Hva avgjør vår musikksmak?

[GaboonViper]

Jeg tror at som mange ting, er det ufattelig mange faktorer med å bestemme musikksmaken til en person. For eksempel liker jeg nå aller best musikk som setter gitaren som midtpunkt. Joe Satriani er det jeg liker aller mest å høre på. dette er antageligvis fordi jeg har spilt gitar i ca. 10 år nå (begynte å spille når jeg var ca. 8 år gammel). det er bare et eksempel; og antall faktorer som ikke er fullt så enkle å tenke seg er det vel ingen ende på.

[Kakofoni]

Det kan nok ha med miljø, personlighet, oppdragelse (blir vel kanskje under personlighet) og lignende. Du vet jo om alle de forskjellige vennekretsene som hører på lik musikk, fjortiser hører på listepop, mens emoer hører på Linkin Park. Veloppdratte barn kan godt spille fiolin og like klassisk.

[SSSø]

Jeg vokste opp i et hjem uten en eneste cd/kassett/plate-spiller, men jeg begynte som 6-7åring og bli helt forelsket i musikk. Helt tilfeldig så jeg et bilde av Michael Jackson og syns han så kul ut, ikke lenge etter kjøpte jeg alt jeg fikk tak i av han og elsket det. Ingenting jeg kan komme på som påvirket meg til å like han, annet enn klærne hans.

 

I dag hører jeg på det meste så lenge det er orginalt og tekstene gir meg noe. Dette finner jeg mest innen rap (ikke listepop-rap som ikke gir meg noe), men jeg har også album av Metallica, Beatles, Pink Floyd og selvfølgelig Michael Jackson + mange flere som ikke har noe med rap å gjøre.

 

Vennegjengen min liker for det meste techno og rap, og ser dumt på meg om jeg setter på noe annet. (selv kan jeg ikke fordra techno, men det er en annen diskusjon)

[TorbjørnK]

100% miljoe. tror jeg da.

[ufin]

Jeg tror det er et resultat av den musikalske intelligenskvotienten og den sosiale intelligenskvotienten.

 

Noen vil ha musikk som bare har mye bass, andre vil ha noe å danse til (danseband), noen vil ha musikk som baserer seg på å være overlegen andre mennesker, hence rap og drittslenging, andre basert på sin politiske overbevisning, der vi finner mange Rage Against the Machine-fans.

 

Men de fleste jeg snakker med, som virkelig bryr seg, og intereserrer seg for musikk liker former for rock. Ihvertfall ikke bare pop, trance, R&B eller hva som måtte finne seg på VG-lista.

1989631[/snapback]

 

"virkelig bryr seg", "musikalske intelligenskvotienten" og "den sosiale intelligenskvotienten"? tror de som oftest er trangsynt er de som "intereserrer" seg for musikk. spørr f.eks. en rocke eller klassisk fan, om å bedømme et utvalg av 100 forskjellige sanger som faktisk er bra (ser bort fra macarena å sånne "sanger") som har vært innom vg-lista. 99% vil få stryk karakter, så fremst de ikke er nok "riktig i min omgangskrets aktig"! egenmekka definisjon på bra låt: rytme av lyder og/uten vokal som gir velbehag. JA en sang som er laget på 5min på laptopen KAN være bra.

 

ps: mye av den "den sosiale intelligenskvotienten", handler om selvfornektelse og/eller posisjonering for egen senere vinning. ergo INGEN ting med musikknytelse og gjøre (så fremst du ikke hører på musikk, for UTELUKKENDE å bare høre teksten... les dikt istede)

[TommyTii]

vell, et ord for og si det enkelt: MYE!

for og si det litt anderledes ville alle gått og snakka til seg selv eller bare hatt klump i magen.. ellers ville alle danse :!:

[Xiphac]

Litt usikker på hva som avgjorde min musikksmak. Kanskje bredden av min smak også er noe merkelig for noen.

 

Men siden tidlig på 90 tallet har imidlertid Black Metal vært min store lidenskap,og det har det vært siden. Goth og Klassisk er også noe jeg liker å høre på.

Bach's "Toccata And Fugue In D Minor For Organ" er forøvrig mektig.

 

Ingen venner av meg har opp gjennom årene delt min for for musikk smak,så noe "påvirket" har jeg ikke blitt. Min bror digga forøvrig ABBA under oppveksten,så her var det store kontraster i sving.

Listepop skyr jeg på lik linje som en demon skyr et krusifiks.

[mandela]

Jeg tror at min smak har endret seg over tid korrelert med mine personlige filosofiske og politiske paradigmeskifter, endringer i rusmiddelforbruk og mange andre faktorer

 

Jeg åpnet med pønk, senere var det rap & rus, deretter den store roots reggae bølgen (Lee Perry er et geni) og dancehall (tysk dancehall kan være fantastisk! sample)

. Nå rir jeg på reggaebølgen ennå, men den har fått følge av world og opera. World som noe genuint lokalkulturelt. Har bare et liv og det er for dumt å bruke tiden til å kun høre på engelskspråklig vokal når det finnes tusenvis av språk i verden. Dette er også en politisk tanke bak, personlig å minimere den engelskamerikanske kulturimperialismens direkte påvirkning.

 

Er forøvrig fan av sosiologen Bourdieu, og har selvsagt lest bokern "distingsjonen, en sosiologisk kritikk av dømmekraften", anbefalles!

 

sjekk i det minste anmeldelsene her

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.d...Id=92450&rom=MP

 

utdrag fra en anmeldelse:

Det finnes ingen ren smak, hevder Bourdieu. All smak er sosial. Hva du liker er et resultat av din sosiale posisjon. Alle forsøker å karre seg oppover i samfunnet, og da gjelder det å like de rette tingene.

Endret 3. september 2006 av modellmakt

[audiox]

Elgammel tråd o.0

 

Uansett, er ganske usikker på hva som gjør at folk har forskjellig musikksmak.

Det en sa her at det er vanlig å høre på Top lista til man er 13-14 tror jeg er ganske sant.

Fram til jeg var 14 hørte jeg på kun rap og trance/techno.

Så begynte det å forandre seg, og nå går det i Metal og Rock, jeg spiller gitar og liker faktisk tilogmed neoklassisk/new age musikk. Slik har det vært nå i 4 år.

Stor forandring, huh?

Endret 12. desember 2009 av audiox