Sourcecode: Boolsk algebra

[kilogram]

Boolsk algebra

Boolsk algebra, algebra på ein endelig mengde av 2 tal, er en spesiell men viktig del av programmering. Her forklarar me grunnleggjande boolsk algebra.

 

Les artikkelen her

[LittleHelper]

Det er sjelden jeg leser artikler som omhandler matte på fritida. Jeg tenkte jeg skulle gjøre et unntak denne gangen og det er jeg glad for. Artikkelen var kortfattet, men veldig informativ. BRA!

Endret 20. mars 2004 av LittleHelper

[Truman]

haha... nettopp hatt forelesning i Digtek eller noe sånt?

[Carl M]

Urk , syns det der var litt vanskelig jeg... Når det for meg er ganske tung stoff og at det er på nynorsk atpåtil, mister jeg litt motet...

 

Det skulle ikke vert mulighet for en versjon på bokmål da?

[kilogram]

haha... nettopp hatt forelesning i Digtek eller noe sånt?

Faktisk, ja. Men eg har gått å brygga på denne artikkelen lenge, men har tilpassa det ein del etter skrivemåtane ein brukar der, sidan dei er dei mest lettfattelige.

[Simen1]

Det skulle ikke vert mulighet for en versjon på bokmål da?

Finnes det ikke noen online oversettere da?

 

PS. Artikkelen var sikkert fin den. (gadd ikke å lese mer enn tabellene og lingningene) Kommer det noen oppfølger med litt mer avanserte stykker og forkortelser av lange bolske ligninger? Evt. martiseforkortingsmetoden?

[texaco]

satt på skolen og lærte dette (elektronikk) for et år siden, vi brukte det mye når vi skulle designe kretskort og få antall IC'er (chiper) ned til absolutt minimum.

Nyttig å få oppfriskning på noe jeg nesten har glemt

[kilogram]

PS. Artikkelen var sikkert fin den. (gadd ikke å lese mer enn tabellene og lingningene) Kommer det noen oppfølger med litt mer avanserte stykker og forkortelser av lange bolske ligninger? Evt. martiseforkortingsmetoden?

Det kan vere. Det ser me litt etter kor populær denne er når den har vært tilgjengelig i nokre dagar.

[Blib]

Uhm, artikkelen var nesten OK den, men de tabellene dine var rett og slett forferdelige. Jeg skjønte egentlig ingenting av noen av dem. Ble egentlig bare mye rot. Ellers følte jeg kanskje at ting var skrevet en smule eller to for avansert for at "normale" IT-mennesker som ikke kan det allerede skal kunne lære det. Dessverre...

[notarget]

Hehe, det var faktisk litt morsomt å se tittelen på hw.no forside.

Jeg hadde boolsk algebra i prøven jeg hadde på fredag. ''Elektronikk'

 

Endret 21. mars 2004 av notarget

[pertm]

Jeg syntes det var en grei artikkel, men nå var ingenting av dette nytt for meg. Riktignok har jeg så vidt jeg vet aldri programmert med XOR, men jeg vet at den finnes og hvordan den ville fungere. Jeg forstår at folk som ikke driver med programmering eller kan litt matte kan ha problemmer med å følge med her. Det er nok vanskelig å gjøre det noe særlig enklere og lettere å forstå.

[rlz]

Selv om jeg har hatt nynorsk som hovedmål i 10 år synes jeg det er mye tyngre å lese - synd at en ellers fin artikkel skal blir "ødelagt" av det. Enig med Blib, jeg forstod ikke mye av tabellene

[Truman]

hihi. når du også har tatt Logikk kan du ha guide i Prolog og Structural Synthesis of Programs. Og for å ikke snakke om når du har hatt InfoSys, da kan du ha kurs i Action Port Model (APM) og Referent Modelling Language (RML). Begge de sistnevnte er de facto standard.

[oro2]

Uhm, artikkelen var nesten OK den, men de tabellene dine var rett og slett forferdelige. Jeg skjønte egentlig ingenting av noen av dem.

Det er sannhetstabeller, som f eks viser hva resultatet av P+Q blir for alle kombinasjoner av P og Q. Det er en helt vanlig måte å fremstille uttrykk på i boolsk algebra. Ganske oversiktlig syns jeg, men det er vel lettere når man har hatt dette på skolen...

[Martin Lie]

Er jo en del som ikke forstår tabellene... Kanskje det er en idé å si litt klarere fra at kolonnene helt til venstre, som uttrykker P og Q (hver for seg) settes til alle mulige kombinasjoner av uttrykkene (altså de fire kombinasjonene 00, 01, 10 og 11 man kan lage av to uttrykk), og deretter beregnes kolonnene til høyre ved å se på hvilke verdier man har til venstre for seg på samme linje.

 

Du kan også stille opp de aller enkleste tabellene for uttrykkene OR og AND helt i starten kanskje, og forklare hvordan man kommer frem til sannhetsverdiene til kolonnene P*Q (AND) og P+Q (OR) i de to tabellene.

 

Mulig det vil gjøre terskelen lavere.

[frenzy81]

Hadde eksamen i Logikkprogrammering i dag.

 

(Hørt om Prolog?)

 

Kjedelige greier spør du meg. Men artikkelen var grei nok den, var vel helst stoff fra digitalteknikk der.

[Solid Edge]

Ok artikkel...... leste halvparten..... men du bør kanskje bruke et annet eksempel på "OG" og "ELLER" funksjoner...... (har lært om det der på GK elektrofag )

 

der brukte læreren eksempelet med døra.....dvs:

 

- En OG-funksjon fungerer slik, at får å komme seg inn til et rom med to dører stilt etter hverandre(dvs. PQ) må du åpne begge får å komme inn hvis ikke kommer du deg ikke inn, du kan f.eks. ikke åpne bare en dør.

 

- En ELLER-funksjon fungerer slik, at får å komme inn i et rom med to dører ved siden av hverandre (dvs. P + Q) trenger du bare å gå inn ei dør, men du kan å gå inn begge.

 

- En IKKE-funksjon funker slik, den omvender resultatet du fikk før den gikk inn den "døra".

 

- EKSLUSIV ELLER-funksjonen har du forklart veldig godt kan ikke forbedres noe på

 

- i tillegg til disse funksjonene har vi også NOG- og NELLER- funksjoner....vet ikke om det er det samme som i elektronikken men regner med at det ikke er noe vits å ta det opp her siden det er ganske så unødvendig å bruke ved programmering...

 

regner med at jeg kanksje har formulert meg noe dårlig......årsaken er vel at jeg har døgna i natt

[gunnelus]

På siden 'Logiske implikasjonar' er det en del jeg ikke forstår.

Er det noen som har lyst til å oppklare mine misforståelser?

 

Punkt 1.

Måten dette virkar på, er at P er nødt til å vere sann, før me i det heile tatt ser på verdien av Q.

I de to første linjene i sannhetstabellen er P usann. Hvorfor undersøker vi hva som skjer når Q er sann og usann? Med andre ord, hvorfor blir ikke P→Q usann i de to første linjene.

 

Punkt 2.

Me kan seie P→Q = Q + P'

og

P→Q = PQ + P'

.

Er disse uttrykkene like - hvorfor?:

 

Punkt 3.

Om ein ser på sanningstabellen, kan ein sjå at kolonnene er heilt like for dei to uttrykka. For å vere sikker på at me ikkje gjer feil, har eg teke med PQ og P', sidan det då er mykje lettare å setje saman det siste uttrykket.

 

Jeg antar at forfatteren mener disse to kolonnene: "P→Q" og "P' + Q".

Og den siste setningen forstår jeg ikke så mye av. Er det "siste uttrykket" det samme som

P→Q = PQ + P'

.? Og hvorfor blir det lettere å sette sammen med PQ og P'?