Hvordan tegne denne kretsen?

[aadnk]

Hallo.

 

Noen som vet hvordan man kan tegne en koblingskjema med disse egenskapene:

 

* Kretsen skal være bestående av ett batteri, tre like lyspærer, en bryter og noen ledninger.

* Når bryteren er slått på, skal èn lampe lyse sterkt og to andre lyse svakt.

* Når bryteren er avslått, skal den lampen som lyste sterkt slokne, mens de to andre skal lyse like svakt som før.

 

Jeg prøvde meg fram, men ingen av skjemaene mine utfylte alle kravene. Noen som aner løsningen?

Endret 4. mai 2004 av aadnk

[HolgerL]

 

Var liksom litt for enkelt, men jeg ser ikke hvorfor dette forslaget ikke fungerer.

[aadnk]

Takker for tilbakemeldingen!

 

Men fremdeles er det noe jeg ikke forstår. Hvordan kan det ha seg at summen av spenningen i de to parallellene er større når bryteren er åpen enn når den er lukket. Jeg trodde at strømmstyrken fordelte seg på begge parallellene og ergo ville få de to lyspærene til å lyse svakere? Eller er det en liten misforståelse ute og går?

 

Kan noen forklare hvorfor det er i så fall er slik?

[Thorsen]

Vel det er vel ikke vanskeligere enn å sette opp kretsen så ser du hva som skjer. Er faktisk litt nyskjerrig selv.

[abraxa]

Men fremdeles er det noe jeg ikke forstår. Hvordan kan det ha seg at summen av spenningen i de to parallellene er større når bryteren er åpen enn når den er lukket. Jeg trodde at strømmstyrken fordelte seg på begge parallellene og ergo ville få de to lyspærene til å lyse svakere? Eller er det en liten misforståelse ute og går?

Jeg tror du misforstår litt her. I hver av de parallelle kretsene er det spenningen (og selvfølgelig motstanden) som bestemmer hvor mye strøm som går i kretsen. Det vil med andre ord gå like mye strøm i kretsen med to pærer om du har 100 pærer i parallell som om du ikke har noen, så lenge batteriet/strømforsyningen klarer å levere nok effekt. Her kan du benytte ohms lov i hver av de parallelle kretsene, Strøm i hver krets = Kildespenning (her 230 V) / total motstand i kretsen du ser på

[HolgerL]

Huskeregler:

 

Parallellkobling:

Strøm deles, spenning ikke

 

Seriekobling:

Spenning deles, strøm ikke

 

 

EDIT: Enda en huskeregel: Spenning bestemmer lysstyrke. (I dette tilfellet)

Endret 4. mai 2004 av HolgerLudvigsen

[aadnk]

Ok. Jo jeg tror jeg forstår det nå. Takker.

[HolgerL]

Ok. Jo jeg tror jeg forstår det nå. Takker.

 

Si for all del ifra om du trenger mer hjelp!

[Same-]

 

Var liksom litt for enkelt, men jeg ser ikke hvorfor dette forslaget ikke fungerer.

* Når bryteren er avslått, skal den lampen som lyste sterkt slokne, mens de to andre skal lyse like svakt som før.

 

På tegningen til Holger så kommer de to andre til og lyse sterkere da...

Endret 10. mai 2004 av Same-

[abraxa]

På tegningen til Holger så kommer de to andre til og lyse sterkere da...

Nei

[Same-]

På tegningen til Holger så kommer de to andre til og lyse sterkere da...

Nei

Og hvorfor ikke?

[abraxa]

Det er allerede forklart opptil flere ganger tidligere i denne tråden.

 

Hint: Spenningen over pærene

[Same-]

Men når den er åpen, blir det jo en seriekobling... Eller?

[HolgerL]

Hmm, jeg skal prøve å forklare det:

 

 

Når strøm går igjennom en parallellkobling, så deles strømmen (ampere, A) på de parallelle linjene. Spenningen (volt, U) over hver av de parallelle linjene er like stor som spenningen over hele parallellkoblingen.

 

Når strøm går igjennom en seriekobling er strømmen lik overalt, men spenningen over hele seriekoblingen deles over de ulike komponentene (pærer f.eks.).

 

Når bryteren er åpen (bryteren er "av") i tegningen min over, så er kretsen i praksis bare en seriekobling, hvor spenningen (og dermed lysstyrken) deles over de to pærene.

 

Når bryteren er lukket (bryteren er "på") er kretsen en parallellkobling hvor den ene parallelle linjen er en seriekobling. I den parallelle kretsen vil begge linjene få samme spenning over seg. Siden den ene linjen er en seriekobling, vil de to komponentene i linjen dele spenningen mellom seg. I den andre linjen er det bare en pære, derfor vil den ha all spenningen som den linjen fikk, for seg selv. (Derfor lyser den sterkt, og de to andre svakt)

 

Håper det gjorde det litt mer klart. Bare spør om noen lurer på noe.

Endret 10. mai 2004 av HolgerLudvigsen

[Same-]

Er ikke spenningen i en strømkrets(serie og paralell) lik over hele?

 

 

Spenning bestemmer lysstyrke.

 

Har ikke Ampere noe å si for lysstyrken?

 

 

Disse spørsmålene er sikkert helt idiotiske men jeg kan ikke så mye om dette

[HolgerL]

Å forklare fenomenet "spenning" er vanskelig. Når man måler spenning i en ledning, så måler man en forskjell mellom to punkter på kretsen. Derfor sier vi at spenningen er "over" komponenten. (Hvor komponenten er mellom de to punktene)

 

Spenningen over en komponent, er altså en forskjell fra et punkt på den ene siden, til et punkt på den andre siden. Hvis spenningen over en hel parallellkobling er 50 volt, så er spenningen over alle kompontene i en av parallellkoblingens "linjer" også 50 volt. De andre "linjene" i parallellkoblingen har også 50 volt over alle komponentene deres.

 

Hvis vi har en spenning over en seriekobling på 50 volt, så vil hver av komponentene dele denne spenningen. Husk at en av linjene i en parallellkobling kan være en seriekobling.

 

Når det gjelder lysstyrke, er det riktig at den bestemmes av strøm (ampere) og spenning (volt). Men disse faktorene bestemmes igjen av motstanden (resistansen) til komponenten som strømmen går igjennom. Siden motstanden ikke forandrer seg i kretsen vår (pærene er de samme hele tiden), og siden spenningen er den samme over begge linjene i parallellkoblingen, kan vi si at det er spenningen som avgjør lysstyrken til pærene.

 

Dette er nok litt vidløftig, og man burde ha fysikk- eller elektrolære for å være med på notene.

Endret 10. mai 2004 av HolgerLudvigsen

[Same-]

Wild guess: Spenning er hastigheten på elektronene i kretsen? Går det an å si det sånn? Hva er liksom den fysiske forskjellen på 10 volt og 100 volt?

 

Hvis vi har en spenning over en seriekobling på 50 volt, så vil hver av komponentene dele denne spenningen.

 

Men hvis man hadde satt inn et voltmeter etter begge pærene i kretsen ville det målt 25volt da?

 

 

nå skjønner jeg ikke helt...

[HolgerL]

Et bilde sier mer enn tusen (kanskje totusen) ord:

 

 

Wild guess: Spenning er hastigheten på elektronene i kretsen? Går det an å si det sånn? Hva er liksom den fysiske forskjellen på 10 volt og 100 volt?

Spenning er _ikke_ hastigheten til elektronene. Det er det strømmen (ampere) (antall elektroner som farer igjennom et punkt hvert sekund) som sier noe om. Spenningen er en kraft som trekker elektronene gjennom ledningen. Man kan sammenligne det med tyngdekraften som trekker en kule ned gjennom en busk. (det gjør desverre ikke spenningsfordelingen mer logisk). Jo større spenning, jo kraftige faller kulen ned igjennom busken. Det er viktig å huske på at egenskapene i en strømkrets er et resultat av hvordan den er oppbygd. Forholdene mellom strøm, spenning og motstand vil alltid være like, og det er ingen som "bestemmer" mer over de andre.

[Same-]

Jeg forstod den kretsen nå.

 

Men hva er egentlig Ampere og Volt?

 

Ampere var hastigheten og volt var ...

[HolgerL]

Spenning måles i Volt (Spenning er kraften som driver elektronene)

Strøm måles i Ampere (Strøm er antall elektroner som passerer i ledningen)

Resistans måles i Ohm (Resistans er motstand elektronene møter)

 

Husk at ordet "strøm" brukes ofte i dagligtalen om alt mulig i sammenheng med elektrisitet. Men "strøm" er i virkeligheten bare antall elektroner som passerer et punkt i ledningen hvert sekund.