Gå til innhold

Karl Marx og den kommunistiske tanken


Anbefalte innlegg

Tilgang på informasjon er det viktige. Den som har en relativt stor bokhylle hjemme, følger med i media, og holder seg oppdatert, burde ha en relativt god oversikt. Sosial kontakt er også viktig. Samtale mellom mennesker. Uten det kommer man ikke langt: en kan gjerne grave nesa si nedi en bokstabel gjennom noen år - av det blir man vel mer fjern, enn oppegående. Variasjon er altså svært viktig.

Her har du kjernen. Trenger ikke være rik for å følge med, og lese mange bøker.

 

Det som er med å oppdra barn er at de tar etter det du gjør, ikke det du sier. Følger ikke foreldrene dine med i verden, leser aldri bøker osv. så tar du etter dem, selv om de sier at slike ting er viktig. Det har ikke så mye med penger å gjøre, men holdninger.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Som du kanskje har lest i tidligere innlegg av meg her i tråden så nevner jeg at sosiologer igjen er begynt å studere skriftene til Marx,dette fordi de mener at samfunnet per i dag utvikler seg på en måte som han har beskrevet

Marx sine skrifter befinner seg i skjæringspunktet mellom filosofi, økonomi og sosiologi. Å gjøre politikk ut av dette er en annen sak (gjelder forøvrig M.Gandhi også). Hva angår fornyet interesse for Marxistisk teori innen sosiologien, skyldes det først og fremst fremveksten av middelklassen og problematikken knyttet til den.

 

Å tro at en befolkning frivillig vil gå fra ett relativt velfungerende samfunn med høy levestandard til ett kommunistisk likhetssamfunn er en utopi bla. fordi:

 

    * Ingen forlater ett system som stort sett fungerer

Dette gjelder selvsagt kun for f.eks, 5% av jordens befolkning, at vi befinner oss blant dem kan frembringe slike oppfatninger. Vi snakker da om et "relativt fungerende samfunn" for forsvinnende liten andel av totale populasjonen på bekostning av det store flertallet og ressursgrunnlaget på planeten vår generelt.

Lenke til kommentar

Jeg siter Hamsun på denne.

 

"?Hans Hode har uttænkt hver Art af Armod, hver Grad av Elendighed, hans Hjærne rummer al Menneskehetens Lidelse. Så dypper han Pennen og er brændende i Aanden og skriver den ene Siden efter den andre, fylder store Ark med Tal, tar fra den Rike og giver til den Fattige, fordeler Summer, omkalfatrer Jordens hele Økonomi, slynger Milliarder utover de forbausede Fattigfolk --- altsammen videnskapelig, altsammen teoretisk. Og saa til syvende og sist viser det sig at man i Enfoldighet er gaaet ut fra et grundfalskt Princip: Menneskenes Lighed.?

 

Jeg mener det også:D (bare det at han har et smule bedre formulering enn meg når det gjelder å svare på ditt spm)

Lenke til kommentar
Som du kanskje har lest i tidligere innlegg av meg her i tråden så nevner jeg at sosiologer igjen er begynt å studere skriftene til Marx,dette fordi de mener at samfunnet per i dag utvikler seg på en måte som han har beskrevet

Marx sine skrifter befinner seg i skjæringspunktet mellom filosofi, økonomi og sosiologi. Å gjøre politikk ut av dette er en annen sak (gjelder forøvrig M.Gandhi også). Hva angår fornyet interesse for Marxistisk teori innen sosiologien, skyldes det først og fremst fremveksten av middelklassen og problematikken knyttet til den.

 

 

 

Marx blir brukt til så mangt innen sosiologien,men her snakker jeg ikke om klasseproblematikk.

Jeg har forklart det tidligere i tråden,enkelte sosiologer ser med interesse på at Marx har beskrevet den endringen kapitalismen har tatt fra organisert til disorganisert.

Lenke til kommentar
Jeg siter Hamsun på denne.

 

"?Hans Hode har uttænkt hver Art af Armod, hver Grad av Elendighed, hans Hjærne rummer al Menneskehetens Lidelse. Så dypper han Pennen og er brændende i Aanden og skriver den ene Siden efter den andre, fylder store Ark med Tal, tar fra den Rike og giver til den Fattige, fordeler Summer, omkalfatrer Jordens hele Økonomi, slynger Milliarder utover de forbausede Fattigfolk --- altsammen videnskapelig, altsammen teoretisk. Og saa til syvende og sist viser det sig at man i Enfoldighet er gaaet ut fra et grundfalskt Princip: Menneskenes Lighed.?

 

Jeg mener det også:D (bare det at han har et smule bedre formulering enn meg når det gjelder å svare på ditt spm)

Men kommunisme handler ikke om at mennesker er lik, men at mennesker har samme grunnbehov.

Lenke til kommentar

HamiltonII @ 22/03/2004 : 10:39

Jeg har forklart det tidligere i tråden,enkelte sosiologer ser med interesse på at Marx har beskrevet den endringen kapitalismen har tatt fra organisert til disorganisert.

 

En god del historikere vil hevde kapitalismen tok det skrittet mot slutten av 1800-tallet, med "røverkapitalisme" i USA, særlig i 1880 og 90-årene, og Lazis Faire i Europa, men hentet seg inn i forrige århundre.

 

Bare for å påpeke litt faglig uenighet... ;)

Lenke til kommentar
Marx blir brukt til så mangt innen sosiologien,men her snakker jeg ikke om klasseproblematikk.

Jeg har forklart det tidligere i tråden,enkelte sosiologer ser med interesse på at Marx har beskrevet den endringen kapitalismen har tatt fra organisert til disorganisert.

jeg vil påstå at det dreier seg om klasseproblematikk og neoliberalisme.

  • 1.Globale eiere
  • 2.mobil kapital
  • 3.lokale, ikkemobile arbeidere

og problemet med mobilisering av lokale arbeidere på tvers av landegrensene vs. godt organiserte globale eiere

Lenke til kommentar
Marx blir brukt til så mangt innen sosiologien,men her snakker jeg ikke om klasseproblematikk.

Jeg har forklart det tidligere i tråden,enkelte sosiologer ser med interesse på at Marx har beskrevet den endringen kapitalismen har tatt fra organisert til disorganisert.

jeg vil påstå at det dreier seg om klasseproblematikk og neoliberalisme.

  • 1.Globale eiere
  • 2.mobil kapital
  • 3.lokale, ikkemobile arbeidere

og problemet med mobilisering av lokale arbeidere på tvers av landegrensene vs. godt organiserte globale eiere

Klasseproblematikk og Marx går det jo ikke an å komme unna :)

 

Neoliberalisme og disorganisert kapitalisme er vel stort sett det samme,så i bunn og grunn er vi nok enig.

 

@Baldviking

 

Jo det kan nok stemme,nå er det jo sånn at samfunnsvitenskaplige fag ikke er har noen universelle sannheter og dermed er perfekt for et forum ;)

Lenke til kommentar

@Baldviking

 

Jo det kan nok stemme,nå er det jo sånn at samfunnsvitenskaplige fag ikke er har noen universelle sannheter og dermed er perfekt for et forum ;)

Kvantefysikken er en av de grunnleggende teoriene i fysikken. Den har vært ekstremt vellykket når det gjelder å forklare en rekke fenomener. Men tolkningen av kvantefysikken har ført til svært mange diskusjoner innen vitenskapen. Det er nemlig slik at kvantefysikken beskriver verden som sammensatt av en rekke muligheter, hver med en bestemt sannsynlighet, men uten at verken vi eller naturen selv kan forutsi hvilken mulighet som skal inntreffe. Det er først når en observasjon gjøres, av en observatør, at en av mulighetene skjer. Dette er tilfellet når vi gjør en måling. Før dette befinner verden seg i en slags skyggetilstand hvor alle muligheter eksisterer samtidig. Observatøren blir dermed et helt vesentlig ledd å drive virkeligheten fremover. Disse tankene har blant annet ført til det berømte tankeeksperimentet med Schrödingers katt.
:green:

 

kilde

 

:D

Ellers er jeg enig i det du sier, mellomnivå-teorier er jo populære ved UiO for tiden.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...