hjelp meg litt med og få dama mi tilbake

[Fredrik]

Off-topic:

 

Slutt å mase om skrivefeil! DJIIS!

[Frekkas]

Jeg gir meg ende over. Dette er noe av det mest fantatiske jeg har hørt. Mye fine råd og tips da. Men uansett, har en jente bestemt seg for å gå er det vanskelig å få henne til å gjøre noe annet. Jenter er annerledes enn oss gutta, ja du kan gjerne si at de lever på en annen planet.

 

Uansett om du får henne tilbake, blir det som regel ikke det samme igjen. Nå snakker jeg ikke om små pauser, osv, men hvis hun virkelig har bestemt seg. Det verste du kan gjøre er å tigge, be, ligge på dine knær og gråte osv osv. Da vil du bare fremstå som teit i jenters øyne, og du vil UANSETT ikke klare å få henne tilbake.

 

En fin fremgangsmåte er (kan være) å "bryte kontakten med henne", la være å svare på telefon og lignende. Da vil jenta "få dårlig samvittighet" på en måte. Det er kanskje ikke rett ordvalg, men meningen er at du gjør deg litt "mystisk" slik at hun fatter interesse, evt blir litt sjalu. Dette er en strategi som har blitt benyttet av undertegnede og flere bekjente med suksess.

 

Er alltid bittert å bryte opp et forhold, men livet går videre. "Nature will always find a way" som noen sa

 

Lykke til med livet og kjærligheten

edit: typo

Endret 5. mai 2004 av Frekkas

[HilRam]

tritran.

 

Mitt lille bidrag:

1. Ikke søk å unngå konfrontasjoner.

2. Ikke oppsøk konfrontasjoner.

 

Et lite spørsmål: Har dere noen felles venner? Du skrev at det var en tid dere holdt dere bare for dere selv. Dette er ikke sunt over tid. Alle trenger vi impulser utenfra. Kanskje kjæresten din følte at forholdet deres ble for intenst, at det kvalte henne? (Du har jo selv innrømmet at du kan være vel sjalu...)

 

Det er sant som flere har påpekt, at et forhold krever arbeid fra begge parter. Du står kun ansvarlig for deg selv.

 

Når det gjelder leken med å være "kostbar" - og "såre" hverandre: Vær forsiktig! Jeg har i det minste tro på ærlighet og åpenhet.

 

Lykke til, trirtran! Godt å se at det fortsatt er noen som tror på kjærligheten!

 

PS. De som så lettvint sier "det er plenty fisk i havet" har kanskje aldri opplevd det som du har...

[Simen1]

PS. De som så lettvint sier "det er plenty fisk i havet" har kanskje aldri opplevd det som du har...

Det der var egentlig litt provoserende sagt...

 

Fakta er at det er milliarder av "fisk i havet" og det er garantert millioner av "fisker" som kan gjøre en hver person svært lykkelig. Problemet er vel heller at man henger seg så opp i en enkelt av disse at man ser seg helt blind på andre muligheter. "Kjærlighet gjør blind" er ennå et klisjeordtak. Heldigvis har vi den egenskapen at vi kan legge ting bak oss og glemme de. Om det først er slutt så er det bedre å komme over det raskt enn å gå og selvpines i lange tider. Klart det er sårende å bli dumpet, og man trenger nok litt tid på å bearbeide sorgen før man kommer over det, men det er ingen grunn til å holde på med sorgen alt for lenge og begynne å tigge og be og oppføre seg patetisk. Gråt fra deg; og kom det videre i livet

[Vannjenta]

Vil bare begynne med å si at du fortsatt er ung. Jeg har vært der du er selv, og er mye eldre nå. Etterhvert som tiden går vil begrepene "å elske", "å forlove seg" og "forhold" endre mening. Det er ingen kritikk, det er bare virkeligheten. Disse begrepene betyr noe for deg nå, men senere i livet vil de bety noe helt annet.

 

Du er nødt å gi denne jenta pusterom, nettopp fordi dere er unge. Hun må få lov å være ung og fri, lov å leve livet. Og du må vise henne at det er plass til deg og forholdet deres oppi dette. Dette får du ikke til slik som dere holder på nå, du kveler hele forholdet deres rett og slett.

 

Hun må få lov å ha sitt liv, sine venner, å oppleve at hun er noen også utenfor forholdet deres, at hun ikke bare er kjæresten din, men også et selvstendig menneske med egne tanker og interesser.

 

Du må ikke ringe henne et helt døgn, du må ikke mase. Du må passe på at det hele tiden er balanse i forholdet. At dere kontakter hverandre like ofte, ringer like ofte, bestemmer like ofte, tar initiativet like ofte. Tar hun mindre initiativ en stund, så bør kanskje du det også. Dette er tross alt noe du vil skal vare livet ut, og da er du nødt å ofre endel.

 

Dette med å si at man elsker hverandre hele tiden tror jeg er en dårlig ide. Da mister begrepet sin betydning. Vet det er vanskelig å kutte ut nå som dere har vent dere til å si det så ofte, men prøv. Si det heller når du virkelig føler det. Om du sier det litt sjeldnere, så blir det mer spesielt, og får tilbake betydningen. Ellers blir det som å si "ha det bra", en vane rett og slett...

 

Kanskje trenger dere en pause, kanskje trenger hun tid, men mest av alt trenger hun nok å få lov å bestemme. At dere kanskje ikke sees like ofte. Hun må få tid å savne deg litt. Hun må få lov å trenge deg, like mye som du trenger henne.

 

Det er litt skummelt at hun er din aller beste venn. Det er viktig å ha egne venner og egne interesser i et forhold. Du er nødt å aktivisere deg, dra ut med egne venner på egenhånd. Så har dere også opplevelser hver for dere å snakke om, noe som gjør deg spennende og attraktiv. Alt behøver ikke å handle om dere to.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor dere krangler, og jeg skjønner ikke hvorfor du må si unnskyld hele tiden. For hva da? Man trenger faktisk ikke å krangle i det hele tatt selv om man er kjærester og er sammen døgnet rundt. Det er ikke nødvendigvis helt naturlig å krangle hele tiden, selv om man er ung. Er det noen sjans for at dere vil klare å slutte med dette? Å gi dere før det blir krangel om ting? Å unngå situasjoner som fører til krangel, eller forsøke å endre det dere krangler om?

 

Hvis ikke så er kanskje ikke forholdet så flott som du vil ha det til? Og du trenger ikke være superromantisk hver dag for at hun skal fortsette å være forelsket i deg. Gjør hun det samme mot deg? Det er ikke bare mannens oppgave å bringe romantikk i forholdet vet du. Om du er romantisk hver dag, så vil dette også bli en vane, som med det å si at man elsker noen... man må spare litt på kruttet, så blir det mer spesielt de gangene man gjør noe...

 

Men de små tingene er viktige. Å prate sammen, å stryke henne på ryggen, kysse henne i nakken, kjæle med håret hennes, se henne inn i øynene og åpne døren for henne. Slike ting kan du gjerne gjøre mye av, vise at du bryr deg om henne og er glad i henne. For om man viser at man elsker noen, så trenger man ikke fortelle det hele tiden. Da føler man det rett og slett på kroppen, i alt annet du sier og gjør.

 

Lykke til og vær sterk! Dette ordner seg! Men det må foregå på begges prinsipper. Dere må kjempe for forholdet begge to, det er ikke bare din oppgave. Og så må du slippe henne litt fri, og bruke tiden din på å leve ditt liv, og ikke bare gjennom henne og forholdet deres!

[Jørgen Sørheim]

Meget bra, meget bra.

[HilRam]

PS. De som så lettvint sier "det er plenty fisk i havet" har kanskje aldri opplevd det som du har...

Det der var egentlig litt provoserende sagt...

Jeg elsker å provosere

 

Det jeg mente var ikke at det ikke var noen annen som trådstarter kunne finne lykken med, men at akkurat nå - når han føler at livet er i ferd med å klappe sammen - er ikke det så veldig relevant... Her og nå så kan INGEN erstatte dama hans... Og de sterke følelsene er det jeg refererer til.

 

Compassion, folkens!

[tritran]

det var masse bra dere skrev nå..... takker

 

jeg skal oppdatere dere alt hva som har skjedd hitil.

hu ga meg på en måte " falske " forhåpninger tror jeg, i en uke nå!

på fredagen da vi traff hverandre så var vi litt sammen ute på akerbrygge og prata litt...

 

etter en stund så måte hu stikke og hu sa noe sånt " kan vi være venner selv om vi ikke er sammen " da viste jeg at det var slutt. Og det knuste mitt hjerte helt. jeg har aldri elsket en jente så mye som jeg har elsker hu her. og jeg har vært sammen med en del jenter, men aldri hat så bra med henne!

 

Den fredagen rundt kl. 18 så ble det slutt... jeg var værdens ulykkeligste gutt tro jeg... men etter hvert kom jeg over henne og sluttet og tenke så mye, men i mitt hjerte så var det bare henne og jeg elsker henne fremdeles...

 

rundt kl. 23 så fikk jeg en telefon av henne, hu spurte meg om jeg kunne møte henne på majorstua.

jeg svarete, JA

 

hu kom bort til meg og gråt og sa at hu angret på at hu gjorde det slutt. ( alt det her skjedde på samme dag)

 

og at hu var veldig lei seg for alt det hu hadde gjort mot meg, og hu ba om tilgivelse, og om hu kunne få meg tilbake...

jeg klarte nesten ikke og tenke helt klart lat jeg ville var bare og holde rundt henne og gråte av glede, men jeg gjorde ikke det.

 

jeg sa til henne at vi venter til i morgen så prater vi mer om det siden hu var full.

og neste dag når hu var edru så hadde hu fortsatt di samme følelsene for meg og mente det samme som det hu sa på fredag.

 

synnes dere at jeg tok for kjappe beslutninger?

noen venner av meg sier at jeg skule prøve og gamble litt.

men jeg var redd for og tape da. for den stunden som jeg skule tenke, eller " late som om jeg skule tenke" for og prøve og se om hu virkelig savner meg eller skule gå videre... men jeg klarte det ikke og ble sammen med hu på lørdagen.

 

og helt til nå så er vi sammen og er lykkelig, men jeg føler ikke helt den samme kjærligheten mellom meg og hu før hu slo opp! hva kan det bety?

jeg føler at hu ikke har helt den samme kjærligheten eller så må det bare være jeg som er litt blind...

 

noen som kjønner meg???

[darkness|]

Jupp, jeg skjønner deg.

 

De fleste som slår opp angrer etterpå. Da er det kanskje vanskelig å la være å trygle den andre personen om å ta en tilbake. Om det er det som er tilfellet med dere vet jeg ikke.

 

Du sier at kjærligheten ikke er helt den samme? Det er viktig å skille mellom forelskelse og kjærlighet. Det er to vidt forskjellige ting. Kanskje er hun ikke så forelsket som hun var, men kjærligheten er muligens den samme?

 

Jeg synes ikke du tok for kjappe beslutninger. Det er bedre å prøve en gang for mye enn å gi opp for tidlig. Dere trenger nok uansett å snakke ordentlig sammen og diskutere hva som gikk galt, og hvordan dere kan ordne opp i problemene.

[Vannjenta]

Leste du innlegget mitt skikkelig? Les det en gang til, og tenk igjennom forholdet deres litt. Du må kreve litt du også. Og hun må vise deg at hun fortsatt er forelsket i deg. Du må forklare henne at du synes det er vanskelig å tro på at hun er forelsket i deg, når hun sa noe helt annet forrige uke. Hun må på en måte bevise at hun mener det, og være villig til å jobbe for at forholdet deres skal bli bedre. Spesielt må dere kutte ut å krangle.

 

Ikke prøv å fortsette forholdet som om ingenting har skjedd. Kanskje opplevde dere bare den krisen mange opplever når et forhold har vart en stund. Stormforelskelsen er over og sommerfuglene i magen har begynt å roe seg litt, man er ikke nyforelsket lenger. Da er man nødt å ta valget, skal man fortsette forholdet er det fordi man mener alvor, fordi man ser en fremtid sammen, fordi man føler dypere følelser for hverandre. Da hjelper det ikke bare å være forelsket, det er mer som skal til. Og derfor blir man nødt å finne ut av dette, og kanskje blir man forvirret og tror det beste er å slå opp, og så finner man ut at det ikke var riktig i det hele tatt.

 

Men prøv å snakke om det, og så prøver dere å date på nytt igjen. Prøv å nyte våren sammen. Gå på kafe, finn på romantiske ting igjen. Tenk igjennom hva som gjorde forholdet deres så bra i begynnelsen, og prøv å vekke den delen av forholdet til live igjen.

 

Kanskje finner du ut at dette ikke går, at dere krangler for mye, at dette ikke kommer til å vare. For det holder som sagt ikke å være forelsket og tiltrukket av hverandre, man er nødt å respektere hverandre i tillegg, og fungere sammen som par. Gjør dere virkelig det? Kanskje du bør skrive ned hva som gjør at forholdet er verdt å satse på, og hva som er så fantastisk med akkurat henne, og hva det er med henne som bringer frem det beste i deg?

[Tor.]

Kan du ikke bare være deg selv, og hvis ikke det går, så enten fortjener du henne ikke. Eller så passer dere ikke samme rett og slett.

[darkness|]

ja, jeg lurer sannelig på hvordan folk greide å få forholdene til å fungere før hw.no

[enden]

ja, jeg lurer sannelig på hvordan folk greide å få forholdene til å fungere før hw.no

[Kultom]

ja, jeg lurer sannelig på hvordan folk greide å få forholdene til å fungere før hw.no

Artig du kine

 

Nei, dama slo opp med meg tidligere idag, Må si jeg tenker samme tanker som trådstarter. Men jeg har ingen sterk tro på at jeg tar henne tilbake med det første.

 

Trådstarter:

Jeg og er 17år, vært sammen med dama (til idag da) i 1 1/2 år, aldri hatt det sånn med noen som henne, men vi gjorde alt sammen og det ble kjedelig etterhvert. Som nevnt tidigere i tråden så er det viktig å drive med sine egne interesser og, ikke bare dulte etter dama, og omvendt. Du må bestemme litt selv og, hun må jobbe litt for deg. Det hjelper ikke å sjarmere henne i senk og få henne til å fortsette å være sammen med deg om følelsene er bortevekken. Å bli dumpa er leit, men livet går videre med og uten kjærligheten. Jeg sier til meg selv at jeg aldri får en jente som x'en noen gang, men jeg vet alikevel at sjansene mine er ganske store. Det er sikkert ett par jenter som jeg omgås hele tiden som kunne gjort meg like lykkelig, men man oppdager ikke sånt når man er dypt i ett forhold.

 

Jeg var også "forlovet" med henne, noe som vireker å være det som avgjorde mye av utfallet for forholdet mitt, for når jeg sa at jeg kunne tenke meg å forlove meg med henne så var plutselig mye av gnisten borte hos henne. Kanskje var målet hennes med forholdet fullført, kanskje bare gadd hun ikke mer, nå som hun ikke trengte å strebe mer etter det ( hun har hintet om forlovelse i ett par måneder ).

Men jeg vet også med meg selv at dette ikke var noe seriøst initiativ fra meg (forlovelsen altså) jeg er tross alt 17år og har ikke noe intensjoner om å gifte meg enda. Men det var en måte å binde oss sammen, sånn at vi liksom skulle Ta forholdet vårt enda lengre. Dumt av oss når jeg tenker tilbake på det.

 

Vel, Jeg føler med deg. Fint dere ble sammen igjen, men du får spørre deg selv om dette virkelig er det DU vil. Jeg elsker x'en min høyere enn noe annet akkurat nå, Jag hadde aldri hatt det bedre i ett forhold enn nå, følelsene mine hadde bare vokst og vokst siden dag 1, men uheldig for meg hadde hennes forsvunnet de siste 2 ukene. Får håpe det går bra mellom dere.

 

Å "slå opp" burde være en straff bar handling, få ting er mer smertefult så det kan nesten betegnes som tortur. Men det er nå en del av livet.

 

Når man blir eldre ser man tilbake på det og skjønner at det ikke kunne godt noen annen vei. (ser ikke akkurat for meg det Nå men jeg ble hvertfall fortalt det)

 

Mvh

Kjetil "bugbear" Coolif

[cyc]

Heisann.

 

Det går nok bra skal du se. Det er alltid en veldig tung periode etter at kjæresten din har gjort det slutt.

Jeg bodde sammen med en jente i over et år. Selv er jeg nå 26 år og singel. Ble singel for ca 8 mnd siden. Da flyttet hun ut. Kan tenke deg hvordan jeg hadde det da. Da eide vi leiligheten sammen, hadde lån sammen. Så her ble det mange forandringer inni bildet.

 

Det som er poenget mitt er at selv om dere er "forlovet" så trenger ikke det å bety så mye. Uansett hva som skjer så ordner det seg alltid.

 

Det er blitt mitt motto nå. Det ordner seg alltid. Og det gjør det også. Life goes on og det er plenty av fish ute i verden.

 

Som en tidligere har sagt så får forlovelser og slike ting litt andre betydninger når du blir eldre. Så selv om dette forholdet er gått i vasken så er det nok mye bra i vente for deg.

 

Ta å nyt singeltilværelsen litt er mitt råd til deg. Spill data i underbuksen hele natta lang, drikk øl med venner på en ukedag, gå på byen med venner og sjekk damer.

Få deg noen nye hobbyer, bygg modellbiler, gå på fisketur?? whatever..

Gjør ting du ikke til vanlig ville gjort dersom du hadde vært sammen med henne ennå. Da får du tankene på andre ting.

 

Og alt ordner seg

 

CyC

[tritran]

mange takk.....!

 

mange fine råd som ble skrevet her...

vi er sammen nå, og det går nesten perfekt...

grunnen til at det ikke går perfekt er at jeg får altid en følelse på og miste henne...kjønner ikke helt hvorfor! men den er bare der! hu sier hele tiden at hu elsker meg og at det er bare meg for henne. og at det er bare meg hu vil ha en framtid med, men hu har jo nettopp gjort det også har vi blitt sammen igjen.

 

selv om det er mange der ute så er jeg i en ganske dyp følelse nå.

jeg er ikke forelsket i henne, men jeg elsker henne... livet føles ganske tomt ut uten henne. vi krangler ikke nå, ( etter at vi ble sammen ).

 

men jeg vet ikke helt hva som helt skjer... jeg synnes selv at jeg har kontrollen på hva som egentlig skjer, men vet egentlig ikke helt hva som skjer.

 

forholdet går veldig fint nå og vi ha det ganske fint sammen.

 

men var det lurt av meg og ta henne tilbake? kanskje jeg ble blind av alt den kjærligheten jeg hadde for henne og kunne ikke si nei, eller trenger litt tid på det!

 

det var bare rett ut, JA.

 

noen ganger misunner jeg di som er single. man er fri, har ikke noe og tenke på.

 

men det er altid deilig og vite at du har en som elsker deg for den du er og en du elsker...

 

jeg er en små rar gutt... hehe...

men det er vanskelig og forklare helt hvordan jeg føler det nå... hvær dag som går så blir jeg mer og mer redd for og miste henne.

 

jeg har egentlig ikke noen grunn til og være redd for det. men etter alt det som har skjedd får man ikke vekk den tanken. jeg føler at det er bare jeg som må satse 100% på hele forholdet og hu bare 70%. det er hva jeg føler, men kanskje det ikke er sånn...

 

vel.... noen som vil skrive noe mer???

[TLZ]

noen ganger misunner jeg di som er single. man er fri, har ikke noe og tenke på.

nei, vi lever en 100% problem fri verden....

(ikke meningen å være frekk, men eg tror du tar poenget...)

[darkness|]

Jeg tror det er bra at du er litt redd for å miste henne. Det viser at du ikke tar henne for gitt. Samtidig så kan det være ganske ødeleggende hvis du ikke greier å stole på henne. Tror du bare må slå deg til ro med at det ikke er mer du kan gjøre enn å behandle henne bra og vise at du elsker henne. Ingen kan eller bør prøve å kontrollere andre mennsker. Dersom hun en dag bestemmers seg for å gå en annen vei, så er det ikke noe du kan gjøre med det. Lev i nuet, og nyt livet slik det er. Det nytter ikke å gå rundt å bekymre seg hele tiden for hva som KAN skje.

[tritran]

det er kanskje sant! men jeg føler at hu på en måte gir faen lixom....

jeg prøver så hardt jeg kan og få alt til og funke, men det ser ut som om hu ikke gjør det! hu sa at hu gjorde det før. i di første måntene...

 

jeg elsker denne jenta, mer enn noen av dere tror...

 

men skal jeg fortsette sånn???

[Loomy]

Godhet mot de som fortjener det fremfor å sløse kjærlighet til utakknemlige

 

 

Hvis du føler at du er den eneste som "jobber" i forholdet, bør du ta en prat med henne og finne ut om hun fremdeles elsker deg, eller om hun er sammen med deg av andre grunner. Hva nå det skulle være. I så fall, se sitatet over ^