Gå til innhold

Tidenes beste internasjonale / norske skiver


Kowalski

Anbefalte innlegg

(før vi fortsetter diskusjonen)

 

Jeg må bare Beklage min tone i denne tråden som kanskje virker noe fiendtlig og streng. Det er en meget fin liste du har laget. Og en meget koselig tråd! Og det mener jeg.

 

Men, å utelukke -som tidligere nevnt- Appetite For Destruction, hører ikke hjemme (og det opprørte meg). Den plata er en av Rockens MEST innflytelsesrike album Noensinne, og hører med til Enhver "x på topp" liste over album. Det er ikke fordi jeg er en GN'R fan av rang jeg sier dette, men det fordi jeg nettop er det, at det irriterer meg mer enn vanlig. Men, har man en liste over album som ihvertfall går TilOgMed 50, da Skal(!) Appetite være med..

 

Må ærlig innrømme at jeg ikke har hørt om alle albumene du har listet opp, eller "enda værre"; ikke hørt godt nok igjennom dem. Men, et album jeg kjenner like godt som Appetite, er Master of Puppets, og fordi jeg elsker Metallica nesten like mye som Guns N' Roses, er jeg ikke partisk når jeg sier at Appetite er Musikalsk og Lyrisks Bedre en Puppets skiva.. Så er det Ei som jeg med sikkerhet kan bytte ut med Appetite, så er det Master of Puppets.. MEN! Master of Puppets kan jo heller IKKE(!) bli fjernet fra ei "x på topp" liste, så da må det bli en annen en..

 

 

Som sagt, synes det er en Meget Fin tråd, og er ikke meninga å være frekk og vrang, men ei liste uten Appetite, er ingen liste..

 

 

mvh Bone

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Selv syntes jeg Master of Puppets rager relativt høyt over Appetite for Destruction, men det er kanskje bare meg?

 

Anyways, ANDREW W K? WTF? :no:

 

Er ikke sikker på om jeg ville plassert det på lista, men Dream Theater's "Scenes from a Memory" og forsåvidt den nye "Train of Thought" rager relativt høyt oppe også, bare nevner det, mens vi først prater om bra musikk :)

 

EDIT: Burde röyksopp være på den Norske lista? Ikke min personlige oppfattning, men har sett Melody A.M ranket ganske så høyt før...

Endret av HalTan
Lenke til kommentar
Selv syntes jeg Master of Puppets rager relativt høyt over Appetite for Destruction, men det er kanskje bare meg?

Deg, og helt sikkert mange andre..

Smaken er vel der forskjellig..

 

Men objektivt sett er Appetite for Destruction ei sterkere og større skive enn Master of Puppets.. om ikke mye, så er den det like fullt..

Lenke til kommentar

Jeg merker selv hvor engasjert jeg blir når jeg diskuterer noe, spesielt noe jeg har en uvanlig stor interesse for. Beklager min egen tone :)

 

Du har tydeligvis et dilemma med Appetite, og det er noe av det som er gøy med å lage lister. Straks man tror man er i mål, så dukker det opp et album som man ikke kan fatte at man har glemt i utgangspunktet. Og sånn fortsetter det, og fortsetter, og fortsetter..

 

Slik jeg vekter lista er at jeg kan tenke på hvilken som helst plate, og bytte den ut med hvilken som helst på lista. Går det, så er det inn med den. Går det ikke, så er det ikke gangbart(duh). Og sånn sett kan jeg sette Appetite opp mot alle skivene jeg har listet opp, og i hvert tilfelle kommer jeg frem til at jeg har et mer personlig forhold til akkurat den på lista.

 

Den kan imidlertid boble under lista så mye den bare vil - og jeg kan fortsatt være så glad i den som jeg faktisk er.

Lenke til kommentar

Artig tråd, festlig å se hvordan godeste Haltan legger merke til fenomenet "avflukter" i forklarings- / forsvaringsretorikken.

Rart det der, det er vanskelig å ta feil.

 

Uansett, (@Kowalski) jeg ble overrasket da jeg så du listet Patashnik (Fra Biosphere) istedenfor Substrata.

 

Substrata ser jeg vel mer på selv som plata man setter på for virkelig å svimeslå folk - Patashnik har etter mitt syn ikke den samme flyten i komposisjonen, den veksler litt for ofte mellom stiler, og det virker mer som om disse "variasjonene" (brudd i still, etter mitt syn) har blitt lagt inn mest for å få avveksling.

 

Men smak og behag.

Lenke til kommentar
Artig tråd, festlig å se hvordan godeste Haltan legger merke til fenomenet "avflukter" i forklarings- / forsvaringsretorikken.

Rart det der, det er vanskelig å ta feil.

So, is that like, a good thing? :ermm: (Når skal du forresten ha albumlistene inn?)

 

Når vi først er i gang, noen her skulle ikke ha et godt tips til hvor jeg kan på tak i Bobby Conn-albumene "Bobby Conn" og "Rise Up!"? Har tråla platesjapper og nettbutikker, men det eneste jeg har funnet er The Golden Age :shrug:, det vil si, fikk bestillt Rise Up!, men fikk senere beskjed om at det ikke var på lager, og sannsyneligvis ikke kom på lager heller. :thumbdown:

Lenke til kommentar
So, is that like, a good thing? :ermm: (Når skal du forresten ha albumlistene inn?)

Heh, nei, men alle har et ego. Og ofte inntar man, mer eller mindre bevist, en posisjon i en debatt hvor man fremmer seg selv og sin egen fortreffelighet, og kan da ikke ta feil.

 

Albumlistene ja... hvis Allah vil, blir det oppe og kjøre tidligst på søndag. Snekkrer og lapper ting isammen som en tosk for tiden.

Lenke til kommentar
Kom på en ting... Jeg savner Red Hot Chili Peppers - Blood Sugar Sex Magik :yes:

 

EDIT: ... og Jethro Tull

ja.. Aqualung -plata er jo også en som ikke burde bli utelatt..

Tenkte jeg skulle nevne den, men hadde en annen ball i lufta som var viktigere for meg å få landet! :)

Lenke til kommentar

I følge TV2 er Christian Ingebrigtsen Norges beste låtskriver! Ikke glem han! :no:

 

Men over til det seriøset. Syns vi ikke kan glemme de to svarte albumene:

AC/DC - The Black Album

Metallica - The Black Album

 

Selv syns jeg at Electric Psalmbook av Bigbang var 250 ganger bedre enn clouds rolling by, men smaken er som baken.

 

Ellers syns jg det var en god liste...

Lenke til kommentar
So, is that like, a good thing? :ermm: (Når skal du forresten ha albumlistene inn?)

Heh, nei, men alle har et ego. Og ofte inntar man, mer eller mindre bevist, en posisjon i en debatt hvor man fremmer seg selv og sin egen fortreffelighet, og kan da ikke ta feil.

 

Albumlistene ja... hvis Allah vil, blir det oppe og kjøre tidligst på søndag. Snekkrer og lapper ting isammen som en tosk for tiden.

Skal me sjå...

 

Vel, ville ikke si at jeg har vært så fryktelig hardnakket i denne tråden, men det er jo det å stå på og argumentere for sine meninger som skaper debatt, right. Klart jeg kan ta feil, og har vel heller ikke sagt noe annet :) Når det gjelder musikk (og all annen kunst) så er det jo naturligvis en ren smakssak. Finnes sikkert folk som plasserer plata til Christiand Strand på toppen også :scared:

 

*nynner litt* "... meeeejbiiiiii, beeeejbiiiiii, i could be your beeeejbiii..."

 

Flott, spennende prosjekt det her :yes: Kan bli artig å se hva den anbefaler :yes:. Må passe på å få lister fra diverse typer mennesker og forum osv. (men hold for all del dance-folket unna :p)

 

Ac/Dc - The Black Album

 

:dontgetit: Back in Black, muligens? :)

Endret av HalTan
Lenke til kommentar

Skal me sjå...

 

Nei, mente den derre reporteren som begynte å mumle om "jammen det er jo folk som kaller Beatles for elektronisk også da så da kan jo jeg kalle kjøtt for fisk...".

 

Flott, spennende prosjekt det her :yes: Kan bli artig å se hva den anbefaler :yes:. Må passe på å få lister fra diverse typer mennesker og forum osv. (men hold for all del dance-folket unna :p)

 

Hehe...

if ($cd_artist eq 'Britney Spears') {
  delete_user ($username);
}

Lenke til kommentar

DrDoogie: Substrata har et snaskens lydbilde, men Patashnik er jo en bauta innen norsk kontemporær (da, seff) eletronisk musikk. Det er jo uansett perleskiver begge to, men Patashnik har mer tyngde i tillegg slik jeg ser det.

 

HalTan: Om alt håp er ute, prøv Gemm. Ressurs nr.1 om alt annet svikter - er det til salgs så finner du det der.

 

Luke Lovegroove: Jeg slet med å velge blant en av de tre ordentlige skivene deres, men var faktisk nærmere Frontside Rock'N Roll enn Electric Psalmbook. Grunnen til at det ble Clouds Rolling By er blant annet tittelsporet. En låt som gir meg gåsehud, på samme måte som tittelsporet til siste studioalbum.

 

 

Til orientering så pågår det en parallell tråd på battlefield.no ;)

 

 

edit:typo

Endret av Kowalski
Lenke til kommentar

Lista er komplett ubrukelig.

 

Skal vekk :

 

Bruce Springsteen

David Sylvian

KW - Trans Euro Express

PF - Piper at the gates of dawn

REM - Automatic for the people

Who

 

+ sikkert noen andre av dem som jeg ikke har hørt -

 

 

Og hva gjør Miles Davis her ??? Skal han med er det jo ikke nok med top100, skal du ta med Jazzuniverset må lista utvides. Weather Report ffs.

 

 

Disse må med :

 

Bob Marley and the wailers : Babylon By Bus

Thin Lizzy - Jailbreak

Black Sabbath - et eller annet for guds skyld

Queen - a day at the races

Deep Purple - Machine Head ( sjøl om aarghh Smoke on the Water er med der)

 

Og James Brown - e han daue ?? glømt??

 

 

Jeg anser det som majestetsfornærmelse at du ikke har plass til Jokke og Valentinerne på norskelista di.

 

YM stammen var også bra til Norsk å være.

Ellers bærer vel norgeslista preg av at det ikke er så mange klassikere som er kommet ut her i landet.

 

Barbie Boenes kunne godt få plass på den internasjonale lista synes jeg - hevder seg fint der.

Lenke til kommentar

Jeg forventet mildt sagt et noe annet svar når jeg så at du hadde svart, sofokles, men la gå. "Flabbergasted" er vel det engelske ordet.. Jaja.

 

At du ønsker å fjerne noen av de kjæreste skivene jeg kjenner, det får være din sak. Jeg holder fast ved at man blir et bedre menneske av å høre David Sylvian f.eks., og de andre er i mine øyne også helt essensielle. R.E.M. er den av de jeg er tilbøyelig til å kutte, men Star Me Kitten er alene et ganske vektig motargument.

 

Miles Davis er her fordi jeg har et forhold til Kind of Blue, det er en ruvende bauta i jazzlandskapet. Blue Train burde seff vært med, men det er nå en gang kun 50 plasser jeg har til rådighet.

 

Kommentarer til de du føler må inkluderes:

 

Bob Marley - Ville glatt valgt Exodus eller Catch A Fire før den.

 

Thin Lizzy - gjør seg best slik Amulet fremstilte de i en låt de dro cover av på en

konsert jeg var på for noen måneder siden.

 

Black Sabbath - Med fare for å være usaklig, Ozzy er en tulling og jeg liker ikke musikken. Likte han ikke før han begynte med reality heller, sånn hvis man ser bort fra den fascinasjonen jeg har for at han fortsatt lever..

 

Queen - A Night at the Opera er deres beste skive, og etter min mening langt bedre enn A Day at the Races (den er jo ikke stort mer enn bra).

 

Deep Purple - Niks. Har aldri likt dem, sorry.

 

James Brown - er bra, men hadde valgt Sly & The FAmily Stone eller Clinton foran ham.

 

Jokke: Leverte aldri en plate som kan konkurrere mot noen av de jeg har satt opp.

 

YM'Stammen kunne jeg dratt frem, men jeg hadde ikke blitt trodd på det

:p

 

 

Og det er en grunn til at jeg deler opp i to lister, vil ikke vekte norske mot internasjonale skiver.

Lenke til kommentar

Smaken er som baken - delt - mitt innlegg er ikke vondt ment. Jeg synes ikke det går særlig bra å diskutere entries/nonentries saklig så lenge kriteriene som ligger til grunn er rent subjektive. Og i denne sammenhengen vil subjektive argumenter i bunn og grunn ikke være annet enn kritikk av din smak - ved forskjellige språklige virkemidler.

 

Jeg synes kanonideen er dødfødt både når det gjelder musikk og litteratur. De er mest egnet til å sementere og forsvare en kulturelites posisjon og inflytelse som de evig og eneste invidde - smakspolitiet. Eller som en slags fane som man bærer for å vise identitet og tilhørighet til en subgruppe.

 

Man kan såklart sette opp diverse sorteringsparametere og kvalitetskriterier og ta hensyn til slikt som kulturhistoriske milepæler, nyskapning og vendepunkt når man setter opp lister. Men også da vil man ende opp med evigvarende diskusjoner om hvilken vekt kriteriene skal ha, utvalgsmetoder etc etc.

 

Det er ( etter min smak) sinnsvakt mye dårlig musikk som kjøpes fordi de pushes av en eller annen liste. Og mange mennesker utvikler aldri noen egentlig smak - de forholder seg til det som er populært og som gir kred i sin subgruppe og går dermed glipp av store opplevelser.

 

Greit nok med lister som en pekepinn - et tips - om noe som kan være interessant å låne øre til - men den definitive og ultimate listen vil aldri finnes. Det finnes ikke evige verdier - det som er bra ( genialt) i dag ( som passer I TIDEN, i dagens sammenheng) vil som oftest falle igjennom 20 år senere når sammenhengen er en annen og (og omvendt for det som regnes som søppel i dag).

 

Dessuten virker musikk ikke likt på forskjellinge mennesker. Musikk er stemningsskapende og kan gi store emosjonelle opplevelser og derigjennom faktisk endre innstilling, adferd etc. Men det virker ikke likt. Jeg feks blir glad og energisk av metall, mens kona mi blir deprimert og får vodt i hodet. Du blir et bedre menneske av å høre Sylvian - jeg blir sur og irritabel.

 

Det samme gjelder for litteratur - det er uhorvelig mye leselyst som ødelegges fordi man på død og liv skal klamre seg til en kanon.

 

Og dermed gjenstår : Lista di er brukelig som en et innsyn i din musikksmak og i hvilke plater som har betydd mye for deg, samt som et historisk dokument for deg om 20 år når du har vært igjennom noen traumer og erfaringer og vil minnes deg selv slik du er nå. Den gir også tips om noe som det kan være interessant å høre på. Helt greit at du legger den frem.

 

Men, hvis du nå tenker deg at du bare får beholde - og lytte til - en eneste kompilasjon - alt annet er out off limit - hva vil du da velge ?

Lenke til kommentar

Fin liste som jeg velger ikke å kommentere for mye i fare for å bli usaklig etterhvert, lett å bli i meste laget engasjert vedrørende musikken man elsker. Har dessuten ikke hørt alt der. :)

 

Av internasjonale plater ville jeg føyd til:

 

Lush - Split (Spooky er også fin, men split er eneren! (stemmen til Miki kan kanskje være et lite hinder for mange, men kommer man seg forbi/over det er, unskyld; var Lush et knakende godt band)

 

Tori Amos - From The Choirgirl Hotel (Litt vanskelig og kommentere, men er kanskje den mest personlige plata fra Tori, nå er vel dama ganske personlig i alt hun gjør, men denne synes jeg skiller seg ut)

 

The Wiseguys - The Antidote (sexyeste plata i mi samling ihvertfall, og jeg kødder ikke når jeg sier at jeg fikk meg en rus av den ala høy-på-hasj en gang jeg var i lytte-modus)

 

Smashing Pumpkins - Mellon Collie osv. (Å lage en dobbelt plate med så jevn høy kvalitet på låtmateriale er simpelthen en bragd)

 

Ville vurdert:

 

Solar House - Magic Of The City

 

 

Norske Plater:

 

Gluecifer - Tender Is The Savage (ikke EN dårlig låt her! eller rettere sagt; 10 klassikere)

 

Alania - Instinctive Travels (nydelig laidback, nå har jeg ikke hørt så mye på Biosphere (som vel er i samme gata som denne utgivelsen), har en forhåndsgjort mening om at det ikke er noe for meg, blir for langdrygt og lo-fi. Vi får se hvordan dømmekraften min har vært, sitter og laster ned de 2 omtalte platene nå.)

 

Ellers; Vi er enig om DumDum og naturligvis Knutsen & Ludvigsen, den har et eget rom i hjertet mitt :)

Er tildels enig i The Aller Værste - materialtretthet, men klarer ikke høre hele plata på rams, blir for mye orgel for meg.

Kåre-gutta har jeg ikke så mye til overs for, mens Apocalypse Dudes er selvskreven i enhver kåring. De Lillos ville jeg vel muligens kutta.

De andre har jeg ikke hørt så mye på så kan ikke uttale meg om dem.

 

 

Åherregud! møtte akkurat en som "kjente" Lush, feira bursdagen i lag med bandet å greier, signert promo, aiaiai. nærmeste jeg har vært Lush noen gang .... en smule patetisk kanskje. :roll:

 

Å nå kanskje jeg får en DVD av dem også :dribble: , dette hører kanskje hjemme på "gledesutbrudd"...

 

 

 

m-p

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...