jeg stor sett lever i nuet. Men jeg er ikke så sikker på at det vi tror er fakta er den absolutte sannhet, hvordan ble universet skapt? logikk tilsier at en ikke kan skape noe av ingenting, big bang teorien er fasinerende men vanskelig å forstå, i.f denne teorien så er universet vistnok 13,7 milliarder å gammelt er 147milliarer lysår bredt (and counting) og at universet blir å bli bekmørkt om 100 billiarder år, har ikke blitt overrasket om noen hadde kommet med en helt ny og bedre forklaring på hvordan universet fungerer og hvor stort det faktisk er, vi har jo bla funnet ut at atomet faktisk ikke er den minste byggestenen vi har, men tviler på at de blir å finne ut av det før menneskehetens tid er over. *gå å legge meg før jeg tar helt av*

Endret 5. oktober 2006 av Rebel-Rider

[WonderBjarne]

Nå har ikke jeg lest alle innleggene i tråden så det er kanskje noen som har nevnt dette allerede.

Jeg så et program på tv en gang hvor universet var temaet. Der sa noen smarte forskere at universet enten var uendelig eller endelig. Dette med at universet var endelig synes jeg var litt artig, for det viste seg at hvis universet var endelig og man startet og kjøre i en retning med et romskip så ville man alltid komme tilbake til det punktet man startet (så sant kjørt i en rett linje).

 

Hvis universet var uendelig ville man selvfølgelig fortsette ut i evigheten.

Noen tanker rundt dette?

[kyrsjo]

Evt. så vil universet utvide seg når du treffer "grensen". Forskjell på lukkede og åpne modeller.

[Red Frostraven]

Nå har ikke jeg lest alle innleggene i tråden så det er kanskje noen som har nevnt dette allerede.

Jeg så et program på tv en gang hvor universet var temaet. Der sa noen smarte forskere at universet enten var uendelig eller endelig. Dette med at universet var endelig synes jeg var litt artig, for det viste seg at hvis universet var endelig og man startet og kjøre i en retning med et romskip så ville man alltid komme tilbake til det punktet man startet (så sant kjørt i en rett linje).

 

Hvis universet var uendelig ville man selvfølgelig fortsette ut i evigheten.

Noen tanker rundt dette?

7017735[/snapback]

 

Det jeg regner med, er at universet vi kjenner er endelig i den forstand at det ikke finnes noen måte å reise lengre ut i rommet enn til et gitt punkt, før energien man har er brukt opp, samtidig som det ikke finnes lys/varme til å drive noen prosess videre, og gravitasjonskreftene til galaksene våre trekker tilbake mer enn energikildene som driver oss vekk klarer å produsere -- som forutsetter at det må finnes et tilsvarende sett med galakser til vårt eget kjente univers for at vi skal kunne forlate vårt eget "univers"-- fordi vi til syvende og sist trenger tyngdekraften fra noe annet, ukjent, for å kunne forlate tyngde-draget fra vårt eget kjente univers.

 

Uansett, tilbake til svar på post 1:

 

1: Big bang var en eksplosjon som inneholdt *all* materie vi kjenner med en masse-- eller det var en "begrenset" ekplosjon som inneholdt det *meste* av all materie med en masse, samtidig som det fantes mer masse "der ute" fra før, selv om det er sansynlig at et "big bang" stammer fra en eksplosjon med all massen -- eller med all massen på vei mot seg, siden gravitasjonen til et objekt med det meste av all massen i eksistens ville trukket til seg masse fra andre steder med *noe* stor kraft.

 

2: Energi forsvinner aldri; det går over i nye former.

Skubber du noe over gulvet, løfter det og setter det tilbake lager du:

a) Varme i objektets overflate, under, og i gulvet.

b) Du river deler av gulvet og objektet du skubber av, og noe av dette kan reagere og danne nye stoffer.

c) Musklene dine brytes ned, du produserer varmeenergi og varmer opp luften rundt deg.

d) Du motvirker gravitasjonskreftene mellom jorden og månen i sinnsykt liten grad ved å skubbe objektet vekk fra månens posisjon, eller fra solen for å sørge for at jorden går nærmer solen i ufattelig-- ufattelig liten grad.

 

2.2: Energi i rommet forsvinner aldri; den går over i nye former.

Skubber/kaster du noe i rommet, vil du også forlate det objektet med en kraft tilsvarende din masse i forhold til massen av objektet du kaster, og kraften du kaster med.

 

Kaster du noe som med masse på 10 kg, og du har en masse på 100 kg, og kastet er på 100 km/t, så vil du spinne eller gå bakover i 10 km/t og objektet gå forover i 90 km/t

Samme prinsippet gjelder på jorden. Bare at jorden veier 5.9742 × 10^24 kg; og vi har friksjonen mot underlag og luft: absorbering av bevegelsesenergien i underlaget og luften å tenke på i tillegg.

 

All energien havner et sted.

Friksjon lager varme.

Varme lager molekylærbindinger med lavere energi enn det som forbrennes + lys

Lys varmer stoffer (varme = økt hastighet på elektronene / økt reaksjonsevne i et atom) og bryter ned stoffer / river molekyler fra hverandre i prosessen.

Gravitasjonskrefter lager friksjon og bevegelsehastihet.

Bevegelsehastighet lager mer varme når det kolliderer med lys som går motsatt vei, og reagerer kraftigere med andre ting som går motsatt vei.

 

Til syvende og sist, sitter vi igjen med sinnsvake mengder lys-energi på vidvanke, mens det vil være et absolutt nullpunkt temperaturmessig i en kompakt kjerne bestående av alle atom-partikler (utenom dem i lyset) i hele universet.

(Noe av lyset vil allerede være fanget i denne giga-massen, som ikke noe lys har høy nok hastighet til å forlate, slik at det vil være en konstant bevegelse ett eller annet sted i denne klumpen til enhver tid)

 

Noe som tar oss tilbake til utgangspunktet for en *liten* del av moderne forskning; er massen av alle stoffer i universet nok til å trekke tilbake lyset..?

 

Er the "big bang"(s) en kontinuerlig prossess som skjer omtrentlig hvert, feks: 1 000 000 000 000 000 000 år..?

Endret 9. oktober 2006 av Andre1983

[olefiver]

Foresten, hva er meninga med livet?

6933029[/snapback]

42. eod

 

Ville bare bemerke at forskere skal ha bevist at hastigheten som universet utvider seg med øker. Galaksene og galaksehopene beveger seg fra hverandre med stadig større fart.

De skal å funnet ut dette ved å måle på lyset fra pulsarer eller kvasarer. Vil ikke virke skråsikker her, fordi denne info'n kommer fra et National Geographic program jeg så for over et år siden.

 

Men hvis det stemmer som jeg husker betyr det at et "Big Crunch"-scenario er mye mer usannsynlig (avhengig av mengden/massen av såkalt svart materie), og at melkeveien om MANGE år er "alene" i rommet; entropi mot ytterste konsekvens, alt kaldt og ganske mørkt.

 

Men jeg er ingen astronom eller liknende, og er brått usikker på innvirkningen av såkallt svart energi, så ikke ta mitt ord for sannhet i sten. (ihvertfall ikke dette innlegget, alt annet jeg sier er alltid sant)

[Royo]

Foresten, hva er meninga med livet? Kansje et like vanskelig spørsmål der det ikke finnes noe svar.

Vet dette er litt off topic, men når jeg blir møtt med ledende spørsmål som "Hva er meningen med livet?" blir jeg litt frustrert.

 

Ved å stille spørsmålet på denne måten har du allerede fastslått at det er en mening. Men hva i all verden får deg til å tro at det er det?

 

Er det en mening med livet? Nei. Hvorfor er det ikke det? Fordi livet har oppstått ved tilfeldigheter (med mindre du mener naturens lover er designet av en gud), og tilfeldigheter er per definisjon meningsløse. Dessuten, om vi ikke hadde eksistert, ville vi heller ikke kunne være oppmerksomme på at vi går glipp av livet.

 

Livet, som fenomen, er helt og holdent unødvendig. Denne planeten kunne like gjerne vært helt øde, uten at det ville hatt konsekvenser for noen.

 

 

(Beklager avsporingen...)