Sammenhengen mellom AC- og DC-spenning

[Leo_]

En likerettet vekselspenning er i utgangspunktet noe hakkete. Er da strømforsyningen ikke spesiellt godt glattet, og den i tillegg ikke har et overspenningsværn (zenerdiode e.l) vil spenningen ubelastet somregel være en del høyere enn "stabil last-spenningen"

Somregel er det jo bare å legge litt last på den hvis du må ha vekk over-spenningen.

[kingkong]

Quote:

når du måler spenningen på trafoen sin utgang med en DC spenningsmåler så viser måleren V_RMS...

Nei, når man måler med AC spenningsmåler vil den måle riktig RMS-spenning ut fra trafoen (billige måleinstrumenter kan dog bare måle korrekt RMS på sinus-modulerte signaler). Trafoens "utgang" har fortsatt vekselstrøm

 

Quote:

Spenningen ut fra trafoen ( selvfølgelig etter at spenningen er blitt likerettet som det alltid er på strømforsyninger til barbermaskiner, CD-spiller, osv) er likestrøm og har derfor ingen topp, men kun en rett linje på samme høyde

Poenget mitt var at den ubelastede likestrømmen etter trafo, likeretter og glatting ligger på ca. 1.41 av trafoens spesifiserte spenning.

[ddd-king]

Quote:

Poenget mitt var at den ubelastede likestrømmen etter trafo, likeretter og glatting ligger på ca. 1.41 av trafoens spesifiserte spenning.

 

Sitatet ditt husker jeg ganske godt. Det stammer fra labheftet til Overingeniør Ragnar Hergum ved NTNU ( kap. 4 side 4 :smile: ).

 

Men den spenningen som kommer ut av en slik strømforsyning er DC_spenning. Da kan du ikke bruke formelen : V_DC = A/SQ(2)!

 

hvis du har en likerettet AC_spenning som svinger fra 0 (ikke under 0) til Ampituden A, så kan du bruke Veff-formelen ( som naturligvis kommer fra integralet til grafen til denne uhyggelige AC-spenningen).

 

Dette er jeg sikker på. Garanterer hodet mitt på det!

[kingkong]

Quote:

On 2002-04-08 23:02, ddd-king skrev: Sitatet ditt husker jeg ganske godt. Det stammer fra labheftet til Overingeniør Ragnar Hergum ved NTNU ( kap. 4 side 4 :smile: ).

 

Hvilket sitat var det? Jeg har aldri gått på NTNU (hadde dog en studieplass der jeg ikke benyttet meg av en gang), ei heller kjenner jeg til noen Ragnar Hergum...

 

Quote:

Men den spenningen som kommer ut av en slik strømforsyning er DC_spenning. Da kan du ikke bruke formelen : V_DC = A/SQ(2)!

 

Den formelen har jeg aldri brukt... Jeg sa at V_DC = V_AC*SQ(2) (~1.41) ubelastet etter likeretting og glatting...

 

Har dere ikke lab'er på Gløshaugen hvor du kan prøve ut teoriene dine i praksis?

[ddd-king]

Quote:

Den formelen har jeg aldri brukt... Jeg sa at V_DC = V_AC*SQ(2) (~1.41) ubelastet etter likeretting og glatting... Har dere ikke lab'er på Gløshaugen hvor du kan prøve ut teoriene dine i praksis?

Nå blir dette alvorlig galt...

f.eks. du har 10V AC da blir V_DC=10V*1,41=14,1V_DC

Dette er en grunnleggen feil, men jeg er nokså sikker på at du bare har skrevet feil.

Formelen jeg skrev:

V_DC = A/SQ(2)

forklaring:

Volt DC = Ampituden til V_AC deler på roten av 2

Har ikke lenger lab.

Men jeg skal ha Kretsanalyse etter sommer.

Jeg gleder meg til Fysikk og Microelektronikk

 

[ Denne Melding var redigert av: ddd-king på 2002-04-09 13:11 ]

[kingkong]

Quote:

On 2002-04-09 13:10, ddd-king skrev: Quote: Den formelen har jeg aldri brukt... Jeg sa at V_DC = V_AC*SQ(2) (~1.41) ubelastet etter likeretting og glatting... Har dere ikke lab'er på Gløshaugen hvor du kan prøve ut teoriene dine i praksis? Nå blir dette alvorlig galt... f.eks. du har 10V AC da blir V_DC=10V*1,41=14,1V_DC Dette er en grunnleggen feil, men jeg er nokså sikker på at du bare har skrevet feil. Formelen jeg skrev: V_DC = A/SQ(2) forklaring: Volt DC = Ampituden til V_AC deler på roten av 2 Har ikke lenger lab. Men jeg skal ha Kretsanalyse etter sommer. Jeg gleder meg til Fysikk og Microelektronikk

 

Mente du Amplituden...?

 

ACV RMS = A/SQ(2) i så fall...

 

Poenget mitt er at glatningen vil "buffre" topp-verdien på AC-spenningen, slik at den ubelastede DC-spenningen vil ha samme verdi som amplituden til AC-spenningen. Ved belastning vil (avh. av kondensatorenes kapasitanser) den effektive spenningen synke...

 

Kjøp deg en liten trafo, fire dioder, en kondensator og prøv selv... Lærerikt! :smile:

[ddd-king]

Quote:

Mente du Amplituden...? ACV RMS = A/SQ(2) i så fall... Poenget mitt er at glatningen vil "buffre" topp-verdien på AC-spenningen, slik at den ubelastede DC-spenningen vil ha samme verdi som amplituden til AC-spenningen. Ved belastning vil (avh. av kondensatorenes kapasitanser) den effektive spenningen synke... Kjøp deg en liten trafo, fire dioder, en kondensator og prøv selv... Lærerikt! :smile:

Jeg kan regne på hvor mye spenningen synker på en slik glattingskurve, men gidder ikke nå...

det som er poenget at kondensatoren lader seg opp når spenningen til trafoen ut er større enn den selv. og den gir fra seg spenning når det motsatte er tilfellet. hvor mye den synker er avhengig av Kapasiteten på den. når du har koblet til en ekstern forbruker som du kan betrakte som en Last.

 

Da får kondensatoren en ny tidkonstant :

tau = RC

uten belastning er RC tilnærmet uendelig stor...

men etter at en last er koblet til så vil kondensatoren begynner å lade seg ut til Lasten.

Dette skaper Rippel. dvs ujevnheter på spenning-grafen...

enig?

[Bøgge Bakken]

Quote:

On 2002-04-09 14:18, ddd-king skrev: Quote: Mente du Amplituden...? ACV RMS = A/SQ(2) i så fall... Poenget mitt er at glatningen vil "buffre" topp-verdien på AC-spenningen, slik at den ubelastede DC-spenningen vil ha samme verdi som amplituden til AC-spenningen. Ved belastning vil (avh. av kondensatorenes kapasitanser) den effektive spenningen synke... Kjøp deg en liten trafo, fire dioder, en kondensator og prøv selv... Lærerikt! :smile: Jeg kan regne på hvor mye spenningen synker på en slik glattingskurve, men gidder ikke nå... det som er poenget at kondensatoren lader seg opp når spenningen til trafoen ut er større enn den selv. og den gir fra seg spenning når det motsatte er tilfellet. hvor mye den synker er avhengig av Kapasiteten på den. når du har koblet til en ekstern forbruker som du kan betrakte som en Last.   Da får kondensatoren en ny tidkonstant : tau = RC uten belastning er RC tilnærmet uendelig stor... men etter at en last er koblet til så vil kondensatoren begynner å lade seg ut til Lasten. Dette skaper Rippel. dvs ujevnheter på spenning-grafen... enig?

 

Vannvittig folk har svart på dette innlegge siden sit jeg leste det. Jeg har ikke lest alle innlegga her men kan ikke se at du har tatt med at vekselstrømmen han forandre seg her. E-Verkene sier at Spenningen kan avike +- 10%. Det betyr at du kan reine med en spenning fra 207V til 253 V. Har du ikke en spenningstabilisator kan det hende at likestrømlasten kan bli ødelagt p.g.a for høy spenning og kan slutte og fungere fordi spenningen blir for lav.

 

Det blir en del tap i trafo,likeretter o.s.v med den spiller liten rolle vis man skal lage en 12V strømforsyning selv, du burde (MÅ etter min menig) ha enspenningstabilisator.

 

Har du en trafo med en spenning på sekundærside på 15V og bruker en spenningstabilisator for og sikre en stabil 12V. Da gjør det ingen ting vis spenningen synker ned til 13V eller gå opptil 17V så vil du fremdeles ha 12V ut.

 

Spenningen forander seg ikke så mye i virkeligheten men spenningen kan (Merk at jeg sier kan) variere på store arrangsemanger (The Gathering f. eks.).

 

Bare si en ting til slutt. Det stemmer sikkert det du sier men det har liten betydning for folk flest som skal lage en strømforsyning. Det var vel ikke det som var tama og lage en slik men syns jeg så en som nevte det.

[ddd-king]

Quote:

Vannvittig folk har svart på dette innlegge siden sit jeg leste det. Jeg har ikke lest alle innlegga her men kan ikke se at du har tatt med at vekselstrømmen han forandre seg her. E-Verkene sier at Spenningen kan avike +- 10%. Det betyr at du kan reine med en spenning fra 207V til 253 V. Har du ikke en spenningstabilisator kan det hende at likestrømlasten kan bli ødelagt p.g.a for høy spenning og kan slutte og fungere fordi spenningen blir for lav. Det blir en del tap i trafo,likeretter o.s.v med den spiller liten rolle vis man skal lage en 12V strømforsyning selv, du burde (MÅ etter min menig) ha enspenningstabilisator. Har du en trafo med en spenning på sekundærside på 15V og bruker en spenningstabilisator for og sikre en stabil 12V. Da gjør det ingen ting vis spenningen synker ned til 13V eller gå opptil 17V så vil du fremdeles ha 12V ut. Spenningen forander seg ikke så mye i virkeligheten men spenningen kan (Merk at jeg sier kan) variere på store arrangsemanger (The Gathering f. eks.). Bare si en ting til slutt. Det stemmer sikkert det du sier men det har liten betydning for folk flest som skal lage en strømforsyning. Det var vel ikke det som var tama og lage en slik men syns jeg så en som nevte det.

Det du sier er veldig sant.

men beviset for formelen som jeg la ut bruker en gitt AC_spenning. Det jeg ville med formelen er bare å gi en sammenheng mellom AC og DC spenning.

Hva de vil bruke formelen til er opp til dem...:smile:

Meningen med dette innlegget er ikke å oppfordre folk til å lage en strømforsyning selv. Fordi det er så vanvittig mye du må ta hensyn til + veldig mange stygge og store matematiske beregninger...

Jeg har selv ikke kontroll over det...Men jeg har ennå fire år igjen av utdannelsen min da...

Håper det går bedre med tiden...:smile:

[Bøgge Bakken]

Quote:

On 2002-04-09 14:52, ddd-king skrev: Quote: Vannvittig folk har svart på dette innlegge siden sit jeg leste det. Jeg har ikke lest alle innlegga her men kan ikke se at du har tatt med at vekselstrømmen han forandre seg her. E-Verkene sier at Spenningen kan avike +- 10%. Det betyr at du kan reine med en spenning fra 207V til 253 V. Har du ikke en spenningstabilisator kan det hende at likestrømlasten kan bli ødelagt p.g.a for høy spenning og kan slutte og fungere fordi spenningen blir for lav. Det blir en del tap i trafo,likeretter o.s.v med den spiller liten rolle vis man skal lage en 12V strømforsyning selv, du burde (MÅ etter min menig) ha enspenningstabilisator. Har du en trafo med en spenning på sekundærside på 15V og bruker en spenningstabilisator for og sikre en stabil 12V. Da gjør det ingen ting vis spenningen synker ned til 13V eller gå opptil 17V så vil du fremdeles ha 12V ut. Spenningen forander seg ikke så mye i virkeligheten men spenningen kan (Merk at jeg sier kan) variere på store arrangsemanger (The Gathering f. eks.). Bare si en ting til slutt. Det stemmer sikkert det du sier men det har liten betydning for folk flest som skal lage en strømforsyning. Det var vel ikke det som var tama og lage en slik men syns jeg så en som nevte det. Det du sier er veldig sant. men beviset for formelen som jeg la ut bruker en gitt AC_spenning. Det jeg ville med formelen er bare å gi en sammenheng mellom AC og DC spenning. Hva de vil bruke formelen til er opp til dem...:smile: Meningen med dette innlegget er ikke å oppfordre folk til å lage en strømforsyning selv. Fordi det er så vanvittig mye du må ta hensyn til + veldig mange stygge og store matematiske beregninger... Jeg har selv ikke kontroll over det...Men jeg har ennå fire år igjen av utdannelsen min da... Håper det går bedre med tiden...:smile:

 

Er ikke så mye jobb og lage en strømforsyning da. Vi lagde en på skolen. Det var ikke mye reining men skal legge til at det var ikke stor effekt vi trakk ut av det heller. Det vi brute var en ferdig trafo, ferdig likeretter, en glattekondensator og en spenningstabilisator. Det funka helt fint. skal man ha større effekt blir det nok litt mer kompilisert med tanke på tversnitt på kabler, kjøling. o.s.v

[Bøgge Bakken]

Til ddd-king:

 

Hva blir du når du er ferdig med utdannelsen din da?

[ddd-king]

Quote:

On 2002-04-09 15:28, Bøgge Bakken skrev: Til ddd-king: Hva blir du når du er ferdig med utdannelsen din da?

Sivil ingeniør i elektronikk. Tenkte å ta et to år til med økonomi i USA.

Da blir jeg Master i elektronikk og økonomi

[Xell]

ddd-king skrev (2002-04-09 15:38):

Sivil ingeniør i elektronikk. Tenkte å ta et to år til med økonomi i USA.

Da blir jeg Master i elektronikk og økonomi

 

hvilken fagretning går du/har du tekt å gå? Jeg gikk på fysikalsk elektronikk, Krets- og systemdesign. Hadde bare digital-design fag pluss noen fag fra DM-gruppa. Kan anbefales hvis du trives å jobbe med data.

 

_________________

"Det er bare de dumme som rydder - geniene behersker kaos."

 

[ endret av Xell den 2002-04-09 16:09 ]

[ddd-king]

Quote:

On 2002-04-09 16:08, Xell skrev: Quote: ddd-king skrev (2002-04-09 15:38): Sivil ingeniør i elektronikk. Tenkte å ta et to år til med økonomi i USA. Da blir jeg Master i elektronikk og økonomi <IMG SRC="/images/smiles/icon_biggrin.gif">   hvilken fagretning går du/har du tekt å gå? Jeg gikk på fysikalsk elektronikk, Krets- og systemdesign. Hadde bare digital-design fag pluss noen fag fra DM-gruppa. Kan anbefales hvis du trives å jobbe med data.

jeg skal nok velge microelektronikk. lage CPU, chipsett, osv...

Det er det jeg har mest lyst til å jobbe med...

gikk du på NTNU?

[Xell]

Quote:

ddd-king skrev (2002-04-09 16:10): jeg skal nok velge microelektronikk. lage CPU, chipsett, osv... Det er det jeg har mest lyst til å jobbe med... gikk du på NTNU?

 

ja.. da blir det nok samme fagratning. Kan anbefale å ta fag som; "Design av digitale kretser", "Realisering og test av dig. komponenter", "Modellering og analyse av dig. systemer", "VLSI/DSP design" . Fra DM-gruppen anbefaler jeg "Datamaskinarkitektur" (tungt fag, men veldig interesant) og "Datamaskin konstruksjon" +datamaskin systemer (det handler om elektronikken bak microkontrollere). Synes selv at dette var interesante fag.

 

"Konstruksjon av digitale kamera i CMOS-teknologi" anbefaler jeg ikke så sant det ikke har forbedret seg bertaktelig i år. Det var bare rot 2 år på rad så det er ikke mye håp :wink: (vi fikk planke-eksamen, men jeg lærte ikke så mye)

[Bøgge Bakken]

Quote:

On 2002-04-09 16:32, Xell skrev: Quote: ddd-king skrev (2002-04-09 16:10): jeg skal nok velge microelektronikk. lage CPU, chipsett, osv... Det er det jeg har mest lyst til å jobbe med... gikk du på NTNU?   ja.. da blir det nok samme fagratning. Kan anbefale å ta fag som; "Design av digitale kretser", "Realisering og test av dig. komponenter", "Modellering og analyse av dig. systemer", "VLSI/DSP design" . Fra DM-gruppen anbefaler jeg "Datamaskinarkitektur" (tungt fag, men veldig interesant) og "Datamaskin konstruksjon" +datamaskin systemer (det handler om elektronikken bak microkontrollere). Synes selv at dette var interesante fag.   "Konstruksjon av digitale kamera i CMOS-teknologi" anbefaler jeg ikke så sant det ikke har forbedret seg bertaktelig i år. Det var bare rot 2 år på rad så det er ikke mye håp <IMG SRC=" http://forum.hardware.no/images/smiles/icon_wink.gif"> (vi fikk planke-eksamen, men jeg lærte ikke så mye)

 

Holder på med VI1 Elektronikk. Hva kan jeg ta etter dette. Har lyst til og jobbe med pc? Noe og anbefale? Retning/skole

[ddd-king]

Xell:

Jeg sitter og regner matte2 nå...:smile: (øving 10).

**** nå kom jeg på noe...Jeg glemte å dra på skolen i dag. Det er Microelektronikk-dag på skolen i dag. Jeg som alltid ha ønsket å se på hva jeg kommer til å drive med. Kankje sommerjobb...Men klokka er 5 nå så de har sikkert lagt sammen nå..:sad: Søren også!!!

 

Men det er lang tid til før jeg kan velge fag...to år til...:smile: gruer meg til fysikken til høsten. Leste i "Under Dusken" at 43 av 48 strøk i fysikk nå til jul (2001). Hørte at det er mye rotasjon(Curl). sitter og regner på vektorfelt og konservativt vektorfelt nå...integrerer for livet nå

men, men...ta det sånn som det kommer :smile:

[kloss]

Hei Har Dere tenkt å regne med diodene som

lager eit spenningsfal oxo Ca 0.7 v lerte eg

på skolen så vitt eg kan huske.

Få deg eit multimeter som Viser True RMS som det hetter.

Husk at elektroniske trafoer som du har på 12V i huset

til d0ownlights ikke er glatta noe spessielt bra så då kan du rekne med å vise feil utgangspenning med ganske mange volt.

[Xell]

Quote:

Bøgge Bakken skrev (2002-04-09 16:35): Holder på med VI1 Elektronikk. Hva kan jeg ta etter dette. Har lyst til og jobbe med pc? Noe og anbefale? Retning/skole

 

vel, er du motivert for å gå videre på skole er jo VKII og fagskole veien å gå. etter det kan du gå på ingeniørhøgskole og velge akkurat hvilken fagretning du vil (antakelig noe innen elektro/data :wink: ) Når du er ferdig med ingeniørhøyskolen har du jo valget på om du vil begynne å jobbe eller gå videre og ta sivilingenørstudiet. Fordelen med å ta denne veien er jo at du kan ta det i etaper og bestemme deg under veis om du er motivert for å gå videre eller ikke :wink:

[Xell]

Quote:

ddd-king skrev (2002-04-09 16:51): Xell: Jeg sitter og regner matte2 nå...:smile: (øving 10). **** nå kom jeg på noe...Jeg glemte å dra på skolen i dag. Det er Microelektronikk-dag på skolen i dag. Jeg som alltid ha ønsket å se på hva jeg kommer til å drive med. Kankje sommerjobb...Men klokka er 5 nå så de har sikkert lagt sammen nå..:sad: Søren også!!! Men det er lang tid til før jeg kan velge fag...to år til...:smile: gruer meg til fysikken til høsten. Leste i "Under Dusken" at 43 av 48 strøk i fysikk nå til jul (2001). Hørte at det er mye rotasjon(Curl). sitter og regner på vektorfelt og konservativt vektorfelt nå...integrerer for livet nå men, men...ta det sånn som det kommer :smile:

 

Det er alltid lurt å få med seg ting som skjer i glassgården :smile: det er der man skaper kontakter og muligheter for sommerjobbing.

 

Er du nærvøs for å stryke har jag bare en ting å si; ikke la statestikken knekke deg, job gjevnt med øvingene gjennom hele semesteret. De fleste som stryker har gitt opp før de var halvegs (jeg snakker av personlig erfaring :wink: ) Det er heller ikke verdens undergang om man stryker i et fag, men vær forsiktig, det har lett for å balle på seg (igjenn; erfaring :wink: ).. exsamen perioden blir vedig lang når den plutselig varer fra april til august.

 

Lykke til på eksamenene :smile: