Dumt å referere til AI når jeg gjenåpner en sivil tvistesak?

[lada1]

Hei,

jeg har en grensetvist som jeg tenke å gjenåpne etter å ha renalysert kjent materiale der jeg brukte ChatGPT som nyttig redskap. ChatGPT var til hjelp for å finne en sammenheng som hittil er oversett.  Den opprinnelige dommeren oppdaget ikke dette - og jeg er alfor treg til å oppfatte dette innen rimelig tid 🙂

Så til spørsmålet: hvordan forklarer jeg at dette er et "nytt bevis"? Mange innen juss-bransjen liker ikke referanser til ChatGPT som man kan ha mye dårlig erfaring med - det blir nesten som å referere til en "kriminell" 🙂

[barfoo]

3 minutes ago, lada1 said:

jeg har en grensetvist som jeg tenke å gjenåpne etter å ha renalysert kjent materiale der jeg brukte ChatGPT som nyttig redskap. ChatGPT var til hjelp for å finne en sammenheng som hittil er oversett.  Den opprinnelige dommeren oppdaget ikke dette - og jeg er alfor treg til å oppfatte dette innen rimelig tid 🙂

Det er ikkje gjenåpningsgrunn om du kjente til det, men ikkje forsto betydninga av det i forrige rettsrunde.

Kravet for gjenåpning er "hvis opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen, eller", samt "(2) Gjenåpning kan heller ikke begjæres av en grunn som parten burde ha gjort gjeldende under sakens ordinære behandling, ved anke eller ved begjæring om oppfriskning.",  dvs. at du må dokumentere at du ikkje kjente til det når saka vart avgjort og at det sannsynlegvis vil føre til anna utfall.

Dommaren si oppgave er ikkje å oppdage ting, men å ta stilling til partane sine påstander.

[krikkert]

At det er nytt er i og for seg ikke noe problem å bevise, datoen på chatloggen beviser når det er skapt. Men at det er en "ny opplysning om faktiske forhold" vil være vanskeligere. 

En ny analyse av faktiske omstendigheter som var til stede under sakens opprinnelige behandling vil være en ny opplysning om faktiske forhold, se om dette Schei m.fl. Tvistelovens kommentarutgave bind 2 s. 1399. Skoleeksempelet er at et sakkyndig vitne avgir en ny uttalelse selv om de relevante faktiske forhold er like (Rt. 1998 s. 1549). 

Det er et åpent spørsmål om hvordan en analyse foretatt av ChatGPT vil falle ut i denne vurderingen. ChatGPT kan vanskelig sies å ha noen form for sakkyndighet, og rettsvesenet vil nok ikke anerkjenne en "uttalelse" fra ChatGPT som noen form for sakkyndig erklæring. ChatGPT er en statistisk modell som produserer ord i en forventet rekkefølge - den foretar ingen analytisk undersøkelse av betydningen av det materialet den får servert. 

For å få gjennomslag for dette må du overbevise retten om at denne ChatGPT-produksjonen er noe mer enn bare det du har spyttet inn. Hvis alt du har gitt ChatGPT er ikke-nye opplysninger så vil ikke ChatGPT i seg selv produsere noe nytt. 

Avhengig av denne sammenhengens art vil det også bli et problem å komme seg over terskelen i tvisteloven § 31-5 annet ledd: burde du ha gjort denne sammenhengen gjeldende under sakens behandling, ved anke (innen ankefristen på en måned) eller ved begjæring om oppfriskning (innen en måned etter ankefristens utløp). 

I og med at du antagelig var selvprosederende under den opprinnelige sakens behandling er det her et poeng å påpeke at den som er selvprosederende i praksis blir bedømt som om vedkommende hadde juridisk bistand når det gjelder hva du burde ha gjort, slik at du ikke kan påberope deg at du ikke var oppmerksom på saksforholdet hvis du under sakens behandling burde ha vært det med juridisk bistand (se f.eks. Høyesteretts avgjørelse i en grensegangssak i Rt. 2009 s. 466 og Eidsivating lagmannsrett i LE-2010-89902). 

Endret 22. april av krikkert

[lada1]

Jeg sliter på å forstå definisjonen på "nytt" i denne sammenheng. "For Gud er jo ingenting nytt" 🙂

Hva som er "nytt" for meg behøver ikke å være "nytt" for deg. Hva som er "nytt" avhenger vel av evenen til å forstå hos "mottageren". Dersom en sak blir avledet av en tro på for eksempel merker under snøen på fjellet - så kan det være mye nytt å ta inn over seg når en finner ut at dette merket ikke eksisterer.

Endret 22. april av lada1

[Kajac]

lada1 skrev (40 minutter siden):

Jeg sliter på å forstå definisjonen på "nytt" i denne sammenheng. "For Gud er jo ingenting nytt" 🙂

Hva som er "nytt" for meg behøver ikke å være "nytt" for deg. Hva som er "nytt" avhenger vel av evenen til å forstå hos "mottageren". Dersom en sak blir avledet av en tro på for eksempel merker under snøen på fjellet - så kan det være mye nytt å ta inn over seg når en finner ut at dette merket ikke eksisterer.

Min tolkning (uten at jeg er jus-ekspert) er at "nytt" vil si nye, tidligere ikke-tilgjengelige opplysninger. F.eks. om det plutselig dukker opp et nytt vitne eller nye, ikke tidligere presenterte beviser. 

I og med at LLM-modeller ikke er i stand til å finne verken nye vitner eller nytt bevismateriale, så vil det, slik jeg ser det, være praktisk umulig at noe som kommer fra f.eks. ChatGPT kan regnes som nytt i en rettssak. Den kan kun bearbeide informasjonen du gir den. Om den gjør at du finner nye koblinger som kan hjelpe deg i din sak, har denne informasjonen vært der hele tiden, du har bare ikke oppdaget den før. Uansett hvordan man snur og vender på det, så er det ditt problem at du ikke gjorde godt nok grunnarbeid. 

Det er en grunn til at folk betaler i dyre dommer for dyktige advokater. 

[lada1]

54 minutes ago, Kajac said:

Min tolkning (uten at jeg er jus-ekspert) er at "nytt" vil si nye, tidligere ikke-tilgjengelige opplysninger. F.eks. om det plutselig dukker opp et nytt vitne eller nye, ikke tidligere presenterte beviser. 

I og med at LLM-modeller ikke er i stand til å finne verken nye vitner eller nytt bevismateriale, så vil det, slik jeg ser det, være praktisk umulig at noe som kommer fra f.eks. ChatGPT kan regnes som nytt i en rettssak. Den kan kun bearbeide informasjonen du gir den. Om den gjør at du finner nye koblinger som kan hjelpe deg i din sak, har denne informasjonen vært der hele tiden, du har bare ikke oppdaget den før. Uansett hvordan man snur og vender på det, så er det ditt problem at du ikke gjorde godt nok grunnarbeid. 

Det er en grunn til at folk betaler i dyre dommer for dyktige advokater. 

Bare for å diskutere prinsipper litt akademisk:

hva om bare maskinell bahandling kunne få frem aktuell "ny" informasjon fra gammelt/fremlagt materiale? 

For eksempel må man noen ganger bruke maskinell behandling for å finne om bilder er fake eller ekte. Noen ganger er tekster så komplisert at bare maskinell behandling kan avsløre inkonsistenser (gjerne samholdt med annen kjent informasjon som ikke ble langt frem opprinnelig).

[Kajac]

lada1 skrev (1 time siden):

Bare for å diskutere prinsipper litt akademisk:

hva om bare maskinell bahandling kunne få frem aktuell "ny" informasjon fra gammelt/fremlagt materiale? 

For eksempel må man noen ganger bruke maskinell behandling for å finne om bilder er fake eller ekte. Noen ganger er tekster så komplisert at bare maskinell behandling kan avsløre inkonsistenser (gjerne samholdt med annen kjent informasjon som ikke ble langt frem opprinnelig).

Dette har ingen ting å gjøre med om du har brukt ChatGPT eller ikke. Det har med at du ikke kommer med noen nye opplysninger. Opplysningene har vært der hele tiden selv om du ikke har sett sammenhengen tidligere. 

Så lenge ikke det er nye opplysninger, så tror jeg ikke du kommer noen vei. En omformulering av eksisterende data, enten den er gjort av ChatGPT eller et menneske, gir (etter min tolkning) ikke grunnlag for gjenåpning. 

Når alt dette er sagt, så er det jo ingen ting som stopper deg i å forsøke å gjenåpne saken på dette grunnlaget. Hold oss gjerne oppdatert om du forsøker  

[lada1]

1 hour ago, Kajac said:

Dette har ingen ting å gjøre med om du har brukt ChatGPT eller ikke. Det har med at du ikke kommer med noen nye opplysninger. Opplysningene har vært der hele tiden selv om du ikke har sett sammenhengen tidligere. 

Så lenge ikke det er nye opplysninger, så tror jeg ikke du kommer noen vei. En omformulering av eksisterende data, enten den er gjort av ChatGPT eller et menneske, gir (etter min tolkning) ikke grunnlag for gjenåpning. 

Når alt dette er sagt, så er det jo ingen ting som stopper deg i å forsøke å gjenåpne saken på dette grunnlaget. Hold oss gjerne oppdatert om du forsøker  

Noe sier meg at det vil fungere negativt å referere til ChatGPT.

Du mener at det er matialet som teller - og ikke evnen til å ekstrahere/oppnå relevant informasjon fra det?

Nye metoder/teknologi kan *ekstrahere* informasjon fra velkjent materiale. En kan sammenligne med biologiske prøver fra mennesker eller gamle farskaps-saker det genteknologi gjør vei i vellinga. Genteknologi kan altså få frem ny informasjon fra "gammelt materiale". Jeg la merke til at juks innen gammel/tidligere forskning er blitt oppdaget via bilde-behandling - det ville i  praksis være umulig uten.

Dette mener jeg er interessant: jeg kjenner fra det militæret at psykologiske/kognitive "blindsoner" lett oppstår dersom en må forholde seg til over 4 (5?) samtidige "biter av informasjon". Ved mitt høve er det 6 slike "biter av informasjon" som må håndteres (for å få frem et nytt moment) og det virker som at det er forsøkt å avlede oppmerksomhet 🙂 Kunne jeg kanskje påpeke dette? Finnes det noe "kjent" å referere til her innen juss-verdenen?

Endret 22. april av lada1

[lada1]

OK, jeg bare måtte spørre ChatGPT, "Norsk rett: hvordan kan en argumentere for at maskinell behandling av kjent materiale/tekst kan føre til "ny kunnskap" eller "ny informasjon" ? 

Beklager at dette kan virke forstyrrende her, men jeg fikk til svar (som sikkert bare kan brukes som hint eller inspirasjon for å få oss til å tenke).

 

Her er svaret fra ChatGPT:

Godt spørsmål – dette er et viktig og samtidig litt filosofisk tema innen informasjons- og kunnskapsteori. Her er noen måter man kan argumentere for at maskinell behandling (f.eks. bruk av algoritmer, kunstig intelligens eller statistiske modeller) av kjent materiale faktisk kan føre til ny kunnskap eller ny informasjon:

---

1. Mønstre og sammenhenger som mennesker ikke ser

Maskiner kan analysere store datamengder og oppdage mønstre, korrelasjoner eller trender som ikke er åpenbare for mennesker. Selv om dataene i seg selv er "kjente", kan bearbeidingen av dem avdekke nye innsikter.

Eksempel: Et sett med medisinske journaler har vært tilgjengelig i årevis, men maskinell analyse kan avdekke en ny sammenheng mellom visse symptomer og en sjelden sykdom – noe ingen tidligere har lagt merke til.

---

2. Omstrukturering gir nye perspektiver

Maskinell behandling kan strukturere eller organisere materiale på nye måter. Dette kan gjøre det lettere å stille nye spørsmål eller få nye perspektiver.

Eksempel: En AI-modell kan gruppere tekstmateriale tematisk eller historisk, og på den måten fremheve utviklingslinjer eller ideologiske skifter som ikke var tydelige før.

---

3. Kombinasjon og syntese

Maskiner kan kombinere informasjon fra flere kilder og syntetisere dem på en måte som skaper nye helheter – og dermed ny kunnskap.

Eksempel: En modell som sammenstiller økonomiske rapporter, nyhetsartikler og forskningsartikler kan gi innsikt i hvordan politikk påvirker økonomi på et vis som ikke var mulig ut fra én enkelt kilde.

---

4. Automatisert hypotesegenerering

Maskiner kan generere hypoteser basert på mønstergjenkjenning, som mennesker senere kan teste. Disse hypotesene kan peke mot ny kunnskap.

Eksempel: Innen biologi brukes maskinlæring til å foreslå nye proteinkombinasjoner som kan være relevante for medikamentutvikling – en form for "ny informasjon" basert på eksisterende data.

---

5. Komprimering og filtrering

Ved å fjerne støy og overflødig informasjon kan maskinell behandling tydeliggjøre hva som faktisk er relevant, og dermed gjøre kunnskapen mer tilgjengelig eller brukbar – en form for "informasjonsskapelse".

---

6. Formalisering og systematisering

Når maskiner oversetter "rå" informasjon til strukturerte modeller (f.eks. statistiske modeller, semantiske nettverk), skaper det et grunnlag for ny innsikt som kan testes og etterprøves vitenskapelig.

 

[agvg]

lada1 skrev (13 timer siden):

Jeg sliter på å forstå definisjonen på "nytt" i denne sammenheng. "For Gud er jo ingenting nytt" 🙂

Hva som er "nytt" for meg behøver ikke å være "nytt" for deg. Hva som er "nytt" avhenger vel av evenen til å forstå hos "mottageren". Dersom en sak blir avledet av en tro på for eksempel merker under snøen på fjellet - så kan det være mye nytt å ta inn over seg når en finner ut at dette merket ikke eksisterer.

Jordskifteretten vi snakker om?

[obygda]

Det fremstår litt som du vil bruke AI her fordi den kan argumentere bedre din sak enn hva som er gjort. Det uten at nye bevis foreligger. Er det nye tolkninger av eksisterende bevis AI har bidratt med ville jeg nok fått en fagperson til å gå god for det AI hevder og brukt argumentene til fagperson og ikke AI.  AI regnes som et verktøy og vil nok ikke stå på egne ben i en rettsal vil jeg mene.

Mange har brukt AI på en ukritisk måte i forvaltningen allerede,og jeg vil tro og håpe at man setter terskelen høyere i en rettsak. 

[lada1]

2 hours ago, obygda said:

Det fremstår litt som du vil bruke AI her fordi den kan argumentere bedre din sak enn hva som er gjort. Det uten at nye bevis foreligger.

På en måte er dette riktig. Jeg brukte "AI" for å søke etter en mulig nål i høystakken - og fant noe som er innlysende for alle - men det var ikke lett å finne nåla i utgangspunktet 🙂  Poenget nå er å underbygge at dette er ny informasjon (basert på gammelt/kjent materiale).

Dette kan kanskje sammenlignes med at du bruker IT-verktøy for å finne noe i flyfoto. Det kan noen ganger være vanskelig - men bruker du IT-verktøy (for eksempel verktøy som søker etter små forskjeller i to påfølgende flyfoto) så kan du med det blotte øye lett se tingen du leter etter. For eksempel en ny ting som er kommet til i det nyeste bildet. Det finnes mer avanserte metoder enn å sammenligne påfølgende bilder.

I følge alminnelig fornuft så fant jeg noe overraskende nytt (ny iformasjon) - selv om dette i ettertid er noe enkelt og innlysende. En trenger ingen ekspert til å uttale seg om det. Jeg kan lyve å si at en ukjent person tipset meg - men jeg liker ikke å lyve. Her var det jeg som brukte ChatGPT for å finne noe enkelt - men som var vanskelig å finne i utgangspunktet - som at jeg peker på nåla i høystakken for deg - da ser også du den lett 🙂

Greia er at dette skal oppfattes som "nytt" - det hjelper ikke å gjenta lenge etterpå at vann ikke renner i motbakke 🙂   Det jeg er ute etter er å kunne forklare en dommer at jeg fant ny informasjon. Da hjelper det jo ikke alltid å komme med sunn fornuft 🙂

Endret 23. april av lada1

[obygda]

lada1 skrev (3 minutter siden):

På en måte er dette riktig. Jeg brukte "AI" for å søke etter en mulig nål i høystakken - og fant noe som er innlysende for alle - men det var ikke lett å finne nåla i utgangspunktet 🙂  Poenget nå er å underbygge at dette er ny informasjon (basert på gammelt/kjent materiale).

Dette kan kanskje sammenlignes med at du bruker IT-verktøy for å finne noe i flyfoto. Det kan nen ganger være vanskelig - men bruker du IT-verktøy så kan du med det blotte øye lett se tingen du leter etter-

I følge alminnelig fornuft så fant jeg noe overraskende nytt (ny iformasjon) - selv om dette i ettertid er noe enkelt og innlysende. En trenger ingen ekspert til å uttale seg om det. Jeg kan lyve å si at en ukjent person tipset meg - men jeg liker ikke å lyve. Her var det meg som brukte ChatGPT for å finne noe enkelt - men som var vanskelig å finne i utgangspunktet - som at jeg peker på nåla i høystakken for deg - da finner også du den 🙂

Greia er at dette skal være "nytt" - det hjelper ikke å gjenta lenge etterpå at vann ikke renner i motbakke 🙂

Det må være basert på ny kunnskap/viten/forståelse - og kunnskapen må kunne verifiseres av et menneske som er pålitelig og upartisk. Det er ikke tilstrekkelig å bare vise til AI vil jeg mene. AI kan "lure" mennesker også. Det har vi flere eksempler på - at man analyserer data via AI og så dukker opp noe som vi mennesker ikke så - og kan også vise seg å være en feil tolkning av AI. AI har gjerne en lei tendens til å gi de svarene vi også ønsker oss selv. Altså at den kan virke bekreftende på den søken vi gjør. F.eks om du spør om argumenter som peker mot at flere biler på veien vil gi køer - vel så vil AI kunne gi teorier på hvorfor denne påstanden kan være sann - selv om det logisk sett ikke gir mening for de fleste av oss. Jeg vil se på AI som et verktøy - man må uansett kunne få noen upartiske til å vurdere resultat av AI før man kan konkludere. Tenk deg at motparten også kan bruke AI og finne frem argumenter som styrket dennes sak basert på gjeldende bevis. Jeg ville kanskje forsøkt å se saken fra den siden også.

[Kajac]

lada1 skrev (11 timer siden):

Noe sier meg at det vil fungere negativt å referere til ChatGPT.

Du mener at det er matialet som teller - og ikke evnen til å ekstrahere/oppnå relevant informasjon fra det?

Nye metoder/teknologi kan *ekstrahere* informasjon fra velkjent materiale. En kan sammenligne med biologiske prøver fra mennesker eller gamle farskaps-saker det genteknologi gjør vei i vellinga. Genteknologi kan altså få frem ny informasjon fra "gammelt materiale". Jeg la merke til at juks innen gammel/tidligere forskning er blitt oppdaget via bilde-behandling - det ville i  praksis være umulig uten.

Dette mener jeg er interessant: jeg kjenner fra det militæret at psykologiske/kognitive "blindsoner" lett oppstår dersom en må forholde seg til over 4 (5?) samtidige "biter av informasjon". Ved mitt høve er det 6 slike "biter av informasjon" som må håndteres (for å få frem et nytt moment) og det virker som at det er forsøkt å avlede oppmerksomhet 🙂 Kunne jeg kanskje påpeke dette? Finnes det noe "kjent" å referere til her innen juss-verdenen?

Jeg er uenig i at en ChatGPT-tolkning er sammenlignbart med f.eks. DNA-bevis som dukker opp på grunn av teknologiske fremskritt. Mens fremskritt rundt f.eks. DNA-analyse kan fremskaffe nye beviser som tidligere ville vært umulig finne, vil ChatGPT kun klare å omformulere tidligere beviser. 

Med andre ord kan fremskritt på DNA-fronten fremskaffe nye beviser. ChatGPT kan derimot bare regurgitere allerede eksisterende informasjon. Informasjon som en dyktig advokat ville sett. Det må altså være noe som tidligere ikke ville kunne vært oppdaget med datidens teknologi eller forståelse.

Så jeg tror fremdeles ikke du kommer noen vei. Og det har ingen ting med ChatGPT å gjøre, sånn egentlig. Om en advokat hadde oppdaget denne sammenhengen som du tidligere hadde oversett, er det fremdeles ikke nytt bevismateriale eller nye opplysninger. Det er din (eller din advokats) jobb å finne ut av disse tingene før saken havner i retten. 

Men som tidligere nevnt er jeg ingen jus-ekspert. Jeg er veldig nysgjerrig på resultatet, så håper du holder oss oppdatert.

Endret 23. april av Kajac

[krikkert]

Hvis man forholder seg til lovens ordlyd er det kanskje litt enklere å forstå. "Gjenåpning kan begjæres ... hvis opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen". Begrepet 'nye opplysninger' er juridisk shorthand. 

Utgangspunktet er altså at det faktiske forholdet må ha vært ukjent, og det må ha vært ukjent for retten. I vurderingen av om en opplysning er "ny" etter § 31-4 bokstav a ser man rett og slett på om retten var kjent med opplysningen da avgjørelsen ble avsagt. Hva partene visste eller burde visst er i denne sammenhengen ikke relevant. 

Selv om retten har vært kjent med alle de underliggende opplysningene kan en ny analyse av dem likevel være en ukjent opplysning om faktiske forhold, selv om alle de faktiske forhold analysen bygger på er kjent. Nye og grundigere DNA-analyser basert på ny teknologi er et typisk eksempel - her er jo selve prøven et faktisk forhold som var kjent. 

 

Dette er imidlertid ganske akademisk å diskutere. Grunnen til at man har "nye opplysninger" som juridisk shorthand er fordi man i sivile saker må kunne vise til at man ikke kunne ha gjort denne opplysningen gjeldende under sakens ordinære behandling før avgjørelsen ble rettskraftig. Eller, sagt på en annen måte, man må ha et godt svar på hvorfor det verktøyet man har brukt nå ikke ble brukt da, og hvis ChatGPT er verktøyet som ble brukt, hvordan en språkmodell egentlig tilfører saken noe den ikke hadde fra før av. Hvis en ukjent person tipser deg om noe du burde gjort gjeldende under saken så er heller ikke det noe grunnlag for gjenåpning. 

[agvg]

Er det en grensegang som er omtvistet kan du vel bare begjære ny sak i jordskifteretten?

Er jo veldig mye att og fram rundt gamle kart, tolkninger av avtaler osv så jeg regner med at det er lav terskel for og få til en ny sak.

Har hatt grensetvist rullende fra 1875 frem til 2021 så jeg regner med det er muligheter for og ta ting opp igjen.

 

[krikkert]

For jordskifteretten gjelder de samme reglene om rettskraftige avgjørelser som for andre domstoler, se jordskifteloven § 6-28. For å reise ny sak må det ha oppstått nye faktiske omstendigheter (for en grensesak er det typiske eksempelet at grensen går i et elveleie, grensen er koordinatfestet, og så endrer elveleiet seg). 

I grensesaker skjer det ofte at man krever gjenåpning fordi man oppdager dokumenter man ikke tidligere visste om, vitner som ikke tidligere har uttalt seg, osv. Men dette er ikke nye saker, det er omkamp om eldre saker. 

[agvg]

@krikkert

Sånn jeg forsto det så kun man ikke anke en sak og fortsatt holde seg til jordskifteretten, gangen var og be om en ny sak og legge frem det man mente var momenter som ikke kom frem godt nok. Nå har ikke trådstarter sagt så mye om hva han mener er en ny tolkning av gjeldene papirer og avtaler.

Da er det vel opp til Jordskifteretten og ta stilling til eventuelle innsigelser han har i forhold til forrige sak.

[lada1]

Jeg har faktisk tenkt på muligheter for å åpne ny sak i stedet for gjenåpning. En ny sak vil bli mye gjentagelse av den forrige men med visse endringer på grunn av nye forståelse av eldre/kjent materiale samt at det er enket å finne nye bevis som egentlig vil være "påskudd" for å fremme gjenbruk av tidligere kjent materiale. 

Er det noen tidsfrister som en bør passe på dersom jeg satser på å åpne ny sak som kan ligne mye på den forrige?

Jeg lurer på om en kan argumenetre med begreper fra informasjonsteori i denne saken. Om informasjon "ligger i tilgjengelig materiale" så betyr jo ikke dette at det er "kommet igjennom til mottaker". For at det skal bli relevant forståelse ut fra en kilde så må den først kodes - sendes - og dekodes - og til slutt forstått:

https://snl.no/informasjonsteori

🙂

For å illustrere: dersom du klarer å dekode signaler fra verdensrommet og oppdager intelligent liv der ute - så har du gjort en ny oppdagelse. En kan ikke avfeie betydningen av ditt funn ved bare å si: "dette radio-signalet har jo vært der hele tiden - du har ikke fremskaffet noe nytt".

Endret 24. april av lada1

[agvg]

For og forstå det bedre, vil du beskrive saken og hva du har funnet ut?