Skatter å avgifter!

[alexf]

Jeg er for at alle skal skatte like mangen proset av sin inntekt, selvføgelik skal dem skatte mer, men det gjør de de da virkelig selv om alle skatter en bestemt prosentdel av sin lønn.

Nå er det vel slik at lønnet inntekt skattlegges mer (altså i prosent) jo høyere lønnen er?

 

At du er for flat skatt er overraskende, men positivt

[PlatinumFlyer]

Jeg fant denne historie på et annet forum... Synes den illustrerer noe av det som har blitt sagt i denne tråden på en litt morsom måte.

 

Ti kamerater spiste middag sammen på restaurant hver dag. Regningen kom alltid på 1000 kroner totalt. Siden det var stor forskjell i inntekt og formue hos de ti, ble de enige om å dele regningen på samme måte som skattesystemet. De fire fattigste slapp å betale. Den femte betalte 10 kroner, den sjette 30 kroner, den syvende 70 kroner, den åttende 120 kroner, den niende 180 kroner - og den tiende og rikeste skulle betale 590 kroner.

 

Alle var fornøyde med ordningen, inntil restauranteieren en dag tilbød dem rabatt. De var stedets beste kunder, så han tilbød et avslag på 200 kroner per middag. Fortsatt ville gruppen dele regningen etter skattemodellen, så de fire fattigste skulle ikke betale. Spørsmålet var hva som skulle skje med de seks andre; hvordan skulle rabatten fordeles? 200 kroner delt på seks ble 33,33 kroner i avslag. Det betød at person fem og seks ville få betalt for å spise, og det var klart urimelig.

 

Restauranteieren foreslo å redusere regningen omlag likt for alle, og ville utarbeide et forslag. Det innebar at den femte også fikk spise gratis, den sjette skulle betale 20 kroner, den syvende 50 kroner, den åttende 90 kroner, den niende 120 kroner, mens den rikeste fikk redusert regningen fra 590 til 520 kroner. Alle fikk lavere pris og ingen kom dårligere ut enn før. Utenfor restauranten begynte de imidlertid å sammenligne hva de hadde spart. - Jeg sparte bare en tier, mens han sparte 70 kroner, så sjettemann og pekte på den rike tiendemann. - Akkurat, sa femtemann, som også fikk ti kroner i avslag. -Han er rik, men fikk likevel syv ganger så mye som meg.

 

- Hvorfor skal de rike alltid få mest, ropte den syvende, som fikk 20 kroner i rabatt. - Og vi fikk jo ingenting, ropte de fire fattigste i kor. Dette systemet utnytter de fattigste. Stemningen ble raskt så hatsk at de ni banket opp tiendemann. Neste kveld kom han ikke på middagen, så de spiste uten ham. Da regningen kom oppdaget de noe enda viktigere. Det manglet 520 kroner...

Egentlig veldig godt skrevet av den som måtte ha gjort det. En flott sammenligning, jeg kan støtte meg til

[Thlom]

Den er skikkelig elendig fordi den bare omhandler penger, og ikke arbeidskraft. Man kan ikke spise peng vet du.

[alexf]

Den er skikkelig elendig fordi den bare omhandler penger, og ikke arbeidskraft. Man kan ikke spise peng vet du.

Nå er jeg ikke helt med.. Kan man spise arbeidskraft?

[Thlom]

Nei, men man kan spise produktet som blir fremstilt ved hjelp av arbeidskraft. Penger har ingen verdi i seg selv, bortsett fra om man ser på løse tall som verdier da

[alexf]

Og dette har hva å gjøre med historien?

[Wabby]

Så lenge Norge stur avgifter og skatt i samme potten så vil ikke ting fungere skikklig.

Skatter er en inntekt for staten mens avgifter skal være for å dekke opp et enkelt område.

Og så lenge alt blit trøkkt inn i en statskasse så er det ingen styring her.

[SilverKhan]

Jeg fant denne historie på et annet forum... Synes den illustrerer noe av det som har blitt sagt i denne tråden på en litt morsom måte.

 

Ti kamerater spiste middag sammen på restaurant hver dag. Regningen kom alltid på 1000 kroner totalt. Siden det var stor forskjell i inntekt og formue hos de ti, ble de enige om å dele regningen på samme måte som skattesystemet. De fire fattigste slapp å betale. Den femte betalte 10 kroner, den sjette 30 kroner, den syvende 70 kroner, den åttende 120 kroner, den niende 180 kroner - og den tiende og rikeste skulle betale 590 kroner.

 

Alle var fornøyde med ordningen, inntil restauranteieren en dag tilbød dem rabatt. De var stedets beste kunder, så han tilbød et avslag på 200 kroner per middag. Fortsatt ville gruppen dele regningen etter skattemodellen, så de fire fattigste skulle ikke betale. Spørsmålet var hva som skulle skje med de seks andre; hvordan skulle rabatten fordeles? 200 kroner delt på seks ble 33,33 kroner i avslag. Det betød at person fem og seks ville få betalt for å spise, og det var klart urimelig.

 

Restauranteieren foreslo å redusere regningen omlag likt for alle, og ville utarbeide et forslag. Det innebar at den femte også fikk spise gratis, den sjette skulle betale 20 kroner, den syvende 50 kroner, den åttende 90 kroner, den niende 120 kroner, mens den rikeste fikk redusert regningen fra 590 til 520 kroner. Alle fikk lavere pris og ingen kom dårligere ut enn før. Utenfor restauranten begynte de imidlertid å sammenligne hva de hadde spart. - Jeg sparte bare en tier, mens han sparte 70 kroner, så sjettemann og pekte på den rike tiendemann. - Akkurat, sa femtemann, som også fikk ti kroner i avslag. -Han er rik, men fikk likevel syv ganger så mye som meg.

 

- Hvorfor skal de rike alltid få mest, ropte den syvende, som fikk 20 kroner i rabatt. - Og vi fikk jo ingenting, ropte de fire fattigste i kor. Dette systemet utnytter de fattigste. Stemningen ble raskt så hatsk at de ni banket opp tiendemann. Neste kveld kom han ikke på middagen, så de spiste uten ham. Da regningen kom oppdaget de noe enda viktigere. Det manglet 520 kroner...

Prinsippet her er jo at han ene rike karen forsørger de andre og at de bor i et nærmest anarkistisk samfunn der de fattige ikke får noen støtte av staten, ettersom staten ikke er representert. Morsom anekdote, men for guds skyld ikke tro at verden er så enkel.

 

Tenkt deg at alle jobbet, den rikeste gjorde en "vanskelig" jobb, som sexion ville sagt, men han trives godt og liker jobben sin, han får lønn som dekker behovet for han og hans familie pluss en del til hygge vi bor jo tross alt i et rikt land. Den fattigste gjør en "lett" jobb, som han er fornøyd med, han får lønn som dekker behovet for han og hans familie pluss en del til hygge vi bor jo tross alt i et rikt land. Ingen av dem har valgt jobben fordi de ville bli rike, men fordi det interesserte dem. De går til restauranten og spiser hver dag. Det blir INGEN diskusjon om prisen på maten ettersom alle har like mye penger å betale for seg med.

 

Prinsipiellt den samme historien sett fra det motsatte ideologiske synspunktet(etter min menig da ).

 

Vær så god, hvis dere vil sprenge historien i filler med argumenter:))

 

Støtter forøvrig olsen i det med arbeidskraft.

 

Egentlig veldig godt skrevet av den som måtte ha gjort det. En flott sammenligning, jeg kan støtte meg til

lol you go girl

(nei, dette var ikke konstruktivt, jeg vet det. det måtte bare ut)

Endret 30. april 2004 av SilverKhan

[Thlom]

Og dette har hva å gjøre med historien?

At penger ikke har noen verdi uten arbeidskraft. De "fattige" har jobbet hos rikingen, og rikingen har utbyttet de, slik at han sitter igjen med mere penger enn de. Poenget er at det er arbeidere som tilfører samfunnet reelle verdier, ikke rikingen.

[alexf]

Og dette har hva å gjøre med historien?

At penger ikke har noen verdi uten arbeidskraft. De "fattige" har jobbet hos rikingen, og rikingen har utbyttet de, slik at han sitter igjen med mere penger enn de. Poenget er at det er arbeidere som tilfører samfunnet reelle verdier, ikke rikingen.

Du går automatisk ut i fra at de "fattige" er de snille, flinke arbeiderene som tilfører samfunnet verdier, og de "rike" er slemme og utnytter de stakkars naive arbeiderene. Historien er gjerne kunstig, men jeg mener fortsatt den har et godt poeng slik samfunnet er i dag.

 

Hvem tilfører samfunnet mest verdi? Slemme-mannen som sysselsetter 10 stk. arbeidere, eller arbeideren som bytter tiden sin i penger?

[Thlom]

Jeg går ikke utifra at noen er snill eller slem. Det eneste jeg poengterer er at en kapitalist ikke tilfører samfunnet reelle verdier, da det er arbeidere som bygger fabrikker, arbeidere som jobber i fabrikkene, arbeidere som transporterer varene osv osv.