Hvordan lages prosessorer?

[Revox]

Thank heaven for Silicium!

[Kenneth Dammyr]

Det var en fin guide! Bra jobba!

[Rafael]

Alt jeg kan si er: wow!

[Falcon_]

En av de bedre ariklene jeg har lest

[JeffK]

Veldig bra artikkel!!

 

Idé til artikkel/artikkelserie: Hvordan virker prosessorer?

 

F.eks:

1. Diodens virkemåte(hvordan de kovalente bindinger dopes for å gi p-, og n-type)

2. Virkemåte til transistorer.

3. Dioder og transistorer satt sammen til logiske porter(AND, OR, NOT)

4. Digitale kretser av logiske porter.

5. Hvordan 1-4 blir satt sammen til en prosessor.

[Knick Knack]

Veldig bra artikkel!!

 

Idé til artikkel/artikkelserie: Hvordan virker prosessorer?

 

F.eks:

1. Diodens virkemåte(hvordan de kovalente bindinger dopes for å gi p-, og n-type)

2. Virkemåte til transistorer.

3. Dioder og transistorer satt sammen til logiske porter(AND, OR, NOT)

4. Digitale kretser av logiske porter.

5. Hvordan 1-4 blir satt sammen til en prosessor.

Gode forslag. Særlig nr. 2. gjerne med vekt på fremtidige løsninger.

 

Nr 3 hørtes litt snodig ut. Nå har jeg ikke detaljkunnskap om hvordan de forskjellige produsentene lager de logiske portene i prosessorene sine, men jeg har aldri sett en logisk port som benytter dioder. Kanskje det er vanlig i noen "non-CMOS" prosesser, men ikke i CMOS.

[Arctic]

Altså... når man stikker ut kaker av en tynn deig kan man alltids kna restene sammen på nytt og stikke ut enda flere kaker Er det ikke mulig å smelte disse restene sammen til en ny waffer?

Skulle tro det ja. Tviler litt på at det går i søpla...

[Simen1]

Menne.. hadde det vært noe poeng å bytte til sirkelformede prosessorkjerner selv om man hadde klart å sage de ut? Blir det ikke omtrent det samme som å lage kaker dette? Altså... når man stikker ut kaker av en tynn deig kan man alltids kna restene sammen på nytt og stikke ut enda flere kaker Er det ikke mulig å smelte disse restene sammen til en ny waffer?

joda de brukes til solcelle paneler, som ikke krever like høy renhet.

Helt riktig..

 

Jeg vil bare legge til at selve omsmeltingen ikke er særlig kostbar. Det er rensingen av metallet som er kostbar (koster sikkert rundt 100 ganger så mye som en enkelt omsmelting) Og det sier jo ikke rent lite om hvor omfattende renseprosessene må være.

[snorreh]

Det har vel mer med at det er lettere å sage dem ut enn at de utnytter plassen bedre, for langs kanten av waferen vil det med kvadratiske prosessorkjerner bli mange som går til spille...?

Langs kanten ja. Men med sirkler går det plass til spille over hele waferen (innimellom samtlige sirkler).

Ja, du har nok helt rett i det

 

Yield: Den prosentvise andelen av vellykkede prosessor-kjerner som kommer fra en wafer kalles "yield" (norsk: utbytte, resultat),

Avkastning er vel et bedre norsk ord for 'yield' vil jeg påstå

[Martin Lie]

Avkastning er vel et bedre norsk ord for 'yield' vil jeg påstå

Hehe, kanskje det?

 

I min engelsk-norsk-ordbok er yield oversatt med "resultat, utbytte, ytelse, avkastning". I norsk-ordboken til Språkrådet er avkastning forklart med bl.a. "utbytte av et arbeid". Avkastning og utbytte er altså temmelig likeverdige.

 

Ref: http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/o...abet=n&renset=j

 

Hvis vi først skal kverulere på språk her, så vil jeg faktisk påstå at "resultat" er et bedre ord enn både utbytte og avkastning, ettersom de to sistnevnte impliserer en viss vente-periode fra original investering til innhøsting av gevinst. F.eks. må man la det gå en tid før man får avkastning eller utbytte på aksjer. Man må la det gå en tid fra man sår korn, til jorden gir avkastning. Konteksten i eksemplene som Språkrådet bruker underbygger også at det må gå en tid;

- avkastningen av jorda

- årlig avkastning

- sannsynlig fremtidig avkastning

 

Resultat, derimot, er noe som kommer umiddelbart etter utført arbeid, og trengs ikke ses i sammenheng med et tidligere grunnlagsarbeid. Resultatet av prosessor-produksjon er også noe som er klart umiddelbart etter waferens ferdigstillelse. Det kan riktignok ta noe tid å teste prosessorene, for så å sertifisere dem, men resultatet av arbeidet har likefullt egentlig vært klart hele testperioden.

 

Grunnen til at jeg likevel valgte å plassere ordet "utbytte" foran "resultat" i denne sammenhengen, er at "resultat" i det norske språk er veldig dagligdags. I hvert fall mer dagligdags enn "utbytte", og dagligdagse ord er naturlig dårlig egnet til begrepsdannelse innen kompliserte fagområder. Når man skal oversette begrep fra et annet språk til norsk bruker man derfor ofte det minst vanlige av to (relativt) likeverdige ord, eller eventuelt en simpel "fornorsking" av det opprinnelige utenlandske ordet. Dette skaper større klarhet i språket, såfremt man er inneforstått med fagområdets egen sjargong.

 

Men ellers takk for innspillet.

[tbend]

Thank heaven for Silicium! 

[Simen1]

Thank heaven for Silicium! 

Btw: Det som CPU'er er laget av heter Silisium og ikke "Silicium". Det sistnevnte har jeg faktisk aldri hørt om (og jeg har hadd mye kjemi).

[Martin Lie]

Btw: Det som CPU'er er laget av heter Silisium og ikke "Silicium". Det sistnevnte har jeg faktisk aldri hørt om (og jeg har hadd mye kjemi).

Hehe, språkfest på denne tråden gitt. Siden resten av teksten var på engelsk, så var det sikkert et forsøk på å skrive silisium på engelsk. (I så fall skulle det vært "silicon", men "silicium" høres kanskje mer intuitivt ut?)

[ddd-king]

Er denne tråden så interessant og innholdsrik at man begynner å diskutere norsk her?

 

Tror ikke at det er lenge til før noen slenger inn noen ekte nynorsk ord her

[En Tiger]

Nå har jeg lest om hvordan forskere prøver å trykke så mange transistorer på minst mulig plass og at de fortsetter med å utvikle fremgangsmåten med noenlunde samme teknologi.

 

For litt over et år siden (eller kanskje mer) leste jeg i illustrert vitenskap at lys'et var i fremgangsmarsj på datafronten. Man kunne lage "harddisker" som lagret all data som hologrammer. Altså, alt ble lagret som bilder istedenfor 0'er og 1'ere. En "harddisk" på størrelse med en skoeske kunne illeholde flere terrabyte. De var noen kvadratiske "bokser", og størrelsen på de avgjorde hvor stor lagringskapasitet de hadde.

Man håpet etterhvert at andre komponenter også skulle få samme egenskap, men det var først og fremst rettet mot harddisk teknologien i første omgang.

Litt off topic kanskje, men denne teknologien kan sikkert også utvikles til CPU bruk

 

Jeg skriver dette her på gammel hukommelse og mye kan være feil, men det er slik jeg husker det. Det er lenge siden jeg har hørt noe mer om dette, andre som vet noe? Synes at dette er spennende jeg. Det er her det er snakk om revolusjonerende teknologi.

[Simen1]

En Tiger:

Det du leser i illustrert vitenskap og som du prater om her ligger mange år fram i tiden og sliter kanskje fortsatt med problemer som de ikke blir kvitt og som kanskje betyr døden for teknologien legne før de er i nærheten av å lage ferdige produkter av de. Sansynligvis kan du kikke i 10 år gamle illustrert vitenskap og finne ut at minst 50% av den nye revulosjonære teknologien som skulle vært her nå ikke er her.

[Knick Knack]

En Tiger:

Det du leser i illustrert vitenskap og som du prater om her ligger mange år fram i tiden og sliter kanskje fortsatt med problemer som de ikke blir kvitt og som kanskje betyr døden for teknologien legne før de er i nærheten av å lage ferdige produkter av de. Sansynligvis kan du kikke i 10 år gamle illustrert vitenskap og finne ut at minst 50% av den nye revulosjonære teknologien som skulle vært her nå ikke er her.

Minst! Jeg savner fortsatt fusionsreaktorene som burde vært her i fjor...

[kons]

Som mange har sagt er die'ene firkantet for at de skal gå å sage ut lett, defekt raten øker ofte utover mot kanten så om man skal ha ubrukt areal (halve die'er) er det der man vil ha dem.

 

Die'er er ellers ganske sprø det er lett å brekke hjørner, man legger egne metall strukturer i hjørnene som har som eneste formål å redusere mengden skader pga ren mekanisk stress under saging. Samme som når man går i snekker bua og sager planker og det bare henger på ett hjørne. Silisium er her mye bedre en GalliumArsenid wafere. GaAs tåler ikke selv korte fall.

 

Slik laget man wafere før hvertfall, tror fortsatt gyldig.

 

Start med et lite silisium krystall, orienter det slik du vil at hele staven skal groes.

Det er flere måter å orienter på, dvs overflaten kan se forskjellige sider av silisum "atomet", hele den lange staven får eksakt samme orientering som det første krystallet. Så dyppes krystallet litt i flytende silisium, og man lar det så stivne, stivningen følger da seed'en dvs det første krystallet. repeter til den er lang, 1meter? og passe tjukk for den produksjons linja men vil bruke 4", 6", 8", 12"

Klar til å sage? nei ikke riktig enda.

Så smelter man den på nytt men kun en liten sone av gangen. smeltingen starter i ene enden og sklir gjennom hele staven, krystallet løses opp, og stivner igjen tilbake til samme orientering. Dette gjør at urenheter i krystallet blir dradd med i den smeltede sonen og for hver gang blir silisiumet som er igjen enda renere. (færre defekter i krystal strukturen) Så kan man sage til skiver.

 

my 4cents

[pback]

Beklager å måtte si det.

 

Men denne artikkelen var nok bare en aprilsnarr!

 

som kjent så inneholder en prosessor mange millioner transistorer, og hvordan i alle dager skulle de fått plass på den tynne biten!?

 

Desverre Håvard Røste.. Men den må du nok litt lenger ut på landet med!!

[Simen1]

pback: What? Hva var det du ikke forsto?