Hva mener du om abort?

[Gjest medlem-1432]

Det er vårt eget bånd til fosteret som hindrer oss i å ta abort..

 

Hvorfor er meninger om abort så delte da, hvorfor er noen i mot og noen for. Burde ikke disse "biologiske båndene" være likt hos de fleste da?

[cuadro]

Det er først når man ser på disse "båndene" som biologiske konstruksjon hvor jeg personlig finner det forklarlig at vi har slike delte syn på saken. Som en guddommelig manifestasjon kan jeg ikke tenke meg at dette båndet ville være så todelt. Men jeg skal ikke gå aggressivt, la meg heller illustrere:

 

Mennesker reagerer på en rekke impulser, og noen veldig få rasjonaliseringer. Dette er min påstand, du kan være uenig eller enig i den, men for diskusjonens skyld håper jeg at vi kan følge påstanden til endes. Jeg ser for meg at mennesker som føler at de blir låst i en livssituasjon, kanskje grunnet et uønsket barn, vil føle seg like tvunget opp i et hjørne som ethvert annet dyr. Vi vil bort!

 

Nå snakker jeg selvfølgelig kun om de situasjonene der barnet absolutt ikke var noe man ønsket. Det er her vi rasjonaliserer annerledes. Noen tenker: "Jeg kan gjerne fostre opp et barn, men ikke nå; dette går ikke. Jeg klarer det ikke, jeg ønsker det ikke, det ville i det hele tatt være uetisk av meg å presse et spedbarn inn i min usikkerhet. Alle fortjener noe trygt å stå på, og jeg er ikke trygg for dette barnet!"

 

Så er det også de som tenker: "Jeg MÅ klare dette. Jeg har ikke noe valg lengre. Dette var ikke det jeg planla, men jeg MÅ være en sikker stolpe for dette barnet. Jeg MÅ."

 

Nå er selvfølgelig dette bare jeg som tilpasser meg tankemønstre som jeg kjenner igjen, men jeg ser det samme fokus fra to forskjellige vinkler. Det er vår idé om barnet som er viktig. Det bånd vi allerede har knyttet til selve idéen av "vårt" spedbarn. Selv om både handlingene videre og "konklusjonen" later til å være helt forskjellige for disse to, ser det ut til at båndet og instinktet er det samme. Det er rasjonaliseringen som avviker. Jeg ser på det som en feilvurdering å tenke at den endelige avgjørelsen reflekterer det "bånd" en måtte ha, og jeg tror vi finner en god korrelasjon med det jeg sier når vi tenker på nødvendigeten for depresjonshjelp etter fullført abort.

 

Merk at perspektivet her kun er for den som vil eller ikke vil bli en fremtidig foreldrer. Jeg kan ikke se for meg at noen som står utenfor situasjonen skulle kunne bedømme den, og si hva som er moralskt riktig. Jeg ser for meg at den som står på utsiden og fordømmer all abort - på et generelt utsagn - er den som har et forklaringsproblem. Fordi dersom en står på utsiden og bedømmer riktig og galt i en slik situasjon, påtvinger man situasjonen et sett regler og objektivitet som vi her ser at helt klart ikke eksisterer. Det er rasjonaliseringen, den subjektive oppfatningen som redegjør for sluttresultatet. Det instinktive, intuitive og etiske kan ikke ta stilling til dette.

 

Nå ser jeg at jeg gikk meg litt vill i forklaringen, men håper i alle fall noe var til nytte.

Endret 15. november 2010 av cuadro

[Gjest medlem-1432]

Jeg kan ikke se for meg at noen som står utenfor situasjonen skulle kunne bedømme den, og si hva som er moralskt riktig. Jeg ser for meg at den som står på utsiden og fordømmer all abort - på et generelt utsagn - er den som har et forklaringsproblem.

Nå ser jeg at jeg gikk meg litt vill i forklaringen, men håper i alle fall noe var til nytte.

 

Jeg er ikke ute etter å diskutere dette med deg men jeg er uenig. Du bruker store fine ord men ser du ikke hva du skriver? Nå snakker vi vel om for eller mot abort. Det er ganske trangsynt og ikke akseptere at folk har forskjellig syn på dette - og hvilken forklaring er det du trenger? Hvorfor er det galt i å ta stilling på om man støtter abort eller ikke, selv om man nødvendigvis ikke er den som sitter med valget?

 

Og en ting til som forundrer meg og jeg syns er utrolig korttenkt og dobbeltmoralsk.

Abort er greit i noen tilfeller. Eller, abort er mer greit i noen tilfeller.

 

Gjør deg opp en mening, og stå for den. Abort er abort, eller, drap er drap. For den underutviklede babyen som blir drept, har det null betydning hvorfor den blir drept. Den bare blir drept.

Hvilken situasjon mor er i forandrer ikke det faktum at det er mord av fosteret.

 

Meh. Nå orker jeg ikke mer. Jeg høres sikkert ut som den fanatikeren, men det er jeg ikke. Jeg blir bare irritert på folk som finner på alle slags unnskyldninger for og rettferdigjør abort.

 

Hvorfor ikke bare si det som det er; "ja det er drap på et kommende liv, men jeg bryr meg ikke".

[Sheasy]

 

Sheasy: Ville det ikke da være naturlig å se på det som en grotesk og umoralsk handling å avlive et føddel eller et kyr som betyr like mye for noen som et spedbarn gjør for en mor? Jeg tror det er dette problemet Vycan sikter til (rett meg om jeg tar feil): Det er ikke spedbarnet eller fosteret selv som hindrer oss i å ta abort, det er vårt eget bånd til det.

 

Abortdebatten får plutselig et helt annet perspektiv. Nå er det kun egosentrisme som står til grunn for begge hold; det er min egoisme og din egoisme. Ingenting er moralskt overordnet.

 

Det ville kanskje være naturlig, men i de fleste tilfeller er det nok ikke tilfellet. Jeg vil påstå at det er mange gårdsbarn som helt sikkert knytter sterke bånd til enkeltdyr, men jeg har aldri kommet over en moralsk diskusjon om hvorvidt det er relevant i forhold til slakting. De fleste har en mening om kjøttindustrien, men ikke enkeltdyrene.

 

Jeg må også innrømme at jeg tenkte mer i de juridiske baner da jeg leste sammenligningen til Vycan, og det er vel kanskje ikke relevant i denne diskusjonen.

[KarlRoger]

Jeg kan ikke se for meg at noen som står utenfor situasjonen skulle kunne bedømme den, og si hva som er moralskt riktig. Jeg ser for meg at den som står på utsiden og fordømmer all abort - på et generelt utsagn - er den som har et forklaringsproblem.

Nå ser jeg at jeg gikk meg litt vill i forklaringen, men håper i alle fall noe var til nytte.

 

Jeg er ikke ute etter å diskutere dette med deg men jeg er uenig. Du bruker store fine ord men ser du ikke hva du skriver? Nå snakker vi vel om for eller mot abort. Det er ganske trangsynt og ikke akseptere at folk har forskjellig syn på dette - og hvilken forklaring er det du trenger? Hvorfor er det galt i å ta stilling på om man støtter abort eller ikke, selv om man nødvendigvis ikke er den som sitter med valget?

 

Og en ting til som forundrer meg og jeg syns er utrolig korttenkt og dobbeltmoralsk.

Abort er greit i noen tilfeller. Eller, abort er mer greit i noen tilfeller.

 

Gjør deg opp en mening, og stå for den. Abort er abort, eller, drap er drap. For den underutviklede babyen som blir drept, har det null betydning hvorfor den blir drept. Den bare blir drept.

Hvilken situasjon mor er i forandrer ikke det faktum at det er mord av fosteret.

 

Meh. Nå orker jeg ikke mer. Jeg høres sikkert ut som den fanatikeren, men det er jeg ikke. Jeg blir bare irritert på folk som finner på alle slags unnskyldninger for og rettferdigjør abort.

 

Hvorfor ikke bare si det som det er; "ja det er drap på et kommende liv, men jeg bryr meg ikke".

Hvis du definerer det som drap og mord, så har vi drap og mord i alle sammenhenger. Jeg myrdet flere insekt i helgen. Maten jeg spiste ble også myrdet for noen dager eller uker siden. Lager noe mat nå av noe som har blitt myrdet kanskje en måned siden. Vi er alle involvert i massemord, også vegetarianerne, med mindre de bare spiser grus o.l.

 

Men sikter du til det vi kan få opptil 21 år i fengsel for, så er du på ville veier.

[Hanske]

Dette blir nesten for dumt, men jeg skal glede deg og svare. Jeg ville sendt mor til ultralyd. Ble noe oppdaget kan abort være riktig. Men jeg er ikke for at man skal ta abort feks fordi Down Syndrom blir oppdaget. Abort skal skje på barnets, ikke foreldrenes, premisser.

 

Utdyp?

 

Det jeg mener er at man skal gjøre det som er best for barnet. Som nevnt tidligere, er jeg for abort hvis det skåner barnet fra feks fattigdom, men imot abort hvis det er for at moren "ønsker å være ung" noen år til.

 

Er i utgangspunktet skeptisk til abort, men hvis barnet ville vokst opp under dårlige kår, eller blitt kasteball i barnevernssystemet synes jeg abort er greit.

Hvorfor gjør du akkurat det unntaket? Man kan da absolutt ha et verdig liv og være lykkelig selv om man vokser opp under dårlige kår. Det er jo også 60-70 år igjen å leve etter oppveksten.

 

Joda, man kan vel det, men det er så absolutt ingen selvfølge.

[cuadro]

Det er ganske trangsynt og ikke akseptere at folk har forskjellig syn på dette - og hvilken forklaring er det du trenger?

 

Trangsynt, hva for noe? Jeg har ikke skrevet noe som helst sted at jeg ikke aksepterer at folk har forskjellig syn på emnet. Tvert imot har jeg gjennom hele debatten pekt på at det er naturlig at vi har forskjellig syn på det. Jeg tror det er du som ikke ser hva jeg skriver, og ikke jeg.

 

Hvorfor er det galt i å ta stilling på om man støtter abort eller ikke, selv om man nødvendigvis ikke er den som sitter med valget?

 

Det er ikke galt å ta stilling til spørsmålet. Det har jeg heller ikke skrevet. Det jeg har skrevet, er at man ikke kan forvente å med rette fordømme handlinger sett på utsiden av en situasjon.

 

Og en ting til som forundrer meg og jeg syns er utrolig korttenkt og dobbeltmoralsk.

Abort er greit i noen tilfeller. Eller, abort er mer greit i noen tilfeller.

 

Hva er dobbeltmoralskt med dette? Det er overhodet ikke korttenkt. Det er situasjoner som legimiterer all slags handling, det er ikke å unnslippe. Å tro noe annet er naivt. Du virker for låst i tanken på at det er "mord".

 

Gjør deg opp en mening, og stå for den. Abort er abort, eller, drap er drap. For den underutviklede babyen som blir drept, har det null betydning hvorfor den blir drept. Den bare blir drept.

Hvilken situasjon mor er i forandrer ikke det faktum at det er mord av fosteret.

 

Gjøre meg opp en mening? Jeg har min mening, og jeg står for den. Det er helt riktig at det for et foster ikke betyr noe hvorfor det ikke får leve. Sant skal sies at det ikke engang betyr noe om det får leve. Du burde virkelig ikke tilegne et foster meninger, forventninger og følelser av den slags.

 

Det er ikke mord av fosteret i utgangspunktet, så det er ikke noe å forandre på. Hva du kaller mord, er ikke mord.

 

Jeg blir bare irritert på folk som finner på alle slags unnskyldninger for og rettferdigjør abort.

 

Dette er ikke unnskyldnigner. Nå får du gi deg. Jeg stiller ditt syn på prøve, men du unnviker å forsvare. Jeg tror ikke du i det hele tatt er klar over hvorfor du har de holdningene du har. Du klarer ikke å forsvare de. Du er bare innbitt i din egen fasade.

 

Hvorfor ikke bare si det som det er; "ja det er drap på et kommende liv, men jeg bryr meg ikke".

 

Det stemmer ikke. Det er ikke slik jeg ser det; dette reflekterer din manglende evne til å sette deg inn i debatten fra ulike hold. Ingenting annet.

 

Vi brukte så lang tid på å vise hvordan debatten ikke handler om det er et "liv" eller ikke, men at det er de faktiske bånd vi som allerede definerer oss selv som individer vi så sårt ønsker å beskytte som er det egentlige spørsmålet ved abort. Hvorfor snur du deg da rett tilbake til det samme gamle "det er et liv"-holdepunktet da? Du følger jo ikke debatten, og vi ender opp med å gå i sirkler. Jeg misliker sterkt når debatten foregår på denne måten:

 

Meg: Det(liv) er et tullete begrep å se seg blind på.

Deg: Det er et liv.

Meg: Vi trenger andre kriterier enn at det er et "liv" å gå på.

Deg: Det er mord av et liv.

Meg: Det er ikke der debatten ligger lengre.

Deg: Mord er mord.

Endret 15. november 2010 av cuadro

[Camlon]

Jeg går ikke helt med på forklaringen om at man må ta abort, fordi man er ikke stand til å ta vare på barnet. Det er faktisk mulig å adoptere bort barnet sitt. Ja, man må gå igjennom en fødsel, men det bør man tåle for barnet. Hadde jeg vært en kvinne og endt opp uønsket gravid, så vil jeg beholdt barnet eller adoptere det bort. Mine interesse om å ikke føde et barn er ikke viktigere enn barnets liv.

 

Hele diskusjonen handler mer om, er det et liv eller er det ikke et liv. Det er et moralskt standpunkt uten noe fasitsvar. Desverre er det mange i Norge som ikke er enig og at man er en kvinnehater om man er imot abort.

[Wubble]

Det jeg mener er at man skal gjøre det som er best for barnet. Som nevnt tidligere, er jeg for abort hvis det skåner barnet fra feks fattigdom, men imot abort hvis det er for at moren "ønsker å være ung" noen år til.

Hvorfor fattigdom? Fattige er da likeverdige mennesker, og kan godt ha lykkelige liv. Hvem kan i tilfelle dømme hva som er et verdig og lykkelig liv?

 

Hvorfor er det relevant om babyen betyr noe for noen? Hva om kuen det er snakk om betyr like mye for en annen?

Med mindre der er spesielle omstendigheter burde det gjelde for kyr og. Men om bonden har et sterkt bånd til kyra sine, må han ta et valg om han skal ofre de for penger. Kan sammenlignes med et kjæledyr.

 

Hele diskusjonen handler mer om, er det et liv eller er det ikke et liv.

 

Vil heller si det handler om hvor mye livet er verdt.

[....]

Endret 2. januar 2012 av ....

[Hanske]

Det jeg mener er at man skal gjøre det som er best for barnet. Som nevnt tidligere, er jeg for abort hvis det skåner barnet fra feks fattigdom, men imot abort hvis det er for at moren "ønsker å være ung" noen år til.

Hvem kan i tilfelle dømme hva som er et verdig og lykkelig liv?

 

Moren selv.

[Wubble]

De som skal oppdra barnet. Hvis en av foreldrene ikke elsker barnet, for eksempel, mener jeg dét er grunn god nok for å ta abort.

Det er jeg enig i. For min del kan man ta abort bare på gøy.

 

For meg handler ikke denne debatten om hva som er liv eller ikke, men hvilke liv det er verdt å redde. Eller med andre ord: et liv er verdifullt dersom det er elsket. Jeg vil til og med påstå at livet kan ha en negativ verdi dersom man er kronisk lidende, eller for den del ikke er elsket.

Spørsmålet er hvem som ikke vil elske livet sitt. En med kroniske sykdommer kan fortsatt være glad i livet. Hvordan skal man, før man har født barnet vite om det kommer til å være glad i livet eller ikke? Hvem kan dømme det?

 

Dessuten finnes det ikke noe «verdig og lykkelig liv». Det er en faens teoretisk konstruksjon. Ingen lever verdige og lykkelige liv; noen lever liv som suger, og andre lever liv som suger litt mindre. Differansen kalles «velstand». Min oppfordring til foreldre som ønsker å sette nye liv til verden (som om det ikke var nok i den fra før): ikke gjør det med mindre dere er sikre på hva dere gjør.

Hva som gjør et liv verdt å leve kan diskuterest. Spørsmålet mitt var hvem som kan dømme om fosteret vil få et liv som er verdt å leve.

 

Jeg er forøvrig ikke mot abort. Det var ment som et spørsmål til de som er for abort i noen tilfeller.

 

edit:

Moren selv.

Og hvordan kan hun magisk vite om ungen vil være glad i livet eller ikke?

 

Jeg tror at de aller fleste som lever vil leve, og er glad i livet. Uansett om man har komt fra et fattig hjem.

Endret 15. november 2010 av Vycan

[Camlon]

Hvem kan i tilfelle dømme hva som er et verdig og lykkelig liv?

De som skal oppdra barnet. Hvis en av foreldrene ikke elsker barnet, for eksempel, mener jeg dét er grunn god nok for å ta abort.

 

For meg handler ikke denne debatten om hva som er liv eller ikke, men hvilke liv det er verdt å redde. Eller med andre ord: et liv er verdifullt dersom det er elsket. Jeg vil til og med påstå at livet kan ha en negativ verdi dersom man er kronisk lidende, eller for den del ikke er elsket.

Siden livet har et negativ verdi om de ikke er elsket og dermed så kan vi drepe ufødte barn, så er for å drepe barn som lider, eller barn som ikke er elsket, ikke sant? Og da snakker jeg ikke om fostre, men barn som er 2-3 år gamle.

 

Selvfølgelig har barnet et verdi selv om barnet ikke er elsket eller er lidende. Hva slags grusom tankegang er dette?

 

Feilen med denne debatten er at den er for ensidig. Det er for mye kritikk av abort og for lite kritikk av alternativet – fødsel. Det er ikke en ubetinget positiv handling å sette liv til verden. Snarere tvert imot.

Denne debatten handler om abort og derfor handler det om abort er etisk riktig eller ikke. Om flere foreldre burde passe bedre på og ikke ha ubeskyttet sex er enn annen debatt.

 

Å leve er en forutsetning for å ha det bedritent, og med mindre man planlegger litt, er ikke fødsel noe mer enn å gi opphav til enda en bedriten skjebne. Hurra. Kanskje vedkommende går hen og gjør ende på sitt verdifulle liv om ikke så altfor mange år, og så får vi en tragedie med et mye større stigma enn det nissene i denne tråden tilskriver abort. Som om døden var det største onde! Det er feil. Lidelse er det største onde, og det eneste positive med lidelse er at den tar slutt en gang.

 

Jeg gir blaffen i om abort er «drap» eller «mord» eller det ene eller det andre. Det er faen meg bedre enn alternativet. Og hvis vi fokuserer litt mindre på når abort er galt og litt mer på når fødsel er riktig, kan vi kanskje heve livskvaliteten litt for de kommende generasjoner også.

Bullshit! Hva er det som får deg til å tro at alle barn som blir abortert får en ulykkelig sjebne. Prater du med de fleste barn hvor foreldrene ønsket å abortere dem, men valgte å ikke gjøre det så lever de gode liv. De er glade for å leve og de ønsker å leve.

 

F.eks.

"well i am adopted,and i have now met my birth mother. i am really glad she didn't abort me anyway.she had a choice,and even though she was 17 she still wanted to give me a life,and give a childless couple a chance to be parents.now we are in touch,and she is really glad she didn't have an abortion,cos now she is in a postion to be a part of my life."

 

"I guess my mom was just some weird "exotic" experience, because she told me that he never told her that he loved her. He actually wanted her to abort me,so that is another main reason why I hate him."

 

"I was adopted because my birth mom was 19, not married, and not ready for a child. I am so thankful that she chose to not abort me! Most pregnancies aren't planned, and just think about how empty this world would be if the only children not aborted were planned?"

 

"I am very grateful that my birth mother did not abort me, or the birth moms of my 2 adopted children did not abort either."

 

Og dette er ikke cherrypicking. Dette er de første 4 relevante treff. Fra "abort me" på yahoo answers. Jeg fant ingen som ønsket at de skulle blitt abortert sånn at de slapp "lidelsen".

Endret 15. november 2010 av Camlon

[....]

Endret 2. januar 2012 av ....

[Kaarerekanraadi]

Abort er svært vrien debatt. Derimot går det johele tiden tapt potensielle nye mennesker når man f.eks runker.

[Nihilist1]

Hvorfor ikke bare si det som det er; "ja det er drap på et kommende liv, men jeg bryr meg ikke".

Men jeg sa jo det. Hva faen klager du over?

[Gjest medlem-1432]

Hvorfor ikke bare si det som det er; "ja det er drap på et kommende liv, men jeg bryr meg ikke".

Men jeg sa jo det. Hva faen klager du over?

 

Morroklumpen.

[Hanske]

Moren selv.

Og hvordan kan hun magisk vite om ungen vil være glad i livet eller ikke?

 

Jeg tror at de aller fleste som lever vil leve, og er glad i livet. Uansett om man har komt fra et fattig hjem.

Okei. Rusmisbruk, da. Bli født heroin-avhengig. Er det det du ønsker.

 

 

Uansett tror jeg ikke denne tråden vil føre noe steds hen. Det går ikke ann å overbevise en som er overbevist om at abort er drap til å tro at det er greit.

[Notelitten]

Moren selv.

Og hvordan kan hun magisk vite om ungen vil være glad i livet eller ikke?

 

Jeg tror at de aller fleste som lever vil leve, og er glad i livet. Uansett om man har komt fra et fattig hjem.

Okei. Rusmisbruk, da. Bli født heroin-avhengig. Er det det du ønsker.

 

Har en kompis som adopterte 4 barn, 3 av dem var født som crack-babyer, den andre var født i en heroin-rus, de lever flotte liv i dag.

[Camlon]

Vel, vi har barnevernssystemet og fosterforeldre, så vi bør jo prøve dem først (dvs. før vi setter dem i fengsler for ungdomskriminelle). Barnevernet har imidlertid begrensede ressurser. Dess færre som behøver deres hjelp, dess bedre vil de kunne ta hånd om den enkelte. Derfor er det god ressursbruk å abortere når man kan, slik at barnevernet kan fokusere på dem som hadde gode utsikter, men kom skjevt ut likevel.

Hvorfor putte dem i fengsel eller prøve barnevernet, hvorfor ikke bare drepe dem? Det må da være mye billigere og det er for mange mennesker ute i verden uansett.

 

Skal vi også putte dem i fengsel for livstid hvis de ikke oppfører seg?

 

 

Verdi for hvem? For barnet selv, som er lidende? For foreldrene, som ikke elsker det? For samfunnet, som betaler kostnadene når barnet kommer skjevt ut?

 

Livet er ikke noe som bare magisk «har verdi». Livet er noe som får verdi ved at vi gjør noe meningsfylt med det, eller motsatt. Hvis foreldrene ikke kan sørge for dét, så burde de ikke få barn, eller i hvert fall vente til de er klare for oppgaven.

Ja, for barnet selv som ikke får leve. Det er ikke riktig å drepe barn for å få litt høyere økonomisk effektivitet.

 

 

Det er samme debatt slik jeg ser det. Det virkelig store problemet her er jo ikke at folk tar abort, men at barn som ikke aborteres, i større grad kommer skjevt ut i et samfunn med stadig flere skilsmisser og eneforsørgere. Det er derfor vi har abort. Siden samfunnet har forandret seg, kan vi ikke bare forby utenomekteskapelig sex som tidligere, og da må vi ta konsekvensene av at folk har mer sex: tillate prevensjonsmidler, og tillate angrepille og abort når prevensjonsmidlene svikter.

Nei, vi må ikke drepe barn, fordi folk har ubeskyttet sex. Samfunnet vil klare seg fint selv om det kommer noen ekstra uønskete barn. Og det er faktisk sannsynlig at det ikke fører til mer ubeskyttet sex. Antall uøenskete barn økte etter abortloven kom i USA. Fordi folk blir mer forsiktige i et samfunn hvor abort ikke er lovelig. Jeg sier ikke at jeg ønsker å forby abort, men jeg synes ikke noe om ditt syn hvor du ser på fostre som liv, men du synes det er helt greit å drepe dem for økonomisk effektivitet.

 

Selv i nettdiskusjoner er det uvanlig å gi uttrykk for noe annet. Deprimerte mennesker prøver ikke akkurat å misjonere for sine holdninger. For et mer helhetlig bilde kan du lese Selvmord blant unge, som bl.a. beskriver forsøket til et skilsmissebarn som, slik mange av dem gjør, oppfattet seg selv som årsaken til foreldrenes konflikt. Mer enn noe annet illustrerer den de elendige foreldrekvalitetene til mange av samfunnets såkalte. Det kan vanskelig tenkes noe viktigere enn å forhindre at slike blir med barn.

Argumentet mitt var ikke at det finnes mange deprimerte folk, men at det er ingen spesielt tendens at "nesten abortert" betyr et ulykkelig lidende menneske. Jeg viste deg 4 personer som er alle sammen lykkelige og du ønsker at vi skulle ha drept dem. Og det var ikke cherrypicking, men de første 4 treffene. Det finnes naturligvis ulykkelige "nesten aborterte" mennesker som ønsker å dø, men de er en minoritet som alle andre grupper. Hvis du ønsker å hevde at "nesten aborterte" mennesker er ulykkelige får du jammen meg komme med statistikk som viser det. Det er godt mulig at f.eks. 10% er deprimerte mot 5% blandt det vanlige befolkningen, men det gir deg ikke gode argumenter til å drepe de resterende 90%-ene.

 

Og for alle andre, det er litt mye snakk om dreping i teksten min og jeg tenkte at noen vil reagere. Ikke glem at longwinded har godtatt mitt premiss om at et foster er et liv.

Endret 15. november 2010 av Camlon