Hva mener du om abort?

[darkness|]

Økonomi burde ikke være et problem, hvis man får barn betaler staten mye hvis man er alene.

Hadde aldri hatt samvitighet til å leve på staten

 

For å sette det på spissen. Så du har heller samvittighet til å drepe ditt ufødte barn?

 

Ja, det er flåsete sagt, men jeg synes det er tåpelig om man skal la stoltheten bestemme over om man skal sette et barn til verden eller ikke. Hvis det kun er økonomi som spiller en rolle her, så er det sannelig ikke rart at det sitter utrolig mange jenter/kvinner der ute som sliter etter å ha tatt abort.

 

Jeg har hatt mange bastante meninger om abort, og jeg er fremdeles for fri abort. Men den dagen man faktisk er gravid, så er det faktisk noe annet. Det er faktisk et liv i deg. Jeg krever ikke at alle skal føle det slik, men jeg vet at jeg gjør det. Det er derfor jeg sier at jeg har hatt bastante meninger om abort. Det er fordi jeg ikke visste. Folk må gjøre som de selv føler de klarer å leve med.

Endret 8. september 2010 av darkness|

[Hestekølle]

Jeg syns det er så dumt med alle dere som sier "du dreper jo et barn...bla bla".

 

Er jo bare til 3 måned man kan gjøre det da (eller noe) og til da er det bevist at fosteret ikke har noen følelser eller noe...

 

Men det er jo et barn som skulle ha vært der.

 

Greit nok det, men er det barnedrap når jeg onanerer? Jeg spruter jo utover lakenet og med tanke på alle gangene jeg har gjort det blir det bra mye "barnedrap", det er jo tross alt unger som egentlig skulle vært der er det ikke?

 

Nei, det er tull.

 

Enkelte er ikke i stand til å oppdra et barn, derfor er abort en fin løsning. Tenker spessielt på ugne som har hatt sex og vært uheldige. Barn kan ikke oppdra barn, det er bare pure ulogikk.

[darkness|]

Jeg mener ikke at det er drap. Men man gir slipp på noe som kunne ha blitt. Det kan være veldig tungt for mange jenter/kvinner når man har hatt et voksende liv i magen. Det er ikke noe man bare gjør en mandags morgen og så er det glemt dagen etter.

Endret 8. september 2010 av darkness|

[Estella!]

Økonomi burde ikke være et problem, hvis man får barn betaler staten mye hvis man er alene.

Hadde aldri hatt samvitighet til å leve på staten

 

For å sette det på spissen. Så du har heller samvittighet til å drepe ditt ufødte barn?

 

Ja, det er flåsete sagt, men jeg synes det er tåpelig om man skal la stoltheten bestemme over om man skal sette et barn til verden eller ikke. Hvis det kun er økonomi som spiller en rolle her, så er det sannelig ikke rart at det sitter utrolig mange jenter/kvinner der ute som sliter etter å ha tatt abort.

 

Jeg har hatt mange bastante meninger om abort, og jeg er fremdeles for fri abort. Men den dagen man faktisk er gravid, så er det faktisk noe annet. Det er faktisk et liv i deg. Jeg krever ikke at alle skal føle det slik, men jeg vet at jeg gjør det. Det er derfor jeg sier at jeg har hatt bastante meninger om abort. Det er fordi jeg ikke visste. Folk må gjøre som de selv føler de klarer å leve med.

for meg er ikke det en unge...så det blir ikke å drepe ett barn! Om jeg har vært gravid eller ikke vet vell ikke du så mye om så moralpreken om at man må oppleve det trenger du ikke å komme med her:)

[Camlon]

Dreper du et foster, så dreper du også en sjel.

Trodde poenget med sjelen var at den overlevde døden?

Joda, jeg mente bare at man frariver sjelen en sjanse til å leve.

 

 

 

Først og fremst: Moral overlegen til den andre? Fra hvilket hold diskuterer du? Dette er slettes ikke snakk om et meningsfelle, men en intellektuell rasjonalisering mellom "to onder".

Nei, dette er snakk om hvordan du og mange av dine meningsfeler later som om din moral er overlegen min moral.

 

 

Jeg gir ikke "blaffen i hva du mener", jeg gir blaffen i påstander som ikke står til den virkelighet slik den oppfattes, konsekvent bruk av vage ord og definisjoner som man umulig kan forholde seg til.

Jeg bryr meg ikke om du er enig med meg eller ikke, men ikke lat som om din moral er overlegen min moral. Du kan absolutt mene at jeg ikke gir deg gode nok argumenter til å overtale deg. Du gir heller ikke meg gode nok argumenter til å overtale meg til din moral. Så der har vi noe til felles.

 

Det finnes ingen eksakt definisjon, nei - vel, det gjør det, men ingen eksakt datobegrensning for denne eksakte definisjonen - og det er derfor jeg fremmet en givende definisjon. Det kan vel umulig ha gått deg hus forbi, det var det hele innlegget handlet om.

Du kan ikke gi en sånn ca definisjon heller. Det er så forskjellig at det blir som å definere meningen med livet.

 

Du fortsetter forresten å ordlegge deg som "drap", eller "å drepe et foster". Definér liv, om så skal være, for du klager tross alt her over at man ikke har en "eksakt definisjon på det". Du må også definere "sjel", for at en slik vag påstand skal kunne være mulig å forholde seg til.

Jeg kaller det, hva jeg mener det er. Det bør du respektere, akkuratt som at jeg respekterer at du ikke kaller det "å drepe et foster".

 

 

 

For å illustrere det på en mer provoserende måte: Hvorfor i alle dager skal vi bry oss om vi dreper en sjel? Det er jo ingenting som tyder på at vi har en sjel, det er ingen forklaring som tilsier at et foster har en sjel, det er ingen forskning som tyder på at "sjel" er noe som eksisterer i det hele tatt.

Det var det jeg sa. Ikke bry deg! Det gjør meg ingenting, og hvis flertallet er enig med deg så er det flott for deg, og motsatt hvis flertallet er enige med meg.

 

Og det finnes ingen forskning som tilsier at vi ikke har en sjel. Hvis du hevder det, så er du like religiøs som jeg er.

Endret 8. september 2010 av Camlon

[....]

Endret 3. januar 2012 av ....

[cuadro]

Først og fremst: Moral overlegen til den andre? Fra hvilket hold diskuterer du? Dette er slettes ikke snakk om et meningsfelle, men en intellektuell rasjonalisering mellom "to onder".

Nei, dette er snakk om hvordan du og mange av dine meningsfeler later som om din moral er overlegen min moral.

 

Er det vanskelig for deg å holde deg til det som står i teksten? helst ikke les din tolkning inn i teksten, det er veldig dårlig debatteknikk; herseteknikk. Jeg har inget behov for å "heve min moral" over "din moral". Dette er svada fra mitt ståsted. Du får gjerne ta fatt i det som står i teksten, ellers får det stå som at du enkelt og greit ikke forstår hva som blir sagt.

 

Jeg gir ikke "blaffen i hva du mener", jeg gir blaffen i påstander som ikke står til den virkelighet slik den oppfattes, konsekvent bruk av vage ord og definisjoner som man umulig kan forholde seg til.

Jeg bryr meg ikke om du er enig med meg eller ikke, men ikke lat som om din moral er overlegen min moral. Du kan absolutt mene at jeg ikke gir deg gode nok argumenter til å overtale deg. Du gir heller ikke meg gode nok argumenter til å overtale meg til din moral. Så der har vi noe til felles.

 

Jeg later ikke som noe som helst her. Nå får du ta å gi deg; enten kom med direkte sitat hvor jeg later til å mene at "min moral er bedre enn din", ellers kan du pent legge fra deg stråmenn og herseteknikk. Det er mitt minstekrav for å føre en diskusjon.

 

Det finnes ingen eksakt definisjon, nei - vel, det gjør det, men ingen eksakt datobegrensning for denne eksakte definisjonen - og det er derfor jeg fremmet en givende definisjon. Det kan vel umulig ha gått deg hus forbi, det var det hele innlegget handlet om.

Du kan ikke gi en sånn ca definisjon heller. Det er så forskjellig at det blir som å definere meningen med livet.

 

"En sånn ca. definisjon" har allerede blitt gitt i tråden - vi forholder oss til det medisinske og hva lege- og biologiviten skulle antyde; definisjonen henger og vender på hjerneaktiviteten. Dette har allerede blitt sagt, helst følg debatten, det er ingen vits i å gå i sirkler kun fordi du ikke leser det som blir skrevet.

 

Du fortsetter forresten å ordlegge deg som "drap", eller "å drepe et foster". Definér liv, om så skal være, for du klager tross alt her over at man ikke har en "eksakt definisjon på det". Du må også definere "sjel", for at en slik vag påstand skal kunne være mulig å forholde seg til.

Jeg kaller det, hva jeg mener det er. Det bør du respektere, akkuratt som at jeg respekterer at du ikke kaller det "å drepe et foster".

 

Det er ingenting å "respektere", nei. Dette er en diskusjon - er du ikke ute etter å diskutere, og dette rederlig, så har du absolutt ingenting her å gjøre. Du får pent ta hensyn til begrepenes betydning, legge klare definisjoner, eller tåle å bli irettesatt når du kommer med urimelige påstander.

 

For å illustrere det på en mer provoserende måte: Hvorfor i alle dager skal vi bry oss om vi dreper en sjel? Det er jo ingenting som tyder på at vi har en sjel, det er ingen forklaring som tilsier at et foster har en sjel, det er ingen forskning som tyder på at "sjel" er noe som eksisterer i det hele tatt.

Det var det jeg sa. Ikke bry deg! Det gjør meg ingenting, og hvis flertallet er enig med deg så er det flott for deg, og motsatt hvis flertallet er enige med meg.

 

Og det finnes ingen forskning som tilsier at vi ikke har en sjel. Hvis du hevder det, så er du like religiøs som jeg er.

 

Jeg hevdet ikke dèt, ta utgangspunkt i det som står skrevet. Ikke fremsett stråmenn så åpenbart som dette, og jeg kan fortsette å anta at du har i hvertfal den minste forståelsen for hva vitenskap er og baserer seg på, så vi slipper slike sleivspark som dette: Hvorfor i alle dager skal forskning si at "vi ikke har en sjel", når "sjel" er noe som begrepsmessig ikke eksisterer, og definisjonsmessig da blir ikke-hensiktsmessig å spørre om eksistensen av før noen fremlegger evidens på en "sjel"? Å ha den forestilling om at forskning må tyde på at noe ikke eksisterer før det finnes urimelighet ved å tro på denne eksistensen, er i seg selv urimelig. Det er naivt, en holdning som man finner igjen hos alle fanatikere og døgendiktere. Dog, sistnevnte er bare en observasjon fra min side. Jeg er ikke "religiøs" på denne måten; jeg vet i det minste å argumentere for hva man burde finne evidens ved.

 

Og hva i alle dager var det "du sa" - sa du?

 

Dersom poenget ikke var tydelig nok, så hintet jeg til at du ikke kan bruke "sjel" som argument, dersom du heller ikke klarer å argumentere for hva nå enn du velger å kalle for "sjel". På samme måte som du heller ikke kan bruke "drap" som et virkemiddel, om du ikke klarer å redegjøre for hva liv er - som drap nødvendigvis avhenger av.

 

Hele argumentasjonsrekken din er uten basis og bygger på aksiomer som ikke er gyldige slik de står. Er det rart jeg kritiserer deg?

Endret 8. september 2010 av cuadro

[Camlon]

Er det vanskelig for deg å holde deg til det som står i teksten? helst ikke les din tolkning inn i teksten, det er veldig dårlig debatteknikk; herseteknikk. Jeg har inget behov for å "heve min moral" over "din moral". Dette er svada fra mitt ståsted. Du får gjerne ta fatt i det som står i teksten, ellers får det stå som at du enkelt og greit ikke forstår hva som blir sagt.

Jo, det har du. Ellers ville du ikke ha skrevet f.eks. dette

"Neivel, om du ikke ønsker å bruke givende definisjoner om "bevisthet", føler jeg det er mildt sagt hyklerisk å hevde noe om "drap" da du har akkurat det samme forklaringsporblemet med hensyn til hva "liv" er."

"Det er innlysende at vi gir blanke messingen i om man dreper en "sjel", så denne definisjonen kan man si saga blott til."

 

Og dette

"Du får pent ta hensyn til begrepenes betydning, legge klare definisjoner, eller tåle å bli irettesatt når du kommer med urimelige påstander."

 

Så få høre, hvorfor er din moral bedre enn min moral. Er det fordi du er et bedre menneske enn meg?

 

"En sånn ca. definisjon" har allerede blitt gitt i tråden - vi forholder oss til det medisinske og hva lege- og biologiviten skulle antyde; definisjonen henger og vender på hjerneaktiviteten. Dette har allerede blitt sagt, helst følg debatten, det er ingen vits i å gå i sirkler kun fordi du ikke leser det som blir skrevet

Hadde du lest det jeg hadde skrevet, så hadde du sett at det ikke eksisterer en definisjon som alle er enige i. Det er igjen et forsøk av deg å heve din moral over min moral.

 

Hvis du har så rett, hvorfor forandrer du ikke wikipedia. De må jo alle være enige med deg hvis du har rett.

 

Det er ingenting å "respektere", nei. Dette er en diskusjon - er du ikke ute etter å diskutere, og dette rederlig, så har du absolutt ingenting her å gjøre. Du får pent ta hensyn til begrepenes betydning, legge klare definisjoner, eller tåle å bli irettesatt når du kommer med urimelige påstander.

Så du skal begynne å definere når noe er noe liv og noe ikke er noe liv. Og du hevder at du ikke mener at din moral er overlegen min moral.

 

Du vil ikke en gang la meg uttale min moral, fordi din moral er så ekstremt overlegen i dine øyne.

 

 

 

Jeg hevdet ikke dèt, ta utgangspunkt i det som står skrevet. Ikke fremsett stråmenn så åpenbart som dette, og jeg kan fortsette å anta at du har i hvertfal den minste forståelsen for hva vitenskap er og baserer seg på, så vi slipper slike sleivspark som dette: Hvorfor i alle dager skal forskning si at "vi ikke har en sjel", når "sjel" er noe som begrepsmessig ikke eksisterer, og definisjonsmessig da blir ikke-hensiktsmessig å spørre om eksistensen av før noen fremlegger evidens på en "sjel"? Å ha den forestilling om at forskning må tyde på at noe ikke eksisterer før det finnes urimelighet ved å tro på denne eksistensen, er i seg selv urimelig. Det er naivt, en holdning som man finner igjen hos alle fanatikere og døgendiktere. Dog, sistnevnte er bare en observasjon fra min side. Jeg er ikke "religiøs" på denne måten; jeg vet i det minste å argumentere for hva man burde finne evidens ved.

Faktisk er jeg ganske sikker på at jeg har en del mer forståelse for vitenskap enn du har. Jeg har ihvertfall langt mer enn elementær kunnskap.

 

Faktisk er det du som mangler kunnskap, i dette tilfellet. Fordi vitenskap fungerer ikke på den måten du tenker på. F.eks. hvis det er ingen bevis for mørk materie eksisterer, så betyr ikke det at den ikke eksisterer. Når det ikke er noe bevis for noe som helst, så sier vitenskap "jeg vet ikke".

 

Desverre er det altfor mange antirelgiøse som tror at vitenskap beviser alt de står for. Nei, vitenskap beviser ikke at det ikke eksisterer en gud og den beviser heller ikke at det ikke er en sjel.

 

 

 

Og hva i alle dager var det "du sa" - sa du?

 

Dersom poenget ikke var tydelig nok, så hintet jeg til at du ikke kan bruke "sjel" som argument, dersom du heller ikke klarer å argumentere for hva nå enn du velger å kalle for "sjel". På samme måte som du heller ikke kan bruke "drap" som et virkemiddel, om du ikke klarer å redegjøre for hva liv er - som drap nødvendigvis avhenger av.

 

Hele argumentasjonsrekken din er uten basis og bygger på aksiomer som ikke er gyldige slik de står. Er det rart jeg kritiserer deg?

Du bør virkelig jekke deg selv ned noen hakk.

 

Jeg trenger ikke å bevise at det er en sjel. Det eneste jeg trenger å vise er at en eksistensen av en sjel fra befruktelsen vil føre til at det er moralskt galt å ta livet av et foster.

 

Om man tror på sjelen eller ikke, er opp til folk selv. Det finnes ikke noe riktig eller galt svar. Det er det andre jeg kritiserer deg for. Du later som om din moral er bedre enn andres moral, fordi du tror din relgiøse tankegang er basert på vitenskap. Kan du ikke forstå at ikke alle mener akkuratt det samme som deg, og det er greit.

 

Noen tror på gud, noen tror på sjeler, noen er budister noen er muslimer og noen er ateister. Det er helt greit. Alle sammen er like relgiøse og har ingen bevis for sin tankegang. Ateister har ingen bevis for at Gud ikke eksisterer og kriste har ingen bevis for at Gud eksisterer. Men det er greit, fordi dette handler om moral hvor det er lov å være uenig. Det håper jeg en dag du også forstår.

Endret 8. september 2010 av Camlon

[Nihilist1]

Et lite spm til de som er interessert i kverulering og semantikk her.

 

Sett at et foetus blir født i uke 23, og pakka inn i isolerende poser, plassert på nyfødtintensiv osv, så kommer barnefar med en slegge og knuser skallen på uke23-celleklumpen.

 

Sett at et foetus blir legalt abortert i uke 23, slik man kan i visse stater i us of a.

 

Er dette det samme, fra deres moralske ståsted, lr?

[Solid Edge]

Har bare lest første side, men tenkte jeg skulle bidra litt. Observerte et argument som ble brukt her. Det at man kan hindre en ny Einstein eller Mozart å komme til verden. Dette gjelder andre veien også du kan like godt hindre en ny Hitler eller Stalin å komme til verden.

 

Å forby abort på det grunnlaget, ville vært idioti. Med samme logikk, skulle det jo da vært ulovlig å gjøre motstand mot voldtekt. For da kan du hindre en ny Mozart å komme til verden.

[cuadro]

Er det vanskelig for deg å holde deg til det som står i teksten? helst ikke les din tolkning inn i teksten, det er veldig dårlig debatteknikk; herseteknikk. Jeg har inget behov for å "heve min moral" over "din moral". Dette er svada fra mitt ståsted. Du får gjerne ta fatt i det som står i teksten, ellers får det stå som at du enkelt og greit ikke forstår hva som blir sagt.

Jo, det har du. Ellers ville du ikke ha skrevet f.eks. dette

"Neivel, om du ikke ønsker å bruke givende definisjoner om "bevisthet", føler jeg det er mildt sagt hyklerisk å hevde noe om "drap" da du har akkurat det samme forklaringsporblemet med hensyn til hva "liv" er."

"Det er innlysende at vi gir blanke messingen i om man dreper en "sjel", så denne definisjonen kan man si saga blott til."

 

Og dette

"Du får pent ta hensyn til begrepenes betydning, legge klare definisjoner, eller tåle å bli irettesatt når du kommer med urimelige påstander."

 

Så få høre, hvorfor er din moral bedre enn min moral. Er det fordi du er et bedre menneske enn meg?

 

Dette har ingenting med "moralen" å gjøre - jeg angrep dine argumenter. Jeg er ingen djevelens advokat her, jeg prøver ikke å argumentere for min sak, jeg angriper ene og alene dine argumenter.

 

- Du nektet å ta i bruk en givende definisjon for debatten

- Du valgte likevel å bruke begreper som hviler på en definisjon av det samme ordet

- Du trekker ting ut av sammenheng, "sjel" er ikke noe som står til den virkelighet slik vi observerer den, og derfor er ikke dette en brukbar definisjon.

- Du fraskyver deg kritikk, med svake påstander som ikke stemmer. Jeg setter ikke min forståelse for moral høyere enn din på noen måte. Jeg mener ethvert moralsyn er relativistisk, så der har du den.

 

"En sånn ca. definisjon" har allerede blitt gitt i tråden - vi forholder oss til det medisinske og hva lege- og biologiviten skulle antyde; definisjonen henger og vender på hjerneaktiviteten. Dette har allerede blitt sagt, helst følg debatten, det er ingen vits i å gå i sirkler kun fordi du ikke leser det som blir skrevet

Hadde du lest det jeg hadde skrevet, så hadde du sett at det ikke eksisterer en definisjon som alle er enige i. Det er igjen et forsøk av deg å heve din moral over min moral.

 

Hvis du har så rett, hvorfor forandrer du ikke wikipedia. De må jo alle være enige med deg hvis du har rett.

 

Sukk. Vi snakker her om en givende definisjon for denne debatten. Det er opplagt at man må ha et holdepunkt for å angripe trådens etiske dilemma, og da må man nesten se seg nøgd med å forholde seg til det meste vi vet. Det er ikke en universal definisjon, og det har jeg heller ikke hevdet. Igjen klarer du ikke å forholde deg til teksten.

 

Det er ingenting å "respektere", nei. Dette er en diskusjon - er du ikke ute etter å diskutere, og dette rederlig, så har du absolutt ingenting her å gjøre. Du får pent ta hensyn til begrepenes betydning, legge klare definisjoner, eller tåle å bli irettesatt når du kommer med urimelige påstander.

Så du skal begynne å definere når noe er noe liv og noe ikke er noe liv. Og du hevder at du ikke mener at din moral er overlegen min moral.

 

Du vil ikke en gang la meg uttale min moral, fordi din moral er så ekstremt overlegen i dine øyne.

 

Hvor i alle dager trekker du dette fra?! Forhold deg til teksten!

 

Jeg hevdet ikke dèt, ta utgangspunkt i det som står skrevet. Ikke fremsett stråmenn så åpenbart som dette, og jeg kan fortsette å anta at du har i hvertfal den minste forståelsen for hva vitenskap er og baserer seg på, så vi slipper slike sleivspark som dette: Hvorfor i alle dager skal forskning si at "vi ikke har en sjel", når "sjel" er noe som begrepsmessig ikke eksisterer, og definisjonsmessig da blir ikke-hensiktsmessig å spørre om eksistensen av før noen fremlegger evidens på en "sjel"? Å ha den forestilling om at forskning må tyde på at noe ikke eksisterer før det finnes urimelighet ved å tro på denne eksistensen, er i seg selv urimelig. Det er naivt, en holdning som man finner igjen hos alle fanatikere og døgendiktere. Dog, sistnevnte er bare en observasjon fra min side. Jeg er ikke "religiøs" på denne måten; jeg vet i det minste å argumentere for hva man burde finne evidens ved.

Faktisk er jeg ganske sikker på at jeg har en del mer forståelse for vitenskap enn du har. Jeg har ihvertfall langt mer enn elementær kunnskap.

 

Faktisk er det du som mangler kunnskap, i dette tilfellet. Fordi vitenskap fungerer ikke på den måten du tenker på. F.eks. hvis det er ingen bevis for mørk materie eksisterer, så betyr ikke det at den ikke eksisterer. Når det ikke er noe bevis for noe som helst, så sier vitenskap "jeg vet ikke".

 

Det er jo akkurat det jeg sier. Vi vet ikke om det eksisterer en "sjel" - vi forholder oss ikke til det spørsmålet. Vitenskap er per definisjon agnostisk til alle absolutte påstander. Det betyr ikke at det eksisterer en sjel. Hva var feil i mitt utsagn?

 

Eller som jeg skrev, men som du opplagt må ha oversett siden det nå er hele poenget: "Å ha den forestilling om at forskning må tyde på at noe ikke eksisterer før det finnes urimelighet ved å tro på denne eksistensen, er i seg selv urimelig." Er denne setningen vanskelig å forstå?

 

Desverre er det altfor mange antirelgiøse som tror at vitenskap beviser alt de står for. Nei, vitenskap beviser ikke at det ikke eksisterer en gud og den beviser heller ikke at det ikke er en sjel.

 

Det har jeg heller ikke sagt. Prøv i det minste å forholde deg til teksten, og la vær å fremlegge slike grove stråmenn. Poenget mitt var at det at vitenskapen ikke sier at "sjel" eksisterer, er på ingen måte et argument for å tro på "sjel".

 

Og hva i alle dager var det "du sa" - sa du?

 

Dersom poenget ikke var tydelig nok, så hintet jeg til at du ikke kan bruke "sjel" som argument, dersom du heller ikke klarer å argumentere for hva nå enn du velger å kalle for "sjel". På samme måte som du heller ikke kan bruke "drap" som et virkemiddel, om du ikke klarer å redegjøre for hva liv er - som drap nødvendigvis avhenger av.

 

Hele argumentasjonsrekken din er uten basis og bygger på aksiomer som ikke er gyldige slik de står. Er det rart jeg kritiserer deg?

Du bør virkelig jekke deg selv ned noen hakk.

 

Jeg trenger ikke å bevise at det er en sjel. Det eneste jeg trenger å vise er at en eksistensen av en sjel fra befruktelsen vil føre til at det er moralskt galt å ta livet av et foster.

 

Skal argumentet være gyldig, så må premissene være gyldig. Her tar du ganske enkelt feil.

 

Om man tror på sjelen eller ikke, er opp til folk selv. Det finnes ikke noe riktig eller galt svar. Det er det andre jeg kritiserer deg for. Du later som om din moral er bedre enn andres moral, fordi du tror din relgiøse tankegang er basert på vitenskap. Kan du ikke forstå at ikke alle mener akkuratt det samme som deg, og det er greit.

 

Noen tror på gud, noen tror på sjeler, noen er budister noen er muslimer og noen er ateister. Det er helt greit. Alle sammen er like relgiøse og har ingen bevis for sin tankegang. Ateister har ingen bevis for at Gud ikke eksisterer og kriste har ingen bevis for at Gud eksisterer. Men det er greit, fordi dette handler om moral hvor det er lov å være uenig. Det håper jeg en dag du også forstår.

 

Nå må du slutte å prøve å plassere meg i en bås jeg ikke hører hjemme i. Jeg er en agnostisk ateist; det vil si at jeg hverken påstår at gud eksisterer, eller påstår at gud ikke eksisterer. Det er ikke et spørsmål for min del. Jeg er per definisjon ikke religiøs, og jeg er per definisjon også ateist (jmf. "uten gud").

 

Jeg hevder ikke at min moral er overlegen din eller noen andres. Jeg tror all moral er relativistisk, og at det er inget konkrèt holdepunkt for å si at en forståelse er bedre enn den andre om emnet. Det jeg kritiserer, i denne tråden, er dine argumenter for ditt holdepunkt. De er svært kritikkverdige.

 

Jeg er helt og holdent innenforstått med at ikke alle tror det samme som meg - faktisk er jeg klar over at store deler av verden er helt uenig med meg. Men når jeg angriper dine argumenter, så synes jeg du skal forholde deg til argumentene fremfor å gå direkte på persondiskusjon uten like.

Endret 9. september 2010 av cuadro

[....]

Endret 3. januar 2012 av ....

[Camlon]

- Du nektet å ta i bruk en givende definisjon for debatten

- Du valgte likevel å bruke begreper som hviler på en definisjon av det samme ordet

- Du trekker ting ut av sammenheng, "sjel" er ikke noe som står til den virkelighet slik vi observerer den, og derfor er ikke dette en brukbar definisjon.

- Du fraskyver deg kritikk, med svake påstander som ikke stemmer. Jeg setter ikke min forståelse for moral høyere enn din på noen måte. Jeg mener ethvert moralsyn er relativistisk, så der har du den.

1. Rettere sagt, jeg nektet å bruke din definisjon.

2. Nei, jeg brukte min defisjon som er like akseptabel. Det har du innrømmet.

3. Hva mener du? Sjelen er absolutt noe jeg tror på og dermed også en del av virkeligheten.

4. Vel, da får du vise at du ikke setter din moral høyere enn min, fordi når du kritiserer meg bare for å si "å drepe fostre" som passer inn i min tankegang, så tyder det absolutt på at du setter din moral over min moral.

 

Sukk. Vi snakker her om en givende definisjon for denne debatten. Det er opplagt at man må ha et holdepunkt for å angripe trådens etiske dilemma, og da må man nesten se seg nøgd med å forholde seg til det meste vi vet. Det er ikke en universal definisjon, og det har jeg heller ikke hevdet. Igjen klarer du ikke å forholde deg til teksten.

Hvorfor trenger man å bruke begrepet bevisthet uansett. Kan du ikke bare si det som det er?. Å bruke bevisthet skaper for mye forvirring, fordi folk har forskjellige definisjoner.

 

 

Det er jo akkurat det jeg sier. Vi vet ikke om det eksisterer en "sjel" - vi forholder oss ikke til det spørsmålet. Vitenskap er per definisjon agnostisk til alle absolutte påstander. Det betyr ikke at det eksisterer en sjel. Hva var feil i mitt utsagn?

 

Eller som jeg skrev, men som du opplagt må ha oversett siden det nå er hele poenget: "Å ha den forestilling om at forskning må tyde på at noe ikke eksisterer før det finnes urimelighet ved å tro på denne eksistensen, er i seg selv urimelig." Er denne setningen vanskelig å forstå?

 

Det var nøyatig det sitatet jeg hentet argumentet mitt fra. Du mener at det er urimelig å tro på sjelen selv om det ikke eksisterer noen forskning til å støtte deg opp. Det er en relgiøs måte å tenke på. Det er greit det, men ikke lat som om du er en agnostiker fordi det er du ikke. En agnostisker vil si "jeg vet ikke om det er en sjel eller ikke".

 

Det har jeg heller ikke sagt. Prøv i det minste å forholde deg til teksten, og la vær å fremlegge slike grove stråmenn. Poenget mitt var at det at vitenskapen ikke sier at "sjel" eksisterer, er på ingen måte et argument for å tro på "sjel".

Hvem har sagt det?

 

 

Nå må du slutte å prøve å plassere meg i en bås jeg ikke hører hjemme i. Jeg er en agnostisk ateist; det vil si at jeg hverken påstår at gud eksisterer, eller påstår at gud ikke eksisterer. Det er ikke et spørsmål for min del. Jeg er per definisjon ikke religiøs, og jeg er per definisjon også ateist (jmf. "uten gud").

Du er ganske flink til å plassere deg selv i den båsen. Du kunne ha skrevet langt mer og tidligere om at du godtar at jeg har andre meninger enn deg, f.eks. iforholdtil sjelen.

 

Istedenfor har du skrevet flere ganger at moralen min er feil, at jeg må bevise moralen min og lignende.

Endret 9. september 2010 av Camlon

[Camlon]

Men … altså … hvorfor er dette problematisk dersom vi faktisk har en sjel?

 

Det er hvis vi ikke har noen sjel at det å drepe blir fatalt, fordi den drepte totalt opphører å eksistere. Hvis sjelen, hvis vi har en, bare «frarives en sjanse», er det ikke like mye som står på spill.

Hvis det var faktisk sånn at man opphørte og eksisterte, og livet startet etter befruktelsen ville jeg ha vært veldig imot abort, fordi stakkars den personen som opphører å eksistere.

 

Men selv om man ikke opphører å eksistere og det er ikke like ille fordi et nytt liv venter pådeg, så er det forsatt galt å drepe. Derfor er jeg prinsipielt mot abort. Men som sagt, praktisk sett så ser jeg ikke noe grunn til å forandre loven. Og jeg synes det er greit at man tar abort etter voldtekt.

[darkness|]

for meg er ikke det en unge...så det blir ikke å drepe ett barn! Om jeg har vært gravid eller ikke vet vell ikke du så mye om så moralpreken om at man må oppleve det trenger du ikke å komme med her:)

 

Hvilken moralpreken? Les hva jeg skriver før du hiver deg rundt og leker dramaqueen.

 

Kan skrive det igjen: Jeg krever ikke at alle skal føle det slik, men jeg vet at jeg gjør det.

 

Det er faktisk et liv i deg.

Det er for enkelt å sette en uendelig verdi på det ufødte liv, men overse den endelige og reelle utgiften knyttet til å fostre opp denne ungen straks den er utenfor magen. Det er ikke verdiskapning å få barn. Det krever verdiskapning å fostre dem opp.

 

For meg er det verdiskapning å få barn. Får man ikke barn så dør belfolkningen ut. Barna er den nye fremtiden, og skal drive det nye samfunnet.

 

Et lite spm til de som er interessert i kverulering og semantikk her.

 

Sett at et foetus blir født i uke 23, og pakka inn i isolerende poser, plassert på nyfødtintensiv osv, så kommer barnefar med en slegge og knuser skallen på uke23-celleklumpen.

 

Sett at et foetus blir legalt abortert i uke 23, slik man kan i visse stater i us of a.

 

Er dette det samme, fra deres moralske ståsted, lr?

 

I uke 23 er det ikke en celleklump. Synes det er drøyt at det er legalt å abortere i uke 23 noen steder i heletatt hvis barnet er friskt.

Endret 9. september 2010 av darkness|

[cuadro]

Sukk. Vi snakker her om en givende definisjon for denne debatten. Det er opplagt at man må ha et holdepunkt for å angripe trådens etiske dilemma, og da må man nesten se seg nøgd med å forholde seg til det meste vi vet. Det er ikke en universal definisjon, og det har jeg heller ikke hevdet. Igjen klarer du ikke å forholde deg til teksten.

Hvorfor trenger man å bruke begrepet bevisthet uansett. Kan du ikke bare si det som det er?. Å bruke bevisthet skaper for mye forvirring, fordi folk har forskjellige definisjoner.

 

Det er jo nettopp derfor vi krangler om hvilken definisjon som er brukbar i denne konteksten.

 

Det er jo akkurat det jeg sier. Vi vet ikke om det eksisterer en "sjel" - vi forholder oss ikke til det spørsmålet. Vitenskap er per definisjon agnostisk til alle absolutte påstander. Det betyr ikke at det eksisterer en sjel. Hva var feil i mitt utsagn?

 

Eller som jeg skrev, men som du opplagt må ha oversett siden det nå er hele poenget: "Å ha den forestilling om at forskning må tyde på at noe ikke eksisterer før det finnes urimelighet ved å tro på denne eksistensen, er i seg selv urimelig." Er denne setningen vanskelig å forstå?

 

Det var nøyatig det sitatet jeg hentet argumentet mitt fra. Du mener at det er urimelig å tro på sjelen selv om det ikke eksisterer noen forskning til å støtte deg opp. Det er en relgiøs måte å tenke på. Det er greit det, men ikke lat som om du er en agnostiker fordi det er du ikke. En agnostisker vil si "jeg vet ikke om det er en sjel eller ikke".

 

Og her forholder du deg IGJEN ikke til det som står i teksten! I sitatet, så står det, punktvis dette:

 

1. Hva forskning IKKE sier, dikterer IKKE urimelighet.

2. Å forvente denne korrelasjonen, er i seg selv urimelig.

 

Det står ikke, som du hevder:

 

1. At jeg mener det er urimelig å tro på en sjel.

2. Hvorfor jeg skulle mene dette isåfall er urimelig.

3. At jeg benekter eksistensen av en sjel.

 

Her må du ordne opp i rotet ditt.

 

Det har jeg heller ikke sagt. Prøv i det minste å forholde deg til teksten, og la vær å fremlegge slike grove stråmenn. Poenget mitt var at det at vitenskapen ikke sier at "sjel" eksisterer, er på ingen måte et argument for å tro på "sjel".

Hvem har sagt det?

 

 

Nå må du slutte å prøve å plassere meg i en bås jeg ikke hører hjemme i. Jeg er en agnostisk ateist; det vil si at jeg hverken påstår at gud eksisterer, eller påstår at gud ikke eksisterer. Det er ikke et spørsmål for min del. Jeg er per definisjon ikke religiøs, og jeg er per definisjon også ateist (jmf. "uten gud").

Du er ganske flink til å plassere deg selv i den båsen. Du kunne ha skrevet langt mer og tidligere om at du godtar at jeg har andre meninger enn deg, f.eks. iforholdtil sjelen.

 

Istedenfor har du skrevet flere ganger at moralen min er feil, at jeg må bevise moralen min og lignende.

 

Jeg har ikke skrevet noe som helst om at "din moral" er gal. Jeg har skrevet side opp og side ned om hvordan du bruker argumentene dine galt. Jeg har heller ikke påstått at du må "bevise din moral", jeg har skrevet side opp og ned om hvordan det ikke hjelper med argumenter som i seg selv er uten bevisdybde.

 

Jeg kunne ha skrevet langt mer og tidligere(..)?! Du er spinn hakkende gal, du. Det er kun du som har gjevnlig tilegnet meg egenskaper jeg ikke har, kastet om deg med villedende stråmenn og falske utsagn på persondiskusjon. Det er ikke rart du tar feil om meg; du baserer deg ikke på meg når du diskuterer meg, engang.

 

Det sier seg selv at jeg ikke er påbedt å forklare meg selv, når det jeg gjør er å angripe dine argumenter. Det er du som sporet diskusjonen vekk fra argumentene, og det er kun du.

Endret 9. september 2010 av cuadro

[Camlon]

Det er jo nettopp derfor vi krangler om hvilken definisjon som er brukbar i denne konteksten.

Hva er vitsen i å krangle om det? Hva har det en gang med emnet å gjøre.

 

Og her forholder du deg IGJEN ikke til det som står i teksten! I sitatet, så står det, punktvis dette:

 

1. Hva forskning IKKE sier, dikterer IKKE urimelighet.

2. Å forvente denne korrelasjonen, er i seg selv urimelig.

 

Det står ikke, som du hevder:

 

1. At jeg mener det er urimelig å tro på en sjel.

2. Hvorfor jeg skulle mene dette isåfall er urimelig.

3. At jeg benekter eksistensen av en sjel.

 

Her må du ordne opp i rotet ditt.

For det første skrev du ikke det du skriver over her. Du skriver ganske tydelig at man kan tro det er urimelig å tro på en sjel, selv om det ikke finnes noen forskning som tyder på det.

 

For det andre. Hva har det øverste argumentet med diskusjonen å gjøre. Jeg har aldri hevdet at forskning ikke sier dikterer urimelighet.

 

 

Jeg har ikke skrevet noe som helst om at "din moral" er gal. Jeg har skrevet side opp og side ned om hvordan du bruker argumentene dine galt. Jeg har heller ikke påstått at du må "bevise din moral", jeg har skrevet side opp og ned om hvordan det ikke hjelper med argumenter som i seg selv er uten bevisdybde.

Hva er det dette egentlig skal bety? Hvilke argumenter er det som er feil?

 

Det eneste jeg har fått utifra deg er at jeg ikke har lov til å si "å drepe fostre", fordi du ikke ser på det som å drepe.

 

 

Jeg kunne ha skrevet langt mer og tidligere(..)?! Du er spinn hakkende gal, du. Det er kun du som har gjevnlig tilegnet meg egenskaper jeg ikke har, kastet om deg med villedende stråmenn og falske utsagn på persondiskusjon. Det er ikke rart du tar feil om meg; du baserer deg ikke på meg når du diskuterer meg, engang.

 

Det sier seg selv at jeg ikke er påbedt å forklare meg selv, når det jeg gjør er å angripe dine argumenter. Det er du som sporet diskusjonen vekk fra argumentene, og det er kun du.

Du er veldig utydlig. Først hevder du at jeg ikke kan si "å drepe fostre" som er absolutt en måte å heve din moral over min moral. Du har også sagt mye annet.

 

Men dereter sier du at du ikke vil heve din moral over min moral og slutter med masse drittkasting som at jeg er gal, samtidig som du kritiserer meg for å drive med drittkasting. Det eneste jeg klarer å få utifra dette, er at du driver med selvmtsigelser, men vet det ikke selv.

Endret 9. september 2010 av Camlon

[cuadro]

Det er jo nettopp derfor vi krangler om hvilken definisjon som er brukbar i denne konteksten.

Hva er vitsen i å krangle om det? Hva har det en gang med emnet å gjøre.

 

Du følger virkelig ikke debatten, du: Du hevder at man "dreper". Da sier jeg til deg, "hva dreper man?" Kan man ikke definere hverken bevissthet, liv eller sjel, så er det en tom påstand å si at man "dreper". "Å drepe" avhenger av disse definisjonene.

 

Og her forholder du deg IGJEN ikke til det som står i teksten! I sitatet, så står det, punktvis dette:

 

1. Hva forskning IKKE sier, dikterer IKKE urimelighet.

2. Å forvente denne korrelasjonen, er i seg selv urimelig.

 

Det står ikke, som du hevder:

 

1. At jeg mener det er urimelig å tro på en sjel.

2. Hvorfor jeg skulle mene dette isåfall er urimelig.

3. At jeg benekter eksistensen av en sjel.

 

Her må du ordne opp i rotet ditt.

For det første skrev du ikke det du skriver over her. Du skriver ganske tydelig at man kan tro det er urimelig å tro på en sjel, selv om det ikke finnes noen forskning som tyder på det.

 

For det andre. Hva har det øverste argumentet med diskusjonen å gjøre. Jeg har aldri hevdet at forskning ikke sier dikterer urimelighet.

 

Såvisst står det det som står skrevet her. La meg sitere:

 

(punkt 1:)

Hvorfor i alle dager skal forskning si at "vi ikke har en sjel", når "sjel" er noe som begrepsmessig ikke eksisterer, og definisjonsmessig da blir ikke-hensiktsmessig å spørre om eksistensen av før noen fremlegger evidens på en "sjel"?

(Punkt 2:)

Å ha den forestilling om at forskning må tyde på at noe ikke eksisterer før det finnes urimelighet ved å tro på denne eksistensen, er i seg selv urimelig.

 

Og selv om du ikke har hevdet noe direkte, så ligger det opplagt i tolkningen:

[..]Og det finnes ingen forskning som tilsier at vi ikke har en sjel. Hvis du hevder det, så er du like religiøs som jeg er.

 

Hvilket mitt innlegg var en direkte kommentar til. Hvorfor nevne dette i utgangspunktet, om du selv er innenforstått med at det har absolutt ingenting med saken å gjøre?

 

Jeg har ikke skrevet noe som helst om at "din moral" er gal. Jeg har skrevet side opp og side ned om hvordan du bruker argumentene dine galt. Jeg har heller ikke påstått at du må "bevise din moral", jeg har skrevet side opp og ned om hvordan det ikke hjelper med argumenter som i seg selv er uten bevisdybde.

Hva er det dette egentlig skal bety? Hvilke argumenter er det som er feil?

 

Det eneste jeg har fått utifra deg er at jeg ikke har lov til å si "å drepe fostre", fordi du ikke ser på det som å drepe.

 

Det får bli deg om det. Jeg har ikke èn eneste gang sagt at du ikke kan si det fordi jeg ikke mener det er å drepe. Jeg har utelukkende sagt at det ikke gir mening å påstå det fordi du konsekvent ignorerer at vi i debatten ikke har en definisjon på hva det er "å drepe" siden man helt tydelig ikke har en fungerende definisjon på hva man kan drepe.

 

Er dette sneverte synet alt du får med deg, så kan vi avslutte diskusjonen, føler jeg.

 

Jeg kunne ha skrevet langt mer og tidligere(..)?! Du er spinn hakkende gal, du. Det er kun du som har gjevnlig tilegnet meg egenskaper jeg ikke har, kastet om deg med villedende stråmenn og falske utsagn på persondiskusjon. Det er ikke rart du tar feil om meg; du baserer deg ikke på meg når du diskuterer meg, engang.

 

Det sier seg selv at jeg ikke er påbedt å forklare meg selv, når det jeg gjør er å angripe dine argumenter. Det er du som sporet diskusjonen vekk fra argumentene, og det er kun du.

Du er veldig utydlig. Først hevder du at jeg ikke kan si "å drepe fostre" som er absolutt en måte å heve din moral over min moral. Du har også sagt mye annet.

 

Men dereter sier du at du ikke vil heve din moral over min moral og slutter med masse drittkasting som at jeg er gal, samtidig som du kritiserer meg for å drive med drittkasting. Det eneste jeg klarer å få utifra dette, er at du driver med selvmtsigelser, men vet det ikke selv.

 

Du må kunne forstå fra setningen at det ikke er fordi "min moral er bedre enn din", men fordi det mangler definisjoner, som jeg veldig tydelig har skrevet. Jeg vil påstå at det ikke er jeg som er utydelig, men at du ikke leser godt nok. Når man først er på persondiskusjon...

Endret 9. september 2010 av cuadro

[Gjest Slettet-PJ3x8Q2w]

Abort er som religion. Alle som vet bedre bryr seg ikke.

[Coa]

Husker en sak som var opp for litt siden. En jente var blitt gravid og hadde bestemt seg for å beholde barnet og bli mor. Barnefaren var uenig i at barnet skulle bringes til verden. En bestemmer barnefaren seg at nok er nok. Han får med seg en venninne og sammen banker de opp den gravide eks-kjærsten for å fremprovosere en abort. Dette ble tilfellet og kvinnene spontanaborterte. Er det ingen som vil være enig i at dette kan gå for mord?

 

Hva om den gravide jenta allerede hadde gitt barnet navn, hun visste kjønnet, hun hadde gått til innkjøp av barneklær. Kan ikke det handlingen kjæresten gjorde kvalifiseres som drap?

 

Eks-kjæresten og venninnen ble for øvrig dømt for overfall.