Hva mener du om abort?

[DesertGlow]

eh. Har ingenting å si hvor mye du terper og terper på at du synes det gjelder barnet eller ikke. Det handler faktisk også om kvinnens liv og kropp. Selvfølgelig burde det bare handlet om barnet - men det er ikke til å komme bort i fra at det er kvinnens kropp det går ut over. På tide å komme med noen nye synspunkter nå kanskje? Det er forresten of topic dette. Abort eller ikke?

Nei, det er jeg ikke enig i. Dette handler ikke om kvinnens liv og kropp, det handler om barnet.

[DesertGlow]

for n-te gang: Dette handler ikke om kvinnens liv (eller mannens kontroll over kvinnens liv), men det handler om et felles barn som kvinnen ikke har noe større bestemmelsesrett over enn mannen.

Du ønsker at mannen skal kreve at kvinnen tar abort eller gjennomfører svangerskapet.

Jeg heller nok til at man bør ta abbort hvis den ene personen ønsker det.

[Thlom]

for n-te gang: Dette handler ikke om kvinnens liv (eller mannens kontroll over kvinnens liv), men det handler om et felles barn som kvinnen ikke har noe større bestemmelsesrett over enn mannen.

Du ønsker at mannen skal kreve at kvinnen tar abort eller gjennomfører svangerskapet.

Jeg heller nok til at man bør ta abbort hvis den ene personen ønsker det.

Altså du mener at mannen skal kunne kreve abort?

[darkness|]

Si det som det er, du vil at mannen skal få bestemme Og ikke kom her og si at dette er usaklig sagt, for du er saklig usaklig du også. Meget ignorant og sta

[DesertGlow]

Forøvrig: I en situasjon der kvinnen vil ha barnet, men ikke mannen, så vil jeg bestemt påstå at kvinnen da må ta ansvar for sitt valg i å overkjøre mannen gjennom å frafalle alle økonomiske krav. Mannen ønsker da tydligvis en anne endelse på saken, og ønsker man ikke å komme fram til en løsning sammen så må man ta konsekvensen av å kjøre et solo-løp.

Mener du det er bedre at mannen presser sitt ønske over på kvinnen enn at kvinnen har kontroll over eget liv? Det du skisserer opp er jo ett ønske om at mannen skal kunne kreve at kvinnen tar abort.

 

BTW så mener jeg barnebiddrag er en idiotisk løsning. øk heller barnebiddrag tilsvarende. ærlig talt.

 

Å si at barnet er noe kvinnen bestemmer over og som hun skal kunne ha siste ordet i avgjørelser rundt dette blir så dumt at jeg får vondt.

jaha? Hva er så dumt med det? Som jeg har påpekt tidligere så har ikke mannen noe han skulle ha sagt. I ett normalt og sunt forhold ville selvfølgelig saken blit diskutert, men mannen har ingen makt.

 

At barnet vokser i morens mager absolutt ingenting å si.

 

Jo, det har det. For det første så er dette en mye større avgjørelse for kvinnen enn for mannen. Mannen vil ikke slite med traumer i mange år etter en abort f.eks. Akkurat komplikasjoner under svangersskapet må jeg være enig i er litt irrellevant, bortsett fra om kvinnen går på skole, spessielt vgs, da ett svangerskap vil føre til mye fravær, muligens ett år borte fra skolen etc.

 

Barnet tilhører 50% moren og 50% faren. All annen fordeling er meningsløst og idiotisk.

Barnet tilhører ingen. fosteret derimot er endel av kvinnen. Før rundt 12. uke that is, etter dette blir fosteret mer og mer selvstendig.

 

Dette handler ikke om at menn skal bestemme over kvinner, dette handler om at kvinner og menn har like stor bestemmelsesrett over egne barn.

Ett foster er intet barn. mannen har ikke like stor bestemmelsesrett over fosteret som kvinnen. Det er for det første klin umulig å få til i praksis og for det andre så er det uetisk, da ingen skal bestemme over noen andres kropp eller liv.

[teskje]kropp: ett foster er endel av kvinnen, å føre fram ett barn tærer på kreftene og forandrer kroppen. Liv: Ett svangerskap kan avbryte skolegang, i mange tilfeller for alltid da det ofte kan være vanskelig å komme inn igjen på den linjen du gikk på før eller fordi man rett og slett ikke har tid pga barnet.[/teskje]

Vi har åpenbart to forskjellige syn på saken, og jeg tror ikke vi kommer noen vei. Jeg er mot all form for system der kvinnen bestemmer mer enn mannen, enkelt og greit. Barnet, fosteret, celleklumpen, whatever, er like mye mannens som kvinnens.

 

Når det gjelder at barnet ikke er noe barn før 12. uke så er jeg forøvrig enig, upresist av meg. Tenker på hva det da etter hvert blir.

[DesertGlow]

Si det som det er, du vil at mannen skal få bestemme Og ikke kom her og si at dette er usaklig sagt, for du er saklig usaklig du også. Meget ignorant og sta

Nei, det mener jeg ikke. Jeg mener at man må komme til en samlet avgjørelse. Som jeg skrev over så heller jeg nok også til at hvis den ene absolutt ikke vil ha noe barn, så bør man ty til abort. Et barn mener jeg bør være ønsket av begge foreldre.

[darkness|]

Minn meg på å aldri ****** deg, DesertGlow! I hvert fall ikke inngå et forhold med deg. Jeg tror du er en svært irriterende person å være sammen med Mest fordi du sikkert er like sta som meg.

 

Men anyways. Det viktigste er ikke å tenke på hva som er best for seg selv, men barnet. Vet du med deg selv at du kan elske barnet og gi det en god oppvekst, så hvorfor ikke sette det til verden? Kanskje det ikke passer helt perfekt, kanskje det ikke var planlagt, men man har nå en gang stelt i stand denne ståa, og det er ikke sikkert at du vil være så heldig at du vil få denne muligheten igjen. Å få lov til å få barn er ingen selvfølge. Det er en berikelse som de som har fått/kan få barn bør være svært takknemlig for å ha.

 

Er det derimot slik at du ikke har tro på at du ikke vil kunne gi barnet et godt grunnlag å vokse opp på så bør du ikke være så egostisk at du setter det til verden, spør du meg.

Endret 22. februar 2004 av darkness|

[VeXx]

for n-te gang: Dette handler ikke om kvinnens liv (eller mannens kontroll over kvinnens liv), men det handler om et felles barn som kvinnen ikke har noe større bestemmelsesrett over enn mannen.

Du ønsker at mannen skal kreve at kvinnen tar abort eller gjennomfører svangerskapet.

Jeg heller nok til at man bør ta abbort hvis den ene personen ønsker det.

Jeg er helt enig. Hvorfor skal kvinnen bestemme mer? Fordi at damen fysisk blir utsatt for mer stress de første ni månedene, så er det månedene og årene etterpå som blir overbelastende for mannen. Det tenker de færreste på, jeg kunne aldri tenkt meg å havne i en situasjon hvor moren ønsker barnet og jeg gjør ikke, og etterpå må jeg i tillegg til en kvart million i studielån betale for et barn jeg ikke ønsket.

 

Så går det tilbake til : "ja de skulle tenkt på det før han gjorde henne gravid"

 

Uansett, jeg mener det burde være nøyaktig 50/50 i denne sak. De siste årene har kvinner/feminister krevd så ufattelig mye at det nesten blir litt "rasistisk". Vet ikke om det er riktig ord å bruke, men mener at kvinnene/feministene undertrykker menn på en måte som samfunnet i større og større grad godtar delvis over årene.

 

Annen diskusjon... Som sagt 50/50

[darkness|]

Kynisk og egoistisk måte å tenke på. Dere later som dere tenker på barnet, men egentlig så er dere bare ute etter å bestemme mer - og sørge for at kvinnene på ingen måte skal få bestemme mer enn dere.

[Fragletrollet]

Dere sier altså at mennene som jobber og tjener penga?

 

Uansett så synes jeg at mannen skal kunne si så mye han vil, men hvis damen må føde (altså ikke keisersnitt) så må kvinnen få bestemme det. Det er tross alt hennes kropp?

[darkness|]

Dere sier altså at mennene som jobber og tjener penga?

 

Uansett så synes jeg at mannen skal kunne si så mye han vil, men hvis damen må føde (altså ikke keisersnitt) så må kvinnen få bestemme det. Det er tross alt hennes kropp?

JA! Endelig en som har skjønt det!

[VeXx]

Kynisk og egoistisk måte å tenke på. Dere later som dere tenker på barnet, men egentlig så er dere bare ute etter å bestemme mer - og sørge for at kvinnene på ingen måte skal få bestemme mer enn dere.

Kynisk er et ord som blir brukt altfor ofte, uten mening...

 

Dette har ingenting med å ha mer makt å gjøre. Dette har noe med likestilling å gjøre, der finnes ikke mer eller mindre. Likestillingen er balansert. Uansett om ei kvinne blir utsatt for mer fysisk smerte de ni månedene, så mener jeg om DET ER HUN SOM ØNSKER å få barnet, skal hun få lov å få det, og ha ansvar for barnet fra dag en, uten faren, hvis ikke faren vil ikke ha noe med barnet å gjøre.

 

Om faren sier at han vil ha barnet, og kvinnen sier nei, og hun tar abort, er det greit ?

 

Men om damen sier at hun vil ha barnet, og faren sier nei, er det alle de stygge ordene i ordboken under mannsjåvinist ?

 

Hvor i den mørkeste skog er dette likestilt da ? Sist jeg sjekka, så styrte ikke Ottar vårt land..

[VeXx]

Vi har åpenbart to forskjellige syn på saken, og jeg tror ikke vi kommer noen vei. Jeg er mot all form for system der kvinnen bestemmer mer enn mannen, enkelt og greit. Barnet, fosteret, celleklumpen, whatever, er like mye mannens som kvinnens.

 

Akuratt det jeg prøver å si.

[darkness|]

Jeg er ikke for totalt likestilling. I mine øyne blir det feil om menn skal bestemme at en kvinne skal ta abort fordi han ikke vil ha barnet. Det handler forresten ikke om likestilling heller. Det handler om å undertrykke kvinnens forhold til sin egen kropp. Hadde det vært jevnt fordelt slik at både kvinner og menn ble gravide, så ville det vært likestilling. For meg virker det som om kvinnene blir født med alle belastningene. Menstruasjon, graviditet, svakest fysisk - hva gir du meg? Verden kan aldri bli helt likestilt, til det er kvinner og menn for ulike.

[Thlom]

Jeg er helt enig. Hvorfor skal kvinnen bestemme mer?

Fordi det er hennes kropp og hennes liv ett svangerskap påvirker. Og fordi hennes liv blir mest opvirket av ett barn? Fordi kvinnen skal kunne bestemme over egen kropp?

 

Fordi at damen fysisk blir utsatt for mer stress de første ni månedene, så er det månedene og årene etterpå som blir overbelastende for mannen. Det tenker de færreste på, jeg kunne aldri tenkt meg å havne i en situasjon hvor moren ønsker barnet og jeg gjør ikke, og etterpå må jeg i tillegg til en kvart million i studielån betale for et barn jeg ikke ønsket.

 

Overbelastende? Hva mener du? Er det snakk om denne hypotetiske situasjonen hvor kvinnen og mannen gjør det slutt under svangerskapet, før 12. uke, og kvinnen vil beholdet barnet? mmmmhm!

 

heh, du skriver at du aldri kunne tenke deg å havne i en situasjon hvor kvinnen vil ha barnet, men ikke du. Men du kunne gjerne havne i en situasjon hvor du vil ha barnet, men ikke kvinnen. ærlig talt. tenk gjennom standpunktet ditt.

 

Jeg har forresten skrevet at jeg er imot barnebiddrag, jeg synes staten burde betale. Dog, barnebiddragsspøkelset funker nok som prevansjon for enkelte kåte idioter.

 

Uansett, jeg mener det burde være nøyaktig 50/50 i denne sak.

 

HABA! Det er ikke mulig. Gjenta etter meg: Det er ikke mulig! BRA! en gang til: Det er ikke mulig! du begynner å forstå! GLIMRENDE! haba

 

De siste årene har kvinner/feminister krevd så ufattelig mye at det nesten blir litt "rasistisk". Vet ikke om det er riktig ord å bruke, men mener at kvinnene/feministene undertrykker menn på en måte som samfunnet i større og større grad godtar delvis over årene.

vissvass fra ende til annen. Du tror ikke seriøst at kvinner undertrykker mannen. Om du tror det er du enten syk på sinnet eller blind.

[Runinho]

Loven sier at det tar to for å lage et barn. Derfor har mannen ansvar for barnet. Men hvorfor skal bare kvinnen ha rett til å bestemme om hun vil ha barnet eller ikke? Det er fullstendig urettferdig. Særlig når hun kan få det mot mannens vilje og suge ham tom for penger i all forutseelig fremtid. For ikke å snakke om de personlige konsekvensene og sansyneligvis traumene av å ha barn du ikke kan/får lov å ha noen kontakt med eller bestemme over.

 

Enten må menn få rett til å bestemme om en graviditet skal fullbyrdes, eller så må mannen ha rett til å frasi seg alt ansvar for barnet og alikevel ha foreldrerett til barnet på kvinnens bekostning, slik hun har på mannen per i dag.

 

Fordømte kjerringer som skal ha i pose og sekk! Dere vil ikke ha likestilling, dere vil ha alle rettighetene og ingen av pliktene. Det finnes et ord for det... fascisme. Og her i norge er vi vel omtrent verdensmestre i statsfeminisme.

[Runinho]

Fordi det er hennes kropp og hennes liv ett svangerskap påvirker. Og fordi hennes liv blir mest opvirket av ett barn? Fordi kvinnen skal kunne bestemme over egen kropp?

 

 

Å hevde at å få barn ikke påvirker mannen er et grovt stereotypisk og gammeldags overtramp av hans personlige og følelsesmessige liv, humanitet, og menneskelige verdighet.

 

Det er vel ingen her som hevder at man skal tvangs-gjennomføre kirurgiske aborter. Men altså... dersom en kvinne blir gravid burde hun være pliktig til å fortelle mannen. Mannen skulle også ha rett til å kreve at graviditeten ikke gjennomføres innen et visst tidspunkt og med bruk av medisiner. Dersom kvinnen ikke forteller mannen og alikevel får barnet blir hun dømt til å betale ham for tort og svie, og han får alikevel samværsrett uten å betale farsbidrag.

 

Rett og rimelig.

[Thlom]

jøss, og du snakker om fascisme og at kvinner vil ha i pose og sekk? Det du tydeligvis ønsker er jo full kontroll over kvinnen. Dessuten, jeg har ikke hevdet at å få barn ikke påvirker mannen, jeg har hevdet at ett svangerskap påvirker kvinnen i mye større grad enn mannen. Eneste måten ett svangerskap påvirker mannen er at kvinnen påvirker ham. Svangerskapet i seg selv påvirker ikke mannen.

 

Det er vel ingen her som hevder at man skal tvangs-gjennomføre kirurgiske aborter.

 

Mannen skulle også ha rett til å kreve at graviditeten ikke gjennomføres innen et visst tidspunkt og med bruk av medisiner.

 

Selvmotsigende?

 

Dersom kvinnen ikke forteller mannen og alikevel får barnet blir hun dømt til å betale ham for tort og svie, og han får alikevel samværsrett uten å betale farsbidrag.

 

WTF? Du tenker her på om kvinnen og mannen avbryter forholdet under svangerskapet, uten at mannen vet at kvinnen er gravid? særs hypotetisk.

 

Det du skriver at du ønsker er at mannen skal slippe alt ansvar, men få samværsrett og ha det gøy ilag med ungen, mens moren skal ha alt ansvar og betale alt for ungen. Fordi hun ikke fortalte mannen hun nylig hadde slått opp med at hun var gravid?

 

Du ønsker ikke det du kaller likestilling, men kontroll.

[stoffix]

jeg skjønner meg ikke på dere som er imot barnebidrag..

retter etter at jeg ble født, så stakk faren min. og han har gjort alt mulig rart for å slippe og betale.. bl.a. jodomseiling elns..

så moren min får det minste som er i barnebidrag fra staten, som faren min må betale tilbake når han får seg jobb..

men tilbake til saken.. jeg kan ikke akkurat si at vi har noen overflod av penger her.. vi går og sparer masse.. så kommer den tolvte i måneden = masse penger inn på konto. dagen etter er det ca bare 2000 igjenn til mat og sånt.. + 20 kr. i bom hver ukedag fordi muren min drar på jobb...

 

det har vært veldig mye sånn her mannen skal bestemme, kvinnen skal bestemme osv osv...

hva med kvinnen bestemmer, men lar mannen (hvis i et forhold) ha stor inflytelse på valget.

[CreatureCanis]

En graviditet er noe som påvirker begge parter.. og begge parter skal få sagt det dem mener..

 

I hvilken grad hver av dem skal for bestemme om barnet skal bli født eller ikke mener jeg er litt situasjonbestemt. Om hun feks studerer og ikke ønsker seg barn der og da så kan ikke han kreve at hun skal bryte studiene sine og kansje gå glipp av en god jobb i framtiden bare fordi han ønsker barn da.. og om hun ønsker seg barnet og ikke han så er jeg enig i det noen allerede har sagt, da får dem inngå en avtale som frasier han visse ansvar og slikt. Ingen skal føle seg presset til og ta vare på ett barn dem helst ikke vil ha..

 

Men uannsett så tror jeg det og bestemme om en graviditet skal gjennomføres alltid kommer til og være damens besluttning til sist.. som flere har sagt, det er tross alt hennes kropp det er snakk om.. men at mannen skal få lov og utrykke sine meninger og ønsker burde jo nesten være en selvfølge..?

 

Men nå lurer jeg på om jeg er rette munn til og prate om dette.. jeg på min side ønsker meg ikke barn. Ikke nå.. om det noen gang blir så er det vertfall lenge til så om "ulykken" skulle skje meg så er jeg ikke i tvil om hva jeg hadde gjort nå.. Så for meg er det situasjonsbestemt.. _nå_ har ikke han noen han kunne ha sagt på det.. men spør meg igjen, når jeg er... tja. 24år ++ og etablert kansje?

 

 

Hmm... (nok svada for denne gang?)