Gå til innhold

Hva avgjør vår musikksmak?


Anbefalte innlegg

Jeg tror det har med gener å gjøre. Av samme grunn som at noen like fisk mens andre ikke gjør det.

Du er nok inne på noe.

 

Ser en del trekker fram miljø og at hiphop'ere i Oslo-gjenger ikke hører på metall fordi de tilhører det miljøet. Jeg tror det er heller litt motsatt, at man kommer heller inn i forskjellige miljøer avhengig av musikksmak (iallefall de som faktisk liker det de hører på og ikke bare følger "moten"). Jeg ser på meg sjøl: den "gamle" vennekretsen min har svært forskjellig musikksmak, men vi har holdt sammen lenge. Derimot har jeg etterhvert blitt kjent med en del folk fordi jeg liker en del goth og metall og holdt kontakten med noen jeg kanskje ikke hadde holdt kontakten med ellers antageligvis fordi vi har endel lik musikksmak.

 

Før hørte jeg ikke på metall og visste vel knapt nok hva goth-musikk var. Det nærmeste jeg kom var min 3 år yngre brors Iron Maiden og Guns 'n Roses, og det hørte han vel på før han fikk hår på tissen en gang. Men så på en tur til Belgia hørte jeg goth-bandet Lacrimosa og dermed begynte steinen å rulle. Jeg prøvde ut mer musikk i samme sjanger, hørte mer på metall og oppdaga at metall er kanskje den sjangeren med flest undergrupper! Er ikke bare det tyngste black-death-metal innenfor der nei...

 

Så jeg tror gjerne at musikksmaken også blir utvikla ut i fra hva vi oppdager etterhvert og nye inntrykk vi får. Folk som bare hører på VG-lista synes jeg har en kjedelig musikksmak. Kanskje de er "enkle" musikkmessig eller kanskje de bare er "uinformerte". Er nok endel "uinformerte" der ute; bare se hvor populært Nightwish har blitt etterhvert....

 

Utforsk! Jeg kommet over utrolig mye musikk både hos venner og på nett gjennom å bare prøve litt. Noe omsetningen hos Shadowland i Oslo forhåpentligvis har merka...

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

jeg tror du kan like sanger i de fleste sjangrer, bare du begynner å høre på det med åpent sinn.

 

Ta meg f.eks.

Før jeg begynte å høre på black metal og lignende, mente jeg som mange andre som ikke hører på denne sjangeren; at det er bare bråk. Men en dag skaffet jeg meg en Immortal-plate uten å ane hva det var. Jeg begynte å høre på den i bakgrunnen mens jeg tenkte på noe annet. Og etter å ha hørt litt fant jeg ut at dette var jo genialt :)

Lenke til kommentar
Men, det som er _litt_ morsomt er jo at de (fleste) som sier at de er genuint interessert i musikk ikke lister opp topp20-artister. Og i mine øyne ser det ut som om at metal/rocke-tilhengere kjøper mer musikk enn resten av folket.

 

PS: Stein meg gjerne.

Det er mitt inntrykk også, iallefall andelsmessing...

 

likevel er det topp20-artistene som er styrtrike.

 

er det fordi de selger seg til diverse produkter kanskje?

 

Er nok litt som JanP sier, men det er også utrolig mange fler som kjøper topp20 slik at selv om andelen som kjøper musikk er mindre, vinner de sterkt på flertall samt at artistene drar inn penger fra radiokanaler, TV o.l som spiller dette nesten døgnkontinuerlig.

 

Har faktisk merka selv at jeg kjøper og prøver ut mye mer musikk etter at jeg bevegde meg mer innenfor den tyngre sjangeren. Men det kan selvfølgelig ha sammenheng med økonomi og nettilgang også

Endret av Mad Wolf Magnux
Lenke til kommentar

Jeg liker veldig godt Heavy-Metal, men også hardere ting, dette skyldes ikke mine kamerater, mange av mine kamerater ble overasket over at jeg likte Venom da de hørte sangen Witching hour. Jeg har en far som liker hard musikk, det er sannsynligvis grunnen til min musikksmak.

 

Når man er mellom 10 og 13 år er det veldig viktig at sangen er på hitlistene, og at venner liker den.

Lenke til kommentar

Jeg begynte å høre på trash-metal i en alder av 9 år om jeg ikke husker feil. Kjøpte meg Metallicas "Master of Puppets" på ferien i England. Etter det har det bare ballet på seg. Første Black Metal-skiva ble vel handlet inn i 8. klasse. Om jeg ikke tar helt feil nå så var det Dimmu Borgirs "Stormblaast". Det som fikk meg inn på det sporet var et par kompiser og deres storebrødre. :)

Lenke til kommentar
  • 5 uker senere...
Jeg liker veldig mye forskjellig musikk, men jeg merker at musikksmaken min avhenger mye av humør og situasjon. En dag kan det hende jeg går for Linkin Park eller Millencolin eller NOFX, mens en annen dag kan det være Lene Marlin og soundtracket til Love Actually.. En dag Oasis, en annen dag Weezer, eller kanskje Ash eller New Found Glory. Går også mye i Blink182. Men jeg har også Scooter-cder.. Så det går i mye forskjellig, og hva jeg hører på, skifter fra dag til dag.

Nøyaktig som meg det! :)

Lenke til kommentar

Jeg liker det meste. Akkurat nå har jeg puddelrockerne HIM på øret, tidligere i dag hørte jeg på Dylan, når jeg hopper i loppekassa komemr jeg til å skru på Pink Floyd, i bilen er det Gatas Parlament som snurrer. De siste skivene jeg kjøpte var ei Dylan skive, Sondre Lerche, National Bank, the doors og Big Bang. Hører også endel på metall, men er inne i en litt roligere periode nå. Men av metallskiver jeg har hørt endel på i det siste er nye skivatil Slipknot, Metallica - Master og Puppets, Borknagar - Quintessence og det jeg finner av Kvist (Noen som aner hvor det er mulig å oppdrive det sagnomsuste albumet?). Jeg liker å tro at årsaken til min mildt sagt varierende musikksmak er den varierte påvirkningen jeg har fått. Pappa hørte endel på Pink Floyd, Deep Purple, Free, The Clash osv i sin ungdom, og har prøvd å holde meg unna listepopen (takk Pappa :) ) og finne min egen stil, i det siste har han hørt endel på litt forskjellig jazz og blues greier. Jeg har en kompis som har en far som er kompis med min far som har en voldsom platesamling og har fått endel påvirkning derifra som har påvirket meg, jeg har gått i klasse med folk med forskjellig musikksmak, alt fra techno til svart metall, jeg har vært aktiv i endel forskjellige organisasjoner og blitt påvirket av folk der osv osv. Jeg har rett og slett blitt bombardert med inntrykk.

 

Jeg tror musikksmak har mye mer med miljø enn med arv å gjøre. rett og slett fordi søstrene mine ikke har noe særlig forhold til musikk, mens jeg har husets største platesamling. . .

Lenke til kommentar

Hmm, merkelig at jeg har tenkt på det samme selv.

 

Miljøet har sikkert noe å si for noen. Jeg er litt som olsen kanskje. Hører på mye forskjellig, og det kommer helt an på hva jeg driver med. Hvis jeg skal høre på musikk for å høre på musikk, drar jeg kanskje frem noe mykere rock, som Red Hot Chili Peppers (mest Californication), eller noe avslappende, som f.eks. Coldplay. Hvis det er vors, og jeg skal på byen med kompiser, er det masse rap som gjelder. Her er Dr. Dre's 2001 og Xzibits debutalbum fra 1996, At the speed of Life, favorittene. Jeg vet at enkelte ikke kan fordra disse artistene, *kremt*LarsP*kremt*, men det funker bra å drikke til, og selvom tekstene i mange tilfeller ikke akkurat er smarte, finnes det unntak her også. Xzibits Paparazzi er for eksempel en knallbra låt etter min mening.

 

Dog har ikke mitt nåværende miljø påvirket meg så fryktelig mye. Er kanskje heller jeg som har misjonert det glade budskap over på andre. F.eks. hører en kamerat av meg masse på Nightwish, men jeg kan ikke fordra det.

Lenke til kommentar

Jeg var en av de barna som ble satt foran tv'en 5 timer hver dag, med fjernkontrollen i den ene hånden og en matpakke i den andre :p I løpet av disse årene ble det ganske mye mtv og diverse andre musikkanaler, og jeg tror at det er derfor jeg liker så mye forskjellig musikk i dag. Alt fra Motown til Benny Benassi, i dig it :thumbup:

Endret av Jerre
Lenke til kommentar

Bra linje... Dette er noe jeg har tenkt meg grønn på lenge. Har diskutert det utallige ganger med alle mulig folk for å prøve å finne en løsning (tilogmed naturfaglæreren min!)

 

Jeg meg selv som eksempel først:

Jeg har hatt en "normal" oppvekst, uten spesielle handelser direkte knyttet til musikk (utenom da jeg hørte george mikael med last christmas på radioen etter å ha hatt mareritt, det ødelagte meg mye..). Mine foreldre er mindre inntresert i musikk, min store søster ganske.. Mamma liker type pop+reagge, cat stevans, silmply red, bob marley, eurythmix (aner ikke hvordan det skrives..),+ pink floyd. Pappa liker mest klassisk, men også god rock-type behagelig som fenger, god gitar+bass (han spilt i band når han var ung.. hvem skulle tro det?), + minor majority. Søster, veldig mye: helst innen 80/90 talls rock-liknende; bl.a R.A.T.M, nirvana, pantera, metallica, pixies, smashing pumpkins, etc.

 

Jeg har gjennom min oppvekst vært gjennom mange sjanger; først liste pop(ca5-13)- da helt sikkert fordi dette var "populært", og jeg ville ha en slags tillhørlighet.... så hovedsaklig rap,funk(14/15) ol. da fordi mine venner hørte på det- der kommer omgangskretsen inn.... så ble det ettervært nye venner med mye turing ol. - da gikk alt i house(16)... Da jeg ble 17 byttet jeg igjen endel venner og fant etter vært mye ny musikk (mye på grunnlag av hva min søster hører på), det var da jeg plutselig fant meg selv som en dråpe i havet!! Alt det som fantes... og all letingen...!!

Nå har jeg kommet til et stadium hvor egentlig alt er åpent: jeg har fått erfare at alle sjanger har noe bra å by på (hvis man ser bort i fra det kommerse), Men da kommer min konklusjon med at alikevel liker jeg "alternativ rock", grunge, punk, metal, goth, pop-type coldplay,morrisey ol. , psycadelisk-rock ++ best..

 

Men nå kommer jeg til selve poenget/(spørsmålet som ble først stilt..)

Hvorfor liker folk forskjellig??!! det er det vel egentlig ikke noe ordentlig svar på..

Men (jeg vet ikke om jeg bæsjer på leggen nå ..) jeg har kommet fram til den merkelige tesen at enkle folk hører på enkel musikk og motsatt, positive folk på gla' musikk, den vanskligste blir vel litt innesluttede folk, fordi de skuler det seg mye mer enn man tror...

At folk tar etter brødrene eller søstrene sine har ikke kun med at man venner seg til musikken, men minst like mye at du ser opp til han/henne (hvis man har en bror/søster du hater/misliker sterkt er vel sjangsen for at du liker musikken dens desto mindre, eller at du misliker den pga assosiasjoner til han/hun).

At nesten alle går gjennom en "liste-pop" periode er vel for å bli akspetert på skolen/ av venner ol. (noen kommer ikke lenger også..)At det ligger i genene er vel mindre sannsynlig iom at musikk er et inntrykk basert på assosierte følelser, noe som ikke går i arv.. (da heller mer sannsynlig på du liker faren din sin musikk fordi du ser opp til han/ eller at spilletalentet har gått i arv til deg--->du begynner å spille--->derfor utvikler musikksmaken din)

Humør/ hvordan du føler deg kan selfølgelig også ha noe å si men som han som lå syk(lenger opp) ikke kunne høre på metallica etter å ha hørt den når han var syk, har jeg opplevd det motsatte da min søster spilte pixies på fult da jeg lå syk, etter den dag digget jeg det!

 

Herav ingen grunn fortsatt: til den dag jeg snakket med en smart mann:

Vi hører alle den samme lyden, ørene våre er konstruert så og si likt, oppfatter lyden/frekvensen likt, samme lydpuls fra vær lyd går igjennom øret og inn til hjernen likt,vi hører akkurat det samme!! Det må derfor være her det starter...

Våes teori er da som følger: Når de frekvente bølgene treffer hjernen vår (hørselsenteret) blir også følelses senteret aktivert. Følelses senteret er igjen bygd opp av absolutt alle følelser/hendelser som har skjedd gjennom HELE livet ditt. Derfor: alle har forskjellige ting som ligger å påvirker musikksmaken vår, iom alle har opplevd helt forskjellige ting. Det er kansje derfor vi også forandrer smak med årene/resten av våres liv nettopp fordi vi får inn nye inntrykk hele tiden. Men riktignok hvor den "røde tråden" går med at to som liker samme type musikk ikke nødvendigvis har opplevd det samme i det hele tatt, eller to eggede tvillinger som har opplevd det samme ikke har lik smak... Kansje det rett og slett er sammensetningen av alle følelsene tilsammen som utgjør det? Hjernen vår er jo faktisk kun kjemiske sammensetninger....!!

Lenke til kommentar
  • 1 år senere...

kreativitet,og forståelse for musikk kanskje?

Nå du høyrer på radio så synes eg det er utruligt mye drittsanger,men mange av di har en ting til felles.Enkle melodier uten alt for mange instrumenter osv og en text som omhandler sex kjærlighet.

Nesten en ulempe å ikke like slik musikk nå til dags pga det er d eneste di sender...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...