PunkFace Skrevet 6. mai 2004 Del Skrevet 6. mai 2004 President Wilson ga en hel generasjon Europeere håp mot slutten av 1. verdenskrig ved å støtte folks rett til selvbestemmelse. Ideen var meget edel, om gjennomføringen haltet endel. USA selv ble heller aldri medlem av Folkeforbundet som var ment å skulle sikre ideen i praksis. President Roosevelt presset på for opprettelsen av FN under 2. verdenskrig, fordømte de europeiske kolonimaktene og (kanskje mest av amerikansk egeninteresse, men alikevel...) bekjempet Hitler-Tyskland sammen med England og Sovjet. Etter krigen ga amerikanerne økonomisk og teknologisk hjelp til Vest-Europa, uavhengig av om regjeringene i de landene var "blå" eller "røde". For generasjoner av europeere fremtsto USA som frihetens land. Siden ser vi et USA som støter frigjøringsbevegelsene i Den tredje verden fra seg, mest kjent Ho Chi Minh, som i 1945 slett ikke er negativt innstilt til USA, men hvor amerikanerne velger å støtte kolonimakten Frankrike. I Iran på 50-tallet ser vi USA støtte sjahen mot demokratibevegelsen. På Cuba ser vi USA alliere seg med et korrupt, brutalt og ineffektivt styre, som styrtes av Castro. Handlingene begrunnes ofte i Den kalde krigen og behovet for å innsirkle og drive tilbake kommunismen. Samtidig advarer President Eisenhover, som jo leder denne politikken, mot den innflytelsen et for sterkt militærindustrielt kompleks kan få. Man ser altså hvor det bærer, men virker ute av stand til å endre kurs. Man støtter regimer man egentlig er imot, og undertrykker de hvis verdigrunnlag er likt ens eget. Resultatet av denne motsetningsfylte politikken ser vi i dag i en verden hvor skepsisen til USA har blitt nærmest refleksbetinget. Hvorfor gikk ting så galt...? Ikke for å pirke, men påstanden, "Etter krigen ga amerikanerne økonomisk og teknologisk hjelp til Vest-Europa, uavhengig av om regjeringene i de landene var "blå" eller "røde". ", er nok litt feil. Du henviser antageligvis til planen som ble lansert av den amerikanske utenriksministeren George C. Marshall, som ble kalt Marshallplanen. Dette var et økonomisk hjelpeprogram for Europa hvor USA hadde sterke økonomiske og politiske motiv i bakhånd. USA ville ha mer frihandel og et stabilt valutasystem der dollaren var verdimåleren for valutaene i andre land. Gjennom Marshallplanen krevde USA at de europeiske landene måtte samarbeide økonomisk. Som førte til dannelsen av OEEC i 1948. USA så på OEEC dom et mulig første steg på veien mot en nærmere økonimisk intergrasjon (EU?) i Europa, noe som USA ivret for. En stabil økonomi i Europa ville hindre tilslutning til kommunistiske parti. Sosial nød og uro ville øke kritikken mot kapitalismen og styrke kommunusmen. Regjeringene i landene som mottok støtte gjennom Marshallplanen hadde derfor ingen annet valg enn å bli blå, ettersom markedsøkonomi var et av kravene. Kilder: Verden 2 - Historiebok for 3. klasse almenn Lenke til kommentar
baldviking Skrevet 6. mai 2004 Forfatter Del Skrevet 6. mai 2004 (endret) PunkFace Skrevet 06/05/2004 : 19:22 Ikke for å pirke, men påstanden, "Etter krigen ga amerikanerne økonomisk og teknologisk hjelp til Vest-Europa, uavhengig av om regjeringene i de landene var "blå" eller "røde". ", er nok litt feil. På hvilken måte er min påstand feil? Jeg er fullstendig klar over diskusjonene rundt om Marshallplanen ville ha blitt noe av om landene under Sovjetisk kontroll hadde takket ja til tilbudet om økonomisk hjelp. Noe de ikke gjorde, da Sovjet nektet dem. At hensikten med Marshall-planen var å styrke amerikanske interesser i Vest-Europa og hindre tilslutningen til kommunismen er innlysende. Det jeg skriver er at røde og blå regjeringer i Vest-Europa mottok økonomisk og teknologisk hjelp. Av røde regjeringer i Vest-Europa, hadde vi sosialdemokrater i regjeringsposisjon i Norge, Danmark, Storbritannia, Italia, Frankrike og BeNeLux i hele eller deler av denne perioden, altså sent 40-tall og tidlig 50-tall. Endret 6. mai 2004 av baldviking Lenke til kommentar
Decline Skrevet 6. mai 2004 Del Skrevet 6. mai 2004 sosialdemokrater er ikke røde men gule Lenke til kommentar
PunkFace Skrevet 7. mai 2004 Del Skrevet 7. mai 2004 PunkFace Skrevet 06/05/2004 : 19:22 Ikke for å pirke, men påstanden, "Etter krigen ga amerikanerne økonomisk og teknologisk hjelp til Vest-Europa, uavhengig av om regjeringene i de landene var "blå" eller "røde". ", er nok litt feil. På hvilken måte er min påstand feil? Jeg er fullstendig klar over diskusjonene rundt om Marshallplanen ville ha blitt noe av om landene under Sovjetisk kontroll hadde takket ja til tilbudet om økonomisk hjelp. Noe de ikke gjorde, da Sovjet nektet dem. At hensikten med Marshall-planen var å styrke amerikanske interesser i Vest-Europa og hindre tilslutningen til kommunismen er innlysende. Det jeg skriver er at røde og blå regjeringer i Vest-Europa mottok økonomisk og teknologisk hjelp. Av røde regjeringer i Vest-Europa, hadde vi sosialdemokrater i regjeringsposisjon i Norge, Danmark, Storbritannia, Italia, Frankrike og BeNeLux i hele eller deler av denne perioden, altså sent 40-tall og tidlig 50-tall. Nå vil ikke jeg starte en diskusjon med en person som jeg er tilnærmet enig med. Sosialdemokrater er vel og fine og se på, og de kan prate fint når LO-spøkelset går gjennom gangene deres. Men samtidig var de pådrivere etter krigen til et tett samarbeid med hyperkapitalistiske USA, se på Nato. Jeg ser ikke på de som røde. Uansett. Innlegget mitt var for å belyse hvordan USA opererer med sin såkalte "hjelp", samt å beskytte døde røde kamerater fra å bli stemplet som samarbeidspartnere med USA. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå