Å jobbe som politiadvokat

[Star Fox]

Følger oppfordringen her, og lager et lite innlegg om yrket mitt.

Nå er det vanskelig å gi et innblikk i en gjennomsnittsdag, idet dagene er veldig forskjellige, og varierer også mellom hva man jobber med. En typisk arbeidsdag for en politiadvokat med allmennportefølje ser gjerne slik ut:

Kommer på jobb kl. 08.00 og logger inn på PC-en for å sjekke e-post og for å logge inn i saksbehandlingssystemet. I sistnevnte vil det komme oppfølgninger som må følges opp, eller oppfølgninger som kun er beskjeder om hva som er foretatt i konkrete straffesaker. Hvilke oppfølgninger man får er avhengig av om man trekker saker den konkrete uken eller ikke (altså hvorvidt man er saksjour). Dersom man er saksjour, vil det typisk ligge en del oppfølgninger knyttet til pågripelser og førerkortbeslag.

Hvis noen man har ansvaret for er pågrepet, må man vurdere om det er grunnlag for å varetektsfengsle den pågrepne, eller om personen skal løslates. Her vil det også være nødvendig å beordre ytterligere etterforskningsskritt for å belyse saken så godt som mulig før et eventuelt fengslingsmøte. Dersom personen skal varetektsfengsles, så er det bare å bestille fengslingsmøte, skrive fengslingsbegjæring, ta på seg politiuniform, og gå til retten for å legge frem saken.

I førerkortsakene sjekker man anmeldelsen, øvrige dokumenter (bilder fra åstedet etc.) og eventuelle avhørsrapporter. Deretter vurderer man om førerkortbeslaget skal opprettholdes, eller om det skal oppheves. Dersom man mener det skal opprettholdes, sjekker man om siktede har samtykket til beslaget eller ikke. Hvis det ikke foreligger samtykke, har man en frist på tre uker til å sende saken om førerkortbeslaget til retten. Etterforskningen av saken går ikke inn i et "fast track"-spor bare fordi den siktede ikke har samtykket i beslaget. Når saken er ferdig etterforsket, vil man skrive ut et forelegg eller skrive en tiltalebeslutning.

Oppfølgninger kommer inn i saksbehandlingssystemet jevnlig utover dagen. Gjerne får man beskjed om at saker er ferdig etterforsket, og da åpner man opp sakene og går gjennom dem. Det varierer mellom sakenes alvorlighetsgrad hvor mye politiadvokaten har vært involvert under etterforskningen. Her vil man måtte gå gjennom anmeldelsen, bildebevis, epikriser, avhørsrapporter, videoer også videre. Deretter må man vurdere om beviskravet for domfellelse er oppfylt. Dersom det er oppfylt, skriver man ut et forelegg eller skriver en tiltalebeslutning. Hvis ikke, må man vurdere om det skal beordres ytterligere etterforskningsskritt, eller om saken skal henlegges.

Skriver man en tiltalebeslutning, så skriver man også en bevisoppgave med liste over alle bevis som skal føres. Deretter utformer man et berammelsesbrev som sendes til retten. Til slutt får man berammet en dato for hovedforhandling (rettssak), hvilket gjerne ligger tre måneder frem i tid. Når tidspunkt for hovedforhandling nærmer seg, så får man avsatt like lang tid til forberedelse som hovedforhandlingen er antatt å vare. Hvis hovedforhandlingen er antatt å vare en dag, så får man en dag til forberedelse. Forberedelsen brukes til å forberede spørsmål til tiltalte og vitner under hovedforhandling, forberede innledningsforedrag og til å forberede prosedyren. 

På dagen for hovedforhandling møter man opp på jobb som vanlig kl. 08.00. Gjør de siste praktiske forberedelser for rettssak og møter til hovedforhandling i tinghuset kl. 09.30. Da møter man enten i dress pluss rettskappe, eller i politiuniform. Som regel velger man rettskappeløsningen, men flere pleier å gå for politiuniform i den varme årstiden - fordi man da kan bruke kortermet politiskjorte i retten.

Hovedforhandlingene er ikke like spennende som man ser i amerikanske TV-serier. Man leser opp tiltalebeslutningen, holder et innledningsforedrag, før man deretter går over på bevisførselen. Her gjelder det å få den tiltalte og vitnene til å si noenlunde det de har sagt i avhør til politiet. Dersom det er motstrid, eller de ikke husker, så gjelder det å lese opp det de tidligere har forklart (så lenge det er av betydning for saken). Så avslutter man det hele med en prosedyre. I motsetning til tidligere, så får politijurister som en del av grunnutdanningen nå kurs i retorikk - så man blir etter hvert veldig god til å prosedere i retten.

Dersom det er noe igjen av arbeidsdagen etter hovedforhandlingen, vender man tilbake til politihuset og fortsetter med å arbeide i porteføljen sin. Det kan innebære å skrive ulike begjæringer til retten, beslutte bruk av tvangsmidler, vurdere om innkomne saker skal etterforskes også videre. Som øverste ansvarlig for etterforskningen av straffesakene, må man også påse at sakene man sitter på har tilstrekkelig god fremdrift, at etterforskningen er objektiv og at den er formålsstyrt. Så fort man ser at en straffesak mangler oppklaringspotensiale, må man henlegge saken, og flytte ressursene til andre straffesaker (noe som i praksis er en forholdsmessighetsvurdering av sakens alvorlighetsgrad, oppklaringspotensiale og forventet ressursbruk ved videre etterforskning).

På siden av dette kan man også inngå i en turnusordning som jourhavende jurist. Da er man politidistriktets vakthavende jurist, og er den personen patruljer skal ringe til når det skal fattes straksbeslutninger om bruk av tvangsmidler, eller når de trenger å rådføre seg med en jurist i forbindelse med arbeidet sitt. Etter min mening er dette den mest spennende delen av å jobbe i politiet. Man sitter tett på, og må foreta vanskelige vurderinger på kort tid.

For å bli politiadvokat (eller politifullmektig) er det krav om at man har master i rettsvitenskap. Som politiadvokat må man kunne sette seg inn i store mengder dokumenter på kort tid. Videre er det et absolutt krav om at man er beslutningsdyktig. Man bør også ha gode kommunikasjonsferdigheter. Det blir mange vanskelige samtaler med de involverte i straffesakene.

Tror dette er en grei oppsummering, men svarer gjerne på spørsmål dersom det er noen. 

Endret mandag kl 11:50 av Star Fox