Gå til innhold

MIST Frostbite C


Anbefalte innlegg

hvis du leser det han skriver så sier han at alu er:

-billigere å produsere

-leder varme dårligere

men hvis man ser på vekten kan man lage en mye større kjøleribbe med alu og dermed øke ytelsen på den måten.

- Ja, men når var det sist vekten hadde noe med hvor gode egenskaper et metall har til å avgi varme?

- Når hadde prisen noe å si for hvor bra alu er til å avgi varmen?

- Hvis man øker størrelsen øker man også faren for at kjøleren ikke blir kompatibel med så mange hk.

 

Alt i alt er dette argumenter som ikke har noe å si for et metalls egenskaper for å avgi varme.

 

The internet is an amazing invention, with tons of information available on every conceivable topic. With this wonderful information superhighway, everyone can be a writer and share their knowledge, observations, and theories.  Unfortunately, there are very few editors.  A good rule (as always) is caveat emptor.

 

-Derek

 

Det ser ut til av stjernekverulanten står og faller på sin egen urimelighet. Alt han har skrever har han skrevet ut i fra egne idéer og teorier. Hadde han i det minste kunnet påvise sine påstander med noe annet enn snakk så hadde jeg nok hatt større grunn til å tro han.

 

 

EDIT: Frem til nå har kombinasjonen alu/kopper vist seg bedre enn begge på egen hånd. Dette gjelder først og fremst de som ikke tar i bruk 50db Deltavifter (da kan det se ut til at kopper faktisk er best).

Endret av Corleone
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Videoannonse
Annonse
Slik jeg har forstått det så er kopper bedre til å lede og spre varmen mens aluminium er bedre til å kvitte seg med den. Etter min oppfatning er det altså best med kopperinnlegg på kjerna, og aluminiumsfinner hvis du skal ha et støysvakt system. Hvis du tåler å bruke Deltavifter på ca. 50db så er det best å gå for ren kobberribbe.

 

DISCLAIMER: Kan ta feil her, så ikke spis av meg hodet hvis jeg har misforstått.

Dette er FEIL.

Hvis man kan det minste om fysikk og termiske lover så vet man at det ikke en slik dualitet som det her beskrives.

Jeg skal prøve å forklare i "laymans" terms.

Varme er svært forenklet energi. Termsikelover beskriver energiforskjeller og hvordan de bevegerseg. Det finnes ikke noe som heter kald enerig eller varm energi. Hvis det hadde vært slik at enkelt materialer kun bedre ta opp varme en avgi vil man kunne riskere overopphetete materialer. Sakt på en annen måte en evighetsmaskin. Når en flate oppleves som kald er det fordi omgivelsene/utgangspunktet er varmere.

Anbefaler de som tror på løgnen om at kober tar opp varme bedre en aluminium men at aluminium avgir bedre finner seg en fysikk bok og begynner å lese.

Stygt sagt er en slik på stand på samme nivå som å hevde at jorden er flat fordi den ser slik ut der vi står...

Lenke til kommentar
[- Ja, men når var det sist vekten hadde noe med hvor gode egenskaper et metall har til å avgi varme?

- Når hadde prisen noe å si for hvor bra alu er til å avgi varmen?

- Hvis man øker størrelsen øker man også faren for at kjøleren ikke blir kompatibel med så mange hk.

 

Alt i alt er dette argumenter som ikke har noe å si for et QUOTE=opticus,07/02/2004 : 13:32]hvis du leser det han skriver så sier han at alu er:

-billigere å produsere

-leder varme dårligere

men hvis man ser på vekten kan man lage en mye større kjøleribbe med alu og dermed øke ytelsen på den måten.

metalls egenskaper for å avgi varme.

Det er faktisk slik at det er en samenheng mellom vekten til metal og dens egenskapere til ta opp energi.

Det er dessverre slik at i fysikkens verden at man ikke kan basere seg på subjektive oppfatninger... i hvertfall den delen av fysikken som faller inn under Newtons lover.

Endret av thesittingduck2
Lenke til kommentar

Ok, da vil jeg henvise til følgende:

 

DISCLAIMER: Kan ta feil her, så ikke spis av meg hodet hvis jeg har misforstått.

 

Dette var forøvrig noe jeg hadde plukka opp her på forumet, og derfor skrev jeg disclaimeren. Hvis vi da ser bort i fra at kobber og alu har forskjellige måter å avgi varme på, så vet vi fortsatt at kobber leder varme bedre enn alu. Allikevel ser vi at alu/kobber kombinasjonene utrolig nok presterer å yte bedre enn den rene kobber løsninga. Hvorfor dette? Kan det være at vitenskapen, som kjent fra før, bare ikke har oppdaget dette enda, eller at de har feil?

Lenke til kommentar

Fakta:

Förmågan hos en yta (kylfläns) att avge värme till förbipasserande luft beror bland annat på hur turbulent luftflödet är precis vid ytan. Ju fler luftmolekyler som kommer i fysisk kontakt med ytan, dess bättre.

Detta i sin tur beror delvis på ytjämnheten.

Kopparflänsar är inte sällan så gott som spegelblanka, vilket inte gynnar turbulens, medan aluminiumflänsar påminner mer om finkornigt sandpapper. Anledningen till att de ser ut som de gör är produktionsteknisk. Kopparflänsen är ofta fräst, vilket ger väldigt släta ytor, medan aluminiumprofilen är pressad genom en tolk som ger lite ränder. Aluminiumet oxiderar också snabbt på ytan, och det är oxiden som ger en matt finish.

 

Denna skillnad i ytjämnhet ger ett märkbart resultat vid relativt små luftflöden. Vid stora flöden skapas kraftig turbulens oavsett ytjämnhet, och skillnaden försvinner.

 

Mina slutsatser:

Alltså "vinner" aluminiumflänsen vid låga flöden, då den bättre värmeavgivningen (relativt koppar) skapar en större temperaturskillnad mellan "luftytan" och "komponentytan".

 

Vid stora luftflöden vinner kopparen eftersom temperaturskillnaden är i princip samma som för aluminium, men värmeledningen bättre.

 

Kompositflänsar med koppar och aluminium får samma egenskaper som en ren aluminiumfläns, men sprider värmen bättre inom flänsen, vilket gör den optimal för små och medelstora luftflöden.

 

Optimalt vore en ren koppar- (eller ännu hellre diamant-) fläns med ruggad yta på luftsidan.

 

/Olle

Lenke til kommentar
Ok, da vil jeg henvise til følgende:

 

DISCLAIMER: Kan ta feil her, så ikke spis av meg hodet hvis jeg har misforstått.

 

Dette var forøvrig noe jeg hadde plukka opp her på forumet, og derfor skrev jeg disclaimeren. Hvis vi da ser bort i fra at kobber og alu har forskjellige måter å avgi varme på, så vet vi fortsatt at kobber leder varme bedre enn alu. Allikevel ser vi at alu/kobber kombinasjonene utrolig nok presterer å yte bedre enn den rene kobber løsninga. Hvorfor dette? Kan det være at vitenskapen, som kjent fra før, bare ikke har oppdaget dette enda, eller at de har feil?

 

Tror ikke vi kommer til å oppdage noen ny vitenskap her i dette forumet.

 

Det som svensken skriver er jeg ikke overbevist om har den allerstørste effeken heller. Ovefalate forskjellen er så små at du er nødt til å bruke et meget sterkt microskop for å ha sjans.

Derimot tror jeg mere at årsaken til en evt. diff i temperatur effekt skyldes utforming av HS i mm målestokk (ref. microskop over).

Er ganske sikker på at hvis du satte to helt likt utformede HS (evt. tre en med kjerne av kobber) så vil man se at den av kobber leder varme best den med kobber kjerne nr. 2 og dårligst den av aluminimum.

 

Hvis du er i tvil omdette kan du ta kontakt med en fysikk lærer ved en ungdomsskole eller videregående i nærheten av deg.

 

Jeg gir opp! :blush:

Lenke til kommentar

Etter mye om og men her, har jeg sett meg lei av synsing om ting som faktisk _er_! Derfor slo jeg opp i fysikkboken jeg hadde i fysikk i 2. klasse på Siv.ing, og etter litt titting på en tabell, så var alt klart:

 

Vi har to forskjellige egenskaper som er relevante når det gjelder materialvalg til kjøleribber; Varmekapasitet og varmeledningsevne.

- Varmekapasitet er hvor mange joule (energi) som skal til for å varme opp en gitt masse av materialet. Fra varmekapasitet kan man regne seg frem til et varmeovergangstall. Dette tallet gir hvor lett varmen overføres fra ett materiale til et annet. Jo likere varmekapasitet, jo bedre overføring av varmen!

- Varmeledningsevne er hastigheten energien (varmen) transporteres gjennom materialet (en slags "km/t").

 

Derfor (gjengitt fra "Understanding psysics", Mansfield, M & O'Sullivan C (1998) pp 268):

Varmekapasitet:

- Luft: ~1000

- Kobber: 390

- Aluminium: 900

 

Varmeledningsevne:

- Luft: 0,026

- Kobber: 400

- Aluminium: 240

 

Ut fra dette kan jeg konkludere med (hvis jeg ikke har glemt termodynamikken helt) at kjøleribber med kobberkjerne (leder varmen raskt fra kjernen) og aluminiumsfinner (kvitter seg med varmen lettere til luften, pga. varmeovergangstall nærmere luft. Jamfør resultatene til Termalright ALX800 :)

 

Håper dette stopper litt av fjasediskusjonen her!

Lenke til kommentar

Jeg skal ikke være spydig mot en stakars student som har mye å gjøre men jeg blir aldri imponert av folk som må skryte av at de tar siv.ing studie for å bli trodd.

:no:

 

Den viktigste egenskapen amn ønsker fra mediumet til en HS i dette tilfellet er varmeledningsevnen til materialet, den som du sikkert forstår bør være så høy som mulig. Som du selv siterer er varmeldningsevnen til kobber nesten dobbelt så stor som aluminium.

Varmeledning gjennom et fast stoff kan beskrives ved Fouriers lov [2]:

Overført effetkt = Varmelednings evne X Overflate (Areal) x Temperatur forskjellen

(Bruker tekst da dette forumet ikke støtter bruken av greske bokstaver ;) ).

 

Overføringen av temperatur fra faststoff til en gass (luft) er mere komplisert.

Varmeoverføring kan skje på tre forskjellige måter. Ved konveksjon, leding og stråling. Konveksjon forekommer som regel i væsker og gasser gjennom strømninger i væsken eller gassen, hvor varme overføres med hjelp av mediet fra et sted til et annet.

Gjennom konveksjon fra en varmeavgivende gjenstand, f. ex. et elvarmeelement, til en væske eller, gass kan den overførte varmestrømningen

P (W) beregnes ved hjelp av formelen:

P = a·A(J1-J2)

der

a = varmeovergangskoeffisient i W/m2K

A = varmeoverførende overflate i m2

J1 = varme avgitt mediums temperatur °C

J2 = varme tilført mediums temperatur °C

Varmeovergangskoeffisienten er også avhengig av om væskens eller gassens strømninger skjer fritt, dvs. bare påvirket av temperaturforskjellen

mellom de ulike punktene på mediet, eller under trykk, f. ex. ved pumping eller innsuging. Væskenes og gassenes strømninger under trykk foregår som regel i rørledninger. Varmeovergangskoeffisienten kan beregnes fra empiriske formler. Luft som varmes opp av varmeelement får sin varme gjennom konveksjon

under trykk.

De empriske formelen som det her forusettes brukt basererer seg på blant annet på Reynolds tall (Re) som sier noe om overflate "ruhet" osv, med andre ord vi beveger oss langt inn i videnskapens verden så tilbake til utgangspunktet.

P = a·A(J1-J2)

J1-J2 er variable som ikke lar seg påvirke av material valg, det skulle man tro A også var men det er det ikke. Det viser seg at det er vanskeliger å forme kobber en Aluminium. Bruker man Aluminium er det meget lettere å lage tynne finner en hvis man brukker Kobber. Hva betyr det? Jo det betyr at Arealet som kommer i kontakt med luften e større og derfor avgir varme bedre.

 

Konklusjon:

Kobber leder og avgir varme bedre en Aluminium men fordi Aluminium er letter og forme er det letter og lage finnere finner med større areal og derfor fungere mere effektivt. Det er det som forklarer SLK 800 og ikke "dualiteten" i materialene.

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...
nei, jeg mener på et asus p4c800-e deluxe hovedkort med en p4 2,8ghz cpu, hvis jeg ikke tar helt feil er dette socket 478 :hmm:

*dytte vekk pirkefingern* god morgen

MISTFBCUIR3

Ikke at det har noe å si rent bortsett fra å gi meg en ekstra post, men da jeg starta tråden var altså bare socket A versjonen ute for salg. Derfor jeg bare linka til den versjonen ;)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...