Hva mener folk med at dagens dating føles som et jobbintervju?

[Martelè]

Jeg antar at det er en serie spørsmål der en ser etter "red flags"?

[Tarzan93]

Aner ikke .Men første tanke var at det er mange med høye krav , som er vanskelig å innfri. Noen som kan "velge og vrake" og derfor har en sjekkliste med punkter du må utfylle, bare synser. Aldri opplevd å ha følsen av å være på jobbintervju under dating, men har følt det litt når jeg ser profiler på Tinder.

Endret 10. april av Tarzan93

[Atib Azzad]

57 minutes ago, Martelè said:

Jeg antar at det er en serie spørsmål der en ser etter "red flags"?

Hvordan ser du for deg at du skal få noen opplysende svar om dette, når man verken kjenner avsender eller kontekst?

Det vil jo bare bli synsing om når noe føles som et jobbintervju, som igjen vil være forskjellig fra person til person.

Selv har jeg veldig lav terskel for slike formelle spørsmål, som hva jobber du med, hvor kommer du fra etc. og synes raskt det føles upersonlig og formulaisk, kanskje som et jobbintervju, mens andre er mye mer komfortable med slike ting, og synes derimot det blir ubehagelig dersom spørsmålene havner langt utenfor det forventede.

Med det mener jeg ikke å forsøke å fremstille meg som veldig unik eller ukonvensjonell, eller at spørsmål om jobb og opprinnelse ikke har samme potensiale som alt annet for å utvikle seg til en spennende samtale, bare å illustrere at et så vagt spørsmål ikke egentlig legger opp til annet enn masse inviduell synsing om denne tenkte situasjonen hvor noen etterpå utrykte dette du påstår at noen gjorde.

Jeg mener, hva menes med at å sitte i dagens bilkøer føles som å være i badekar?

[Boing_80]

Slike kravlister er i seg selv et rødt flagg. Det sier mye om personen og ikke minst deres trolige begrensede verdensanskuelse. De fleste oppfyller ikke kravene selv en gang.

[Noxhaven]

Martelè skrev (1 time siden):

Jeg antar at det er en serie spørsmål der en ser etter "red flags"?

Har du et par eksempler på sånne spørsmål som du referer til?

[Milhouse85]

Jo eldre man blir, jo desto mer "jobbintervju" -følelse blir det. 

Det er helt uproblematisk og kan spare begge for mye tid. Det er like greit å gå rett på sak, og utelukke "red flags" først som sist. Og jo eldre man blir, jo mindre tid gidder man å bruke på slikt. Så da er det en utelukkings-prosess man går gjennom.

Det betyr ikke nødvendigvis at det vil være slik under hele dating-perioden. Kun innledningsvis. "Ønsker jeg/vi å gå videre med dette? Las oss finne ut av det sammen..." Enkelt og greit.

Når man er ung og fri - står livet foran dine føtter, og veldig lite er uavklart. Derfor er man mer mottakelig for større livsendringer, og det er noe man kan gjøre sammen med en partner. Når man blir eldre, er livssituasjonen ofte mer kompleks og man er "satt" i et mønster, ikke alle passer inn i. Det krever en vesentlig større grad av omstilling - og da må man på et lite "jobbintervju" før man setter i gang. 

Røde flagg for meg, er ikke røde flagg for deg.... og omvendt. Så det er ikke nødvendig noe rett eller galt her. 

Jeg har vært flue på veggen på resturantbesøk, der jeg har sittet bak (potensielle) par i 50-åra, som åpenbart er på første date. Det er facinerende å være ufrivillig vitne til. Det er mye snakk om forholdet til eks-kona/mannen, og barna. Og jeg ble faktisk veldig imponert en gang - da det var en mann som snakket utrolig varmt om eks-kona si, og hvor flink hun var ovenfor barna hans. Som de hadde delt omsorg for. Samtidig ble ballen kastet over til henne, og hennes forhold til eks-mannen og hennes barn. Felles for de begge, var at det var mest opptatt av barna sine - enn seg selv. "Kan noe ødelegge for mine/dine barn?" Og det jeg kanskje ble mest overrasket over. "Er du ferdig med barn, ønsker du flere barn?" Tenk å spørre om det på første date. Men, for all del, det er jo kanskje et rødt flagg der også... om en er krystallklar på ja - og den andre på nei. Da har man kanskje spart seg for 3 måneder med dating allerede på første date. 

 

[The Avatar]

Det kjem veldig ann på kva ein anser som "jobbintervju", at det er noko overlapp i kva ein snakkar om både både date, jobbintervju og som småprat med ein nabo er ganske naturleg.
Dei mest særegne jobbintervjuspørsmåla har eg aldri høyrt på date, spørsmål som; kva er dine fem mest positive eigenskapar? Fortell om ein gong der du har løyst ei arbeidsoppgåve på ein god måte? Eller, korleis taklar du konflikter på arbeidsplassen? Dette er spørsmål eg aldri har høyrt i dating samanheng.

At ein date for kan foregå som eit intervju er heilt vanleg, heile poenget er tross alt å bli kjent med personen, både heilt overflatisk som kva ein jobbar med, alder, om ein har søsken, osv og meir djuptgåande spørsmål som kva ein ønsker ut av eit forhold og kva fritidsinteresser du har. 
Alternativet er jo den klassiske drikke seg sveiseblind, ha tilfeldig sex, og aldri dra. Det er nokre forhold som har har starta på den måten der ein blir kjent med kvarandre undervegs i forholdet, særleg om sexen førte til barn. Det vanlegaste (og ryddigaste) er å bli kjent med personen før ein inngår meir langvarige forpliktingar.

 

Om ein bruker daten som ei utspørring for å finne "red flags" så er det noko heilt anna, og er nok forbeholdt dei som er blitt veldig kravstore. Eg meiner også at du skal være ekstremt god menneskekjenner om du klarer å analysere personen heilt korrekt basert på små ting som du legge merke til på første date.
Typiske røde flagg som ein ofte høyrer at folk ser på under ein date som at daten virker for interessert eller at daten bruker meir enn 60 sekund på å svare på SMS, er eigentleg berre eksempler på unskuldningar som ein sjølv kan bruke for å ikkje gi daten ein sjanse. Og joda, det finnes folk som er så keen på fast forhold at dei har ein tidsplan for huskjøp, baby og stasjonsvogn at du sjølv ikkje rekk å tilpasse deg ein slik plan. Men då er det ikkje daten som utviser eit raud flagg, då er det du som har gått på date til tross for at du ikkje er villig til å gjere anna enn å dyppe tåa i vatnet medan daten gjerne vil stupe.

Det er nesten ingen som snakkar om raude flagg i dating samaheng som er "ekte" raude flagg som du må ta på alvor og kome deg vekk fortast mogleg, som at daten forteller at dei har problem med rus og sinne, at draumepartneren er ein person som ikkje har andre hobbyar eller venner enn partneren, eller at har hakekorstatovering på halsen, og andre slike meir alvorlege ting som kan tyde på overhengande fare for partnervold og misbruk. Men kom ikkje her og sei at folk som gjekk frå daten fordi partneren hadde "crazy eyes" har spesielt godt vitenskapleg grunnlag for å påstå at det var augene som avslørte at dette ville blitt eit skadeleg forhold. I 100% tilfella så ser ein det ein vil sjå, og bruker det som unskuldning for å ikkje opne seg sjølv opp for eit romantisk forhold.

[Martelè]

Jeg dater ikke, men om jeg skulle, så kommer det meg til gode å ha blitt velsignet med en syvende sans istand til å lese folk veldig effektivt. Jeg merker fort om slike checklist-spørsmål er et resultat av at de ikke er tilstedet, engasjert og empatisk. Det er ikke spørsmålene i seg selv nødvendigvis, men dem kombinert med kroppspråk og stemmen.

Det er en komposisjon en må lære å analysere og dekode 🤔💫

[Milhouse85]

Martelè skrev (21 minutter siden):

Jeg dater ikke, men om jeg skulle, så kommer det meg til gode å ha blitt velsignet med en syvende sans istand til å lese folk veldig effektivt. Jeg merker fort om slike checklist-spørsmål er et resultat av at de ikke er tilstedet, engasjert og empatisk. Det er ikke spørsmålene i seg selv nødvendigvis, men dem kombinert med kroppspråk og stemmen.

Det er en komposisjon en må lære å analysere og dekode 🤔💫

80% er kroppsspråk (derav stemmeleie, og alt det andre...)
20% er hva du sier og gjør

Dette gjelder uansett type relasjon og setting. 

Det er ganske velkjent. 

Edit: Du skriver at det er din "syvende sans"
Av nysgjerrighet... hva er din sjette sans? 

Endret 11. april av Milhouse85

[Martelè]

Milhouse85 skrev (10 timer siden):

Edit: Du skriver at det er din "syvende sans"
Av nysgjerrighet... hva er din sjette sans? 

Haha. Det var bare et uttrykk

[knopflerbruce]

Jeg tenker at de som ser på det slik, angriper en date litt slik: "oi, søt/kjekk kvinne/mann, jeg må be vedkommende ut" - så takker hen ja, og man vet nada om personen og må bruke daten til å finne ut alle disse tingene. Den prosessen kan nok føles litt intervjuaktig.

Kan ikke erindre et eneste tilfelle hvor jeg har vært på en date og opplevd det på den måten, men så pleier jeg som regel å unngå å bruke konseptet "date" som en måte å gå fra å vite nesten nada om personen til å vite litt, men mer for å bekrefte et allerede godt inntrykk etter å ha fått mye informasjon om hvem de er.

[Ole-Br]

Nja. Jeg er overbærende med intervjuform så lenge det etter hvert skifter og blir til kjemi. Kommer også an på alder. Noen ting er det jo viktig å få svar på, ut fra livssituasjon. Selv under jobbintervju merker man jo om det er kjemi eller ikke, noe som er det viktigste.

[Sebby]

Martelè skrev (På 10.4.2025 den 17.35):

Jeg antar at det er en serie spørsmål der en ser etter "red flags"?

Hva var poenget med å lage denne tråden?

[Martelè]

Ole-Br skrev (På 13.4.2025 den 22.42):

Nja. Jeg er overbærende med intervjuform så lenge det etter hvert skifter og blir til kjemi. Kommer også an på alder. Noen ting er det jo viktig å få svar på, ut fra livssituasjon. Selv under jobbintervju merker man jo om det er kjemi eller ikke, noe som er det viktigste.

Forståelig. Gir mening

[Kassettspiller]

Fordi nå dater folk for å finne noen å elske, ikke fordi de allerede elsker noen.

Endret 17. april av Kassettspiller

[Gavekort]

Hva er galt med å være nysgjerrig på en persons liv? Om det føles ut som et intervju har det gått galt et sted.

[:utakt]

Jeg tenker det er naturlig å stille spørsmål og være nysgjerrig på den man er ute med. Men det er noe med å ta seg tid til å prate ordentlig om svarene. Om man stadig hopper fra det ene emnet til det neste, uten at det blir mer enn noen minutter til hvert, da mangler kjemien og man kan like gjerne avslutte. 

[knopflerbruce]

Gavekort skrev (2 timer siden):

Hva er galt med å være nysgjerrig på en persons liv? Om det føles ut som et intervju har det gått galt et sted.

Intervjubiten handler vel mer om standardspørsmål. Drar du på karrieresentre o.l. ser du gjerne en plakat med 15 "typiske intervjuspørsmål", og det finnes ekvivalenter i datingverdenen. Spør du på en genuin måte og unngår alle standardfrasene, føles det neppe som en intervjusetting for den du prater med.

Hvilke spørsmål som stilles kan også si en del om den som spør, men det gjør det i mindre grad om du ikke klarer komme på spørsmål/samtaletemaer selv.

[Martelè]

Kassettspiller skrev (3 timer siden):

Fordi nå dater folk for å finne noen å elske, ikke fordi de allerede elsker noen.

Jente: liker du eplepai?
Gutt: ja, det gjør jeg
Jente: ok, da har jeg bestemt meg for at jeg elsker deg

🤣

[Kassettspiller]

Martelè skrev (31 minutter siden):

Jente: liker du eplepai?
Gutt: ja, det gjør jeg
Jente: ok, da har jeg bestemt meg for at jeg elsker deg

🤣

Jenta: Kun hvis du i tillegg har minst 800 000 kr i årslønn da🤑