wlan spørsmål

[kintanti]

lurer på om noen kan forklare meg forskjellen på disse forskjellige skjønner at det er forskjellig bredde, men kan man bruke (g) på (A) og (B) eller har dette noe å si? håper noen skjønte spørsmålet!

[Jankee]

Når det gjeld wlan standardene så er det tre stykker for øyeblikket

b, g og a

 

B = 11Mbit

G = 54Mbit

A = 54 Mbit

 

B og G går på 2.4G mens A går på 5Ghz

 

B og G er kompatible mens A ikkje er kompatible med nokon av dei andre

 

mvh

JanEirik

[tfx]

Jeg siterer hva bludern sa om dette for en litsen stund siden

 

 

802.11b har ifølge standarden bare en hastighet på 11Mbps. Noen produsenter av brikkesett så et potensiale i å selge mer ved å reklamere med høyere hastigheter, av dem var det Ti som ble mest brukt. Disse properitære hastighetsøkende systemene kan gi dårligere kompatabilitet mot andre produsenters brikkesett.

 

D-Link er den produsenten som reklamerte for 22 Mbps (eller 2X) mest. I praksis er ikke ytelsen dobbelt så høy som 11 Mbps men den ligger rundt 40% over. For rundt et år siden kom det også enda en oppgradering på dette brikkesettet via en programvareoppdatering som skulle gi deg 44 Mbps (4X).

 

ytelsen etter mine målinger er som følger:

11 Mbps (802.11b) : 5,2 Mbps (maks)

22 Mbps (802.11b+): 6,6 Mbps (maks)

44 Mbps (802.11b+): 10,9 Mbps (maks)

54 Mbps (802.11g): 24 Mbps

54 Mbps (802.11g+): 32,5 Mbps

108 Mbps (SuperG): 47 Mbps

 

 

Håper dette hjalp på forståelsen

[Jankee]

legg berre til at b+, g+ og superG ikkje er eigne godkjente standarder men ein produsents utviding/ triksing for å få bedre hastigheit.

 

Det som ein må vere obs på er at slike hastigheitsauke forutset som oftast at produktene er frå same produsent og serie.

Altså for å få SuperG hastigheit må ein ha Dlinks DI624 og G650 eventuelt G520.

 

mvh

JanEirik

[knut]

Som tfx qoutet meg på sa jeg at de properitære løsningene kan gi dårligere kompatibilitet.

 

Det er også en selvfølge (i min tankegang ihvertfall) at alt som ikke hører helt til standarden ikke er en standard. Jeg har ikke hatt noe mer problemer med SuperG utstyr fra en leverandør mot en annen leverandør, men om SuperG er verdt den ekstra ytelsen er en helt annen sak. Personlig har jeg lite sans for properitære hastighetsøkene systemer på grunn av at det gir en svakere kompatabilitet og alle jobber mot sin egne løsning istedet for en felles løsning som sannsynligvis ville blitt bedre.

 

SuperG har grunnleggende problemer på grunn av at den bruker flere kanaler. Dette gjør at det er færre trådløse nett som kan være i det samme området samtidig som at det blir større problemer med signalering. I et åpent lokale er det lite problemer med SuperG da det ikke er noen fysiske hindringer for signalene. Men om det er mange hindringer i veien har jeg merket store problemer med SuperG. Enkelte enheter som jeg tester nå har store problemer på mitt andre testpunkt selv om signalene er gode. Resultatene forandres ikke mye om jeg senker styrken på resultatene. SuperG mister også hastighet veldig raskt, og jeg har merket meg at kun små hindringer kan gi store hastighetsreduksjoner.

 

SuperG fungerer fint så lenge du ikke bor så sentralt til, her jeg bor finner jeg opptil 5 andre trådløse nett på bestemte steder i leiligheten og da egner ikke SuperG seg. Da kan jeg redusere hastigheten på de andre trådløse nettene drastisk, samtidig som at hastighetene hos meg blir svakere. Det kommer en ny oppdatering fra Atheros som sjekker om kanalene er ledige eller ikke og gir deg båndbredde etter kapasitet. Om du bor sentralt og det er andre trådløse nett i nærheten vil det si at du nesten aldri vil få SuperG hastigheten.

 

Om du derimot bor i en enebolig og har god plss rundt deg kan jeg se en nytte med SuperG, men når hastigheten detter bare jeg flytter meg til naborommet hvor det er ganske massive vegger imellom detter hastigheten til normal hastighet i det rommet synes jeg også at enda mer av poenget forsvinner.

 

Det kommer andre løsninger fra både broadcom og conexant (tidligere intersil) som bare benytter seg av en kanal og man kan få ytelser mellom 30 og 40 Mbps (mot 35-50 Mbps med SuperG). De bruker da fast frames og packet bursting for å heve ytelsen. Hva disse teknikkene gjør kan dere søke om på nettet om dere har interesse for det.

 

Conexant (intersil) sin Nitro XM har også en annen meget fin funksjon for hjemmebrukere. Den kan selv om du er i infrastruktur modus (koblet til et aksesspunkt eller basestasjon) overføre data direkte fra en annen trådløs klient. Dette gjør at ytelsen på det trådløse nettet ikke er halvparten av maks ytelse, men du får full hastighet mellom de to klientene. Dette vil jeg tro kommer til å bli meget populært når man har multimedieavspillere koblet til tv'en og andre trådløse klienter. Det som kreves er at klientene og aksesspunktet/basestasjonen må støtte Nitro XM. De som allerede har Nitro i dag vil kunne oppgraderes med en firmware.

 

Det skal også sies at det jobbes med å lage en ny IEEE standard for packet bursting i trådløse nett og en med QoS som heter 802.11e.

 

puh, dette ble et langt og tungt innlegg, håper noen skjønner litt av det jeg skriver ihvertfall. Vi skal prøve å komme med flere guider om trådløse nett og standarder og modifiseringer iløpet av sommeren. Vi kommer også snart med en produktguide på barbara (og hw.no) for trådløse produkter hvor vi skriver hvilken properitær ytelsesøkende metode som benyttes der vi vet det helt sikkert. Denne produktguiden kommer forhåpentligvis iløpet av denne uken.