Gå til innhold

Hva betyr vannkraft for Norge


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Norge er i den heldige situasjonen å kunne være nesten sjølvforsynte med elektrisk straum frå vannkraft som er ein miljøvenleg kraftproduksjon. Det store "problemet" med vannkraft er at det er sesongbasert slik at vi om våren må selge straumen vi ikkje klarer å bruke opp og om vinteren må vi importere straum frå europa.

Lenke til kommentar
Norge er i den heldige situasjonen å kunne være nesten sjølvforsynte med elektrisk straum frå vannkraft som er ein miljøvenleg kraftproduksjon. Det store "problemet" med vannkraft er at det er sesongbasert slik at vi om våren må selge straumen vi ikkje klarer å bruke opp og om vinteren må vi importere straum frå europa.

Miljøpolitisk så er Norge en av de beste når det kommer til strømproduksjon. At vi er en av verdens største leverandører av fossilt brennstoff, derimot, later til å bli dysset ned. Vi leverer indirekte masse strøm som skaper drivhuseffekt.

Lenke til kommentar

Joda, poenget er at CO2 utsleppa ikkje skjer i norge. Og dessutan så er det mange land som ikkje har nokon naturkrefter som dei kan temme og bruke til straumproduksjon. Norge er eit land som produserer mykje energi i mange forskjellige former.

 

Oljen har nok vært den viktigaste inntektskilda for norge sidan oljen gir oss direkte fortjeneste ved salg. Vasskrafta har lagt til grunn for energi krevande industri men eg trur at oljen var viktig for å kunne få hjula i gang og satste på industrien.

Endret av The Avatar
Lenke til kommentar

Oljen hadde lite å si før 70-tallet, (Når begynte store inntekter å komme fra oljen?) Tidligere hadde vannkraft, og da ikke bare i form av strøm, mye å si for utviklingen. Tar jeg ikke feil ga dette et godt grunnlag for treindustrien.

 

Om vannkraft er miljøvennlig kommer ann på i hvilket perspektiv man ser på det.

Globalt er dette en veldig god form for å få energi, lokalt kan det være ødleggende.

Lenke til kommentar

Norges elver og vassdrag, har lenge, i forskjellige sammenhenger, hatt stor betydning for landets utvikling.

 

Fra tidligst av, gav elvene kraft til møller hvor jordbrukere kunne få malt kornet sitt, dette fikk mye å si for hvordan det tidligste befolkningsmønsteret dannet seg: hovedsaklig ved elvemunninger. her var det store flate områder på elvesletten til å drive jordbruk, samtidig som man i nærheten hadde en vanndrevet mølle.

 

Senere, da man begynte å reise på havet, vokste det fram en ny eksporttradisjon i Norge. Spsielt rundt 1500, da Tyskland, Holland og England nesten fullstendig hadde strippet sine land rene for store kraftige trær til bruk i skipskonstruksjoner. (Holland betyr egentlig Skoglandet, men ikke mye skog er igjen nå). Elvene kunne da frakte tømmeret fra hogststeder mange forskjellige plasser innover i landet, og ned til Ladestedene ved kysten, og elvemunningene. Her hadde man de kjente oppgangssagene som ble drevet av vannkraft. Denne trelasteksporten satte norge på kartet på 14- 1500 tallet og utover.

 

Senere har vi elektrisitetsproduksjonen som vokser fram på 18- og 1900 tallet. Dette har ikke bare mye å si for miljøvennligheten i strømproduksjonen til norske husstander. Såkalt strømgjerrig industri har nytt godt av å kunne etablere seg billig som hjørnestensbedrift i små samfunn ved elvemunninger. Strømgjerrig industri er f.eks Aluminiumsproduksjon, som krever mye strøm i elektrolyseprosessen. Disse bedriftene tjente godt på å kunne finne lokasjon nær en elvemunning, for da å kunne bygge sitt eget kraftverk i en tom elv. Et kjerneeksempel på et slikt samfunn og en slik bedrift, er Sunndalsøra, og Hydro Aluminiums anlegg her.

 

Håper dette var til hjelp!!

Lenke til kommentar

boy2star Skrevet 25/04/2004 : 18:41

Oljen hadde lite å si før 70-tallet, (Når begynte store inntekter å komme fra oljen?)

 

Jeg tror det begynte å komme inntekter av et vist omfang fra og med budsjettåret 1976, da Ekofisk kom i full produksjon i 1975, men de store inntektene (i betydningen overskudd) kom vel ikke før fra og med 1980 (oljeprissjokket etter revolusjonen i Iran). Å bygge ut produksjonsfeltene i Nordsjøen var jo ekstremt dyrt, renter på lån m.m skulle betales i flere år før man fikk inntekter.

 

Så jeg vil nok si at vannkraften har hatt mye større betydning for Norge enn olje/gass. Vannkraften ga oss smelteverksindustrien og kunstgjødselsindustrien, samt mye annen kjemisk industri, i en tid da Norge knapt var industrialisert, d.v.s rundt forrige århundreskifte. Man kan godt si at kunnskapen om den nye energien fra fossekraft ga oss en liten, ekstra dytt av selvtillit på den tiden da vi erklærte oss uavhengige fra Sverige.

 

Fokuset på olje/gass har vel heller dratt penger vekk fra industrien på land og bidratt til å avindustrialisere Norge.

Lenke til kommentar

Går vel ikke ann å si at vannkraften har vært viktigere for utviklingen enn oljen? Hvis vi ikke hadde hatt vannkraft ville vi vel klart å skaffe strøm på en annen måte..? Tror ikke normenn flest hadde hatt det så mye dårligere i dag uten vannkraft, men det kunne absolutt blitt merkbart viss vi ikke hadde hatt oljen.

Lenke til kommentar
Jo. Hva man er avhengig av i dag har ingenting med hva man var avhengig av før og hvordan energikilder formet historien.

Ganz richtig, Kamerad olsen.

 

En ting er sikkert. Uten vannkraft hadde Norge vært i steinalderen adskillig lenger.

 

Har oljen vært så bra for Norge? På kort sikt, ja. På den andre siden skal man ikke se bort fra at vi hadde hatt et bedre næringsliv og flere internasjonale bedrifter hvis vi ikke hadde blitt sløvet av oljen.

 

*Samtidig bør vi være glade for at vi har en enorm kompetanse i oljesektoren, og en veldig bra industri rundt den.

 

Vi har jo overskudd i statskassen da, og det er jo positivt.

 

Land som går tom for olje har en tendens til å gå dunken.

 

 

 

 

*la til noe ekstra

Endret av alexf
Lenke til kommentar
Går vel ikke ann å si at vannkraften har vært viktigere for utviklingen enn oljen? Hvis vi ikke hadde hatt vannkraft ville vi vel klart å skaffe strøm på en annen måte..? Tror ikke normenn flest hadde hatt det så mye dårligere i dag uten vannkraft, men det kunne absolutt blitt merkbart viss vi ikke hadde hatt oljen.

Atomkraftverk på hjørnet hadde vel ikke vært så gale?

Lenke til kommentar
Går vel ikke ann å si at vannkraften har vært viktigere for utviklingen enn oljen? Hvis vi ikke hadde hatt vannkraft ville vi vel klart å skaffe strøm på en annen måte..? Tror ikke normenn flest hadde hatt det så mye dårligere i dag uten vannkraft, men det kunne absolutt blitt merkbart viss vi ikke hadde hatt oljen.

Atomkraftverk på hjørnet hadde vel ikke vært så gale?

Er selvfølgerlig ikke mye ønskelig, men viss man ikke har andre alternativer så er vel det ingen dum utvei : :p

Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...
Lite tilleggspørsmål som er innpå trådstarters spørsmål:

 

Hva har hatt mest å si for Norges økonomi og utvikling de siste 100 årene, oljen eller vannkraft?

Vel, svaret er egentlig todelt.

Vannkraft har vært den desidert viktigst for norge fra ca 1850 til ca 1970. Etter 1970 har nok oljen vært viktigst.

 

Økonomisk sett husker jeg ikke hvor mye oljen gir norge i eksportinntekter hvert år men antar det er i området 50-100 milliarder kroner. (alteå en klar 1. plass)

Til sammenligning ligger fiskeindustrien og metall-industrien ca likt på sine ca 20-30 milliarder kr i eksportinntekter hvert år. Dette er en delt 2.plass som varierer litt fra år til år pga fluktuerende priser.

 

Siden både fisk og olje er typiske offshore-industrier så er metallindustrien den klart viktigste landbaserte industrien vi har. Takket være vannkraften har vi faktisk verdens desidert mest miljøvennlige metallproduksjon. Utenlandske produsenter spyr ut 2-3 ganger mer CO2 per tonn metall som produseres. Norge har også svært strenge krav til andre miljøgifter så her er vi faktisk ennå bedre. Ikke rart norge satser så mye som 1/3 av den elektriske kraften sin på metallindustrien. Resten har fordelingen ca 1/3 på husholdninger, og 1/3 på industri og næringsbygg.

 

Jeg mener at det er store innsparingspotensialer mange plasser, og at dette bør gå til utbygging av den miljøvennlige metallindustien vår slik at verden totalt sett blir renere. Ett av tiltakene som jeg er svært begeistret for er bedre isolering av bygninger og oppvarming basert på gass i stedet for strøm. Dette gir oss 100% virkningsgrad på gassen i stedet for gasskraftverk som gir ca 40-60% virkningsgrad.

Lenke til kommentar
Senere har vi elektrisitetsproduksjonen som vokser fram på 18- og 1900 tallet. Dette har ikke bare mye å si for miljøvennligheten i strømproduksjonen til norske husstander. Såkalt strømgjerrig industri har nytt godt av å kunne etablere seg billig som hjørnestensbedrift i små samfunn ved elvemunninger. Strømgjerrig industri er f.eks Aluminiumsproduksjon, som krever mye strøm i elektrolyseprosessen. Disse bedriftene tjente godt på å kunne finne lokasjon nær en elvemunning, for da å kunne bygge sitt eget kraftverk i en tom elv. Et kjerneeksempel på et slikt samfunn og en slik bedrift, er Sunndalsøra, og Hydro Aluminiums anlegg her.

Pussig at du nevner akkurat dette. Jeg sitter akkurat nå og jobber som forsker på Hydro Aluminium Sunndalsøra. Noen av fokusområdene våre er lavere strømforbruk og bedre miljø, og bedre produkter slik at man kan spare litt på vekt, materialbruk og miljø.

Lenke til kommentar
Jeg mener at det er store innsparingspotensialer mange plasser, og at dette bør gå til utbygging av den miljøvennlige metallindustien vår slik at verden totalt sett blir renere. Ett av tiltakene som jeg er svært begeistret for er bedre isolering av bygninger og oppvarming basert på gass i stedet for strøm. Dette gir oss 100% virkningsgrad på gassen i stedet for gasskraftverk som gir ca 40-60% virkningsgrad.
Jeg er enig i at det er store innsparingsmuligheter, ikke minst i offentlig sektor. Massevis av energi går til å varme opp råtne skolebygninger som lekker enormt med varme. Norge burde satse på å bygge ut all tilgjengelig vannkraft der det er kommersielt ansvarlig, og legge tilrette for energikrevende industri som lettmetallindustrien. I tillegg burde man i større grad bearbeide oljen i Norge, slik at man ikke sender råstoffet og dermed potensielle arbeidsplasser ut av landet.
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...