Grønne hovedkort fra VIA

[guttorm]

tinn,ok!

Sølv?,noe kilo i løpet av et år eller ?TOG DU AN?

 

 

Fint tiltak da men,et eller annet sier meg at det var mer for EU sin godkjenningsdel en for miljøvernerene ja!

Endret 26. april 2004 av guttorm

[Tfosheim]

Grønne hovedkort fra VIA

VIA blir den første hovedkortprodusenten som går over til grønn og blyfri produksjon. Blyet som brukes til å lodde fast komponentene på hovedkort blir erstattet med sølv og tinn, som burde hjelpe en og annens miljøsamvittighet.

 

Les artikkelen her

[tore-]

Flott tiltak spør du meg. Er et stort miljøproblem som ikke er opplyst.

[lavizh]

Bra tiltak fra VIA sin side

[zaico]

Ikke at jeg bryr meg så veldig. Men om valget står mellom 2 identiske kort til identisk pris så velger jeg det "miljøvennlige", om de ellers er like!

[Lautsprecher]

Begynte å lure på om det var fargen på PCB'n som var grønn jeg, men når jeg leste artikkelen var det "grønne" HK.

Kanskje legge till et par " så det er litt lettere å skjønne for oss som går rett på forumet?

[GaLiHaLen]

Dette er jo bare helt konge

[nutcase]

sakset fra Bellonas sider:

 

Tinn er det eneste av tungmetallene som beviselig er i ferd med å utrydde arter. Tinn er i forskjellige forbindelser svært giftig, men også svært utbredt. Tinn er en global forurenser.

 

les mer her om tinn, og tinnets miljøfarlige egenskaper

 

Så der går vel det "grønne" miljøvennlige hovedkortet rett i dass

 

Jan Roar Rød

[Simen1]

Det har jo vært fokusert på bly i elektronikk som et problem siden tidlig 80-tallet og nye loddelegeringer har blitt utviklet siden da. Jeg er egentlig overrakset over at det ennå produseres miljøfiendtlige lodde-legeringer. Trodde dette var ryddet opp i for lenge siden.

 

Men når det er sagt, sølv er jo også et miljøproblem (fremkallingsvæske) så det er vel et kompromiss som er bedre enn dagens bly-tinn-legeringer men ikke perfekt.

 

Jaja, får håpe andre produsenter følger raskt etter, og ikke bare på hovedkort som er ment for salg i EU.

 

PS. Ser Bellona beskriver Beryllium som et tungmetall... Det er jo totalt på jordet. Beryllium er jo ett av de letteste lettmetallene som eksisterer. (tetthet 1850 kg/m^3, altså bare 85% tyngre enn vann)

Endret 26. april 2004 av Simen1

[potetskrell]

sakset fra Bellonas sider:

 

Tinn er det eneste av tungmetallene som beviselig er i ferd med å utrydde arter. Tinn er i forskjellige forbindelser svært giftig, men også svært utbredt. Tinn er en global forurenser.

 

les mer her om tinn, og tinnets miljøfarlige egenskaper

 

Så der går vel det "grønne" miljøvennlige hovedkortet rett i dass

 

Jan Roar Rød

Hehe, men tror nok de har sett på det. Men kan jo hende EU godtar litt Tinn her og der

[Codename_Paragon]

sakset fra Bellonas sider:

 

Tinn er det eneste av tungmetallene som beviselig er i ferd med å utrydde arter. Tinn er i forskjellige forbindelser svært giftig, men også svært utbredt. Tinn er en global forurenser.

 

les mer her om tinn, og tinnets miljøfarlige egenskaper

 

Så der går vel det "grønne" miljøvennlige hovedkortet rett i dass

 

Jan Roar Rød

Husk også at sølv (også brukt i endel PB-frie loddinger) også brukes til desinfisering, f.eks. impregneres vannfilter med sølv for å forhindre bakterier. Dette fungerer fordi Ag er giftig...

[Codename_Paragon]

Det har jo vært fokusert på bly i elektronikk som et problem siden tidlig 80-tallet og nye loddelegeringer har blitt utviklet siden da. Jeg er egentlig overrakset over at det ennå produseres miljøfiendtlige lodde-legeringer. Trodde dette var ryddet opp i for lenge siden.

 

Men når det er sagt, sølv er jo også et miljøproblem (fremkallingsvæske) så det er vel et kompromiss som er bedre enn dagens bly-tinn-legeringer men ikke perfekt.

 

Jaja, får håpe andre produsenter følger raskt etter, og ikke bare på hovedkort som er ment for salg i EU.

 

PS. Ser Bellona beskriver Beryllium som et tungmetall... Det er jo totalt på jordet. Beryllium er jo ett av de letteste lettmetallene som eksisterer. (tetthet 1850 kg/m^3, altså bare 85% tyngre enn vann)

Grunnen til at brukte (og fortsatt bruker) mye bly, er ganske enkelt at det fungerer, og at alternativene er vanskelige med marginale miljøgevinster utover det rent følelsesmessige. Sistnevnte er nok viktigst, spesielt når en tenker på at sølv og endel vismut-forbindelser er giftige.

 

 

Forøvrig er omfanget av blybruken misforstått av utrolig mange; i en norsk bedrift jeg kjenner godt, var myndighetene på besøk for å la seg orientere. De hadde hørt at en loddegryte er oppbrukt etter et antall loddinger (her snakker vi om bølgelodding), og dividerte bly på antall, og fikk raskt svar som at det skulle være 1 Kg Pb i en TV. Dette er feil fordi det baserer seg på en misforståelse: når loddegryten er oppbrukt så stikker en ikke til skogs med den og tømmer den ut en mørk natt, tvert om, en resirkulerer innholdet, og lodder videre. Tar en med seg fakta inn i regnestykket, kommer en ned til gram. Da departementsfyren forstod dette, pakket han rolg sammen sakene sine og dro derifra.

 

 

Pb-baserte loddinger har mange fordeler: erfaring (en vet hvordan en skal gjøre det), elastisitet (tåler mekanisk belastning og sjokk), overflateeffekt (komponenter opplinjerer seg av seg selv i omsmeltningsovner) pluss kommersielle fordeler som pris osv.

 

 

Alternativene er fortsatt det motsatte. Mye vil en kunne rette opp med mer forskning og utvikling, men endel begrensninger som opplinjering, krever mer enn materialteknologiske fremskritt. Uansett, det vil ta tid før dette er på plass, og en bør ta redusert pålitelighet med i beregningen. En velger pest istedet for kolera og tror det er en liten snue. Det blir feil, men ingeniørene har ingen reell innflytelse over beslutningene som blir tatt, hverken i eller utenfor Norge, så en må bare forberede seg på blyfrie loddinger.

 

 

Så litt om beryll: stoffet er livsfarlig siden det er en inhibitor, og spesielt fordi beryllose er nå tildags såpass uvanlig at en risikerer feildiagnose før det er for sent.

 

En driver gjerne med diverse stoffer i hardware, så for all del sjekk sikkerhetsdata om stoffene.

[Simen1]

Pb-baserte loddinger har mange fordeler: erfaring (en vet hvordan en skal gjøre det), elastisitet (tåler mekanisk belastning og sjokk), overflateeffekt (komponenter opplinjerer seg av seg selv i omsmeltningsovner) pluss kommersielle fordeler som pris osv.

Vil bare legge til noen små ting: Gunstig smeltepunkt, gunstig fasediagram (eutektisk likevekt som er gunstig for utvidelseskoeffisienten, og blandingsforholdet med tanke på pris), korrosjonsegenskaper, overflatespenning (flyter lett utover osv)

[Mr.Hassan]

Hei!

 

Synest dette er eit flott tiltak sjølv om eg kanskje trur grunnen for å bli meir miljøvennglig mest har med EU sin godkjenningsdel enn for miljøvernerene som guttorm påpeikte i sitt innlegg.

[genesis]

Nå er det ett alternativ her ja. Bare å velge dette, og de andre må følge.

[sveinsel]

Noen hvær må lære sin kjemi... , og slutte å sutre, og gjenta populæriserte antagelser....

Hva er giftigst av et gram blyoksyd, og et gram kobberoksyd?

[xertus]

Problemet er jo at vi lever i et samfunn som forbruker mere og mere, fint med mljøtiltak men det store problemet er forbruk og viss det ikke gjøres noe med

går miljøet til helvete, hjelper lite med noen prosent mindre forurensing når det kommer 500 prosent flere forbrukere som skal ha varer.

 

FNs befolkningsfond (UNFPA) regner med at vi vil være om lag 9 milliarder mennesker på Jorden i 2050. Jordens tilstand 2004 slår fast at hvis halvparten av dem på det tidspunkt kommer opp på samme forbruksnivå som noen hundre millioner av verdens mest velstående mennesker i dag, vil det få alvorlige følger for vannforsyningen, luftkvaliteten, skogene, klimaet, det biologiske mangfoldet og folks helse. Utfordringen for det 21. århundret må bli å skape bedre livskvalitet for alle med minimale miljøskader i stedet for et ubegrenset vareforbruk.

 

 

Jordens ]verdens helsetilstand

 

[vifteovn]

Føler at det svaret passe meir inn i religion og politikk delen, nå er vel ikkje akkurat blyholdige hovedkortet grunnen til at verden kan gå til H.

 

Men med mange små skritt og nokre store så går det nok bedre