Egenskaper til Kobber og Aluminium i kjøling

[Corleone]

Jeg henvister til denne tråden hvor det ble litt for off topic i forhold til emnet. Diskusjonen kan fortsette her.

[Corleone]

Jeg skal ikke være spydig mot en stakars student som har mye å gjøre men jeg blir aldri imponert av folk som må skryte av at de tar siv.ing studie for å bli trodd.

 

Slik jeg forstod det så skryter han ikke av noe som helst, han bare referer til kilden sin og viser til at han ikke henta sakene fra notatboka fra ungdomsskolen.

 

 

Forresten: var det ALX-800 du mente når du nevnte SLK-800?

[Olle P]

Baronkanon:

Fra varmekapasitet kan man regne seg frem til et varmeovergangstall.

Hur? Vilken formel använder du?

Jo likere varmekapasitet, jo bedre overføring av varmen!

Återigen; vilken formel visar detta?

 

(Physics Handbook har ju bara 13 sidor formler för termodynamik, och ingen av dessa visar på ett uppenbart samband mellan värmekapacitivitet och övergångstalet.)

 

Undrande

Olle

[baronKanon]

Det er 4 år siden jeg hadde termodynamikk sist, og jeg satte meg kun en kort stund ned med fysikkboka over en øl. Min dårlige hukommelse har tydeligvis nok engang vist seg gjeldende

 

Men når det gjelder varmeoverføring metall/fluid (luft/væsker) og metall/metall, så tror jeg at det er forskjellige regler ute og går I hvert fall når ting er "støpt" sammen

[thesittingduck2]

Baronkanon:

Fra varmekapasitet kan man regne seg frem til et varmeovergangstall.

Hur? Vilken formel använder du?

Jo likere varmekapasitet, jo bedre overføring av varmen!

Återigen; vilken formel visar detta?

 

(Physics Handbook har ju bara 13 sidor formler för termodynamik, och ingen av dessa visar på ett uppenbart samband mellan värmekapacitivitet och övergångstalet.)

 

Undrande

Olle

hmmm

Som jeg skrev tidligere er det ikke noen eksagt viten i beregningen av varmeovergangstall man bruker erfaringstall og empiriskeformler.... med andre ord man synser ... (Det er sikkert noen som vet mere om dette en meg) ... men den er avhengig av retning varmestrømmen går og hvordan mediumene beveger seg i forhold til hverandre (ref HS. luft som beveger seg fritt eller under trykk/turbulens fra en vifte).

Som jeg også skrev tidligere (mulig jeg var litt uklar) så har dette lite eller ingenting med den spesifike varmekapasiteten å gjøre. Derimot det som betyr noe er arealet på kontaktflaten desto større den er dessto mere effektiv er overføringen, det samme gjelder temperaturforskjellen og varmeledningsevnen... desto større de er desto mere effektiv... Her ligger det en grunnlegende teori om sier at Naturen ønsøker å utjevne alle energi forskjeller.

 

Varmeovergangstall metall/fluid vrs metall/metall :

Her er det mulig jeg kan ta feil men jeg forstår det slik at man kun bruker varmeovergangstall i beregninger hvor man går fra et fast stoff til et flytende/gassformed stoff.

Et typisk eksempel er hvordan man regner varmemotstand i vegger og glass. Her regner man kun overgangsmotstand ved overgang fra byggemateriale til fri bevegende luft (invendig og/eller utvendig).

Det ville forundre meg om man regnet anderledes i metalurgien.

 

Det som noen andre kanskje burde se på er varmestrålingsegenskapene til aluminium/kobber her har jeg ikke studert detaljene enda og det er sikkert noe å hente der

 

Til slutt må det sies at det er respektabelt og inrømme feil

Endret 23. februar 2004 av thesittingduck2

[baronKanon]

Ny teori:

Når en ribbe er støpt med både kobber og aluminium, så kan man da regne med at kontakten mellom kobber og alu er fullstendig (ingen luftehull eller ujevnheter). Når man da snakker om varmekapasiteten i de forskjellige materialene, så er dette hvor mange watt man må bruke for å varme opp materialet 1 grad. Og når materialene er i kontakt med hverandre (i hvert fall med en kobberkjerne med aluminium på alle kanter), er flaten mellom materialene helt lik. I og med at varme kan flyte begge veier, så er formelen ikke enveis

I og med at materialene har forskjellig varmekapasitet (det skal flere watt til for å aluminium til å stige én grad enn kobber), vil aluminiumen varmes opp tregere enn kobberet, slik at mange joule (Watt x tid; energi) akkumuleres i aluminiumsdelen av ribben.

 

Supplerende konklusjon:

Kobberdelen av ribben vil lede varmen griseraskt vekk fra kjernen, og energien vil akkumuleres i aluminiumsdelen av ribben. Så kan man bruke alle mulige tjuvtriks for å lede varmen vekk fra aluminiumen (stor overflate, turbulente strømmer++).

 

thesittingduck2: enig?

 

Kan bare ikke gi meg med det første, for dette er egentlig banal fysikk

[Olle P]

Supplerende konklusjon:

Kobberdelen av ribben vil lede varmen griseraskt vekk fra kjernen, og energien vil akkumuleres i aluminiumsdelen av ribben.

Jag är helt enig med dej där, om man tittar på inledningsskedet.

 

Det som diskuteras är dock det "steady state" som inträffar när tillförseln av värme varit konstant under en längre tid och systemet blivit stabilt med lika stor avgivning av värme till luften som tillförsel till flänsen. Den sökta storheten är temperaturen hos värmekällan vid en given konstant effektutveckling då temperaturen stabiliserats.

Skillnaden i värmekapacitivitet och värmeledning gör att detta tillstånd inträffar snabbare för ren koppar än för ren aluminium, men säger ingenting direkt om hur hög temperaturen blir hos värmekällan.

 

/Olle