Min kone dro

[Enrich77]

Hvorfor gjorde min kone dette mot meg? Hvorfor lot hun meg være alene her med så mye ansvar?

 

Så. Jeg er nordmann. Bosatt i Sverige siden 2016. Jeg er her fordi min kone hadde oppholdstillatelse i Sverige. I 2024 fikk hun svensk pass. Noe som forenklet prosessen med å flytte til Norge. Snakket hadde gått i årevis og min familie ville ha meg hjem.

 

Så i februar i år fikk hun beskjed om at hun fikk slutte i jobben her i Sverige. Hun fikk aldri en formell oppsigelse, men det er klart snakket satte i gang prosesser. Hun søkte jobber i Norge og Sverige. Både litt positivt og negativt fikk hun da altså jobb i Norge. I min fødeby. De svenske jobbene nådde hun ikke opp til, og det er jo høyere arbeidsledighet her.

Så kommer det først litt sjuke. 28. Februar sier hun opp. Hun sier hun kan begynne så snart som mulig. Det ble 1. April. Det hadde jo ikke jeg mulighet til å være med på. Jeg har bolig, ting og jobb her. Og hennes ting. Alt hun tok med var jo klær og sminke. Resten må jeg i stor grad ordne opp i.

Jeg kom nettopp tilbake fra Norge. Jeg var der når hun flyttet 1 april og igjen nå fra første søndag i påsken. Det føles så merkelig å bytte mellom 2 land. Når jeg hadde vært i Norge en uke føles det som mitt hjem. Tilbake igjen her føles dette mer som et hjem. Jeg har 7 år med minner her. 

Jeg vet ikke om jeg savner henne. Jeg føler meg ensom her. Tenker på gamle minner vi hadde her. Ser tingene hennes som fremdeles står der. Jeg blir trist. Innimellom tenker jeg på siste helgen hennes her. Det var strålende sol. Vi gikk overalt slik jeg liker. Spiste en god lunsj. Videre tur langs sjøen etter det. Tenker på den dagen som en meningsfull dag. Bilen vi solgte i mars har jeg sett 3 ganger etter det. Da renner det på med minner om 100vis av bilturer.

 

Nå er det ikke meningsfult her. Det er som jeg ikke kjenner noen. Som om noen har dødd. Solen skinner, man ser folk ler og koser seg, men det er helt fremmed for meg. En annen verden. 

 

Furthermore. Hun har spor har galskap i seg. Det har forverret seg den siste tiden. Sånn sett er tiden dårlig å flytte på. Når man søker på dette på nett så dukker ordet narsissist opp. Jeg er ikke sikker på at hun er det, men jeg blir i hvert fall dårlig behandlet til tider. Hun blir enormt preget av stress, smerter, dårlig søvn og sult (såkalt blodsukkersinne). Når man har levd med noen i 10 år så merker man slikt.

 

Jeg merket jo fra deg en at det var noe. Kjærlighet gjør ikke blind, man ser den andres feil. Jeg tenkte det var håndterbart. Bare vi hadde kjærlighet og nok søvn de første årene så ordnet det meste seg. Nå vet jeg ikke om det funker lenger.

 

Eksempler på hva galt hun gjør. Hovedsaklig er hun litt lazy, ansvarsløs og litt for mye likegyldig. Ingenting er farlig liksom. Kan nevne at hun fikk oss kastet ut av et leieboerforhold. Alt hun skulle gjøre var å fullføre en eksamen eller noe per semester for at vi skulle få fortsette å bo i studentleiligheten. Det ble for vanskelig. Selv jobbet jeg og sikret vi ikke skulle være kjempefattige. Ettersom boligsystemet i Sverige er vanskelig (køsystem) og det er tilsvarende vanskelig å få lån til å kjøpe var det lite jeg kunne gjøre.

 

Annet, så er hun altfor slumsete med ting. Åh. Den ble ødelagt. Hvem bryr seg? Jeg gjør det. Og hun ignorerer alt jeg sier. Furthermore. Hun søler ting på gulvet uten å tørke opp. Jeg kan gjøre det for henne, men hun sier ikke en gang ifra. Hun går med skitne gensere. Ignorerer når jeg sier i fra. Altså det lukter jo ikke. For hun dusjer ofte, men det er akkurat som en brun eller rød flekk på en genser ikke går inn på henne. Ellers er det mye tullprat. Snakker med ukjente. De rynker på nesen og lurer på hva de skal svare henne. Snakker for mye med de hun kjenner. I blant kan det nok oppfattes som hyggelig. Helt til hun begynner på små detaljer om alt mulig eller legger ut om hvor trøtt hun er og hvor synd det er i henne. Jeg forteller henne at folk vil ikke høre slikt. Hun ignorerer det. I blant har jeg vel skreket til henne. DU KAN IKKE IGNORERE DET! DET ER VIKTIG. Fremdeles hjelper det ikke. Ellers lager hun scene (skandale) foran mine foreldre. Jeg sier til henne. At om du er misfornøyd med meg så får du vente med å krangle med meg til vi er alene. Sånn fungerer faktisk verdenen. Hun er utrolig opptatt av å beholde sitt stolte ansikt. Mitt er ikke viktig tydeligvis. Jeg kan fornedres på alle måter.

Økonomisk er hun helt elendig. Jeg sier vi må spare. Det er i min natur, jeg liker det. Hun ignorerer det og sier jeg er gjerrig. Okay vi møtes på midten da. Hva skjer da? Nei, ikke det heller. I fjor makset hun ut sitt kredittkort. Ettersom hun utrolig nok forstår at hun ikke skal betale rente så sa jeg at hun skulle betale ned alt så fikk jeg ta alt av husleier, diverse utgifter og litt mat. Ja, i det minste har hun ikke gjort det igjen da. Men man er jo ikke trygg på at det ikke hender igjen. Listen over greier fortsetter.

Situasjonen nå er at hun bor hos mine foreldre. Det er ikke ideelt. De er nære 80, og jeg har merket de er heller ikke helt på topp. Hver dag bekymrer jeg meg litt over at det skal bli full skjæring og at hun kastes ut. Jeg har instruert henne om å ha et liv. Ikke dra rett hjem etter jobb. Hun var litt enig i det. Jobben hennes fikk hun gjennom en vi trodde var ukjent. Han var bekjent med min søster. Så hun stilte som referanse for henne. Mer og bekymre seg for. Jeg har sagt til min kone at hun ikke skal sende en haug med meldinger til hennes sjef. Han er din sjef sier jeg, ikke din personlige rådgiver. Kanskje klokelig har han ignorert i å svare på enkelte av hennes meldinger. 

Videre om boligsituasjon så er det antagelig en løsning for kortidsleie fra tidlig juni. Etter det var planen at vi skulle kjøpe. Mine foreldre er informert om det, og de har sagt de kan gi forskudd på arv. Egentlig vil jeg jo ikke det. Det blir mindre penger når den egentlige arven kommer. Verre enn det er jo å styre med så mange millioner, lån og alt mulig når det føles som mitt ekteskap henger i en tynn tråd. En eventuell skilsmisse bør jo i så fall fikses før leieforholdet tar slutt. Synes ikke hun fortjener noen penger fra skilsmisseoppgjør. Hun har fått mer enn nok allerede. Jaja. Sånn er reglene. Nok av folk sikkert som har klagd over å måtte gi opp halve sine eiendeler ved skilsmisse. Jeg går nok ikke inn i MGTOW. Det beste ville være å behandle henne.

Om jeg forlater henne. Da er jeg redd det ikke blir noen ny flamme. Tidligere trodde man på kjærligheten, men jeg føler verden ikke fungerer slik lenger. Ting har blitt mer komplisert. Jeg er desillusjonert når det gjelder å finne en my dame. Damer er crazy. De to siste jeg, og de jeg har vært med lengst har vært sånn hvert fall. Jeg er jo logisk anlagt og vet det ikke kan være sånn, men det føles jaggu ikke bra nå. En ny dame måtte nok ha gått gjennom mer av et jobbintervju. Et av spørsmålene ville vært om de blir blodsukkersint. Det er helt ulovlig og hun ville fått foten før vi er begynt. Jeg er ikke interessert i noe som føles bra i 1 år eller 5 for så å bli drit. Jeg vil ha noe stødig i så fall som varer livet ut. En annen ting er jo at i min alder er nok de beste damene tatt. Mye damer med sykdommer og feil som er igjen. I tillegg. Jeg trodde jeg var kul, men jeg har vel kommet til innsikten at jeg er littt spesiell. Litt autistisk nesten. Litt i utakt med samfunnet. Opptatt av ting som nesten ingen andre er opptatt av. Folk vil nok ikke stå i kø for meg.

Kan man behandle henne? Noen tanker om det? En ting man kan ta tak i er stresset. Hun bekymrer seg til ekstreme nivåer. Til tider er hele tilværelsen bare et stort problem. Hun har også vanskelig for å holde seg i ro og stresset smitter over på andre. Jeg lurer på om det kan være en ADHD/ADD eller en pesonlighetsforstyrrelse. Utenom det? Hun burde behandles for å bli mer logisk, rasjonell. Situasjoner burde gåes igjennom og hun burde reflektere over hvordan andre reagerer på det hun sier og gjør. Kort fortalt. Hun burde lære å bli normal. min erfaring er jo at om ikke psykologer kan klistre depresjon/angst på deg så gjør de ingenting. 

Lang post dette, men det finnes ikke noen kort versjon. Detaljene er viktige. Sorry om det var kjedelig. Det er en utrolig merkelig og spesiell situasjon. Vet ikke om folk helt tror på alt dette, men det er bare sannheter her.

 

 

 

 

[geir__hk]

Och, her er det nok røde flagg til å holde en hel golfturnering gående.

Kortversjonen for å spare deg for detaljer - dette blir ikke bedre. Du blir utnyttet, og nå er det dine stakkars foreldre som blir utnyttet.

Mitt beste råd nå er å få dette mennesket ut av dine foreldres bolig. De er gamle og vil ikke klare dette på egen hånd. Hvis du ikke klarer dette selv må du få hjelp - du kan uansett ikke sette dine foreldre i denne håpløse situasjonen.

 

[metahertz]

Har du vurdert at det kanskje ikke er henne som er problemet?

[Enrich77]

metahertz skrev (13 minutter siden):

Har du vurdert at det kanskje ikke er henne som er problemet?

Nei. Hun er nok det. Eller er det virkelig jeg som ikke forstår hva andvar betyr?

[geir__hk]

Men, vent nå litt. Er dama di sånn "russisk brud" el.l. ? Altså tilfelle der vestlige menn kaster penger for å kjøpe konemateriell på nettet?

Har hu kontakt med foreldre slekt. Er det sånn kanskje at det er vanskelig for henne å kontakte slekt og venner i hjemlandet?

I så tilfelle er det kanskje ikke så rart at hu blir deprimert.

[Kakkelfant]

Hvis det er dette du kaller "et spor av galskap i seg" er det du som er riv ruskende gal..