Hvor viktig er ting for dere?

[obese]

Denne siden heter jo Hardware.no

Jeg har frekventert denne siden i mange år. Siden 2000 har jeg vært innom nesten daglig, og etter jeg startet å jobbe med et patent på en hardware-enhet har jeg mer brukt siden til faglig oppdatering, annet enn personlig interesse.

Jeg har aldri vært religiøs på noe som helst måte, så dette er bare en personlig greie.

 

Dette bringer meg til det jeg har tenkt på lenge.

Ting tynger meg bare ned. Jeg har alltid vært en samler, hadde over 100dvder og flere hundre filmer. En typsik samler. Ingen jakter. Bare omågjøre å ha ting, for å justyfie (imangel på et bedre ord) min eksistens.

Så jeg kvitta meg med tven, dvdspilleren, videoen, alle filmene og alt annet dritt jeg hadde. Jeg kjøpte meg et dv-kamera jeg hadde drømt om i 3 år. Til 23k. Solgte det etter to mnd. Jeg klarte ikke å la det ta opp plass i sjelen min og i hodet mitt. Min største drøm viste seg å være bedre som drøm, fordi jeg hadde et bedre liv som drømmer enn som wannabe.

Jeg har en pc (som jeg etter lang vurdering ikke kastet), et par klesplagg og that's it. Og livet mitt blir bare bedre og bedre med hver ting jeg ikke har. For livet er så komplisert at ting bare spiser opp sjelen.

Det var min post. Sikkert ingen her som skjønner hva jeg snakker om, men jeg ville dele det fordet.

[Gjest Slettet+9817234daf]

Synes det var bra sagt, selv om det strider fullstendig i mot min oppfatning av samme sak.

 

Jeg er en typisk materialist og samler. Har noe helt vanvittig med ting, hvorav flere ikke brukes. Jeg kan aldri få meg til å kaste noe, selv om ingenting jeg har er en del av meg. Jeg ser en nytteverdi i alt og selvfølgelig har alle tingene mine en viss affeksjonsverdi. Det ligger nok i slekten tror jeg.

 

Jeg tror på minimalisme og jeg tror på illusjoner. Jeg hater overdådighet og ser på barokken som en ubrukelig epoke. Ved å skjule alt jeg har og ha en hverdag som er svært enkel, har jeg det som plommen i egget. Tanken på at jeg har ditt og at jeg har datt er bare betryggende.

 

De fleste har sikkert hørt "du får aldri nok", og på et tidspunkt trodde jeg faktisk at jeg ikke var i stand til å bli fornøyd. Jeg er nå i en situasjon hvor jeg vet jeg har alt jeg trenger og vel så det. Likevel fortsetter jeg å drømme og strebe etter flere og bedre ting. Det er sunt, det er positivt og det kan forbedre deg som menneske på samme måte som det kan gjøre deg verre.

 

Jeg vil likevel poengtere at folk er forskjellige og din løsning fungerer garantert bra for noen mens min fungerer for andre.

 

Jeg ville også dele noe...

[TLZ]

eg må vel fint innrømme at eg er littegranne materalist. noe som ligger i familien ja. men det er fordi eg kan gjøre ting med tingene mine eg liker dem. og ting som eg har strevet med å lage selv får som regel en affeksjonverdi. ting som eg har fått fra en spesiell person eller er knyttet til en spesiel ting som har skjedd får også affeksjonsverdi.

 

personer betyr helt enormt mye mer en ting for meg da. så ting er ingeting i forhold til personer. vennskap/kjærlighet/whatever er verdt noe helt enormt mye mer enn ting. Setter mer pris på et smil enn at eg fks. får en ting(og ikke noe smil i det hele tatt). eg liker også ting fordi eg kan gi dem til andre, som igjen gir glede til dem.

 

nå er det på tide å legge seg, oppdater sikker denne posten senere..

god natt folkens!

[obese]

min beste kur for sjelen var å kaste de tingene jeg virkelig IKKE ville kaste...

 

det var en spirituell opplevelse å gi slipp på det jeg aldri trodde jeg kunne gi slipp på for å få ro inni meg. som jeg trodde jeg hadde, men skjønte jeg ikke hadde i ettertid

[HolgerL]

Jeg antar det er derfor folk har hytter, hvor de kan leve litt uten alle tingene en stund.

 

Jeg liker forøvrig ikke primitive hytter, og ting er livet mitt. Jeg føler meg ikke "fanget" e.l. av tingene, men jeg føler at tingene gir meg frihet. De er verktøy for min utfoldelse.

[IntelAmdAti]

Jeg antar det er derfor folk har hytter, hvor de kan leve litt uten alle tingene en stund.

 

Jeg liker forøvrig ikke primitive hytter, og ting er livet mitt. Jeg føler meg ikke "fanget" e.l. av tingene, men jeg føler at tingene gir meg frihet. De er verktøy for min utfoldelse.

Ting er bra

Men, for å svare seriøst, jeg tror det kan være befriende å klare seg uten ting. Selv om tingene hjelper oss, så er vi blitt kanskje litt for avhengig av de. Dette merker man når strømmen ryker i noen timer..

obese, Du kan jo starte en religion? "Kast-alle-dine-ting religionen"! Det vil nok slå gjennom.

Nei, du får si ifra hvordan det går videre.

Edit, Å kaste ting kn være nivå 1. Nivå 2 kan være å kaste mennesker

Endret 12. april 2004 av Pycnopodia

[HolgerL]

Selv om tingene hjelper oss, så er vi blitt kanskje litt for avhengig av de. Dette merker man når strømmen ryker i noen timer.

Jeg har funnet meg selv ganske rastløs ved strømbrudd flere ganger. Men poenget er at strømbrudd er en feil i systemet. Det er ikke negativt at vi er avhengig av strøm og ting, fordi strøm og ting er en selvfølge i samfunnet vårt. Vi er like "avhengige" av strøm og ting som vi er avhengige av luft, mat og vann. Luft, mat og vann er selvfølger i vår del av verden. Derfor prøver vi ikke å lage alternativer for de, og vi bekymrer oss ikke over at vi er avhengige av dem.

[lodott]

Er det ikke hinduismen som sier at man ikke skal eie mer en 7 ting? Dere har vel sett Thorn reklamen...

[Jarmo]

"Ting" er relativt her i livet:

http://www.p4.no/txo/118833.asp

[Gaute Holmin]

Jeg vil også kalle meg en materialist, men ikke helt på samme måten som flere her.

 

Jeg har intet behov for å samle på ting, eller å ha det "beste" hele tiden. Jeg ønkser meg gadgets som jeg i mitt eget lille hode mener at jeg "trenger". Det trenger ikke nødvendigvis være det nyeste og beste, men dekke mitt behov!

 

Min siste og for tiden kjæreste gadget f.eks. er en eldgammel Dell latitude CPi 266Mhz maskin jeg har tatt med fra jobben og kjører Fedora på...

 

Og til bursdagen min ønsker jeg meg en Nintendo GBA SP fordi jeg savner å spille Mortal Kombat... i en alder av 27 år...

 

Jeg jobbet i flere år med PDA'er og hadde alltid den nyeste feteste innen PDA'er... idag bruker jeg en brukt og sliten Qtek 7070 og prøver å få tak i en brukt Tungsten W, fordi den er den ultimate PDA/mobilen for meg, har ikke ALT det nye kule, men har det jeg har funnet ut at jeg har bruk for...(noen som sitter på en slik og vil selge den, PM meg!!!)

 

PC'er jeg ikke bruker lenger selges rimelig til kjente, ting gis bort til frelsesarmeen, loppemarked o.l. når det ikke lenger brukes istedet for å ta opp plass.